Bikipile

Norsk Elghund Grå Jeg trudde de var gneldrete, stae, umulige, illsinte plugger. Og så traff jeg typen, og han hadde Peik. En langbeint, slank og vakker hund, men litt sint var han da. Han passet godt på familien sin. Men med en liten gåtur ble jeg akseptert, og da var det gjort. En mer lojal hund skal du lete lenge etter. Han var skarp, og når han hadde sine stae øyeblikk, lot jeg gubben ta tak i det. Men vanligvis bare snill og god, og ble du kjent med han var du vennen hans for alltid. Med Peik i nærheten følte jeg meg alltid trygg. Og så kom bompibjørnen Hera i hus, ei lita lykkepille. Hun elsker alt og alle. Beste historien med henne er vel da en utstillingsdommer satte seg på huk ved siden av henne for å sjekke tenner o.l. Hera så sitt snitt, og velvet seg opp i fanget for litt kos Dommeren lo høyt, og sa "du er akkurat sånn dere skal være du" Og Arja er bare hele tiden Så mitt syn på NEG har endret seg betraktelig. Nå er de sosiale, kosete, energiske, smarte, lojale hunder, med en dæsj stahet i bunnen.

Altså, oppi her har vi ikke et valg. Det er bare et vet.kontor her, hvis vi ikke velger å reise noen timer i bil Men hadde jeg hatt valget, hadde jeg valgt trivsel og trygghet først Nå er vi jo veldig heldige her da, med ålreite og dyktige dyrleger

Så fin han er Også så stor! Min eldste og største shibatispe veier rundt 9,5 kg, men nå ser jo hun til tider ut som et skrangleverk (hun er ikke alltid like glad i mat). Man må ha litt humor når man trener med disse tassene, men det er jo litt av sjarmen (ikke at man alltid greier å se det sånn når man trener akkurat)

Jammen da henger jeg litt mer med i det du skrev Som sagt lengre opp er jeg helt med på at "vanlige" folk også skal få kjøpe harahund, men at vi bare må passe på at jaktinstinktet beholdes i rasen. Jeg tolket innlegget ditt som at det var et problem at det var jaktinstinkt i hundene (men tolket da feil). Det er jo viktig at nettopp dette blir bevart På Ringerike sier vi også harra og harrabikkje Men oppi her jeg bor nå heter det jase og jasa(evt jase)bikkje, blir litt prega siden jeg har bodd her noen år

Hehe, jeg tror vi er veldig enige Det jeg er redd for er nettopp det du skriver om at folk begynner å avle på hunder som ikke er jaktprøvd (og som kanskje mangler gode og riktige jaktinstinkter), og det blir "vanlig", begynner vi å bevege oss bort fra hvordan ei jasabikkje skal være. Og det syns jeg ikke vi skal. Edit: det heter kanskje harehund på bokmål ja

Jeg er helt enig om at man kan markedsføre dem som turkamerater for aktive folk altså Men samtidig så vil jeg holde på instinktene til hundene. Jeg tenker at det blir helt feil å avle bort instinktene... Man kan da fint ha en turkamerat med jaktlyst

Men mener du da at man skal avle mindre på jaktinstinktet til disse hundene, og heller la dem bli familiehunder? Jaktinstinktene er grunnen til at vi vurderer å kjøpe en av disse rasene. Men mange i miljøet mener at de norske hundene ikke har sterkt nok instinkt, og ikke er tøffe nok, derfor er det mange som velger utenlandske raser. Gubben min leker seg også med tanken om å kjøpe seg en annen rase nettopp på grunn av de meldingene vi får rundt dette. Jeg vil derimot ha en norsk rase, for å bevise at de er like bra. Men tiden vil vise hvem som greier å trasse seg til rase

Jeg har ikke springer til mine, og savner det ikke. Jeg har trent inn kommandoer på hundene mine som er greie å ha når man sykler (og går på ski), for å krysse veier, gå på siden/grøfta, høyre/venstre, brems, stopp, framover, øk farten. Men så grundig som jeg har gjort det, er det nok ikke nødvendig å gjøre det, bikkja løper nok dit den skal uansett Jeg har litt forskjellig seler, men bruker mest en halvnome-sele på sykkel, virker som bikkjene trives best med det Mine blir så gira når de skal ut å trene, at jeg velger å gå med dem noen minutter før jeg sykler, for at de skal varme opp litt. Lar dem også gå litt på slutten av turen. Prøver så godt jeg kan å holde et rolig tempo på starten, og øke gradvis til jeg har det tempoet jeg ønsker på hundene. Har hundene ikke vært trent slik på en stund, jobber jeg gradvis opp lengden de løper. Begynner på en runde på 3 km de første gangene, og øker gradvis når jeg ser hundene er klar for det. Vi trener på grusveier.

