Sprettballen

Jeg er på ingen måte total motstander av bur, men jeg foretrekker å gi hundene mest mulig frihet, spesielt når de er alene hjemme. GUD så kjedelig det må være å ligge flere timer alene, uten å kunne finne på noe som helst annet enn å sove. Jeg ser jo det på unghunden min at hun aktiviserer seg en del når hun er alene. Hun har tilgang til masse leker osv. Hun er ung, har lopper i blodet og har ikke ro i kroppen til å ligge å sove i flere timer i strekk, så hun bytter litt på. Den muligheten ville hun ikke hatt i bur. Den andre voksne min er mye roligere når hun er alene, men hun er igjen voksen. Jeg har noen ganger tenkt på dette med brann og hund i bur. Jeg synes det var mer ekkelt å tenke på brann og hund i bur når den eldste lå i bur alene hjemme en periode. Hun har jo da null sjanse til å redde seg selv om det skulle begynne å brenne. Er de løse, så har de hvert fall en større mulighet til å komme seg unna tenker jeg. Heldigvis har jeg til nå sluppet å oppleve brann. Noe annet som er bra akkurat her vi bor nå(blokk) er at det er seriekoblede brannvarslere som går direkte til brannstasjonen OG sprinkleranlegg i hele leiligheten som kan utløses.

Jeg gir fylt frossen kong til mini. Den andre får en neve tørrfôr. Jeg tørr ikke gi noen veldige tyggeting når jeg ikke er til stede, for begge to mener at når biten er liten nok, så er det ikke vits å tygge mer. De har aldri satt noe i halsen, men jeg vil ikke risikere at det skjer når jeg ikke er hjemme.

Med Nemi så ligger hovedfokuset for tiden på å trene inn ruta. Vi har det som "lekse" til neste kurshelg på Klikkertrenerutdannelsen trinn 2. Jeg vet jo at jeg har en fryktelig smart hund som tar ting fort, hvis jeg bare får henne til å forstå hva jeg vil. Nå sliter jeg med at hun hele tiden holder et øye på meg i fremadsendingen, så vi jobber i hovedsak med å kunne løpe ut til noe uten å se på meg. Å få kommandert stå i selve ruta blir ikke noe problem tror jeg, om jeg bare kan få henne til å løpe framover uten å tenke at hun må følge med på meg og belønning. Vi har fått en del tips og råd på veien for å komme dit, så vi jobber med babysteps nå for å få det til. Det skal være klart om en måned, så nå stresser vi litt! Et tileggsmål som ikke har fått så mye fokus nå, er å få riktig posisjon og fokus i fri ved fot. Hun går litt for langt fram og ploger, samt er litt av og på ift, å se på meg når vi går. Det er i hovedsak småpirk, for utholdenheten har hun. Med Blitz så trener vi en del på å kunne ligge på ekkelt underlag(asfalt, vått gress osv.) og på fri ved fot. Sistnevnet jobber vi en del med utholdenhet, for posisjon og kontakten er veldig bra

Det var ikke et forsøk på å forsvare burbruken altså, men det er kanskje en av grunnene. Går jo an å ha oppdrett, uten å ha en haug med hunder hjemme også.

Det, og muligens også antallet? Føler mange småhundoppdrettere har veldig mange hunder. Så kan jo hende bur også handler om logistikk for alt jeg vet.

Hvor man finner klubben og kontaktinformasjon til klubbens leder er viktig å ha lett tilgjengelig. Det er irriterende og frustrerende å måtte lete seg halvt ihjel fram til slik informasjon når man ikke kjenner klubben på forhånd. Dette er informasjon det i mine øyne er fint å ha på forsiden. Detter en oversiktsmeny med treningstider, kurstilbud og medlemsinformasjon. Hvordan man blir medlem i klubben, hvilke fordeler man har som medlem, hva det koster og om man må betale treningsavgift eller lignende for å kunne delta på fellestreninger. Rett og slett informasjon som er viktig å få fram til nye som er nysgjerrig på klubben, og det bør være lett tilgjengelig å finne når man kommer inn på forsiden til hjemmesiden.

