Sprettballen

Jeg henviste til @Red Socks Kennel som sa at man legger valpen i narkose og sette den på antibiotika ved ørekupering, ikke halekupering. Jeg vet at halekupering skjer veldig tidlig etter at valpene er født, mens ørekuperingen skjer senere. Jeg skjønner jo at de ikke legger 2-3 dager gamle valper i narkose ved halekupering.

Jeg kan ikke se noe som helst seriøst over å kupere hale og ører på små valper. Vel blir de lagt i narkose og satt på antibiotika, noe annet ville vært helt tragisk, men det må jo være mye bedre for valpen å slippe hele prosedyren. I Norge er jo også bruk av hund til vakt ulovlig og de aller fleste dobermanns er familiehunder, og da ser jeg ingen som helst grunn til at de skal få avklipt hale og ører. Ja, jeg skal innrømme at jeg synes det er pent, men ut over det så støtter jeg på ingen måte kupering kun for kosmetiske grunner. Ingen av grunnene for kupering som er gitt her er ikke gode argumenter i det hele tatt etter min mening. Det er et hjelpeløst forsøk på å forsvare en handling som er totalt unødvendig, fordi det medfører unødvendig smerter for valpen. Vi har da andre vakthundraser som gjør en utmerket jobb med både hale og ører intakt.

Hun høres helt lik ut som Nemi. Jeg ble overrasket over hvor god effekt minigodbitsøk hadde på henne. Nå bruker jeg det ikke like mye lenger, hender innimellom, men hun har etter hvert lært seg å jobbe på høyere og høyere stressnivå, selv om vi ikke er i mål enda. I tillegg bruker jeg i hovedsak godbiter, kun lek når hun går virkelig bra.

Sånn er det med Nemi også. Så fort det begynner å koke litt i topplokket, så blir hun mye sløvere på posisjon. Jeg tror det handler om at hun ikke kan det godt nok når hun er oppgira. Det at du holder leken på utsiden og hun da går bra, selv om hun koker litt, handler jo om at leken er en hjelp for henne. Når den forsvinner, så kan hun det ikke skikkelig lenger. Hvert fall ikke i den sinnstemningen. Har du prøvd å roe henne ned en stund før dere trener og roe ned mellom belønningene hvis du belønner med lek? For meg har det fungert å gi et lite godbitsøk først og godbitsøk mellom lek og ny repetisjon.

Det høres ikke ut om hunden trives noe særlig i hundeparken rett og slett. Hvis dere må gå der, ville jeg gått der når det er få hunder. Som regel er det en del folk slike steder mellom 5-8 i hverdagene og i rundt 1-4 i helgene. Hvert fall er det sånn her. I helgene er det gjerne en del folk av og på hele dagen da, men i de tidspunktene jeg nevnte er det ofte veldig mange. Det du kan gjøre, er å se om det finnes en hundegruppe på facebook for ditt område og prøve å avtale noen turdater der? Gjerne med bare en annen hund i starten. Vi har et par slike hundeparker i området her. Den ene har jeg ikke gått i etter jeg fikk valpen(som nå er blitt ett år), for der er det mye rart av hunder som går og min er overstadig sosial. Jeg vil ikke risikere at min oversosiale hund skal få bank av en annen hund uten sosiale antenner. Det har skjedd flere ganger der. Schäferen min kan jeg godt ta med dit. Hun leser hunder godt og er ikke sånn ekstremt sosial. Hun kan velge seg ut en hund eller to hun kunne tenke seg å leke med og resten ignorerer hund. Det andre stedet som vi går på er også et friområde for hund, men dette ligger i en skog slik at man kan gå tur der. Der opplever jeg sjeldent noe bråk. Ikke aggressive hunder hvert fall. Jeg vet ikke hvordan den parken du går i er, men jeg ville vært forsiktig med å slippe hunden i slike parker. Jeg ville hvert fall ikke hatt han der så lenge han jukker. Jeg ville dratt med en gang han begynner med noe sånt. Det er nesten ikke noe som er mer irriterende enn å ha en jukkende hannhund hengende etter egne hunder. Jeg har opplevd det en hel del ganger og sier alltid i fra til eier om at jeg ikke synes det er greit. Med varierende reaksjoner og svar. Noen mener til og med at det er normal atferd og bare noe jeg må finne meg i at skjer, eller at mine hunder må si i fra.

