Cams

Sloughi er jo en rase jeg vurderer, sammen med whippet og saluki, så ble litt lettere betatt av denne gjengen her. Borzoien er også utrolig vakker! <3 Og så salukiene da, elsk! Det var det jeg hadde som var nevneverdig. Syns Dogs4All er et veldig trivelig arrangement, så kommer nok til å dra dit begge dagene i noen år fremover iallefall! ^_^

Og her en sterk personlig favoritt (men dessverre så sær at jeg ikke tror det blir noen hund for meg noengang ), azawakhen! Det var vel egentlig først når jeg så selv dommeren står 1 meter unna og såvidt berører hunden med fingertuppene at jeg skjønte hvor lite glad disse hundene her er i fremmede. Men gosh, så nydelig hund! Ulldott-gjeng! Og så kommer det store virrvarret. Jeg tok nemlig bilder av både greyhounds og spanske galgoer på annenhver tid, så dette er fullstendig virrvarr for meg. Så det er pent mulig jeg sier feil, men dette klarer nok dere greyhound-folk å peke ut rimelig kjapt. Så jeg tar en sjans og tipper disse nedover her er spansk galgo, Og så et par greyhounds Denne italieneren var nydelig! Og, øhm, ja.. Skotsk hjortehund, flott!

Jeg kan vel legge ut det jeg tok bilder av. Ble mye mynde og corgi da, var jo hovedgrunnen til hvorfor jeg dro. Og så ser jeg bildene ble litt vel mørke på internett i forhold til hva de var i redigeringsprogrammet, vet ikke helt hva som er grunnen til det, men. :s Jeg orker ikke å redigere de en gang til og så legge ut igjen, så da blir det bare sånn de er. Først ute, litt corgier: "Å gurimalla! O_O " Jeg må jo si jeg har lagt litt elsk på denne her. Var så nydelige tegninger og farger på den! Og så skjønne Amiga, da! Møøørke bilder! >_< Og så litt st. bernhard, siden venninna mi (Ara på forumet her) nettopp har kjøpt seg en, og jeg tok litt bilder "bare fordi". Flott! Og så fikk jeg knipset èn whippet, og jeg er litt skuffet over meg selv på akkurat det, burde jo tatt mange fler! Whippet! <3 Jeg er ingen fuglehund-entusiast, men denne weimaraneren og eiern var så søte sammen så jeg måtte jo bare.. Glade, logrende hunder i ringen er koselig!

Ser at noen av dere her skriver at dere slår hardt ned på "stive blikk", noen tips til hvordan korrigere det uten at hunden reagerer med angrep? Tar jeg tak i Dakota når jeg skjønner at det er rett før det smeller, så er det akkurat som at i det jeg tar i henne så eksploderer henne. Akkurat som at hun bare venter på "klarsignal". Har vært stille her i dag også, og Montana har ikke vist noen tegn til halting eller stive bein i dag. I går haltet hun heller ikke noe spesielt, men hun har en litt stiv gange, og særlig på nyttårsaften så ville hun heller ligge fremfor å stå. Hver gang hun sto så datt hun ned i sitte eller liggestilling. Liker ikke...

Skal vi prøve å få til noe fra 16.00 på fredagen da?

Ser jeg ikke har postet litt bilder fra sommeren som jeg fant frem. Blant annet fra da vi fikk besøk fra Tromsø. Manchester terrieren Tia, og Montana som ikke helt vet hvordan hilse på. Kaste leke! Min? Lykkelige Tia la sin elsk på denne, Lykkepille-Montana Samboer som sparker ball, og så ser det helt teit ut på bildet fordi ballen forsvant ut av horisonten før jeg knipset. Lyyykkeeeee Tia syns det var veldig gøy å "late som" hun var med på leken - gjerne 10 meter eller lenger unna.

Hun var jo bare knallsøt! Du må spamme bilder!

Oi, javel? Utdyp gjerne?

Det er lys langs den skogstien (tror det muligens blir brukt som skiløype om vinteren?), men over jordet er det jo ikke lys. Og hvis vi har lyst til å ta en tur igjennom skogen til det vannet så er det heller ikke lys. Men jeg tar med hodelykt, har to stk hvis det skulle behøvs. For meg så passer alt etter 12 på fredagen, så da er det opp til dere hva dere ønsker å prøve på. Tror nok turen tar ca 45 min, beregn minst 1 time hvis vi skal opp til vannet. Ved vannet er det flott å slippe hund også, er ganske øde der og har kun truffet på ett menneske der før om sommeren som lot fuglehundene sine bade der.