Men det er jo sånn det jevnt over er med hunder, uansett raser. Man har ingen garantier på hva man ender opp med. Jeg har tro på at et godt forarbeid i forkant er alfa omega for å finne et individ som er riktig sammenskrudd. Man kan jo dra fram hunder som ikke er spesielt bra i alle raser og man kan dra fra gode individer. Jeg tror man skal se litt bort i fra dette når man velger rase. Man bør velge en rase man tror passer for seg og så må man rett og slett gjøre litt research for å finne en oppdretter som avler en slik type hund man ønsker seg. Kun på den måten øker man sannsynligheten for å finne en hund som passer seg. Jeg tror ikke at det nødvendigvis er noe bedre stilt med brukshunder jevnt over enn med andre raser.

Jeg er også litt i tenkeboksen når det kommer til kastrering(tispe). Tar dere fri fra jobb en stund etter operasjonen, eller lar dere hunden være alene? Jeg vet ikke om jeg hadde turt å la en nyoperert hund være igjen alene hjemme liksom.

Kastrering har i det siste vært i tankene mine pga. de atferdsendringene hun får i forkant av og under løpetid i tillegg til forverring av allergi, så om de ikke finner noe så ser jeg ikke bort i fra at det blir det uansett. De ville hvert fall sedere henne når de skal ta UL for å legge forholdene til rette for å se best mulig. Så vi får se. Veterinær mente at mye tydet på hormonelle forstyrrelser og jeg regner med hun fortsatt mener det selv om de ikke finner cyster. Det virker sånn. Hun sa hvert fall at det var medisinsk grunn nok for henne til å kastrere.

Celester er en sånn type person jeg ikke hadde orka mange timene sammen med. Gud så slitsom! Håper Stine ryker siden hun havna på Solo. Synes denå gjengen der trenger litt motgang.

Nå har vi kommet hjem fra dyrlegen. Det ble tatt urinprøve og utskraping av skjeden. Sistnevnte for å sjekke hvor i syklusen hun er i forhold til løpetid. Prøven av skjeden var vanskelig å få noe ut av, så vi vet ikke om hun er på vei inn i løpetid eller ikke. Dyrlegen mistenker hormonforstyrrelser og mulige cyster på eggstokker som igjen kan føre til smerter i buken både pga prøvene fra skjeden og uregelmessige løpetider, som igjen kan være grunnen til rastløshet, pesing osv. Vi skal se an om det kommer løpetid de neste fire ukene og hvis ikke blir det ultralyd av livmor og eggstokker og evt kastrering hvis de finner noe.

Vi går mye tur et sted hvor det også er en del som rir. Jeg tar alltid til meg hundene og holder de når det kommer hest og jeg forventer at rytterne skritter forbi oss. Ikke traver eller galopperer. Gjensidig respekt og hensyn. Det er ikke alle som har like god kontroll på hundene sine, og det hender fra tid til annen at en hund setter etter hestene eller løper bort i det de passerer og de tillfellene jeg har sett, så har det gått veldig fint, men det er nok i hovedsak fordi at hesten vet at hunden er der. Da blir det ikke så skremmende når den kommer i nærheten. Det blir noe helt annet når man går tur, aner fred og ingen fare og det kommer en hund fra ingenstedsfra og krasjlander rett mellom beina på hestene. Jeg synes ikke det er spesielt rart at hestene får panikk da. Heller ikke spesielt rart at rytterne faller av. Alt skjer jo veldig fort på en ellers avslappende tur, de som sitter på har nesten ikke sjans til å reagere. Ang. oppførselen til eieren så er den helt forkastelig! En ting er brudd på båndtvangen, men å ikke ta ansvar for det ens egen hund har påført andre? For alt det hundeeier visste, så kunne rytterne vært alvorlig skadet og trengt ambulanse på stedet eller livredning. Det er faktisk straffbart å bare gå videre når det skjer en ulykke.