I dag møttes jeg og et par andre for å trene med hundene. Vi går alle sammen Klikkertrener trinn 2 hos Canis, og i mai på neste kurshelg skal vi ha ferdig innlært ruta. Siden det var så fint vær, så kom jeg på ideen om å ta med kameraet. Fotointeressen og motivasjonen til å ta bilder har vært veldig dalende. Jeg sliter med fokuset, kjempeirriterende! Jeg har heller ikke gidda å redigere bildene noe særlig, bare stilt bittelitt på dem før de havna på nett. Men, om fotografen i meg ikke er fornøyd, så er jeg fornøyd med dagens trening! Blitz fikk rase i fra seg litt alene før vi begynte å trene. Vi kjørte noen korte, enkle repetisjoner på sitt, dekk og fri ved fot, med lave kriterier og masse gøy belønning med ball. Litt for at hun faktisk skal jobbe litt for ballen og for å holde treningsmotivasjonen hennes oppe, selv om vi ikke trener så ofte. På den måten får jeg mer effektivt gjort begge hundene fornøyde Etter at hun fikk rast i fra seg var det Nemis tur å bryne sine små grå...ja, forresten, jeg fikk bryna mine ganske godt også. Vi har fått en innlæringsmåte på ruta, vi skal først lære de å løpe rett igjennom den. Problemet mitt er at Nemi løper med et øye på meg hele tiden og dermed så blir det ikke spesielt bra. Vi skal kaste ball og klikke i det hunden ser ballen for å belønne at de løper framover, men det funker jo dårlig når Nemi snur seg bare jeg tenker på å kaste den ballen. Så vi prøvde en annen metode. Jeg la en lavkvalitetsball(en ball som har lavere verdi for henne enn den hun vet jeg har på meg) i ruta. Den er god nok til å dra henne framover og å løpe uten å kikke bak. Så prøvde jeg bare å kommandere STÅ! når hun kom inn i ruta og så kasta jeg ballen hos meg bak henne. Det fungerte veldig bra! Så får vi se da, om det gjør at hun jukser og løper teigere og stopper av seg selv, eller om jeg greier å opprettholde farten. Fart i seg selv er ikke noe problem med Nemi. Hvis det viser seg at dette fører til lavere fart, kommer jeg til å bruke samme måte, bare med å kaste ballen mens hun løper i fra meg for å belønne fart. Etterpå fikk Blitz løpe og herje litt med goldenfrøkena Molly som vi trente sammen med. Dette resulterte i godslitne hunder når jeg kom hjem

Det å ha to hunder med forskjellige behov trenger ikke bety mer arbeid. Jeg hadde helt klart hatt mer arbeid om jeg hadde hatt to bruksschäfere kontra en bruksschäfer og en whippet. De utfyller hverandre på de områder jeg ønsker og er forskjellige der jeg synes det er greit. Det blir så klart mer arbeid når en av de har problematferder, men om de bare har forskjellige behov i forhold til aktivitet osv. så trenger ikke det bety mer arbeid. Jeg ville ikke ha to hunder jeg følte jeg måtte trene for ¨å gi de et godt liv. Schäferen trener jeg, whippeten trener jeg litt innimellom når jeg får lyst(hun synes jo det er kjempegøy, og hun er så happy på trening at man bare blir glad), men det er schäferen jeg trener seriøst med. Whippeten får liksom overskuddsenergien jeg har igjen til trening. De har et ganske likt fysisk aktivitetsbehov. Begge liker turer løse hvor de kan løpe og herje litt med hverandre. Den ene er overstrømmende glad i folk og hunder(og det krever jo litt trening ift. å ha kontroll), mens den andre synes folk og hunder er greit nok, men hun har ikke behov for å hilse på alt og alle. Det gir meg tid til å trene og fokusere på oppførselen til whipsen, uten å måtte følge like godt med på schäferen, selv om jeg har de sammen. Begge er førerorienterte i den forstand at de holder seg i nærheten og kommer på innkalling, så jeg føler jeg har ganske god kontroll på de løse selv om de er to. Whippeten har primært et fysisk aktivitetsbehov, mens schäferen er litt begge deler. Så lenge vi går tur løs får hun dekket behovet både fysisk og mentalt, for vi møter både folk og hunder på tur, trener litt osv. Jeg trenger heller ikke ha dårlig samvittighet for å dra på trening med schäferen og la whipsen være igjen med sambo, for hun synes det er like greit.

