SusanneL

5-dagers rapport... Alle 5 lever i beste velgående, og DET skal man jo selvsagt alltids være glad for. Lille Jessica (minst i kullet) hadde faktisk doblet vekten sin i dag - og DET er faktisk ganske superb! Hun var født som en 160-grams valp, og det er jo nærmest "tåpelig" fødselsvekt - nærmest uansett rase... Men hun har likevel hatt utrolig livsvilje, var superkjapp til å henge seg på en pupp (og har tydeligvis ikke sluppet taket ennå...). Hun er faktisk ganske så lekker, "om jeg får si det selv...." De andre vokser også jevnt og trutt.. OK - ikke så voldsomt som lille Jessica, kanskje - men endog. Mitten er en enten helt fantastisk - eller en helt grusom mor.. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå! Ok - hun spiser som en hest, hun drikker når hun er tøst, hun "skviser" seg ut av grinden foran døren når hun vil ut, hun gjør "det hun skal" ute, hun steller valpene sine helt upåklagelig, hun varmer dem, lar dem spise, løper til dem ved minste pip, etc... Men hun gir nærmest fullstendig "beng" i om noen av de andre hundene greier å "tyte" inn på soverommet her... (Dvs. der valpene "bor") Hun har fra dag nr. 2 (dvs når valpene var ETT døgn gamle) insistert på å få middagen sin sammen med de andre hundene.. Hun skivser seg ut av barnegrinden foran døren, legger seg og sover på rygg midt i sofa'n i stua... Helt uinteressert i valpene sine... ELLER - kanskje hun egentlig faktisk har full kontroll?? Hvem vet?? (JEG mistenker at hun faktisk har langt større kontroll enn det som synes...) Minnie - gamletispa' i huset - HUN vil ikke inn på soverommet mitt i det hele tatt akkkurat nå - HUN skjønner jo at det er små-bebiser der... Moby - hannen - han synes det er litt interessant, og har vært der inne og snust oppi valpekassen.. Men han gadd jo egentlig ikke å bry seg stort - så han fjernet seg fort... Milla - som egentlig er Mittens "nemesis" (hvis man tenker på rangordning) - kommer noen ganger nærmest krypende inn her.. Tør ikke engang å SE på valpene, men bare føler at hun MÅ komme hit for å "kline med meg"... Mitten er uansett nærmest totalt uberørt av hvem-som-helst av dem her inne... JEG jager jo vekk alle de andre (er jo her støtt og stadig), men Mitten tar det hele med langt større ro og fred... Jeg er faktisk veldig usikker på hvor "hysterisk" jeg skal være på dette - om jeg skal la grinden stå åpen, la de andre komme inn, la Mitten "kontrollere" dette selv, etc.. Hvor stor risiko er valpene for at Mitten føler at hjemmelivet hennes er så "dårlig" (utrygt) at hun faktisk tar livet av sine valper (som hunder faktisk KAN gjøre!).. Hmmm... Hadde for mange år siden en tispe som faktisk adopterte en "ryddehjelp" i den am.cockervalpen jeg hadde på samme tidspunkt.. Beardisen ga fullstendig "beng" i å vaske rumper - mens cockeren (da 8 mndr) syntes tydeligvis det var helt greit... Så idet beardisen gikk UT av rommet - kom cockeren inn - og gjorde ALT det mor skulle ha gjort... Når jeg tenker meg om - så var det faktisk kullet som "Far" kommer fra... Har fortstatt "problem" med for mange som vil ha tispevalper herifra... MÅ finne noen som vil ha en lekker liten gutt snart... Men jeg har jo "noen måneder" på meg, da... Susanne

2-dagersrapport.. Tja - hva skal man si.. De spiser godt, bærsjer til stadighet, piper når mor er "dum" og legger seg med ryggen til, blir småirritert når jeg løfter på dem - selv om det bare er for å legge dem på en bedre plass.. Mitten har nå fortsatt 38,5-38,8 i temperatur (som hun har hatt siden fødselen var vel avsluttet). Dette er å regne som normalt, og nå "burde" man ha oppdaget noe på henne hvis det var etterbyrder eller en død valp igjen i henne.. Da ville hun fått klart høyere feber, hatt utflod, drukket masse, etc. Valpene har fra i går til i dag gått opp alt ifra 24 gram (Jared) til "vinneren" Justin som har gått opp 44 gram. Justin er en stor klump, som stort sett ALLTID befinner seg på den riktige siden av mor (dvs ved melkebaren!).. Mens de andre kan man finne litt hvorsomhelst rundt henne. Mitten selv har ikke misset ETT måltid mat - og spiser alt hun blir tilbudt. Hun får valpe/voksenfôr-blanding på kvelden, og brødskiver, noen tørrfôrknotter, eller hva som helst jeg har å tilby henne på formiddag/dagen. Hun har ikke vært dårlig i magen ETT eneste sekund - selv om det er faktisk helt normalt på tisper som nettopp har født valper. Og det er godt å kjenne at hun faktisk har det der "lille ekstra" rundt kroppen nå. Fra nå av kommer valpene bare til å kreve mer og mer, spise mer og mer - og da er det veldig godt at mor har litt å ta av.. Nesbyen ja, Siri.. Det er der man "skal være" - ikke sant? Enten man bare sitter stille under en parasoll eller går fram og tilbake "et par" ganger.. Nå skal det troligvis noe særdeles tragisk og/eller uforutsett til for at IKKE Hans skulle komme dit neste år også, antar jeg.. Det er vel ingen som har vært på den utst. helgen UTEN hund å stille flere ganger enn Hans og Vegard (sønn).. Neste år har de da (forhåpentligvis) en valp som bare er hhv 2 og 3 dager for ung til å stille i Juniorklassen.. Men jeg får huske på å legge inn krav om campingferie og valpeshow på Nesbyen første helg i August til alle valpekjøpere... Særlig da Jake (den brune ) så Siri får sett han! Appropos Jake - i går oppdaget jeg at også han har hvitt på ørene sine, da. Ikke noe på langt nær så mye som Justin - men tynn/tynne hvite striper. (Justin har mere en tynn stripe sort..) Jake har ikke så mye hvitt til at jeg ikke kommer til å selge han til utst.interesserte fordet (det kommer jo aldri til å synes i brun pels) men likevel litt synd på en måte.. Det er på en måte deilig å ha så få valper også - men likevel ha flere seriøse, hyggelige og interesserte valpespekulanter. OK - det er ingen av mine som er 100% solgt ennå, selvsagt, da det er mye man vil se på dem før man gjør noen endelig avgjørelse. Men når man ser/hører om andre som sitter med valper og blir mer og mer desperate - selger nærmest til første og (kanskje ikke alltid) beste som ringer, etc.. (Dette gjelder andre raser akkurat nå), så er jeg veldig glad for at man selv faktisk kan være rimelig "kostbar" med sine små skatter. Jeg sender daglig folk videre til andre som venter valper, selv om det virker som både søte, hyggelige og koselige folk. Disse små her er så "spesielle" for meg (i alle fall akkurat nå) at jeg vil prøve å holde så mange som mulig i nærheten slik at man får sett dem utvikle seg, og gjerne promotert så mange som mulig av dem også. Men det er ikke så lett å finne de "perfekte" hjem alltids.. Susanne

