Sprettballen

Neste sommer er jeg forhåpentligvis ferdig utdannet vernepleier, og da har jeg og sambo planer om å flytte østover(bor nå i Stavangerish). Vi planlegger å ha et ekstra jobbeår etter utdannelsen min og spare en del penger for så og kjøpe bolig. Så sant vi får kausjonist vel å merke. Det som egentlig er det store spørsmålet nå, er om vi skal bli værende her og jobbe det året, og så kjøpe bolig en eller annen plass på Østlandet, eller om vi skal flytte neste sommer og leie bolig på Østlandet et år før vi kjøper. Jeg har kun flyttet over en slik distanse en gang, og det var for å gå på skole, så da fiksa liksom "inntekten" seg av seg selv. Nå er jeg litt bekymret om vi både greier å finne oss hver vår jobb OG bolig sånn ca. samtidig. Vi har jo merket veldig drastisk hvordan oljekrisen påvirker jobbmulighetene og tilgang på jobb generelt her i området. Sambo har fagbrev i Salg og Service og har heldigvis en 100% fast jobb, men han trives ikke der og har søkt etter ny jobb nå i et år minst, uten å få noe napp. Det er ekstremt mange søkere pr. stilling. Hvordan mulighetene er for å finne en 100% stilling som vernepleier er, er jeg usikker på. Vi har heller ikke noen veldig stor formening om hvor på Østlandet vi skal bo. Eneste er at vi helst ikke vil bo mer enn 1-2 timer unna Gjøvik, sa sambo har mye venner og familie der. Jeg vil også helst ha tilgang på en god hundeklubb å trene i. Sambo har en kamerat i Gjøvik som eier et hus der som han leier ut, så det er gode sjanser for at vi kan leie der en stund til vi evt. kan kjøpe oss noe selv. Det gir oss forsåvidt også litt mer slingring ift. når vi kan flytte inn, noe som er mer ideelt i og med at vi kan fokusere mer på å finne jobb og jeg slipper å ha mer å stresse over. Han kan nok også være litt mer grei ift. leie og sånt om vi ikke finner oss jobb begge to med en gang. Sambo har tidligere jobbet på Expert i Gjøvik, så det er kanskje en sjanse for at han kan få jobb igjen der. Ellers så er jeg litt usikker på hvordan arbeidsmarkedet er for vernepleiere der. Jeg tenker en del på dette, i og med at det bare er ett år til jeg er ferdig utdannet og tiden går fort. Er det noen som har vært i lignenden situasjon og hvordan løste dere evt. dette?

Nemi har fått tjenestetegn i posten, så skremmer vi kanskje litt mindre folk på tur

For å holde varmen på den med lite pels bruker jeg Canelana ulldekken. Er det for å holde varmen om det ikke er veldig kaldt eller lignenden så bruker jeg BoT nettingdekken.

Ja, det er rart med det. Jeg kunne igrunnen ikke vente med at valpetiden skulle gå over, og vips så er den det

Jeg foretrekker å bruke sånne kanalsydde bånd, gjerne litt tynne, når jeg trener. Det jeg bruker mest nå er vel på 2,5 meter kanskje. Synes det er ganske passelig. Jeg liker å ha litt lengde på båndet når jeg trener, sånn at jeg har muligheten til å trene på flere ting om jeg ikke kan slippe henne løs.

Takk takk Veldig fornøyd med resultatet på utstillingen også Og jeg er så klart helt enig med deg, hun er kjempepen! ^^