Ting begynner å gå mye bedre nå Problemet er nesten borte når det bare er de to. Etter å ha avbrutt et hvert forsøk på å jage på Blitz når Blitz løper osv. Det å ikke stå å vente på at Blitz kommer for så å jage har gjort at de kan løpe sammen, de kan løpe etter hverandre, men Nemi fyker ikke opp i stress, sånn at hun stopper når Blitz stopper. Det blir også belønnet hos meg. Vi sliter enda litt med at Nemi går i jakt når Blitz treffer andre hunder. Spesielt i hilsefasen, for da er Blitz litt høy selv og hilser overstrømmende. Hvis Blitz jaktleker med noen andre hunder eller bare leker, så kan Nemi fyre seg opp igjen, men dette har jeg løst med å ta Nemi i bånd når vi treffer hunder og vente til Blitz er ferdig hilst og jeg ser an om de skal leke eller om de går hver til sitt. Går de hver til slitt, så slipper jeg Nemi igjen. Gjør de ikke, så står jeg og belønner henne for å være rolig. Det har hjulpet mye. Jeg sliter enda med å avbryte når det første er i gang, men jeg greier å være mer i forkant og ta forhåndsregler. Jeg går noen turer med de hver for seg også, sånn at Blitz kan utfolde seg og leke sammen med andre hunder uten at hun trenger å bekymre seg for at Nemi kommer etter henne.

Jeg ser igrunnen ikke så mange ulemper. Jeg kommer ikke til å bare ha en hund igjen. De har så mye selskap i hverandre. De leker, er sammen når de er alene, koser seg sammen når de sover, når de er på tur osv. Det er jo så klart litt dyrere å ha to i forhold til utgifter. Dobbelt forsikring, dobbelt med mat(ikke nødvendigvis dobbelt da, kommer an på om det er størrelsesforskjell på de), doble veterinærutgifter på rutinesjekker osv. Men har man økonimi til to hunder, så ser jeg ikke på det økonomiske som noe særlig ulempe. Det er jo igrunnen bare logisk. Det er litt mer styr når den yngste er valp, men det er jo bare snakk om en periode. Turer hver for seg en stund, følge med på lek osv. Nå har jeg ikke bare hatt en valp som alenehund, så jeg vet egentlig ikke om det er mer eller mindre arbeid med kun valp kontra valp+voksen. Begge mine hunder er oppvokst med andre hunder og jeg tror det er en av grunnene til at vi har blitt skånet for en del valpebiting. Ingen av de har vært noe spesielt fæle på å tygge på inventar osv. Jeg tror det handler om at de leker mer sammen og da er jo det mye mer spennende enn å tygge på ting alene. Er den voksne rimelig greit oppdratt, så får du en del gratis oppdragelse av valpen også. En må som regel regne med at det kan bli litt knuffing fra tid til annen mellom dem, spesielt om du har to av samme kjønn, men det er jo ganske normalt. Det trenger ikke bli noe problem.

