Bikipile

Hos NEG går jo utstillingsresultater og jaktresultater hånd i hånd (hunden får ikke ch i det ene før den er premiert i det andre), så der er det ikke et skille nei. Så klart er det oppdrettere som fokuserer mest på det ene eller det andre, men det er ikke noe problem å finne gode jakthunder som ser flotte ut (et godt eksempel er jo Kato, som har en haug med gode bandhundprøver i tillegg til utstillingspremieringene han sanker inn)

Litt OT, men jeg tror min mor som fyller 58 år til sommeren hadde blitt blodig fornærmet hvis hun fikk høre at hun begynte å bli en eldre dame Og egentlig litt jeg å, for min mor er mye sprekere enn det jeg er, har en flott kropp, og trener så og si hver dag på treningssenter

Ja, hvis den kommer opp hit veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre... Vidda neste Det kan sikkert være det. Men jeg (og mine hunder) er heller ikke noen stitraskere, og liker oss best ute i buskaset. Mamma derimot (stakkars, brukes slik som eksempel), liker å jogge på stier. Og alikevel har hun fått mer flått enn det jeg og bikkjene har fått, så det må jo være noe mer bak Jupp, jeg liker å gruble på slike merkelige ting

Jupp... i fjor hørte jeg om at det var kommet til Rødberg... så den kryper stadig oppover.. grøss

Satt nettopp og leste på et annet emne, ang flåttbekjempelse, og begynte å tenke på noe. Vi er så heldige at flåtten ikke har dukket opp hos oss ennå (men den har kommet lengre ned i dalen, så det er vel ikke lenge før den dukker opp her heller), men Birk har jo vært med mange sommere på båttur nedover sørlandet o.l. Jeg sjekket han da hver kveld for flått, men han fikk aldri noen (brukte ikke noe middel på han). Min stakkars mamma derimot ble støtt og stadig angrepet. Kiri var med noen ganger hun også, og heller ikke hun ble bitt... Hvorfor er det sånn at noen (dyr og mennesker) tydeligvis blir "favoritter" hos disse insektene? Noen som veit?

Spesialen er i pinsa

Har ingen erfaringer å komme med, så helt OT, men må bare si at akita er drømmerasen min Min tante hadde en når jeg var liten, og han gjorde et så stort inntrykk på meg at jeg alltid har ønsket meg en. Jeg ville ikke ha en som første hund, og valgte derfor shibaen i stedet for. Men fortsatt står akitaen høyest på lista mi, og en dag når jeg føler meg klar håper jeg at det dukker opp en her i huset

Så mange fine hester det var her Jeg har da to gull, Myllar (fjording på ca 25 år, egentlig ikke min men..) og Tulla (helt min, dølahoppe på 5 år). Jeg har vel "alltid" holdt på med disse fantastiske dyra, men det tok lang tid før jeg fikk min egen. Jeg ble avløser hos en bonde i 2004, og traff da Myllar, en skikkelig arbeidshest. Han ble litt lite brukt, og jeg fikk lov til å ta med han hjem. Han er en utbryterkonge av de store, men stikker aldri. Når vi bodde i kjelleren her i huset kom han bare og banket på døra når han ville ha litt oppmerksomhet. Når vi flyttet opp i huset, kom han plutselig på verandaen når han var løs Han trengte selskap, og jeg var på jakt etter min første hest, og plutselig i 2008 dukket hun opp, bare noen km opp i dalen. Planen var egentlig en stor brun en, men det var virkelig kjærlighet ved første blikk! Tulla var en pjuskete åring, med et stort hjerte Myllar og Tulla fant fort hverandre, og de er Knoll og Tott. Det har vært helt fantastisk å jobbe med Tulla helt fra starten av, og vi har fått et helt spesiet bånd. Jeg kan vel kalles ei dressurtante, og det er det som er hovedinteressen. Prøver å finne det beste av mange teorier, og jeg har de siste årene vært en del innom akademisk ridekunst. Ellers så leker og tuller vi MYE De går altså her hjemme, og det er utrolig kjekt Bilde:

