Cams

Her har det smelt med gjevne mellomrom i dag også. Heldigvis har jeg hunder som ikke engang løfter på øret engang når det smeller, men nei, jeg føler med folk som har hunder som er redd for fyrverkeri på denne tiden av året. Det har smelt mer eller mindre hver dag til alle døgnets tider siden midten av romjulen og frem til i kveld. Ene gamlehunden til faren til samboeren min er så redd på denne tiden av året at han ikke tørr å gå mer enn kanskje 2 meter utenfor døra for å gjøre fra seg før han piler inn igjen med halen mellom beina. Og han er ikke bare sånn på nyttårsaften, han er sånn fra første smell (rundt jul/romjul) til noen dager etter nyttår. Jeg tror nok dette er en situasjon hvor begge parter kan bli bedre. Noen hundeeiere må bli mer forståelsesfulle over at selv den lydigste hund bør være i bånd rundt nyttår, og at kanskje de som skyter opp raketter er FERDIG med oppskyting av raketter etter nyttårsdagen. Er jo helt fjollete å holde på i dager etterpå også! (og før, for den sakens skyld!)

Er det noen her som har noen erfaring ang Doggy-foret? Er dette et bra for eller dårlig for? Har søkt litt rundt på forumet og sett et par personer som sier hunden deres fungerer bra på det, og vi vurderer å skifte til det. Nå får hundene våres Hills.

Han var kjempefin!

Ja, det gir jo mening, men nå har de jo delt leilighet de siste 4-5 dagene, og allikevel så klikket det helt for han når vi tok dem ut i hagen?

Nååw, for en koselig tråd! Så mange fine valpiser også. Første hunden min, Aristo (snart 12 år den dag i dag, så er en stund siden ) Montana: 4-5 måneder gammel Dakota: 3 måneder: 2 måneder: 6 uker:

Noen av dere husker kanskje tråden jeg lagde da Dakota angrep en liten valp? Vi har vært litt sammen med dem siden sist, og Dakota har oppført seg helt fint. Hun ignorerer valpen og styrer med sitt når de går løse sammen ute. Og så har det gått rundt 2 måneder siden sist vi egentlig var ute med hundene sammen, og nå i helgen så trengte vi hundepass, og de endte da opp hos henne som eier denne valpen. (Hun er søstera til typen) Jeg var ikke med når typen leverte hundene dit, så jeg så ikke hundene sammen da. Men da vi skulle hente hundene så spurte søstera om vi kunne lufte hundene hennes i hagen, ettersom det fortsatt var litt tid før hun kom hjem. Så vi tok først ut hundene våres (Alle hundene satt i hvert sitt bur da vi kom), og når hundene våres var i hagen så tok vi ut hundene hennes. (blandingen og dobermannen) Dobermannen er en ganske rolig og avslappet kar, han går fint sammen med hundene våres. Men denne blandingsvalpen (som nå er rundt.. tja, 10 måneder? Noe sånt? ) tok løpefart og hopper over Dakota idet han tygger henne over ryggen. Dakota reagerer med å bli illsint og hopper etter ansiktet hans med glefsende kjeft, før hun liksom hadde "sagt ifra" og ville vandre videre og gjøre sitt. Men da kommer valpen enda en gang og napper henne i ryggen og spretter unna for å unngå å bli tygd i ansiktet av Dakota. Det så rett og slett ut som en lek for han, mens Dakota så helt rødt og var mer eller mindre forbanna. Da jeg så han var på vei til å ta sin andre "nappe-tur", så prøvde jeg først og rope høyt "HEY!", ingen virkning, mens jeg skyndet meg bort til dem for å skille dem. Valpen var ikke sint, det var helt tydelig på hele kroppspråket hans at dette var en skikkelig mobbelek, og han koste seg innmari når Dakota kastet seg mot han for å ta ham. Da jeg endelig fikk tak i valpen, så holdt jeg ham i nakkeskinnet (han hadde ikke halsbånd på), og fikk han ned i sitt mellom beina mine. Han peste og var fullstendig obsessed med Dakota, fulgte henne med blikket, pep av frustrasjon, var rett og slett helt ivrig etter å ville ta henne igjen. Han fikk diverse utbrudd hvor han prøvde å vri seg unna, men jeg holdt fast. Var ikke noe hardt og brutalt ved det, jeg ville bare at han skulle roe seg før jeg slapp ham. Dog ingen nytte, så jeg fikk typen til å ta hundene våres i bilen for å så la valpen få gjøre fra seg før han måtte inn igjen. Nå er ikke dette min hund, så det er nok heller lite jeg egentlig får gjort (føler jeg? Eller?), men jeg syns iallefall ikke at jeg skal akseptere at han holder på sånn med min hund. Han er en ganske sterk blanding med mye tøffe hunder i seg (Engelsk staffordshire, rottweiler, schafer og alaskan malamute), og jeg er ikke vandt med hunder som er så.... "blåst i hue" at dem ikke tar et hint eller irettesetting. Uansett hva jeg sa eller gjorde til valpen (ta i nakkeskinnet, si NEI strengt, holde han fast) så virket det ikke som at han lea på et øre engang. Fullstendig fiksert på å ta Dakota. Han begynner jo å ta igjen dobermannen i størrelse også, så det er jo en ganske stor hund i tillegg.. Men har dere noen råd? Det å unngå å la hundene møtes er jo litt kjedelig og kan bli vanskelig, ettersom det er snakk om familie som eier han, og før eller siden så må jo hundene omgåes hverandre på en eller annen måte. Og jeg er da sikker på at dette er noe som kan trenes bort? Hva ville dere gjort?