Kanskje du kan se litt på italiensk mynde? Jeg føler det er litt sånn "deg hund"

Vi har fått time på onsdag, så da får vi se hva veterinæren tenker vi bør gjøre. Regner med jeg kommer hjem med dopa hund hvert fall

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg tror dog det kommer en del an på personlighet også hos de forskjellige. Jeg har temperament, men jeg kunne ikke funnet på å brøle til fremmede, verken unger eller voksne(tror jeg da, har i hvert fall ikke skjedd til nå). Hadde en unge stukket en pinne i siden på min hund så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Det hadde kanskje kommet an på om hunden min hadde fått vondt eller ikke. Mest sannsynlig hadde jeg nok sagt noe sånn som "Sånn gjør man ikke, det er ikke greit", kanskje i en litt skarp tone og det synes jeg et barn burde tåle. Med mindre foreldrene stopper opp for å snakke med eier om det som skjedde eller lignende, så er det jo situasjoner som oppstår brått og som går fort over, så det er jo ikke sikkert man får tid å mulighet til å snakke om det på en pedagogisk måte. Det er dog stor forskjell på å gi en beskjed om at det synes man ikke er greit og det å skremme et barn ved brøling.

Jeg har faktisk tenkt på om jeg skulle spørre om det. Får se om jeg får mot nok til å gjøre det en dag. Ikke for det, tilbakemeldingene man får er jo veldig nyttige og det gjør jo at en presterer bedre senere, men det kunne ikke skade med en mer balanse mellom positive og negative tilbakemeldinger. Jeg tror folk har vanskeligheter med å skille mellom trening og hverdag. I en treningssetting, være seg når man trener hund eller mennesker, så jobber man mot et spesifikt mål som man allerede på forhånd har planlagt hvordan man skal gjennomføre. I hverdagen tror jeg at mye av det vi sier og gjør kommer mer automatisk uten at vi nødvendigvis reflekterer like mye over hvordan dette påvirker andre rundt oss.

Sånn føler jeg det er generelt. Man har gjerne en klar filosofi for hvordan man vil oppdra hunden, f.eks. så positivt som mulig, men denne tankegangen faller ofte bort i samhandling med andre mennesker osv. Vi har nettopp hatt masse om atferdsanalyse på skolen, og han som foreleser er veldig flink og kan mye. Han fronter bruk av positiv forsterkning når man snakker å lære barn ønskelige atferder og ikke bruke positiv straff/negativ forsterkning. Likevel, så er tilbakemeldingene på skriftlige oppgaver vi leverer inn til han nesten utelukkende negativt vurdert, hvor han trekker fram alt som er feil og ikke sier så mye om hva som er rett. Man må ofte sjekke to ganger for om han faktisk godkjente oppgaven eller ikke.

Jeg synes absolutt det er helt innafor å reagere og irritere seg over en slik situasjon. Jeg hadde gått fra forstanden om det var meg. Jeg greier heller ikke å stenge ute lyder når jeg først hører dem, så hadde det vært mitt nabolag, så hadde det vært til stor plage for meg om det sto en hund å bjeffa, hylte og styrte store deler av dagen. Det er veldig kjedelig når en føler det sånn. Vi har en nabo, som bor rett ved siden av oss i blokka som ser ut til å være noe avlastningshjem eller lignende for et par barn og de er livredde for hunder. Treffer vi de i oppgangen, så prøver de å gjemme seg og begynner å gråte. Da får jeg skikkelig vondt i meg. Det nytter ikke aldri så mye at jeg har greie hunder. De som passer disse barna er dog veldig forståelsesfulle og vi tar hensyn så godt vi kan. Venter til de har gått eller lignende og prøver å ikke presse oss på. Man kan ikke ta hensyn til alt og alle, og sånn som hos deg så regner jeg jo med at du passer på at dine hunder ikke får kommet bort til folk som er redde og da er det ikke så mye mer en kan gjøre enn å vise at man har kontroll. Det er så klart utrolig synd at noen får dårligere livskvalitet av å treffe hunder, men det er jo ikke hundeeiers problem at noen folk er så redd for hund. Vi må bare være flinke til å ta de hensyn vi kan, mer kan vi ikke gjøre.