Jeg orker ikke å gå med utagerende hunder, har gått med min andel av dem, så jeg trener på det. Masse. Omplasseringsdyret jeg hadde før, var skikkelig fryktaggressiv mot andre hunder og kom det løs hund bort til oss på tur, så ble det så og si garantert slåsskamp, så jeg vet hvor utrolig irriterende og frustrerende det er! Jeg fikk dog kustus på utageringen til slutt, men det tok noen år med jobbing pga. tilbakefall med løshunder. Likevel følte jeg det slik at selv om det å treffe løse hunder rev ned mye av det jeg hadde bygget opp, så kom det seg kjappere opp selv med en dårlig erfaring. Det som også hjalp enormt på henne var å jobbe med selvsikkerhet og trygghet i andre settinger. Hun var generelt en nervøs hund, så vi begynte å trene agility, og det fikk henne virkelig til å blomstre! Hun var redd de fleste felthinderne, vippa var dødsskummel, men jeg brukte mye tid på å få henne trygg på disse tingene, fordi når hun ble trygg, så tok hun den mestringen og selvtilliten med seg ellers i hverdagen. Hun ble redd for hopphinderet om hun rev det, så da var det tilbake å trene på at selv om hun river bommen, så ER ikke hinderet farlig. Man kommer seg ikke akkurat til NM med å trene AG på den måten, men det var heller ikke intensjonen. Intensjonen var å bygge mestring og selvtillit. I tillegg trente vi jo da sammen med mange andre hunder og hun ble mer komfortabel med å ha andre hunder rundt seg, selv om hun ikke ville hilse på de. Noen av hundene ble hun faktisk venn med etter en tid også. Jeg var også bevisst på å ta tak i ting i hverdagen som hun var skeptisk til og gjøre det om til noe positivt, alt for å bygge mestring. Det var ikke et problem for meg at hun sytes fontener var dritskummelt, men for henne å tørre å nærme seg den fordi hun fikk godbiter, var mestring som vi tok med oss videre. Vi måtte gjerne gjøre det samme neste gang vi fant en fontene, men mestringen i seg selv bygge henne veldig opp. Dessverre ble hun jo til slutt avlivet pga dette da, når livet bestod av flere skumle ting enn gode ting. Det å flytte fra landet til storbyen var ikke ideelt for henne, og det brøt sakte men sikkert ned alt det jeg hadde brukt mye tid på å bygge opp. Jeg har også trent bort utagering på schäfertrollet her, dette begynte hun med da hun var ganske liten, men det var ikke reell frykt hos henne, slik som den forrige hunden min. Dette var mer sånn "dette her er jeg litt usikker på, la oss fortelle hele verden akkurat det" og det brukte jeg ikke spesielt lang tid på å bli kvitt egentlig, for det var mer unghundoppførsel og mild usikkerhet enn noe annet, når hun bare ble voksen og moden, har det avtatt kraftig, i tillegg til at treningen hun fikk som unghund mest sannsynlig gjorde at det ikke satte seg.

Med Nemi så hører jeg veldig mye rart. Schäferen kommer kun i sort og brunt, så det kan hun hvert fall ikke være. Folk gjetter stort sett på malle, malleblanding, schäferblanding(det må være litt schäfer i den?), ulv, elghundblanding(WTF??), "det må være noe buhund i den", en veldig spesiell/sjelden rase, en sånn belgisk...ehm...., eller en sånn hollands...ehm.... ++ Kommer ikke på alle de forskjellige blandingene folk har kommet fram til, for det er mindretallet som faktisk gjetter på schäfer. De blir overrasket når jeg sier hun er renraset schäfer, med papirer og alt. Neste spørsmål er hvor gammel hun er, for hun kan jo ikke være mer enn ett år, ikke eldre hvert fall. Men joda, hun er voksen hun. 3.5 år. Det er ikke like spennende med Blitz. Der gjetter folk enten whippet eller italiensk mynde, greyhound, mynde og "en sånn som løper sykt fort".Ingen som gjetter utenfor myndegruppa hvert fall.

Rensligheten kommer som regel av seg selv. Når valpen blir eldre vil den kunne holde seg bedre og vente til den blir luftet. Jeg lufter så klart valpen ofte, men jeg stresser ikke selv om det kommer noen uhell. En god grunnregel er å lufte etter den har spist, lekt og sovet og ellers når det har gått litt tid, med mindre den sover. Se etter tegn på at valpen lukter en del rundt og gjerne går i sirkler. Ha den på armen mens du kler på deg, så minimerer du sjansen for at valpen går på do mens du er på vei ut. De første ukene så må de raskt ut når de må på do, for de går på do med en gang de kjenner at de må, og det kan skje fort. Hvor ofte den må ut er veldig individuelt. Den første valpen min måtte veldig ofte på do når den var helt liten, jeg var ute med henne hvert 10.-15. minutt når hun var våken. Nr. 2 holdt seg gjerne en halvtime-time.