Tusen takk alle sammen! Tok noen bilder i går natt også. Memo til meg selv - jeg MÅ ta mer bilder av hunder som rister seg! XD

Takker igjen! Godt å høre det ikke er bare Dakota som er sånn, Anette, hehe. Hun er ei ganske egenrådig tispe, og jeg ser veldig mye likhetstrekk på både oppførsel og utseende mellom Amiga og henne. De har jo samme far, da, så kanskje det kommer litt derfra.. Når det gjelder syting i hjemmet, så hjelper det 9/10 ganger å ignorere. Det eskalerer i små grader i en liten periode, til hun tilslutt gir opp etter 20-30 sekunder. Når det gjelder bjeffingen ute, så gir hun igrunn totalt beng i om vi gir henne oppmerksomhet eller ikke og kan fortsette til omtrent det uendelige. Når det kommer til å si nei, og MENE det: Hva gjør jeg hvis hun ikke hører på meg? Jeg kan være ganske sterk i røsten og er ikke redd for å ta tak i hunden - men hva skal jeg gjøre hvis hun ikke hører etter fordet? Det hjelper vel ikke å skrike nei til en hund som ikke gidder å høre etter uansett?

har to tisper. Dakota er ikke så ivrig på å rulle seg i ting, men Montana er helt psykotisk når det kommer til å rulle seg i døde dyr, som f.eks padder eller fugler. Det er også noe uidentifisert bæsj i hagen (muligens pinnsvin?) som begge MÅÅ rulle seg i, men ellers bryr de seg lite om avføring.

Stoppe og skifte retning er metoden vi også bruker enda. Hundene våres var helt forferdelige i å gå pent i bånd, og noe måtte gjøres. Vi bruker også klikker og godbit hver gang de går perfekt, og dette har helt skremmende gode resultater. Hvis hunden er altfor ivrig, så stopper jeg bare helt opp, og venter til energien har dempet seg litt. Det vil kanskje hjelpe litt om hunden syns det er hysterisk morsomt å gå i motsatt retning? Det å stå stille pleier jo som regelt å være kjedelig for enhver hund med mye energi.

Bikkjadyra var med samboeren på hyttetur for en uke siden. Litt av bildene han kom hjem med. (altså han som har tatt bildene ) Og så Dakota som viser elegant hvordan man hopper.