Oppdatering etter et helt døgn "i live" for valpene - værre med Mitten og meg som er nærmest havldøde ... Det er fortsatt 5 stykker der - verken fler eller færre, og Mitten har ikke hatt en eneste ettervè (som jeg har sett), og hennes temp ligger på 38,7. Hun virker ikke syk på noen måte, og valpene er forbausende "om seg og kring seg" - så alt ser ut til å ha gått helt normalt. (Og man bør faktisk være taknemmelig for at ting foreløper normalt også - særlig etter å nærmest ha lest seg blind på boken Obstetrikk hos hund og katt..) Veide valpene igjen nå nettopp, og matlysten deres er det i hvertfall ikke noe i veien med og tydeligvis heller ikke med melken til Mitten.. Jared har gått opp 33 gram, Justin 36 gram, Jake 23 gram, Jessica 46 gram (hun tar innpå - og er nå over 200 gram) og Jolie 40 gram. Så nå er de to "småguttene" bare rundt 20 gram tyngre en bittelille Jessica - og hun ser derved ikke SÅ puslete ut lengre.. Jolie og Justin er bare drigre... Jeg har dog greid å dra på meg en skikkelig forkjølelse - men det var jo bare å forvente etter å ha sittet på gulvet nedenfor vinduet med trekk rett på meg hele går.. Valpekassen står litt lengre inn i rommet og det står noen plastkasser mellom den og vinduet - så de har det relativt trekkfritt i hvertfall. Gulvvarmen er satt på, så de har det lunt og godt i valpekassen - men ikke så varmt at Mitten synes det er ubehagelig. Valpene ligger også strødd litt utover og sover (ikke oppe på hverandre i en klase) - og det viser at de synes temp. er grei nok. Hvis det blir litt kaldt i rommet klumper valpene seg sammen - ellers sovner de der de er.. En viktig ting med småvalper som man kanskje ikke tenker på er også det at de skal ligge og "rykke og nappe" i musklene når de sover. Dette er visstnok naturens måte å la valper trene muskulatur selv når de sover - og det er et "sunnhetstegn" når de gjør dette. Ok, man kan kanskje ikke automatisk si at en valp som ligger helt stille og sover nødvendigvis har noe galt med seg men likevel noe å tenke på.. Mitten tar hele dette forbausende rolig, og hun er også trygg nok til å kunne gå ut til de andre hundene, bli med dem ut og lufte seg. Hun liker IKKE at noen av de andre går inn i leiligheten mens hun er ute (da løper hun inn), men så lenge alle er ute er det greit for henne. Milla er dog litt sur for tiden - dels har hun jo mistet lekekompisen sin (Mitten) som slett ikke gidder å leke med henne ute lenger.. Og dels er hun utestengt fra soverommet. Milla ligger alltid rundt kontorstolen min når jeg sitter her - og det savner hun nok.. Minnie har litt av samme savnet av soverommet - da hun jo har begge sine kjære hundesenger her inne, og ligger her støtt og stadig.. Vi flyttet ut en av hundesengene i stua i går - men hun satte ikke noen særlig pris på det - har i hvertfall ikke ligget i den. Moby (flokklederen, sjefen, kongen - i alle fall i eget hode! Alle jentene kan kjeppjage han hvorsomhelst...) ligger som en konge rett utenfor grinden inn her og later nok som om han "passer på" eller noe.. Han er jo litt søt der han ligger da - og utgjør jo èn misjon der i hvertfall. De to jentene kommer jo aldri frem til grinden for å stå og kikke inn engang.. "Hvem som skal hvor" av valpene er selvsagt fortsatt meget usikkert. De må få komme seg opp på bena, slik at man kan vurdere dem bedre før man gjør noen endelige avgjørelser. Den eneste jeg KAN love bort allerede nå (under forutsetning at han lever opp selvsagt) er jo Justin - da han uansett ikke skal selges til utst.folk (pga det hvite på ørene). Og hvis alt går som planlagt flytter han nordover om et par mndr. Hans (Scotte'pappa) skal ha den beste helt enkelt - nesten(..) uavhengig av kjønn og farge. Heldigvis er det litt pågang nå på folk som er interesserte, og valpene er jo ikke så mange, så jeg uroer meg ikke noe særlig for å måtte sitte igjen med 4 av dem, liksom.. Men uansett, jeg har sittet igjen med valper før jeg, og det er jo aldri noe problem. Snarere tvert imot - bare koselig! Jeg elsker å ha valp hjemme, synes det er kjempekoselig, så det er jo bare "stas" egentlig... (Men selvsagt kjekt å få solgt noen også, da..) Det er godt at man har litt å "velge" mellom.. To hanner og to tisper som er korrekt tegnet - og alle ser pr i dag veldig lovende ut i hvertfall. Men igjen, de MÅ komme seg opp på bena, begynne å gå litt rundt og få litt mere fasong før man kan uttale seg noe særlig. Heldigvis er det flere kull på gang akkurat nå, så det skal ikke bli noe problem å henvise folk videre til andre oppdrettere i hvertfall. Alle som vil ha en beardisvalp for tiden skal nok greie å få tak i en. Det ventes et kull i Tønsbergsomr. nå neste helg - hvor faktisk jeg eide bestefaren (han er død nå) - og en god venninne av meg eier far til valpene. Nyttårshelgen ventes det valpekull etter min Moby her på Østlandet, og i disse dager blir det parret to tisper som er eiet av en annen venninne av meg. Selvsagt er MINE valper mye mye finere, snillere og søtere enn alle disse andre tilsammen, men de andre er helt sikkert "greie nok" de også ... Men, men - det er jo lenge til de skal flytte ut, da. Hvor de ender opp i verden får man jo se, men når man ikke har hatt valper på såpass mange år som jeg har nå, og hvis valpene fortsetter å utvikle seg godt, så hadde det jo vært hyggelig om man kunne få se igjen noen av dem i ringene, selvsagt. (Stakkars valpekjøpere - de kommer til å få masse mas fra sin oppdretter...) Susanne