Så bra! Nå ender jeg sikkert opp med å sjekke begge hundene mine, så jeg er igrunn veldig spent på resultatet i forhold til videre utvikling av rasen. Oppdretteren vår var jo veldig opptatt av at Dakota har så lang rygg og det var flott, fordi da hadde hun mye plass til valper. Merker jeg allerede da var litt skeptisk, for corgien har allerede lang nok rygg, syns nå jeg.. Så vet ikke helt om dette er noe man bør spesifikt se etter under avl, særlig da ikke hvis rasen er/blir mer utsatt for rygg- og hofteproblemer.

Så bra! Skal vi prøve å få til noe på Torsdag? Torsdag (og fredag) er jeg trolig hjemme hele dagen, så har mulighet når som helst. Dvs, Dakota har løpetid nå, så tar bare med Montana i første omgang.

Heisann, Jeg lurte på om det bodde noen soniser på lørenskog, nærmere bestemt i nærheten av Triaden? Her bor nemlig vi, og vi kjenner til en utrolig fin tursti over et jorde og så inn i skogen. Det finnes også et vann i nærheten hvor hundene våres bader om sommeren som er kanskje 20 min gåtur fra huset vårt. (7 min gåtur fra Triaden) Og hvis det er noen som bor i nærheten, men er litt langt å gå hit, så er det parkeringsplass utenfor huset vårt for en bil. Så er det noen soniser her som kunne tenke seg å treffe og ta noen turer sammen?

Ja, ikke sant? Det er merkelig. Vi hadde jo Dakota egentlig på for, og da sa oppdretteren at det eneste som var viktig var å øyelyse henne, men trengte ikke røntgen. Og hvis det viser seg at HD faktisk er et stigende problem i rasen så er jo dette noe som bør slåes ned på før det går ut av kontroll. Når en rase har en rygg som corgien har, så bør man vel røntge uansett hvis man skal drive med oppdrett, eller? Jeg er ikke så inn i normal prosedyre innenfor oppdrett, men det er iallefall en logisk tankegang for meg.

Gurimalla, jeg fant tråden i går kveld og måtte bare med en gang vise samboeren min hvilken fantastisk nydelig valp denne frøkna var. Prøver å konvertere han til å like mynder, så syns disse valpebildene var flotte lokkemidler. Han mumlet noe som at "alle valper er jo søte". Whippeter er nydelige, og jeg likte godt tegningene til hunden din. Ser ut som en skikkelig sjarmerende frøken!

Vi fikk røntgentime til Montana i morgen klokka seks, så da skal vi iallefall få røntget hofter og rygg. De sa det ikke var så vanlig blant rasen å ha HD da, så er mye delte meninger her. Det er jo en helt bedriten grunn til å angripe, men ja, jeg har vært på tanken om det også. Jeg driver jo med andre dyr som bruker den strategien hvis noen i flokken er svak, så det er jo ikke helt utenkelig at kanskje hunder også kan gjøre sånt. Montana er jo en veldig forsiktig sjel, det har hun alltid vært, selv om hun har blitt bedre i det siste. Heldigvis så gikk hele gårsdagen og hittil i dag uten noen slåssing, jeg våknet opp til to hunder som sov nærmest oppå hverandre i sofaen i dag. Jeg har også lagt merke til at slåssingen har aldri skjedd når jeg har vært alene med dem, det skjer når samboeren er i nærheten. Hva kan være grunnen til dette?

Takk for det. Er jo egentlig glad i å tegne, men sliter noe voldsomt med motivasjonen til å holde det gående! Tok fram det nedstøvete tegnebrettet mitt og begynte på denne i kveld, da.

Vi bor ved Lillestrøm/Oslo, og jeg er ganske sikker på at samboer ville vært villig til å reise en time eller to for å bli med på et slikt treff!