Jeg synes det er feil å si "slemme barn", men handlingene de gjør kan være slemme, uten at barnet i seg selv er slemt. Det er en vesentlig forskjell på det.

Jepp, det er i de baner jeg selv tenker, at siden hun har gått såpass lenge på kortison, så kan den ha gjort skader. Man ser det jo også på hele kroppen til hunden. Hun ser ikke ut som en voksen hund. Hun er smal og langbeint uten noe særlig masse.I starten gikk hun på noen rimelig heftige kortisonkurer, opp mot 30 mg. daglig før hun var året og også høye doser etter det. En stund gikk hun også fast på 10 mg. daglig, så 5 mg. når vi fant et fôr hun tålte bedre og nå 2,5mg etter vi fant et fôr hun tålte enda bedre. Nå har vi dog stagnert og jeg anser oss som ferdig utredet. Så ja, noen blodprøver for å sjekke diverse verdier er nok ikke dumt.

De gangene Nemi har hatt kort lunte tidligere har det enten vært i forbindelse med løpetid eller så har hun vært veldig dårlig ift. allergien. Når hun har hatt hudbetennelse, veldig såre ører osv. og Blitz beit henne i øret for lek. Ut over dette har hun vært veldig tålmodig. Pga slik ting er nå, så er de adskilt når de er alene og de får lov til å leke litt sammen, men ikke mye og det overvåkes nøye. Det har gått fint Jeg har med andre ord erfart at hun kan ha kortere lunte når hun har vondt. Selv om det ikke synes utenpå, kan det jo være hun har vondt innvendig et sted. Jeg tenker kanskje en blodprøve for å sjekke diverse verdier osv. kanskje kunne vært en ide. Kortison kan jo føre til organsvikt og det er vel individuelt hvor lenge en hund tåler å gå på kortison før den blir ødelagt. Jeg håper selvfølgelig ikke det er noe så alvorlig, men jeg greier ikke la være å tenke i de baner. Jeg vet så alt for godt at hun allerede er på lånt tid.

Jeg synes det er litt rart om hun skal få slike bivirkninger etter 3 år? Hun går også på ganske lave doser ift. kroppsvekt. Magen er rimelig grei for tiden. Ørene er det litt drit i, men de renser vi. Sånn har det jo vært av og på hele livet hennes uten at det har ført til slike atferdsendringer som dette.

Jeg har nå endelig funnet en veterinær jeg trives med og som jeg føler tar oss på alvor og ikke minst er faglig dyktige. Jeg synes endringene har kommet ganske raskt, så noe må det være tenker jeg. Det er løpetid jeg har tenkt det kan være, fordi det er på høy tid at hun får det nå, men slimhinnene bak er normale og hun er ikke hoven. Jeg vet ikke med fysisk/psykisk kjønnsmodning, men jeg føler hun har oppført seg som en voksen hund fra hun var 2-2,5 år. Da merket jeg hvert fall de største endringene på henne i forhold til å begynne å bli voksen. Jeg kommer nok til å ta henne inn for en utredning, for jeg greier ikke legge i fra meg tanken på at noe er galt. Hun er ikke seg selv, det merker jeg. Jeg synes spesielt uroen har vært tiltagende verre inne. RED: Ift. det andre du nevnte. Det er ikke noen endringer i miljøet i den forstand. Blitz har jo blitt et år i denne perioden, men jeg føler ikke forholdet i og for seg har endret seg. Annet enn de gangene Nemi har røket på henne. Jeg kan ikke se at Blitz gjorde noe galt eller provoserende de gangene det har skjedd. Trening- og turmengde går i bølgedaler hos oss, noen perioder gjør vi mye, andre gjør vi mindre. Dette har hun tidligere taklet helt fint uten styr og mas. Hun kan fint gå flere dager uten aktivitet der hun bare sover og ikke er rastløs. Sånn ut over det så synes jeg aktiviteten hun får nå burde være nok til at hun er fornøyd. Den er variert har tidligere vært tilstrekkelig.