Hei, og tusen takk for alle gratulasjonene! Det er utrolig deilig når akkurat DEN delen av selve "valperiet" er over - det er jo akkurat DEN man uroer seg mest for.. Tenk om.. Hva hvis... Brunt, ja - beklager Carina (og Freesbee!). Klart at brunt er pent det også - ALLE beardiser er selvsagt pene - uansett farge! Men etter å ha eid og stilt brune hunder i SÅ mange år som det jeg har (10 år på rad mestvinnende beardis i Norge - med brun mor og datter), så synes jeg at det er hyggelig å endelig få en blå igjen (Mitten). Moby og Milla er begge sorte og Minnie her hjemme er brun. Minnie er "datter" av de to jeg stilte så mye, og hun er også kullsøster til Scott som er pappa til dette kullet. (Familieforhold i denne hundeverden høres endel særere ut enn det det egentlig er..) Ja, nå har det gått masse timer siden siste valp ble født, og Mitten har ikke hatt noen syndlige veer, hun har spist en bedre middag (dvs 50:50 ProPlan Puppy Kylling /Adult Laks & Ris). Jeg har ikke temp'et henne ennå - men gjør det før jeg legger meg i natt (hvis jeg kommer så langt som til sengen...). Loke - sorte og blå beardiser er veldig vanskelig å faktisk se forskjell på hvis man ser dem på avstand. Min Mitten er faktisk mørkere i pelsen (selv om hun er blå) enn min Milla (som er sort). MEN hvis man ser på øynene deres har Mitten blå, mens Milla har brune, og pigmentet (nese og lepper) til Mitten er klart blått hvis man setter nesen ved siden av Millas ravn-svarte nese.. Så for oss er en "sort" beardis en som har brune øyne og sort pigment - uansett hvor lyse-lysegrå selve pelsen på kroppen er. Som nyfødte er forskjellen soleklar - sorte er KULLsorte, blå er sånn muse-grå, brune er mørkebrune og fawne er lysebrune, nesten champagne-farget. Belgerpia -du er selvsagt alltid velkommen å komme for å "knipe" valpene! Bare hyggelig med besøk - og ikke minst å vise frem alle disse deilige små! Tenkte du skulle "få gleden" av å ha valpekurs for dem også, jeg.. Men nå ser det ut som om de skal flytte rundt på alle kanter av landet... Nå skal jeg ringe den heldige "pappa'n"... (Sånn er det med folk som jobber på natten - kontra oss som likevel må sitte oppe og kikke på valper og valpemødre som sover...) Hei så lenge! Susanne

He he he - joda, brunt er kult - men blått er PENT... Sort er vanlig og kjedelig, fawn er bare sært... Jeg tror jeg har hatt tilstrekkelig med brune her hjemme "for a lifetime".. Men man vet jo aldri! Susanne