I dag er Blitz blitt 1 år! Du og du så fort tiden har gått. For ett år siden satt jeg spent og ventet på valpefødsel og gleden var stor når det ble klart at en av de små rullepølsene skulle bli min! En 8 ukers lang ventetid måtte til, før jeg satte meg på flyet til nord og hentet hjem den lille hvite, som viste seg å ikke være hvit *ler* Den lille skjøre saken på 2 kg. Nå har hun blitt en stor og flott jente, stabil, trygg, tøff og vennlig. Hun har et utrolig godt gemytt, er uredd og ønsker alt som kan krype og gå velkommen. Og så klart et rykende ferskt 1-årsbilde av frøkna

Jeg svarte stort sett. For stort sett overholder jeg båndtvangen. Spesielt i områder med mye sau og andre dyr på beite, men også i skogen der det går lite folk og sjansen for å treffe på vilt er større. Vi har heldigvis et relativt stort skogsområde i nærheten som er fritatt båndtvang hele året, så der går vi mye når det er båndtvang. Siden vi faktisk har denne muligheten og det betyr at jeg kan gå med de løse så mye jeg vil, så bryter jeg den som regel ikke andre steder. Når vi trener osv. så er de som regel løse og det hender jeg har de løse i andre ganger, men ikke som hovedregel og da skal jeg være rimelig sikker på at det ikke er noe de kan jage der.

Jeg har testet litt nå på de siste turene vi har gått og jeg har da bevisst valgt å gå alene med dem(ikke med hundevenner). Jeg har hatt med veldig gode godbiter til Nemi og kalt henne inn ved et hvert tilløp til jakt. Jeg prøver å være i forkant. Det er som regel enkelt om Blitz henger litt bakpå og løper for å ta oss igjen, da stopper ofte Nemi opp og venter på henne for å ta henne når hun kommer nærme. Med "Ojsann! Se her!" så avbryter hun med en gang og kommer til meg og får mat, og innen hun er ferdig å spise(litt logistikk for å få godbit inn i munnkurv til hund som vil ha den "NÅ, HELST I GÅR!"). Jeg har også greid å avbryte henne ved å kalle inn de gangene hun har fått begynner å løpe. I dag var vi en tur oppe på hytta til foreldrene mine hvor hunden fikk være løse. Da holdt vi oss på et område stort sett hele tiden og de var "overlatt til seg selv", og da fikk Blitz noen få skikkelige løpeøkter der jeg så Nemi begynte å koke skikkelig(var på nippet til å tippe over i aggressjon, hun er litt ustabil akkurat der for tiden pga. løpetid), men da fikk jeg også stoppet henne og kalt inn. Hun er dog vanskeligere å få kontakt med når hun kommer skikkelig inn i modus. Men jeg tenker at vi en stund fram over skal droppe å gå tur(med begge to hvert fall) med hundevenner som jeg vet trigger ekstra løping hos Blitz og få inn en mer innarbeidet rutine og gjerne enda flere opplevelser med at jeg når inn FØR hun begyner å løpe etter, men ta det mens hun enda bare fikserer og tenker på det. Det har uansett vært deiligere de siste turene å kjenne at jeg har mer kontroll over dem og at Nemi faktisk mener jeg er verdt å stoppe for og høre etter på

Nå har jo du ganske så førerorienterte hunder og du har senere skrevet at du brukte godbit når de var små og at du gjemmer deg om de surrer av sted. Da har du jo faktisk gjort noe for å få til en innkalling. Mange av de jeg treffer gjør ingenting, de slipper bare hunden og satser på at den holder seg sånn noenlunde i nærheten slik den pleier. Det er en forskjell.