Nemi(schäfer) har de siste 4 ukene hatt en del atferdsendringer. Det første vi oppdage var at hun hadde kortere lunte i forhold til den andre yngre hunden vår, og hun røk på den et par ganger. Dette har ikke skjedd på en god stund nå, vi tar en del forhåndsregler ift. dette. Hun har også begynt å være veldig rastløs, hvert fall til henne å være, vanligvis ligger hun og sover inne når det ikke skjer noe. Hun kan bare vandre rundt på gulvet, fram og tilbake og farer opp bare vi strekker litt på oss. Når vi ber henne legge seg, kan hun fint gjøre det, men hun legger seg ikke for å slappe av. Hun småpeser, smatter mye osv. selv om hun tilsynelatende ikke er varm. Pesingen går litt opp og ned, hun kan la være en stund før hun begynner igjen, uten at noe egentlig er endret. Hun har fryktelig dårlig ånde, men veterinær mener dette har med allergien å gjøre. Dårlig ånde har hun hatt lenge, selv om det ikke er noe galt i selve munnen hennes. Jeg synes også hun drikker en del mer vann i løpet av døgnet enn før. Hun får ca en halv liter vann i maten morgen og kveld, og tidligere så drakk hun nesten ikke fra vannskåla utenom. Hvis hun hadde vært i aktivitet, fått en del godbiter osv, så kunne hun drikke, men normalt sett så det ut til at vannet hun fikk i maten var nok. Nå drikker hun mellom en halv til en liter ekstra i døgnet. Ut over dette er hun i god form ute, løper og herjer og jobber fint under trening. Jeg synes også hun er mer stressa nå, virker nesten litt mer utålmodig på et vis. Hun er jo i utgangspunktet en hund som stresser seg lett opp når noe skjer, men nå synes jeg hun er enda verre. Jeg var i kontakt med veterinær på torsdag, og etter at to veterinærer hadde konferert med hverandre så sa de at jeg skulle føre en drikkeliste over henne for å finne ut hvor mye hun drikker i døgnet, så skulle jeg ringe i morgen og fortelle hvor mye hun drikker i løpet av døgnet, deretter skulle de vurdere hva de skal gjøre. Grunnen til at jeg ikke har kontaktet veterinær tidligere er rett og slett at nå er det et år siden løpetid og jeg regna igrunnen med at den var rett rundt hjørnet. Siden den ikke har meldt sin ankomst enda, så slo tanke meg at hun kanskje faktisk hadde vond noe sted. Hun er allergihund og står fast på kortison, får 2,5 mg pr. dag og hun veier ca 28 kg. Siden hun har gått på varierende doser kortison siden 6 mnd. alder så er jeg jo litt bekymra for hva dette har gjort med organene hennes, men de vetereinærene jeg har snakket med mener at hun er for ung til at det kan ha blitt noe skade enda.(hun er 3,5), så det er ikke blitt sjekket. Jeg kjenner jeg faktisk begynner å bli skikkelig bekymra for at hun faktisk er syk og har vondt noe sted, og jeg er litt sur for at jeg ikke tok kontakt med vet tidligere, men nå er vi hvert fall i gang med å finne ut hva det er. Jeg skal som sagt ringe og snakke med dem i morgen og høre hva de tenker. Såh...er det noen som har vært ute for noe lignende eller har noen tanker?

Jeg har en whippet(1) og en schäfer(3,5), og det er nok hunder foreløbig De er veldig søte sammen ^^