Bilder av de små underverkene er nå ute på det store nettet.. Her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...upsnewborn.html 5 stk - 3 hanner, 2 tisper, en av gutta (Jake) er brun/hvit resten er sort/hvite. Justin (den største gutten) har "litt mye" hvitt på kantene av øreflippene sine - og generelt sett har de alle store hvite tegninger. Jolie (den største tispen) er vel den andre valpen jeg noensinne har fått som faktisk har (litt) pigment på nesen - vanligvis er de alle ganske så deilig rosa, ja... Jake (den brune) var så mørk at det tok flere sekunder før jeg oppfattet at han faktisk ikke var sort.. OK, det var jo som våt og helt nyfødt - nå er han klart brun! Sjelden jeg får nærmest "ståpels" i nakken av nyfødte valper - men han er en slik... Og det er IKKE det at jeg er "fargeblind", da jeg jo egentlig ikke er så fryktelig glad i brunt... Hadde han vært blå hadde jeg jo bare vært nødt til å beholde han.. Til utstilling er det PENT med hele hvite krager, hvite framben og skikkelige (helt) hvite barter/skjegg og bliss. Avlsmessig er man klar over at jo mere de har - jo mere kan de (teoretisk sett) gi til barna sine.. Men dette er hva jeg kaller et skikkelig "flashy" kull, og jeg er veldig fornøyd med dem. Mitten har blitt luftet en gang - og forsøkt luftet en gang til. Men det regner ute - og da kan jo ikke "pene damer" gå ut, må man jo skjønne... Hun har spist to brødskiver tidligere i dag, og til "middag" fikk jeg servert pannekaker.. Mitten og jeg delte på disse - så da får man bare håpe på at magen holder... Litt om fødselen - ble jo bare kort-korte beskjeder der mens det sto på... Hun hadde skikkelig vonde veer kanskje i 10 min - og plupp kom den første valpen (Jared).. Mitten skjønte ikke bæret, så jeg fjernet hinnen rundt valpen, klippet navlestrengen. Lot morkaken (alle valper har hver sin) ligge igjen i tilfelle Mitten ville ha den. Høres (og ser) ekkelt ut at tispene spiser disse - men de er fulle av proteiner og annet "snadder" - så tispene kan gjerne spise noen slike.. For mange kan bli litt tøft for magen, men jeg lot henne i alle fall få tilbudet.. Dette tok hun meg IKKE opp på, så jeg kastet den i søpla.. Valp nr 2 var den døde lille blå tispen. Hun var jo så søøøøt... selvsagt.. Jeg (og min mor som var her hele tiden) prøvde å massere liv i den, "slynget" henne for å få ut vann av lungene, knadde og holdt på med henne. Hun viste aldri noe livstegn - ikke engang et forsøk på å puste - så hun var nok ganske så steindød når hun kom ut.. Jeg tror det var noe annet rart med henne også, da hun hadde nærmest ikke noe pels på kroppen. så det var troligvis greit at hun ikke overlevde fødselen - også måtte man kanskje måtte vurdere å avlive henne etterpå.. Valp 3 - Justin - stor klump.. Han pep før man hadde fått hele han ut av hinnen han ble født med, og Mitten spise også hans morkake (og den blå tispens).. Valp 4 - Jake - den brune.. Wow, for en glede å ta imot noe så nuttete... Forhåpentligivs er han velkonstruert og ser like fin ut når han kommer seg på bena også. Valp 5 - Jessica - første tispen, og jubel i taket! Men hun var jo så "ekstremt" liten og tynn, så jeg tenkte nok at hun neppe var helt frisk.. Men idet hun var tørket (hadde ganske mye slim i svelget, måtte "slynges" og det boblet skikkelig ut av nesen hennes), la jeg henne ned sammen med brødrene - og OJ DA hvilken fart hun fikk! Hun "ilte" (så mye en nyfødt valp kan ile..) bort til en pupp - og der hang hun.. Så der var det livsvilje, ja! Hun gikk opp rundt 15 gram på sine to første timer i livet... (Og spiser fortsatt...) Valp 6 - Jolie - stooor tispe. Var et sekund redd for å få nok en hannhund - men neida. Lang og ser veldig vakker ut. Også "navnene" deres, da.. De MÅ ikke hete dette hos sine nye eiere, eller noe slikt - de kommer heller ikke å bli reg. med disse navnene. Men vi setter alltid kallenavn på valpene som vi bruker for å skille dem ad. Denne gangen ble det Hollywood-kjendiser som fikk "trå til" - men det er første gangen vi har greid å finne tilstrekkelige navn på samme bokstav, da.. Vi kom på Jared, Jake og Jolie - og "slet" litt mere med de tre andre.. De er da oppkalt etter hhv. Jared Leto, Justin Timberlake, Jake Gyllenhaal, Jessica Simpson og Angelina Jolie.. Vi leter fortsatt etter reg.navn.. Jeg følger normalt sett ikke bokstaver - men tema'er. Alle valpenenavnene mine kan dere se her: http://www.taildown.homestead.com/All-litters.html. Kun tre kull har jeg hatt "bokstavnavn" (dvs samme bokstav) - det andre kullet mitt (I-kull etter mors navn), og det 5. og 7. kullet. Dette skulle da egentlig være et I-kull (9 kull - 9 bokstav i alfabetet), men I-navn hadde jeg jo på mitt andre kull.. Så vi får prøve å finne noe tema for dette.. Mye morsommere med slike navn! De tre andre hundene her hjemme er for tiden dypt "indignert og vonbråtne". De har vært forvist til kjøkkenet hele dagen.. Huff og huff - staaaakars små.. Jeg har en bitteliten leilighet bestående av 4 rom.. Kjøkken (inngangsdør i det ene hjørnet og døråpning uten dør til stua i det andre hjørnet). Stua har tre i dør inn til badet og inn til soverommet. That's it.. Mellom kjøkken/stue og stue/soverom har jeg barnegrinder montert - sånn "i tilfelle".. Og akkurat nå vil jeg ikke ha de tre stående og "henge" utenfor grinden inn til soverommet - hvor Mitten har bebisene sine. Ergo har Mitten soverommet og stua - men hun rører seg jo ikke utenfor valpekassen engang, da.. Så nå er det bare å passe på at hun ikke trår på bebisene, eller legger seg på noen av dem.. Det virker som om hun har "sådär" kontroll, men dette er jo helt nytt for henne også, da. Så jeg sitter her inne ved PC'n og har sendt tekstmeldinger og mailer i hundretall nå.. Videre oppdateringer kommer selvsagt! (Kanskje valpene skulle hete noe med Zone = Sonen.. Siri - ja "bareHans" her inne er "vår" Hans (eier av Scott, pappa'n til valpene - Siri kjenner han fra før). Han jobber i kveld/natt - så vi hører nok ikke noe i fra han her i kveld.. Men han har fått "noen" tekstmeldinger av meg i dag, da.. Ha en riktig fin kveld - her koser vi oss med ny-fødinger! Susanne