Takker for tips! Men noen av dere mener ignorering, mens andre mener at jeg skal si noe til henne. Which is it? Sist gang hun sto og maste på meg (og jeg var temmelig lei masingen) så tok jeg henne i nakkeskinnet og sa NEI. Det virket som at hun skjønte hintet og sluttet, og såvidt jeg husker så fortsatte hun ikke masingen etterpå. Men jeg føler det må da virkelig være andre måter å få henne til å holde tåta på.. Jeg får ta henne med ut og gjøre som det har blitt foreslått her. Rett og slett ta rotreningen ute. Jeg tror vi igrunn har gjort det for lite med henne. Dakota er litt tunghørt til tider og jeg tror nok absolutt det har noe med at hun ikke respekterer oss. Og så har man Montana, som virkelig respekterer oss og hører etter med en gang vi ber henne om noe.. Oppdragelsen er den samme. Denne bjeffingen hennes tror jeg har noe med respekt å gjøre, kanskje? Dakota er ei veldig dominant tispe, hun sparker kraftig etter når hun gjør fra seg og patrulerer områder og er veldig... "mandig". Det er noe med hele personligheten hennes som jeg tror vi kanskje ikke helt forstår hvordan skal takle? Ikke at vi lider, men det er enkelte ting jeg ønsker vi kunne fått tatt tak i og jekket litt ned, som f.eks denne bjeffingen og forvetningen av at hun skal bestemme når ting skjer og ikke.. Nå som det er sagt, så er jeg litt forundret. Vi er generelt veldig strenge med hundene, og vi lar de overhode ikke suse og duse som de vil. Vi har klare regler på hva som er lov og ikke. Men Dakota virker det virkelig som ikke helt respekterer alt, selv om vi aldri har gitt henne inntrykk for noe annet. Er det noen som har vært borti liknende egenrådige hunder før? Eller er det andre ting som kan spille inn i oppførselen hennes som dere kommer på?

Poenget mitt var at man kan ikke redde alle. Og jeg syns det er en ide om å hjelpe sine egne før man prøver å hjelpe andre. Det finnes mange norske statsborgere som også sliter. Det eksisterer norske statsborgere som er hjemløse, som ikke har familie som passer på dem, som også sover på gaten fordi de ikke har noe annet valg. Disse hører man igrunn aldri om, og jeg hadde igrunn aldri tenkt tanken skikkelig før jeg kom over en stakkarslig person som fortalte om livet sitt på et forum for noen måneder siden. Når vi ikke engang klarer å passe på våre egne, så ser jeg ikke hvordan vi plutselig skal hjelpe andre som lever i en så fjern og anderledes verden at vi ikke engang kan forestille oss hvordan det er å være dem. For mange mennesker så er det vanskelig å ha empati for noen som er så veldig anderledes fra oss selv. Betyr ikke at det er feil. Det blir liksom litt "USA-mentalitet" syns jeg. USA har jo et helt forjævlig system hvis man er fattig - men allikevel skal de "ut i verden" og "redde andre". Det å starte med sitt eget land virker for meg en logisk løsning. Men kanskje det ikke er det? Jeg er svært lite politisk av meg, så jeg vet igrunn lite om hvorfor ting blir gjort som de blir gjort, og kan godt tenkes at jeg kommer med veldig naive tanker her. Ville bare kommentere på denne også. Det du sier er helt rett. Men jeg er veldig fast på det at man kan ikke redde alle. Og uansett hvor mye gode tanker jeg måtte ha om at alle mennesker skal ha det bra, så vil det ikke skje pga tankene. Så hva jeg tenker er igrunn urelevant i den forstand. Jeg har mine hjertesaker som jeg kjemper for og sender penger til, og føler dessverre at sigøynerne ikke er en av dem. Men det finnes de som vil hjelpe dem også. De aller fleste mennesker har jo noe som de ønsker å hjelpe til med eller forbedre. Og har man muligheten så syns jeg absolutt at alle som har litt ekstra penger til overs hver måned heller gir det bort til en god sak fremfor å kjedeshoppe noe juggel man eeegentlig ikke trenger.. Kan forøvrig nevne at jeg snakket med faren min om dette temaet i går. Han fortalte at der hvor han bodde før da han var yngre så lagde staten et område med boliger til "sigøynerne". Men sigøynerne ville ikke bo i hus. De slo opp leir i hagene utenfor, og tok ikke vare på boligene de hadde blitt tildelt. Etter noen år så så visst stedet ut som en svinesti av søppel, og boligene forfalt pga mangel av vedlikehold. Så hvordan hjelper man et folk som tilsynelatende ikke vil ha hjelp? Vi nordmenn som er så opptatt av at hvis man skal bo i Norge, så skal man tilpasse seg norske regler og levemåte - jeg funderer litt på om det er noe disse hjemløse rumenerne ønsker? Og hvis de ikke ønsker det, hva er da tankene deres? EDIT: Haha, huffda, sånn går det når jeg ikke leser alle svar, men nå ser jeg jo at patricia har skrevet om nøyaktig det siste jeg skrev om. Jaja.