Din whippet høres litt ut som min schäfer *ler* Hvert fall på de første tingene. Surrer rundt og stresser før tur...men MIN whippet legger seg i hundesenga på gangen og bare venter. I forhold til de få gangene vi får folk på besøk, så skal begge to helst krype inn i dem Ift. stress når du skal på tur, har jeg hatt litt effekt med å kommandere sitt, og si "Nei, sitt" når hun reiser seg. På den måten så senker stressnivået seg, for hun får ikke øst seg opp med å gå rundt og rundt og stresse. Hun er nødt til å sitte (og tie stilt) i minst 5 sekunder før jeg åpner døra og vi kan gå. Nå er lyden borte og jeg synes hun er roligere, selv om det føles litt som å slippe en spendt gummistrikk. Ift. hilsing på besøkende, så holder jeg de i bånd til de har kledd av seg. Så sier jeg noe sånt som "Klar til å bli overfalt av velkomstkommiteen?" og så slipper jeg en hund først, før jeg slipper den andre. Og så hopper de, koser og løper rundt besøkende en liten stund og er totalt uoppdragne Sånn hvis det passer seg veldig dårlig å la hundene hilse overstrømmende på besøket, så får de se at besøket kommer, får hilse mens jeg holder de i halsbåndet og så setter jeg de på soverommet eller gangen e.l. så kan de være der de få gangene det er nødvendig. Det var kanskje ikke så fryktelig hjelpsomt da. Jeg har bare funnet ut at akkurat det gidder jeg ikke gjøre så mye med

Ja, du kan ha med sekk Det står at man kan ha med PC veske, veske eller lignende i tillegg til håndbagasjen Jeg tror faktisk jeg hadde to sekker(fikk jo med så mye i valpepakke, fôr og div. som tar en del plass) når jeg reise tilbake fra oppdretter med valp. Ingen som sa noe på det.

Jeg har hatt lignende problemer med Nemi. Bare at hos oss er det ikke lokking som har ført dit. Jeg har ikke lokket inn fvf, men brukt shaping. Det som har fungert greit på henne er å ha en skikkelig god avstandsbelønning og så går vi. Jeg går helt til hun flytter seg inn i riktig posisjon. Jeg har hatt problemer med at hun går litt for langt fram og derfor også ploging. Ved gjentatte slike paringer(hun får kun belønning når hun går der hun skal) så tilbyr hun mer og mer riktig posisjon. De gangene jeg har belønnet hos meg selv, så belønner jeg bak beina mine på et vis, sånn at hun må rygge bakover for å få tatt godbiten. Vi begynte å lære inn fvf ved å gå bakover først. Altså at jeg går bakover og hun følger etter. Det gjør det veldig mye enklere å belønne riktig posisjon og kontakt. Når hun kunne gå 20-30 meter bakover i riktig posisjon uten belønning begynte vi å snu og gå framover. Da satt posisjonen mer riktig. Så har jo jeg klussa det til i ettertid da. Så når hun konsekvent går for langt fram og ploger, så begynner jeg å gå bakover en stund og belønner akkurat når hun er i riktig posisjon når vi snur. Det tar litt tid, for vår del hvert fall, fordi hun har fått ganske mye belønning for å gå feil, men det kommer seg. Nå har jeg en hund jeg kan feile ganske mye uten at hun mister motet da. Muligens man må bruke en annen metode om man har en hund som blir fort frustrert. RED: Å trene mye på venstrevendinger har også hjulpet en del for vår del. Gå til venstre med en gang hun kommer for langt fram.