Nå har det gått snart 3 timer siden siste valp ble født så vi har vært på en liten tur ut. Jeg er veldig usikker på om det faktisk er noen valper igjen, men hun virker "stor" rundt maven. Man kan ikke kjenne noen spesifik valp. Mitten virker rolig og sover tidvis så tungt at hun "drømmer", men det er ikke så lenge av gangen. Derfor tror jeg ikke hun er ferdig ennå. Susanne

Disse er født hhv kl. 08.00, 08.10 (den døde), 08.26, 09.50, 11.10 og 12.50 så her skrives minuttene også opp. Ikke noen fare med intervallene men det kunne gått fortere synes jeg. Vi vurderte trappeløp rett før den siste kom. Får se hva vi gjør hvis det drøjer like lenge til neste. To brødskiver satt godt i maven, og hun er flink til å drikke. Akkurat nå er hun totalt avslappet. Hun virker nesten ferdig, men så lenge man ikke er 100% sikker er det ofte valper igjen. Hun er like diger rundt maven fortsatt, kanskje blir det 12? Susanne

Nok en sort tispe! Stor! ( 250 gram) Mitten er kjempeflink og meget cool. Litt slitsomt for henne å få den ut. Hun måtte jobbe en stund. Belgerpia: Ja, hun har egentlig ikke termin før på mandag, men jeg er vant til beardisvalper på ca 250 gram - så 160 gram er veldig smått - Men hun, den minste, er livlig, spiser og bærsjer. Barehans: Scott og "bestefar" har gjort en god jobb. Scott har drastisk øket mengden valper etter seg på en formiddag. (Han ble 11 år i helgen og far til nøyaktig EN valp før disse). Jeg tror det fremdeles er minst en igjen i maven. Susanne

Ja, en sort tispe, to sorte og en brun hannhund. Jenta veier 165 gram. (meget liten!) Største gutten veier 260 gram.... Klar forskjell. Susanne

Sort tispe! Nå kan resten av jentene komme.. Den lille damen er veldig frempå og kravler allerede rundt. Gutta spiser. Susanne

Mørk brun hannhund født. Jippi. Kult at han er brun, men tenk om det hadde vært en tispe... Har tre intresserte i tispe men bare en på hannhund så her må det en del overtaling til - men det er ikke slut ennå...' Susanne

Pause nå men jeg kjenner flere hvalper. Gutta har det bra. Ja, synd med tispa - jeg som er så glad i blått. - Susanne

3 født på 25 min.. 1 død blå tispe, to sorte og ytterst levende gutter.. Flere kommer Susanne Edit - Mitten er kjempeflink og rolig!

36,37 grader nå, altså fortsatt lavt.. Hun skjelver, og virker ganske "anspent" i kroppen - men hun har faktisk sovet nå noen få timer (jeg også). Lurer på om hun fakisk er en av de få som faktisk føder på dagtid, jeg.. (Tror jeg har tatt imot ETT kull på dagtid før..). Synes at det, for hennes del, snart bør være på tide å sette igang... Men akkurat nå ligger hun i hundesengen med alle fire bena i været og det ser da ut som om hun sover i hvertfall... Susanne

Tja.. Her sitter vi og "ugler".. Temp er fortsatt lav - 36,27 kl. 21.00 og 36, 58 nå kl. 1.00. En full middagsposjon gikk ned på høykant i det lille tykke dyret, og hun virker veldig rolig og cool nå. Hun greier ikke å sovne sånn skikkelig, men ligger hvertfall rolig og slapper av. Hun syntes IKKE det var noen god idè å stå her innestengt på soverommet, så jeg åpnet grinden igjen. Hun sov da en stund på sin faste plass ute på stua, og så litt på det kalde gulvet på kjøkkenet.. Helt av seg selv gikk hun oppi valpekassen, gravde noen sekunder, før hun gikk ut igjen. Tror jeg skal prøve å få noen timers søvn nå - HUN kan jo faktisk vente til i morgen ettermiddag (natt) før det skjer noe som helst, så kanskje greit å være litt uthvilt i hvertfall.. Får vel sette på vekkerklokken sånn en gang hver/hver annen time - så man i alle fall har LITT kontroll.. Skjønner jo at jeg ikke kommer meg på jobb i morgen i hvertfall, så da "høres" vi nok i løpet av morgendagen også.. Hei så lenge! Susanne

Takk alle. - men ikkr noen valper ennå. Men ja, det er skikkelig spennende, og selv om man jo VET at man nå burde legge seg litt nedpå og kanskje fått sovet noen timer før det setter igang - men det er jo lettere sagt enn gjort.. Mitten virker sliten og trøtt, og ligger og halvsover ved siden av meg. Hun har det nok litt vondt akkurat nå, men hun tar det hele med fattning. Hun skjelver ikke lengre, men puster med litt kortere intervaller enn normalt. Skal tempe henne om litt, men nå sover hun, så jeg kan ikke røre meg... Jeg har stengt oss begge inn på soverommet (barnegrind foran døren), sitter her ved OC'n og hun ligger i hundesengen som står et par meter vekk herifra. Det var i den samme hundesengen den første valpen i forrige kullet mitt ble født, så det har jo en god "vib".. Ang. kamera - så har jeg jo det, men vet at det har ikke noen hensikt prøve å ta noen bilder mens det står på. Pluss det faktum at det er blodig og slimete - ergo ikke særlig hyggelige motiver.. Så det får vente til de små har kommet seg vel ut og det har roet seg ned rundt valpekassen. Det er litt kaldt her inne på rommet, men tror det er greit til fødselen er over. Da lukker jeg vinduet og sørger for et trekkfritt miljø for den nye lille familien. Jeg vil ikke ha det for varmt heller, da Mitten faktisk skal synes det er greit å leve her inne hun også. Men, men - det er jo bare å smøre seg med tålmodighet og vente, og vente, og vente... Susanne