For min del er det igrunn ikke det at de tigger som er irritasjonen. Jeg vandrer daglig igjennom Oslo, og blir minst en eller to ganger i uken konfrontert av disse menneskene. Jeg syns ikke de fremstår som høfflige eller hyggelige, enten så deiser de en rose i ansiktet på deg (bokstavelig talt) og forventer penger for det, eller så prøver enkelte å syte til seg penger. Jeg sto en gang med venninna mi i Oslo og snakket med en gammel mann (han ville hilse på hundene våres), og midt under samtalen kommer det to sigøyner-kjerringer bort til oss og spørr etter penger. Hele tre ganger måtte vi si nei til dem, derav det siste NEI'et hadde ekstra hardt trykk på. Deretter ga de oss en stygg mine og sutret seg avgårde. Ellers forteller venninna mi som bor i Kristiansand at de har gjentatte ganger hatt sigøynere stående INNE i stua, dette er folk som er så frekke og går dør til dør og sjekker hvem som er åpen, og vandrer rett inn hvis døren ikke er låst. En gang kom det til og med en mann inn i stua til venninna mi mens hun og mannen satt der og han spurte om de ville kjøpe klokker. En annen gang var det en dame som ikke snakket norsk som ble helt forfjamset over at de var hjemme. Bare hva i HELVETTE er det som foregår? Fattigdom må være helt forferdelig. Så jeg har selvfølgelig sympati for den biten. Men det er oppførselen som irriterer vettet av meg. Er så klart helt forferdelig trist at mennesker må ty til å spise måker og rotter for å overleve - men disse menneskene er tross alt ikke norske statsborgere, og jeg føler det igrunn ikke er vår jobb i å hjelpe dem.

Heisann, Dakota er ei ivrig frøken og har en fryktelig lei vane med å bare stå rett opp og ned og bjeffe. Høyt. Dette er særlig svært slitsomt når vi er på hundesletter hvor hun egentlig skal bare løpe løs og nyte livet uten bånd, men hun er mye mer opptatt av å stå og kjefte på meg og samboer når vi står stille. Dette løser vi fint med å bare ta og rusle litt rundt, men sekundet vi stopper opp igjen så står hun og masebjeffer.. Det er ikke ofte vi er på hundesletter, og det ville jo vært trivelig å sosialisere både hund og eiere på slike steder en sjelden gang i blant uten å ha slettas mest bråkende tispe. Når Dakota står målløst og bare bjeffer, så ignorerer vi. Men det har ingen effekt. Vi kan snu oss, og det har ingen effekt. Hvis vi møter folk vi kjenner på gaten som vi stopper opp og snakker litt med, så kan hun også finne på å bare stå målløst og bjeffe HØYT med gjevne mellomrom. Det er ikke sånn konstant gneldrebjeffing, men mer" BOFF!..... BOFF!..... BOFF!!" ...hvis det ga mening. det er helt klart og tydelig at denne bjeffingen betyr "La oss gå videre" eller generelt prøver å få ting til å skje fordi hun kjeder seg. Har dette litt med ro-trening å gjøre? Er det gjeterhundinstinkter som sier at man må bjeffe på folk og hunder for å få de til å "gå igang"? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt denne vanen hun har? Det skal sies at når enn vi f.eks bruker disse hundeslettene, så er hundene godt luftet og lekt med før slik at de ikke kommer på slike steder full av energi.

Jeg ser orm/slange hver dag. Når det gjelder nordiske slanger i naturen, har jeg kun møtt på hoggorm 1 gang, og sett buorm 3 ganger (samtidig) som levde fritt i Kolmården dyrepark. Er overhode ikke redd hoggormen, men har sunn respekt.

Hm, det aner jeg ikke? Men er det ikke litt rart å ha skiltet oppe etter de er ferdige med å sette opp gjerdet? Er mye mulig slik du sier altså.. får vel se til neste år, antar jeg.

Fotballbanen passerer man først, og så kommer man til det inngjerdete området for vofs. Er det noen som forresten vet hvorfor banen er stengt på sommertid? Er det for å la gresset gro eller noe?

Vi var der som sagt i dag, og da var det kun èn annen hund som var innom mens vi var der. Så det var jo igrunn veldig deilig. Nå er både hund og eier veeeldig slitne... og klokka har jo såvidt passert 4. En del gjørmete i dag også, men et par dager til med fint vær så vil det nok tørke mye mer opp. Håper jeg kommer meg dit på mandag også.