Jeg er veldig enig med det @Tonje. Det er ikke nødvendigvis flere, det blir bare så mye mer synlig. Selv om man bor sør i Norge, får man med seg hunder som forsvinner oppe i nord. Det er flere landsdekkende grupper på Facebook for hunder som stikker av eller forsvinner og da føles det nok som om hunder forsvinner for eieren hele tiden, for man snakker stort sett om hunder som forsvinner på landsbasis. Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. Jeg tror også det er en del lufting som foregår uten tilsyn, ofte går det bra, hunden holder seg i nærheten, men av og til finner den noe spennende og tar etter. Kanskje den har vært på jakt etter en katt eller noe. Det kan også være hunder som kommer seg ut en åpen dør som enten sjeldent får være løse eller som får lite tur, og som benytter sjansen når den først kommer ut. Eller bare en hund som er selvstendig og har en oppdagertrang som ikke bryr seg om den har eieren med seg eller ikke. Likevel synes jeg man skal tenke at det er noe som kan skje de fleste. Et rent uhell.

I kullet til vår schäfer som vi hadde for 15 år siden så var en av kullsøstrene dverg. Hun var kjempeliten til schäfer å være. Jeg på 7 år den gang hadde ingen problemer med å holde henne igjen på tur. Vår schäfer derimot kunne jeg ikke drømme om å holde igjen på tur. Hun døde etter første eller andre leveår. Jeg vet ikke hva som feilte henne, men hun ble hvert fall avlivet.

Reell jakt er det ikke. Nemi er på ingen måte ute etter å drepe Blitz, såpass vet jeg. Hadde størrelsesforskjellen vært mer jevn og farta ikke så stor, så hadde jeg sannsynligvis ikke brydd meg så fryktelig mye. Det jeg er redd for er at Blitz skal bli skadet i disse krasjlandingene som oppstår når Nemi får tak i Blitz. Jeg har prøvd å brøle både "nei" og "kutt ut!" men i det moduset hører ikke schäferen etter. Hun trigges veldig av denne løpingen og blokkerer meg ut der og da. Hun vil heller ta konsekvensene etterpå, enn å gi opp når det holder på. Her skisserer du akkurat det jeg selv tenker. Slik ting er nå, kan de ikke være løse sammen på tur, for jeg tror det er snakk om tid før det ender stygt. Til nå har hun bare fått noen skrubbsår og smårifter, men jeg vil ikke at hun skal bli skadet av noe som kan forebygges. Det er en form for lek i Nemis øyne, men hun blir så høy på stresset ved å jage(hun fyrer seg fort opp på ting hun synes er gøy) og hun glemmer å ta med i beregningen at Blitz er såpass mye mindre enn seg. Hadde hun gjort dette på en større hund, så hadde det antagelig ikke vært noe problem. Jeg har heller ikke noe problem med at de leker jaktlek, men når Nemi gjør dette med andre hunder, også mynder, så stopper hun opp når de stopper. Da er leken over. Men i stedet for å stoppe opp, så går hun i Blitz når hun tar henne igjen. Hun har en mye større utholdenhet enn Blitz, så Blitz har ikke sjans til å løpe fra i lengden.

Ja, kan jo prøve det. Har vanlig kobbel med gummi på. Like det veldig godt. De selger slike liner der jeg trener