Liten oppdatering, for det begynner nok å skje noe snart.. Takk for oversikten, Yodel - interessant lesing og ganske tydelig at din jente nok har en normaltemp litt høyere enn min. Mittens temp. til nå: Søndag: 37,55 Mandag (dag 56): 37, 58 (07.30) - 37,35 (18.00) - 37,84 (00.30) Tirsdag: 37,58 (07.30) - 37,46 (16.30) - Oppdatering: 37,29 (01.30) Onsdag: 36,93 (07.30) - 36,29 (16.30).... Heldigvis badet jeg henne i går kveld. Mistenkte at årsaken til at temp'en falt litt da var fordi hun var fortsatt våt og (kanskje) kald når jeg tok tempen på kvelden/natten. Men i dag tidlig - og jeg så dette 36-tallet fikk jeg litt "whoops" følelse, ja. Satte henne inn til foreldrene mens jeg var på jobben og der var hun helt rolig og som normal. Spiste til og med frokost og lunsj.. (litt brød, bare) Ventet egentlig at hun skulle være tilbake på 37-tallet i dag etter jobben, så når termometeret stoppet på 36,29 tror jeg nok at dette faktisk er "IT" - dvs den skikkelige synkingen i temperatur som kommer før fødselen setter igang. Så da måtte jeg jo bare se å få stelt henne litt - og det virket som om hun faktisk syntes det var ganske deilig å få børstet hele kroppen. (Hun elsker å bli stelt ellers også) Klør klippet, all pels mellom tærne, og rundt potene (så hun ikke drar inn så mye søle), klippet helt rent under magen og rundt/mellom alle pattene - helt frem til albuene, klippet helt rent "der bak". Hun ligger nå som en liten ball i lenestolen min på stua (ca 3 meter fra der jeg er nå), så utrolig ren og pen, og man føler nesten litt synd på henne.. Hun skjelver litt (troligvis pga lav kroppstemperatur), har idag startet å grave i hundesengen (jeg har ikke sett/hørt henne gjøre det før).. Har funnet frem masse små håndklær (kjekke å ha til å tørke valpene med), aviser er klare (som underlegg i valpekassen), saks og arterieklemme er ferdig kokt, og hyssingstumper er funnet fram (til å evt. binde navlestrenger med). Mobil og begge trådløse telefoner er oppladet og klare.. PC'n står en meter fra valpekassen.. Tror vi har kontroll på det meste nå, ja.. Kanskje, kanskje blir det småbebiser allerede i natt... WOW! Susanne