Jeg synes også det er litt snodig å mene at TS burde kaste ut samboeren for en slik bagatell. Nå sier jo TS til og med at det er mer en prinsippsak, enn at denne hunden jevnt over får 2 km tur. Man kan da ha et godt forhold selv om man er uenig om akkurat dette. Jeg synes ikke min sambo går skikkelig turer med hundene når han skal gå med de heller. Han synes han har gått en god tur med de når han har gått med de i 40-50 minutt i bånd. Noen ganger er han ikke ute mer enn en god halvtime. Han nekter å slippe hundene løs, fordi han føler han ikke har kontroll på dem og det er en fair sak. Men han gidder som regel ikke være med meg på tur for å lære seg å kontrollere dem heller da Schäferen er min, hun tok jeg med i forholdet, og jeg skjønner at han kan synes hun er litt vanskelig å komme inn på. Hun er veldig enmannshund. Whippeten var vi enig om og kjøpte sammen. Han lovet meg hellig at han skulle begynne å bidra mer. Jeg ante meg før vi kjøpte valpen at hun kom til å bli mitt hovedansvar, så det spilte også en rolle på rasevalget, sånn at jeg faktisk hadde overskudd til å ha ansvaret for begge to. Men...fordi jeg ikke synes han jevnt over går lange nok turer med hunden og jeg står for hovedvekten av aktivisering, og selv om han lovet å ta mer del i hundeholdet enn han nå gjør, så tenker jeg som så at det egentlig er en bagatell i det store bildet. Den eneste forskjellen her er at dette ikke er noe vi krangler om. Jeg har bare innfunnet meg med at jeg har hovedansvaret. Så tar heller han litt mer husarbeid, for det synes jeg er døden

Jeg har aldri brukt noen form for innretning når vi har sykla, ikke at jeg har sykla så mye med hund generelt da. Jeg har ikke sykla siden jeg bodde hjemme for noen år siden, og da var hunden jeg hadde da redd for sykkelen Så jeg endte opp med å måtte ha henne løs likevel, så hun kunne ha den avstanden hun ville. Nå har jeg et trekkdyr av en schäfer. Jeg ser for meg at springer vil være upraktisk i et slik tilfelle? Jeg tenker at det er smartere å ha stang foran? Jeg tørr ikke feste selve båndet i bare styret, da er jeg redd jeg går på trynet xD Hvordan er det med hund å løpe på asfalt? Vi har ikke noen bedre alternativer her jeg bor, siden jeg bor midt i sentrum. Jeg gidder ikke prøve å styre med å få sykkelen inn i bilen for å sykle tur. Er asfalt for hardt underlag for en hund, eller har de fjæring nok i beina til at det går bra? Hvordan er det med slitasje på labber? Noe man kan forebygge med potesokker kanskje? Det er uansett ikke snakk om lange turer. Etpar tre km kanskje. Jeg er ikke særlig god på å bedømme avstander

2 km er ikke særlig langt, men det kommer jo litt an på hva den turen inneholder og hvor lang den er. Siden de får gå løs et stykke, så vil jo hunden i praksis få en lenger tur enn 2 km, med mindre den går i hæla på deg likevel. Det er ikke nødvendigvis lengden i km som betyr noe ift. en tur, men hva man gjør på denne turen. Når jeg er lat, så kjører jeg bilen til en skog hvor hundene får løpe løse(fritatt for båndtvang). Det er et friområde, men det er ikke innegjerdet, og i båndtvangen kan vi gå og surre litt rundt og likevel være innenfor. Jeg bruker ca 15 min fra bilen og opp til dette friområde, hvor den ene delen egentlig bare en en stor åpen plass. I dag f.eks. så gikk jeg bare opp dit, men var der i halvannen-to timer hvor dyret(hadde bare med en av de i dag) løp løs og lekte seg med andre hunder, lukta, bada, og dreiv med sitt, mens jeg i praksis bare sto der. Hun gikk rett i koma da jeg kom hjem. Det er lenge siden hun har løpt så mye på en tur som hun gjorde i da. Men klart går man to km, uten å gjøre noe utav det og så hjem igjen på en halvtime, så blir jo det noe helt annet, selv om min tur i dag og din sambos tur kanskje i praksis var ca. like lange i km.