Ganske sikker. Hun har samme blikket som når noen kaster en ball eller hun ser en katt. Hun gjør dog ikke dette med andre løpende hunder. Hun løper etter, men stopper så fort de stopper. Det handler nok kanskje mer om at hun er litt pyse og redd for at de skal ta igjen om hun oppfører seg dust. Hun tørr på Blitz fordi hun er trygg på henne. Ja, hadde jeg vært smart og tenkt langsiktig, så skulle jeg jo tatt tak i dette allerede når jeg så tendensene, men dum som jeg var, så gjorde jeg ikke det. Hun gjør dette bare på Blitz. Det er ikke noe problem når andre hunder løper. Verken store eller små. Flere tilpasser hun til og med farten til slik at hun ikke tar de igjen Det er bare Blitz hun gjør sånn på. Langline tror jeg ikke er noe sjakktrekk, upraktisk å holde i i skog. I tillegg er jeg redd for brannsår om jeg må stoppe med henda. Å tråkke på den fungerer sikkert ikke så fryktelig bra når det er snakk om 30 kg. hund i hundre og *******. Men jeg har..*trommevirvel* brukt flexibånd og magebelte de siste dagene, hehe. Surer seg ikke inn i skogen, lett å trykke på stoppknappen uten at det gjør vondt og båndet er hele tiden stramt så ikke hun eller andre hunder surrer seg inn i det. Nei, jeg leste hva du skrev. Det er bare det at det du skrev er ca i samme gata som andre har nevnt Å ha en i bånd er jo det jeg gjør nå. Høy-i-huet-dekk er sikkert greit nok, men jeg vil igrunnen ha bort hele stresset slik at de kan bare være sammen på tur, i stedet for at hun må ligge under lydighet. Alt står og faller uansett på at jeg kan tilby en belønning sterk nok til at den topper driften til å jage og at jeg har et fysisk overtak slik at jeg kan stoppe henne om hun ikke hører etter, inntill jeg har fått en forhåpentligvis løsning på dette.

Det er litt vanskelig å få dette til på avstand, i og med at begge to er mine. Jeg må jo ha et øye på Blitz også. I tillegg så vil nok Blitz raskt lukte lunta om jeg begynner å belønne og trene med Nemi, og vil komme styrtende bort for å få mat hun også. Det er ikke negativt i seg selv, men å trene dette som en slags kindereggmetode med avstand osv. tror jeg blir vanskelig å få til i praksis. Begge hundene har i utgangspunktet et ganske sterkt sug mot meg, bare ikke akkurat i det de løper tulling. Selv om Blitz kommer på innkalling selv når hun løper tulling, så lenge Nemi ikke jager henne. Å brøle og nappe i nakkeskinnet legger hun ikke merket til en gang. Jeg har ikke for vane å gjøre det, men jeg har testa det. Hun er såpass høy at jeg tror knapt hun kjenner det. En annen ting er jo at jeg vil jo ikke at hun skal forbinde Blitz med noe negativt, jeg tror ikke å straffe dette bort igrunnen vil føre til noen god løsning. Vel, vi har et flott skogområdet i nærheten som er fritatt fra båndtvangen, så der har jeg lov å slippe hele året. Det er der jeg stort sett går når det er båndtvang, selv om det så klart blir litt flere båndturer enn ellers i året. Det er en kjedelig problemstilling ja. Min største frykt i det hele her, er at Blitz skal bli skadet, i og med at størrelsesforskjellen er ganske betydelig, derfor er det ikke et alternativ her å la de holde på. Hun har allerede fått en del skrubbsår o.l. pga. dette. Å måtte slippe de hver for seg eller gå mest med de i bånd resten av livet er et scenario jeg helst vil slippe å oppleve, dyra er tross alt bare 3,5 og snart 1 år gamle. Jeg har ikke kapasitet til å gå skikkelig gode turer med begge to hver dag om jeg må gå med de hver for seg. Jeg har tenkt å prøve å få sambo med på at han går tur med den ene, så går jeg skikkelig tur med den andre, og så gjøre dette etpar ganger i uken hvert fall, så de får litt tid fra hverandre. Der Nemi slipper å stresse over løpeBlitz og Blitz slipper å bekymre seg over å få en schäfer i hæla, mens jeg trener på dette parallellt.

Det jeg utheva tror jeg er den vesentlige forskjellen. Nemi liker å løpe, men har ikke det løpebehovet. Hun løper ikke bare for å løpe. Hun løper etter. Blitz løper for å løpe, uten å ha noe mer tanke bak det enn akkurat det. Dette skjer jo som oftest på litt avstand, og selv om jeg roper på Blitz, tror jeg hennes hovedfokus egentlig ligger på å prøve å løpe vekk fra Nemi. Det greier hun jo ikke, for Nemi tar henne rimelig raskt igjen når hun begynner på svinger. På flatt strekk løper Blitz i fra med nød og neppe. Nemi er dritrask og er større i tillegg. Jeg fikk tips av ei annen ei å ha med supergode godbiter og leker og rett og slett avlede og belønne henne med dette når Blitz begynner å løpe. Først i bånd og senere i mer kontrollerte omgivelser løs, når dette går bra. Lære henne at når Blitz løper tulling, er det julaften hos mor. Dette vil mest sannsynlig også avbryte løpingen til Blitz, fordi hun er så utrolig nysgjerrig Jeg tenkte jeg i første omgang skulle prøve V&H på tube, det er lettere å få trykka inn i munnkurven og siden hun er såpass matvrak kan det tenkes at noe som lukter så sterkt når inn selv om er i modus for å jage pinnedyret. Det er ikke sikkert det fungerer, men det er jo verdt et forsøk.