Det å spørre om "hva en skilpadde krever", blir litt som å spørre om hva en fisk eller fugl krever. Det finnes mye variasjon innenfor hva hver enkel art skal ha. Vannskilpadder er absolutt de mest dyre og tidskrevende. Mye vannbytting og trenger dyrt utstyr. Landskilpadder pleier å være enklere, men de skal ha varmespot, UV-lys som byttes ut hver 6 måned (de mister effekten over tid, så må byttes ut), de skal ha et VELDIG variabelt måltid HVER dag (og det holder ikke bare å kjøpe litt rapidsalat og agurk, her må du gå i dybden og lete etter nye salater, grønt og grønnsaker hver dag, og du må vite næringsinnholdet til maten slik at du vet du gir skilpadden det beste den kan få). Den skal ha et stort terrarium, det nytter ikke å la den valse løs i stua hvis den ikke har sine steder hvor den kan varme seg. Man kan også lage diverse innhegninger uten glass. Skilpadden kan gjerne gå ute om sommeren så lenge temperaturen er grei, de har enormt godt av ekte sollys og gresse på plenen. Løvetann er noe av det sunneste man kan fore grøntspisende øgler med. Skilpadder er grisete dyr og de liker å grave. Man kan vel kanskje pottetrene dem, men hvordan man gjør det vet jeg ikke. Hvis ikke, så vil den gjøre fra seg ganske mye iløpet av dagen, og den tisser store dammer. Dette lukter DRITT! Noen landskilpadder er sosiale. Hvordan det er med russerne og grekerne vet jeg ikke, men leopardskilpadden skal man da alltid ha to eller fler sammen.

Det er jo helt klart at mannen er svært syk, så jeg klarer faktisk ikke helt å tenke hevn. Men fy så skadd i hue man må være hvis man har hjertet til å gjøre noe sånt. Forstår rett og slett ikke! (Og godt er vel det..)

Jeg har vel egentlig samme innstilling som dere andre.. DYRT for noe så lite, var utrolig skuffet i fjor, så jeg gadd ikke å reise i år. De må finne på noe bedre for en så heftig pris.

Og så kommer jeg og er litt partypooper, da. Man får kun tillatelse på landskilpadder, og ikke terrapiner/vannskilpadder. Dette er pga at terrapiner er en av de veldig få eksotiske reptiler som faktisk vil overleve i norsk fauna, samtidig som det er stor smittefare for salmonella fordi disse da svømmer i sin egen bæsj. Skilpadder er søte, men er mye jobb og krever særegen interesse fra eier for at dyret skal ha det bra. Skilpadder er dessverre en av de dyrene som ofte faller under "ååå såå søt" kategorien, og eier overhode ikke setter seg inn i stellet eller kunnskapen... Terrapiner spesielt er en landeplage uten like fordi folk henter dem søte og knøttsmå i dyrebutikken i Sverige, og blir overrasket over at de krever faktisk flere hundre liter akvarium, STERK filterpumpe og vokser seg på størrelsen med en middagstallerken på rekordtid. Terrapiner er nesten kasteballer i reptilmiljøet, og det er mange folk hvert år som plutselig sitter med skilpadder de overhode ikke vil ha og mange blir satt ut i dammer eller satt på døren utenfor reptilparker. Så om man vurderer terrapin - IKKE kjøp det, for guds skyld, med mindre du virkelig er dedikert til å ha en... Får du tatt et nærmere bilde av hodet? Ser ut som nebbet på den er litt overvokst? Kanskje det bare er vinkelen. Ellers ser skallet på den veldig friskt og bra ut.

Naw. Vi var der i dag til klokka åtte, og det var fullt av folk der da. Litt kjedelig nå som det går mot vinteren da, og det blir fort mørkt så fort klokka bikker over 7. Det er ikke satt opp lys der.

Siden det ikke virker som så mange vet om dette stedet, så vil jeg gjerne informere om at det finnes et inngjerdet område ved Nebbersvollen i Lillestrøm! Mange hyggelige hunder og mennesker som er der daglig. Her er facebook siden; http://www.facebook.com/groups/130560103627772/ og kart! http://www.facebook.com/event.php?eid=273860212642981&ref=nf Kanskje noen soniser som tar turen dit også? Jeg og galskapen skal dit i morgen ganske tidlig iallefall, sammen med ei venninne av meg. Er der fra 11 til 2 på dagen.