Takk, jeg er veldig fortvilt for tiden. Ser for meg de verste mareritt om at vi må enten omplassere en eller at det kanskje er så alvorlig at vi må avlive, men jeg prøver mitt beste å ikke ta sorgen på forskudd. Vi må jo finne grunnen og så en løsning på dette her. Hverken jeg eller bikkjene kan leve sånn her lenger iallefall, det er sikkert. Ja, vi får begynne å tenke ut avgjørelser etter veterinærtimen i morgen, tror jeg. Håper veterinæren kan gjøre meg litt klokere på dette her, uten at jeg forventer så mye. Men resultater fra røntgen er iallefall første steg, så får vi ta ting derfra. Hvis det er løpetiden til Dakota som ødelegger alt så må hun jo bare steriliseres. Hun skal jo ikke avles på uansett, så for min del er det ingen sorg i det, og jeg håååper virkelig det er en så "lett" løsning som det. Men jeg tviler.

Ja, jeg er rimelig sikker på at det er et eller annet som gjør vondt.. jeg "håper" det iallefall.. Dakota, hun som angriper, er ikke hun som har vondt i beinet. Det er Montana, hun som får deng. Men tenkte å få røntget begge to uansett bare for å være på den sikre siden.

Mine ser ut til å leke godt sammen med andre corgier. Amiga på forumet her var faktisk den første hunden jeg så hundene mine leke ordentlig med fra første sekund de fikk løpe sammen. Men ellers så er hundene mine veldig glad i små hunder. Montana er helt frelst av shetland sheepdogs og chihuahuaer. Vi har ingen i familien som har slike hunder, jeg var hundepasser for en chi i en uke da Montana var valp, men det er liksom det... Men store hunder vil de ikke ha noe med å gjøre i det hele tatt..

Hehe, ja, det syns jeg også, og jeg føler meg iallefall ikke klar for en vanskeligere hund enn hva jeg har nå. Men så er det samboer da, som finner frem solskinnshistorier på internett og finner grunner om att hvis att jammen att, dette får vi til og så videre... Er ikke akkurat veldig moro å være den som sier NEI, du får ikke hunden du ønsker deg, men samtidig så vil jeg være ansvarlig og se mine egne begrensninger. Og jeg vil ha blodfakta om dette faktisk er en "lett" eller "vanskelig" hund, jeg er lei oppdrettere som bare snakker gullende ord om rasen sin og glemmer å nevne alt det negative...

Vi har hatt en litt lei jul med mye dramatikk mellom hundene våres. Og vi begynner endelig å forstå litt mer i galskapet, iallefall hvem det er som starter slåssingen. Det er mellom corgiene våres, og som forventet så har det smelt litt sammen nå og da ettersom de er gjevngamle unge tisper. Men det har alltid vært så sjeldent, og vært over grunner vi har blitt obs på. (f.eks ikke la tyggebein bli liggende, ikke la de være på kjøkkenet hvor fôrposen står og diverse andre vokte-situasjoner). Og dette har gått forholdsvis veldig greit. Det vi alltid har slitt med, er å forstå HVEM det er som starter. For når de først smeller, så skjer det så innmari fort at vi rekker nesten ikke å reagere på forhånd. Og Montana har en tendens til å flekke tenner hvis det er noe hun ikke liker (mot andre hunder, aldri mennesker), men Montana har aldri angrepet noen. Dakota er ei maskulin og dominant tispe, hun reiser bust når hun hører lyder, hun sparker i gresset etter tissing, hun er generelt veldig kontrollerende over hvem hunder som får lov til å leke, og hun HATER det når Montana får oppmerksomhet og ikke hun. (f.eks under pelsstell, eller bare generell kos) De gangene det har blitt slåsskamp så ser det ut til at det alltid er Montana som blir liggende på ryggen og forsvarer seg, men hun biter ikke etter Dakota. Det er Dakota som presser henne ned i bakken og ser ut til å være klar for å spise henne opp. Montana har fått noen sår fra det, små kutt her og der. Men de siste 2 ukene har vært fæle. Rett og slett. Bare i går smalt de sammen over grunner hverken jeg eller samboer forstår. Første gang var da de og samboer kom inn igjen fra tur og ventet i gangen for å ta av refleksen, jeg var i et annet rom så jeg så dem ikke, men jeg hørte et plutselig brøl fra Dakota. Samboer skiller hundene raskt, og forteller etterpå at de smalt sammen to ganger. Dakota var helt fokusert på at Montana skulle få bank, så rett etter han hadde skilt de og så slapp Dakota så hadde Dakota flydd rett på Montana igjen. Den andre episoden i går var da vi satt på PCene, og hundene var helt rolige. Dakota går fra kurven sin for å drikke vann, og Montana tilfeldigvis strakte halsen for å lukte på Dakota bak. Såvidt jeg kunne se så hadde Montana et helt rolig og underdannig kroppspråk, ingenting som tilsvarte at hun utfordret Dakota. Hva Dakota gjør? Hun tar to slurker vann, og så kaster hun hele kroppen rundt med et brøl og Montana deiser i bakken og jeg måtte bare ta tak i hva enn jeg fikk tak i før Montana ble lunsj. Dakota slutter å slåss med en gang vi tar tak i henne. Nå skal vi til veterinæren med Montana i morgen av litt andre grunner (hun har gått rundt og haltet litt i en uke og vi mistenker HD), hvilket også har fått oss på tanken om at kanskje Dakota også har vondt et sted som får henne til å reagere så inni hampen voldsomt. Dakota er ellers godt sosialisert og en lite redd tispe. Hun kan fint slippes sammen med andre hunder og hun har ellers et godt språk. Eneste andre hund hun har reagert på samme måte på var en 3-4 måneder gammel valp for snart 1 år siden. Den valpen går hun fint sammen med den dag i dag, men hun vil ikke leke med ham. Dakota har løpetid nå. Og vi forsøker nå å finne ut alle mulige grunner til hvorfor Dakota er som hun er. Jeg nekter å tro det er atferden hennes som bare er sånn, det MÅ være en grunn bak det. Godt mulig smerte av noe slag. Kan hunder få "menssmerter"?? Hundene våres kan slåss det ene minuttet, og så etterpå leke helt fint sammen. De herjer og løper og knuffer og det går helt fint. Både ute og inne. Så jeg får ikke dette her helt til å stemme. Hvis det er smerte, så burde vel Dakota reagert med aggresjon hver gang det ble røff leking? Uansett. Først må vi få røntget Montana ettersom hun tydeligvis har litt vondt i hoftene/Beina sine i det siste. Så får vi ta og snakke med veterinæren om Dakota og høre hva de syns vi burde gjøre.. Men er det noen her som har noen tips? Er det noe jeg ikke får med meg, hva i all verden kan trigge et fult angrep på denne måten, når de ellers går helt fint sammen og leker bra og alt er fint og flott ellers?