Hei igjen - da er det på tide med en liten oppdatering igjen - fra vårt lille hjemmemiljø.. I går var det 8 uker siden første parring, og det nærmer seg nå en fødsel med stormskritt.. På pairet har hun egentlig da "termin" (dvs forventet fødsel) på mandag eller onsdag i neste uke - men erfaring tilsier at det nok blir i helgen en gang.. Jeg har knapt hørt om noen beardis som har gått hele tiden ut, så vi er klare for det meste sånn i slutten av denne uka! FôRING Mitten får nå 50:50 med valpefôr og voksenfor. Hun greide forrige dagen å åpne fôrtønna med valpefôret og forspiste seg nok litt.. Var kjempedårlig i magen den kvelden, men det gikk like fort over som det kom. Og det var jo særdeles selvforskyldt, da.. ORMEKUR Hun har nå også fått andre dose med ormekur-pasta (Mandag), og jeg tror ikke engang hun merket "40 cm" pasta i maten sin. (Kanskje hun til og med likte det?) TEMPERATUR Begynte på søndag kveld å ta tempen hennes. Dette gir ofte en god indikasjon på når fødselen setter igang, og så lenge den er jevn er det (sjelden) noen fare på ferde. Hun er jo alene hjemme på dagene (når jeg er på jobb), så det er jo greit å være litt forberedt på når det nærmer seg. Selv om ikke noe stort skjer med temperatursvingningene så setter jeg henne inn til foreldrene mine på dagtid fra og med i morgen el. torsdag tenker jeg. Da er det i alle fall 110% kontroll på henne - og man risikerer ikke at hun plutselig må føde valpene alene midt på kjøkkengulvet.. Selv om sikkert DET også hadde funket. Årsaken til temp.svingningene man opplever på tisper rett før fødsel er man ikke helt sikker på, men i boken til Astrid Indrebø (Obstetrikk hos hund og katt) nevnes det at dette sammefaller med fallet av hormonet progesteron og økningen av østrogenet - så er det trolig at det har en sammenheng, Nedsatt aktivitet og fôrinntak kan også være en bidragende årsak, hevdes det. Men uansett så har det i alle fall før vist seg å gi en meget god indikasjon på når man kan begynne å bli nervøs, spent og klar for å ta imot de små. Hennes temp. til nå: Søndag: 37,55 Mandag: 37, 58 (07.30) - 37,35 (18.00) - 37,84 (00.30) Tirsdag: 37,58 (07.30) - 37,46 (16.30) Men "temperatursvingninger" er noe HELT annet enn dette her - tispene er nede på 36-tallet, og jeg har opplevd de helt nede på 36,1 i temp.. Så dette ovenfor her er helt normalt, og ingen grunn for å tro at noe er "på gang" ennå. Det sies også at et sikkert tegn på at fødsel nærmer seg er at tispen ikke lenger vil ha mat. Hvis DET er en indikasjon, så er det absolutt ingen fare på ferde med henne ennå.. Hun spiser som en hest! MAGEN Hun er faktisk ikke blitt særlig større nå den siste uka', så jeg mistenker ikke lenger 10-12 valper (heldigvis!). Nå virker det helt klart mere trolig som veterinæren sa - 4-6 valper. Men magen har begynt å "skifte form" - hun begynner nå å smalne av ved lendepartiet (sett ovenifra), og bli dypere i magen istedenfor. Det forklares så illustrerende som "pæreform" i boka' - og det stemmer ganske så bra. Hun har økt bukomfanget med ca 15-20 cm fra normal tilstand (så "slank" er hun jo ikke, akkurat!). Hun har definitivt også begynt å produsere melk nå - har fått noen skikkelige "hengepupper".. VALPEKASSEN Den gode gamle kassen min som ble bygget av min far til første valpekullet mitt (1990) kom inn fra garasjen på søndag. Plass ble ryddet til den på soverommet mitt, og den ble gjort klar (dvs vasket av og så la jeg noen hundtepper oppi den). Hun har vært oppi der og sjekket den - men foretrekker å ligge rett innenfor kjøkkendøren på det iskalde flisegulvet... Valpekassen er 70 x 100 cm stor, og er egentlig bare en firkantet, blå, trekasse. Den har en løs "ramme" inni, som skal forhindre at valper blir klemt fast (eller ihjel) bak ryggen på tispa. Den er jo ikke så stor (selv om det føles sånn når den skal bæres!), og jeg skulle ønske vi laget den større når vel jobben ble gjort. Men den har jo funket utmerket på mange kull nå, så det skal sikkert gå greit denne gangen også. Alle mine 7 kull, samt et kull for en venninne av meg, er født i den - og har bodd der de første 2-3 ukene. Det har variert mellom 4 til 10 valper, store og små tisper - korte og lange... Mitten selv er jo ikke av de største, så med et normalstort kull skulle det nok gå bra for henne også. VETERINÆR / KRISETELEFON Jeg planlegger ikke noen veterinærbesøk med fødende tispe - men det er jo alltids greit å være forberedt på det værste. Jeg er selv jo beredskapstelefonen til venner og kjente som tar imot valper (har sittet i mangen netter og roet ned hysteriske "førstegangsoppdrettere" ja...), så en slik har jeg egentlig ikke selv. Det mine nærmeste vet om dette er det jo JEG som har fortalt dem.... Men det er derved ikke sagt at JEG føler meg trygg på dette! På ingen måte, og jeg er skikkelig, skikkelig nervøs for det som skal skje, ja. At man kanskje egentlig "vet" betyr ikke at man greier å stole på seg selv, alltid.. Heldigvis er jeg ganske så "cool" ovenfor hundene, da - og er ganske så optimistisk anlagt. "Det går sikkert helt greit!" er et livs-motto. Også prøver jeg å roe meg ned med at det er sjelden sånn "på sekundet" problemer - man har ofte tid til å tenke seg om, sjekke i en bok, ringe noen, etc.. Men jeg snakket likevel i dag med veterinæren "min" (han jeg bruker til alt på hundene og i tillegg så jobber han på samme sted som meg på dagtid). Jeg forberedte han på at "hvis'atte" - "om'atte", og det var selvsagt helt OK. Han skulle være hjemme utover uka' og i helgen, han - så det var bare å ringe. Han er en morsom fyr - og svarte også "jeg er utrolig dyktig på i "snitte" da, vet du!" (dvs keisersnitt) Jeg sa da at jeg har jo utrolig dårlig tålmodighet, så sammen gjør vi jo et "godt team".. 