Ja, det blir noe sånt en må prøve. Men greia er fortsatt å rekke å være i forkant da, og jeg er nødt til å ha henne i bånd for å ha en minisjanse. Da er jeg hvert fall i umiddelbar nærhet. Og vi må gå tur et sted hvor lite andre går, for det er vanskeligere å belønne henne med mat når hun har munnkurven på. Jeg tror egentlig ikke det nytter å være hard mot henne når hun er i det moduset, jeg tviler på at det får henne til å slutte, i såfall slutter hun bare når hun er i bånd, og da er jeg nesten like langt.

Ja, her er hun allerede i jaktmodus, ingen tvil. Problemet er at hun kan gå i fra å være rolig, snuse, vandre i sin egen verden, og i det sekundet Blitz begynner å løpe, så er hun allerede i jaktmodus. Det er ikke noe forvarsel, det er det som er problemet. Forvarselet er jo selvfølgelig der, men det går så fort at jeg ikke greier å oppfatte det. Det er å få avbrutt henne tidsnok som jeg ikke er rask nok til å få til, fordi det skjer så utrolig fort. Drømmescenarioet hadde jo vært å få til en måte å lære henne at når Blitz løper, så skal hun være rolig, men jeg ser ikke helt hvordan jeg skal få det til.

Problemet er bare å få til å bryte av. Når hun går inn i jaktmoduset på skikkelig, så nytter det ikke å rope. Hun lukker ørene. I en perfekt verden er jo det å avbryte å ikke gi henne muligheten helt klart det beste og en god måte å gjøre det på, men jeg ser ikke for meg hvordan det skal være mulig å få til uten å ha henne i bånd. Hun er jo ikke dum heller, så jeg tipper at får jeg henne til å gi opp å jage i bånd, så kommer hun fortsatt til å gjøre det om jeg slipper henne løs.

Dette gir kanskje en liten ide om hvordan det ser ut. Her er hun riktignok i bånd. Her er hun stille, men hun er veldig intens i fokuset og jeg får ikke kontakt med henne. Man ser jo også helt i slutten hvordan hun går på når de kommer innenfor rekkevidde.

Det er jo det som er problemet. Jeg får det ikke til. Jeg avbryter når jeg ser tilløp til det. Disse whipsene er kjappe og hun bestemmer seg for at hun skal løpe tulling på millisekunder. Jeg rekker rett og slett ikke å gå inn å avbryte før det hele starter. Jeg ser ikke så mange andre løsninger egentlig at jeg enten må gå tur med de hver for seg, eller ha Nemi i bånd de turene vi går sammen. Jeg ser ikke så mange andre løsninger for å hindre henne i å jage, og det er jo igrunnen ganske synd og ikke minst tungvint. Jeg så ikke for meg at dette skulle bli et problem da jeg kjøpte whippet, for hun gjør ikke sånn med noen andre hunder og hun har truffet mange mynder før vi skaffet oss en selv. Jeg skulle selvfølgelig vært føre var og tatt tak i dette helt i starten, for det begynte jo i det små. Mens Blitz var helt liten, så brydde ikke Nemi seg om hun løp, det er noe som har blitt gradvis verre det siste halve året. Nå føler jeg egentlig at Nemi får fått såpass mye erfaring med dette og det har gradvis blitt verre og mer hardhendt at slaget virker litt tapt. Lett å være etterpåklok.