Dette er jo bare en filleting, men noen ganger funker det ikke å dele opp en quote i flere. Sist jeg prøvde ved å bruke enter, så fikk jeg bare flere avsnitt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. På PC.

Hvordan er de i forhold til andre hunder? Det har jo så klart en del med sosialisering å gjøre også så klart. Jeg tenker også litt på jakt i forhold til andre hunder. Må man ta spesielle hensyn her? Pr.nå kan jeg ikke ha whipsen sammen med små hunder, men det handler mer om at hun leker for røft med dem, mer enn at hun kan finne på å ta de for å være et bytte.

Hun har fôrallergi og er allergisk mot mange kjøttproteintyper Hun er også manisk på leting etter mat når vi går tur, for hun har funnet så mye godbiter som folk mister på tur, derav munnkurv.

Jeg har allerede svart på hva jeg mener med "bare fordi". Ja, jeg har også fått med meg at du putter din hund i bur når du får besøk av noen som er redd hund. Det er helt greit det. Jeg fjerner også mine hunder av og til når vi får besøk, som nevnt tidligere. Jeg setter dem dog i et annet rom heller enn i bur. Jeg har også nevnt opp til flere ganger at det må være opp til hver enkelt å bedømme når hunden skal være i bur og når den ikke trenger det. Det handler om holdninger og å velge det som er best for hunden. Vi har såvidt meg bekjent ikke noe regelverk ift. burbruk her i Norge. Mattilsynet har retningslinjer, men de er ikke lovfestet.

Hvis det er sånn at vi kan flytte inn i huset som kameraten til sambo eier, og vi kan velge litt når vi vil flytte, sånn at vi kan få oss fast jobb først og i tillegg vite at vi har et sted å bo når vi får fast jobb, så er jo det absolutt det beste. Støtte i fra Nav i denne overgangen er egentlig ikke et alternativ vi tenker er særlig sannsynlig. Jeg regner jo med at en av oss hvert fall bør greie å få noe når den tid kommer. Sambo kommer jo heller ikke til å si opp sin egen jobb her før han får noe fast der borte uansett. I tillegg har både jeg og han 3 mnd. oppsigelse der vi allerede jobber i tillegg til 3 mnd. oppsigelse på leiligheten, så vi har jo litt tid på oss ift. det også.

Etter å ha trent med Nemi i dag syntes jeg Blitz måtte få komme ut og blåse av litt energi, så vi trente litt først og så tenkte jeg at jeg kunne kaste ball med henne. Vel...ballen ble kasta en gang, for når man er whippet, så trenger ikke ballen å kastes for at det skal være kult og man får brunnet av litt krutt Ellers så fikk Blitz en forsinket bursdagsgave i dag. Nytt bilbur(sånn at Nemi kan få hele dobbeltburet, jeg synes halve er litt lite for henne), ny matskål...fordi den var kul! En kong å bytte på og en ny sele

For å være ærlig, så aner jeg faktisk ikke når de står. Jeg synes alle mine tisper ha blødd likt gjennom hele løpetiden. Jeg har heller ikke hatt noen avlsplaner og under løpetid så holdes de uansett i bånd(stort sett). I fjor ved Nemis løpetid gikk vi en del tur med ei venninne og hennes hannhund. Begge var så klart i bånd, men det var tydelig når Nemi var inne i stådagene. Hvilke dager dette var i løpetiden bet jeg ikke merke til, men sånn ca i rundt 2.-3. uke eller noe sånt

Jeg lufter en kort tur om morgenen, bare ut og gjøre i fra seg skikkelig og så inn igjen. Så får de frokost og så drar jeg. Har valpen..ehm...unghunden mener jeg på stua og den voksne på gangen med en barnegrind i mellom. Så får unhunden en frossen kong med V&H og en dæsj baconost på toppen og den voksne en neve tørrfôr og så går jeg. De lengre turene og aktiviseringen får de når jeg kommer hjem igjen. Ift. ødeleggelser, så må du nok bare belage deg på å valpesikre så godt du kan. Jeg har en del kompostgrinder fra Biltema som jeg bruker rundt forbi. Alt av ting hunden kan få tak i og ødelegge er lagt opp i høyden så hun ikke får tak i det. Det jeg ikke får gjemt vekk, blir gjerdet inne. Sånn som kjøkkenbenken, den er innegjerd.