Lexi er meldt på nå, men er veldig spent på hvordan pelsen ser ut i midten av april. Men bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort Gleder meg allerede

Vi tullet med navnet "Rovekrullen" i mange år, og når dagen kom når vi skulle velge navn, greide vi rett og slett ikke å finne på et annet navn som passet bedre, så da ble det det. Mye latter og tull rundt det navnet, men passer jo ypperlig til elgbikkjer Håpet er at de første "rovekrullene" kommer neste år!

Jeg kommer også gjerne på besøk en gang altså Kan ta med meg ei plastplante som innflyttningsgave til og med Og bøllefrøet vil gjerne være med og teste hagen!

Så fint det ser ut, gratulerer så masse! Skjønner at dere gleder dere til å flytte

Jeg har jo elgbikkjer, og de slippes etter elg hver høst. Nå er det veldig sjeldent at bikkjene blir tatt av elgen, men det hender. Da er det gjerne elgkyr som passer kalven sin som kan tenne litt på alle plugga, evt en okse som er litt heit i huet pga brunsten. Gjør elgen utfall, er i hvertfall elgbikkjene gjerne så pass med at de hopper unna. Det kommer gjerne noen utfall (liksomangrep), men sjelden at elgen virkelig angriper.

Ååå, litt OT, når jeg gikk på landbruksskolen hadde vi Håkon Håkon traff vi ute på et jorde om våren, han hadde nok nettopp blitt jaget vekk av mora, og var ganske så forvirra. Ikke redd, men veldig nysgjerrig, på hvem vi var. Så vi ble stående å prate litt med han, på avstand. Traff på han hver dag en stund, og fant jo ut at han måtte få et navn. Så vi ropte på han med flere forskjellige navn, og når vi ropte "Håkon" kom han mot oss. Passet jo bra med et kongelig navn Lurer litt på hvordan det gikk med han i elgjakta, for han var ikke så sky akkurat.

Når dere er i området her, vil jeg anbefale en tur i Skarveheimen, hvis dere ikke har gått der før Utrolig fint terreng og natur! Jeg har jobbet på Iungsdalshytta, og forelsket meg helt i områdene rundt der.

I sommer håper jeg på noen teltturer hjemme på fjellet her i lag med sønn og gubbe (og vofser). I tillegg blir det kanskje en gåtur i Rondane i lag med ei venninne og mine røde (og svart) farer. Aldri gått i Rondane før, så gleder meg til det Vi vurderer også en tur til NKK Trondheim, så tar vel noen fridager da. Mine foreldre har pratet om en Canada-tur, og jeg har lyst til å være med (og vil så klart ha med sønn og gubbe på det å), men vi får se. Mye som må planlegges med alle de firbeinte da! Eller kanskje vi ska snike oss med hvis de drar av gårde til Hawaii nærmere jul

Gratulerer til alle fornøyde Og som alltid, en liten for Imouto

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn jeg. Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg! Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig

Gratulerer så mye med kullet, godt at alt gikk bra! Så søte de er

Å så søte Blir jo nesten valpesjuk, selv med to unghunder i hus

Gratulerer

Kjempespennende Lykke til! Og jeg er litt misunnelig må jeg innrømme Du må holde oss nøye oppdatert på hva som skjer framover altså, jeg kommer i hvertfall til å følge interessert med

Gratulerer

Birk hilser, og sier at det ekke hans skyld at hans barn ble slike sprudlende lykketroll som sin far, og at hans noe merkelige sider var veldig arvelige

Æsj, jeg burde ha sendt mail til Morten og spurt om det var et kurs som alle kunne være med på, tenkte ikke så langt en gang, bare regnet med at det var for litt mer viderekommede. Jaja, neste gang Og ja, føret i dalen er jo helt merkelig nå. Jordene våres har jo begynt å bli bare til og med, og holke på veiene. Altså... Jeg er ikke så flink til å kjenne til/huske mennesker og navn, så tror ikke det