Gratulerer til alle fornøyde, mye bra resultater her Lexi fikk exc i dag, en herlig liten baby som nok blir veldig bra når hun blir større, var noe av det dommeren sa om bøllefrøet. Hun oppfører seg så proft i ringen (vi fikk nok en gang velvist på kritikken) at det er så gøy å vise henne fram

Helt OT - men jeg har så lyst til NY jeg. Vurderer å gi det i presang til mamma i sommer, jentetur med meg og søss

Veldig enig i det du skriver, men må bare legge til en ting, som i hvertfall gjelder meg (og så klart han derre firbeinte jeg har foran meg i lina. For meg er det viktig å gi han tillit til å "rydde opp" sjøl. Når jeg merker at han er litt ute av kurs, lar jeg han prøve å finne ut av det selv først. Jeg har alltid et punkt hvor jeg kan sette han på sporet igjen, men som regel ringer han selv, og går på sporet igjen. Når vi begge var nye rettet jeg vel og merke veldig fort opp, men når jeg ble tryggere lot jeg han jobbe mer med det. På den måten synes jeg at vi får en bedre "flyt" i arbeidet, men det kan jo bare være i hodet mitt Nå har jeg vært griseheldig, og har fått en hund som er nøye, elsker spor, og veldig lett å lese. Og han har virkelig gitt meg en trygghet når vi jobber, fordi han er så sikker. Er veldig spent på om de to tøttene som jeg skal jobbe med i sommer fungerer på lik måte, eller om jeg må legge om rutinene helt Og gleder meg veldig til å få mer erfaring

De mystiske shibaene stiller på lørdagen også tror jeg

Hunden skal ikke få info fra deg, men du skal tolke hele veien hva som skjer med bikkja. Er den på sporet? har den funnet et ferskspor som er mer spennende? Er det en liggeplass? Osv, osv. Måten sporet er på kan fortelle deg mye om dyret som er skadet (hvis man skal gå for å bli ettersøkshund), og derfor er det viktig at man kan plukke opp detaljer fra sporet.

Jeg og Lexi (shiba) gikk et valpeagilitykurs da hun var 4-5 mnd. Tunnel (i forskjellige buer) og slalom (2 - 3 stenger med grinder) var hindrene som vi fikk prøve oss på da. Nå i mai skal vi på nybegynnerkurs, og da er hun nesten 1 år, og skal få prøve seg på nye utfordringer De som hadde kurset anbefalte oss og vente til denne våren før vi fortsatte på nye kurs

16 stk på søndagen, kl 12 i samme ring som oss (shibaer). Har ikke meldt på på lørdagen, så der har jeg dessverre ingen info.

Æsj, så dumt med Todd

Todd kanskje? Herregud, ikke sunt å gruble på slike viktige ting altså

Så klart jeg har telt Men det kan hende at hoderegningen min ikke er helt til å stole på da Edit: prøvde en gang til, og kom til samme tall. Shibavalpen er nr 64 i ringen, og Lexi er nr 66.

Hilde aner ikke hun heller Og jeg er skrekkelig nysgjerrig altså! Lurer på om den foran Lexi er hannhund eller juniortispe Og fniser litt over at det bare er unge tisper som skal vises.

Gratulerer til alle fornøyde

Bendick

I disse hektiske regnskapstidene med arbeid langt utover natta trenger jeg litt råd : hvordan sminker man bort mørke ringer på en effektiv måte?

Å herregud! Et halsbånd med roser og hodeskaller på til Lexi, det hadde passet så bra

Og en birkedatter da

Har faktisk tenkt på det, og har litt lyst. Må bare ha en prat med han, og høre hva han mener om å entre ringen igjen Tar han med på noen treninger framover, slik at folk kan klå litt på han, og så ser jeg ann utifra det. Jeg har hunder av skogen og fjellet jeg, det er tydelig at det er der de hører hjemme