Jeg kan ta et eksempel som jeg opplevde ift. ei venninne. Hun fortalte at deres godt voksne hund på 8-9 år var i bur om natta og når familien var på jobb å skole. Jeg spurte hvorfor de hadde henne i bur, og svaret jeg fikk var at det hadde de tidligere eierne brukt, så da fortsatte bare de. De overtok hunden når den var halvannet-2 år eller noe sånt. De hadde med andre ord ingen egentlig grunn for at hunden skulle være i bur, annet enn "det har alltid vært sånn". Et forholdsvis lite bur også, type den sizen du tenker er greit som bilbur. Jeg sa at de kunne jo prøve å ha henne løs en natt og se hva som skjedde? Det skjedde ingenting. Hunden lå og sov(ikke i buret, det valgte hun bort). Og etter dette hadde de henne verken i bur om natta eller når de var på jobb, for hunden lå jo bare og sov og gjorde ingen ting galt. Det er et eksempel på burbruk "bare fordi". Hva som er legitim grunn må jo hver enkelt bedømme og veie for og i mot. Det er som sagt ikke jeg som skal så og bedømme om andres burbruk er greit eller ikke.

Det er da vel ikke jeg som skal bedømme om andre har gode grunner for å putte hunden i bur? Om du synes det er nødvendig å ha din hund i bur når den er alene hjemme, så putter du hunden din i bur når den er alene hjemme. Poenget med hele burdiskusjonen, slik jeg ser det(og hvert fall for min del), er å bli bevisst på HVORFOR man setter hunden i bur. Er det for egen del? Er det for hundens del? Er det fordi det er det vi har blitt fortalt av andre? Vet vi i det hele tatt hvordan hunden hadde oppført seg uten bur, eller har den aldri fått prøvd? Jeg mener at denne diskusjonen handler om holdninger. Hvilke holdninger har vi til burbruk, og har vi et bevisst forhold til burbruk? Det er ikke snakk om å alltid bruke bur eller aldri bruke bur, men å være bevisst på hvorfor man bruker det og faktisk reflektere over om bruken av bur i gitt situasjon er det beste for hunden. Noen ganger er det kanskje det. Andre ganger er det kanskje ikke det. Poenget til syvende og sist er at man ikke ukritisk skal stappe hunden i bur "bare fordi" og så unnskylde dette med en haug tåpelige unnskyldninger som "trygg hule", "hunden velger det selv" osv. Selv brukte jeg bur på min schäfer når hun var alene et lite år vi bodde i en utrolig upraktisk leilighet. Dyret løp rett i buret når hun skjønte hun skulle være alene, fordi hun fikk en ball med godbiter når jeg gikk. Hun løp ikke i buret fordi hun elsket buret(selv om hun ofte kan foretrekke å ligge i bur om hun har muligheten) og fordi hun ville være der alene, men fordi hun fikk mat der og hun er et matvrak. Hadde jeg gått i fra burdøra åpen, så hadde hun tatt med seg ballen ut, eller spist opp i buret og lagt seg et annet sted(eller i vårt tilfelle, makulert en hel haug med ting). Jeg brukte også bur på whipsen om natten en månedstid, inntil hun greide å holde seg om natta, fordi jeg ble lei av at hun tissa i senga vår. Hun fant også på mye ramp om hun bare fikk gå løs om natta. Når hun ble tørr om natta så har hun fått sovet i senga siden. Hun arva buret til schäferen, og selv om det var aldri så stort ift. henne, så syntes hun aldri noe særlig om det, så når vi ikke brukte det om natta mer,ble det pakket vekk.