Sukk, dere er så flinke. Syns det nesten er litt deprimerende å titte innom denne tråden, fordi jeg vet at hvis jeg bare hadde hatt motivasjonen til å tegne MYE oftere, så kunne jeg også vært på samme nivå. Bleh. Men jeg får perioder hvor jeg tegner kjempemasse, og så kan det fort gå 1 år til neste gang jeg får lyst til å plukke opp tegnebrettet.. Jeg husker ikke om jeg har postet i denne tråden her før, og det er så mange sider at jeg ikke helt orker å lete i dag... men her er iallefall noe av det jeg klarte å prestere da jeg hadde sist tegnedilla. Tips mottas med stor takk, kanskje det vil vekke litt motivasjon igjen.

Hehe, såpass. Det var faren til samboeren min som sa at Doggy skulle være så bra, og at den finske lapphundklubben anbefalte den til lapphunder?? Jeg vet ikke hvor mye dette stemmer da, men det var det han sa. Og siden foret er forholdsvis billig så tenkte jeg å sjekke det litt ut. Men lurer på om jeg heller er fristet til å prøve ut taste of the wild..

For en vakker hund! Eller "hulv" som jeg klarte å si til samboeren min da jeg tipset han om denne tråden, haha! Har Saarloos blitt "litt mer vanlig" det siste halve året, eller er det jeg som legger mer merke til dem ettersom samboeren min har ekstremt lyst på en? Jeg for min del er ekstremt skeptisk til å kjøpe en slik hund, nettopp av den grunn at jeg er livredd for at ting går galt. Jeg forstår ikke helt psyken på disse og har lest en del i det siste og hører både ekstremt negative erfaringer, og ekstremt positive. Men nå er Saarloos alt samboeren min klarer å tenke på, og siden vi har gjort masse research på de rasene jeg har lyst på så får vel jeg bli med ham i å finne ut om saarloos kunne vært en hund for oss. Kanskje du har noen tips til oss? Hvor mange timer bruker du hver dag på hunden? Hva var det viktigste du fokuserte på under treningen/valpetiden? Hva bør man forberede seg på ved å ha en slik hund?