2 sekunder over forventet tidspunkt for valping - vips så er hun keisersnittet! Neida, vi fleipet bare - jeg har absolutt ikke på noen måte tenkt å keisersnitte henne hvis det ikke er fare for livet hennes hvis man lar være. Men det er likevel en god trøst å vite at man har mulighet på hjelp, hvis noe skulle skje. Han bor kanskje 15 minutter bort, og har et fullt utstyrt veterinærkontor hjemme, så der skulle man være i trygge hender. Nå bor jeg jo også bare rundt 7 minutter ifra Oslo Dyreklinikk (døgnåpen), så jeg har absolutt muligheter til å få hjelp der også hvis noe dramatisk skulle skje. Men DE gidder jeg ikke å ta kontakt med på forhånd - de ringer man fra bilen på veien dit.. Jeg har måttet ha veterinærhjelp to ganger tidligere ved fødsler. Den ene gangen var det fordi tispen hadde så fryktelig dårlige veer, og vi var på Oslo Dyrekl. og fikk satt ve-fremkallende sprøyte. Det var litt drama da også, da de ville "snitte" henne hvis det ikke var kommet en valp innen kl. 7 (ca en halvtime etter sprøyten - hvis jeg ikke husker helt feil). Kl. 7 kom det nye skiftet på plass på klinikken, og de ble forberedt på et keisersnitt. Operasjonsbordet ble gjort klart, vi satt på gulvet sammen med tispen og ventet, og ventet, og ventet.. Jeg tror klokken var 3 minutter over 7 da veterinæren kom inn og sa at vi nok måtte gjøre noe snart - og i samme øyeblikk kom det EN skikkelig pressve - og "plupp" var den første valpen født.. Vi pakket sammen tingene våre, takket for oss, betalte og reiste hjem - og valpene kom som perler på en snor med en gang vi kom hjem.. Andre gangen hadde tispen (en annen tispe) skikkelige pressveer - men ikke noe skjedde. Hun led åpenbart, og det var ingen tvil om at det måtte gjøres noe NÅ. Hun ble lagt på bordet, søvd ned, og de tok ut 8 valper. Den største valpen var den som var "problemet" - da han hadde "valgt" å prøve å svinge opp det andre livmorhornet fremfor ned i fødselskanalen. Og da lå det en haug av valper fra begge livmorhornene og presset på han - og han kom ingen vei. En av valpene var kraftig misdannet, men den var ganske så uskyldig i hele dramaet - men ble likevel avlivet umiddelbart. Den store hannen mistenker jeg ble skadet av dette på en eller annen måte, da han var usedvanlig utrivelig i temperamentet i forhold til ALLE andre beardiser jeg kjenner til. Mulig han fikk/hadde en hjerneskade eller noe - men han virket "normal" så lenge jeg hadde han i hvertfall, men ble utypisk rett etter levering.. Han ble ikke gamle karen i nytt hjem, dessverre. FORBEREDELSER I helgen hadde jeg stoooore planer om å bade og stelle Mitten, klippe henne litt, og gjøre henne "ren og pen".. Men vips var helgen over - og Mitten er akkurat like pjuskete og lurvete som vanlig.. (Faktisk ganske skitten - ettersom vi har deilig gjørmebad ute!) Jeg får prøve å ta en "dugnad" på henne nå i kveld - og det er jo egentlig ganske fort gjort, da. Et lite bad er jo unnagjort på en halvtime - og så kan hun børstes og klippes i morgen.. Det tar ikke lange stunden det heller.. Men "latskapen lenge leve" - eller hva det nå heter.. Det jeg gjør med tispene før fødsel er selvsagt å se til at de er så flokefrie som mulig. De har selvsagt IKKE lyst til å forlate valpene sine de første ukene, og da synes jeg at børstingen skal de få slippe denne tiden også. Jeg klipper klørne så korte som mulig, klipper vekk så mye pels som mulig mellom tærne (lettere å holde dem rene da), i tillegg klipper jeg vekk endel av pelsen rundt pattene. PELSEN Med den langhåret rase skal man være ekstra oppmeksom på akkurat dette med hår rundt pattene. Pelsen har en tendens til å tvinne/snurre seg rundt selve brystvorten (heter det det på en hund?? Ja, ja - dere skjønner sikkert..) - og denne strammer seg mer og mer og mer (pga valpenes stadige sutting). For det første gjør jo dette vondt for tispen, og i ekstreme tilfeller får de står, melken kommer ikke ut, og det kan gå så ille at selve vorten blir nærmest kappet helt av... Ergo - man må klippe rent rundt dem, og jevnlig (daglig) sjekke alle pattene så man ser at de er hår-frie.. Det er jo ikke bare pelsen rundt selve patten som kan tvinne seg fast slik - det kan også være dekkhårene fra siden av brystkassen, f.eks. Jeg klipper også så kort som mulig all pels rundt kjønnsåpningen og endetarmsåpningen av hygieniske årsaker. Det er ikke uvanlig at tispen er litt dårlig i magen de første dagene etter fødselen, så jo mindre pels der - jo mindre vasking etter lufteturene - og jo raskere kommer hun inn til valpene sine igjen... Et annet pelsproblem man lett opplever når man har valper - er at valper kan faktisk henge seg i pelsen til mor. Høres kanskje helt villt ut - men jeg har TO ganger opplevd nesten-ulykker med dette selv. Og jeg prøver virkelig å ha tispenes pels i stelt og topp kondisjon selv når de har valper! Det som skjer er at valpene kravler rundt på moren - gjerne opp på låret til tispen. Der kan de tulle fast et ben i de lange hårene, og der sitter de fast.. Når tispen så reiser seg, blir jo valpen naturlig nok hengende - og hvis det er hodet som har hektet seg fast er det jo ikke så vanskelig å tenke seg at det kan bli ganske dramatisk. De to "nesten-hengt-dramaene" her hjemme var først en valp som bare hang fast nok til at den deiset i gulvet utenfor kassen når mor hoppet ut. Men den andre gangen en våknet jeg midt på natten av en merkelig pipe/surkle/gneldrelyd. Jeg så at "mor" løp nærmest rundt segselv utenfor kassen, og jeg det så ut som disse hundene som leker med halene sine. Jeg har aldri hatt en hund som gjør dettte - så jeg skjønte det var noe annet - og joda, bak på låret til tispen hang det en liten valp etter halsen og surklet fælt.. Grusomt å se og høre - og den var tvinnet så hardt fast at jeg måtte bruke saks for å klippe den løs.. Den overlevde selvsagt, men tenk om man ikke hadde våknet - vært hjemme - etc... Så det er ikke BARE på grunn av forfengelighet at man har en kam liggende ved valpekassen, og kammer tispen så ofte man gidder - selv når hun ligger der og ammer valpene sine. Pelsen har også EN annen negativ ting ved seg når det gjelder dette med å ha småvalper. Men det er av mere "hysterisk" art.. Nemlig det at man sjelden ser alle valpene... Man kikker ned i valpekassen - teller dem kjapt og det mangler "alltids" en eller to.. Men løfter man på halen til mor, kikker under pelsen på brystkassen - ja - DER er de.. Så jeg misunner dere med korthårsraser! Men ikke tilstrekkelig til at jeg klipper henne ned, da. Det hadde jo vært hyggelig om hun så ut som en beardis i løpet av neste år også.. Hmm... Trodde ikke jeg hadde noe annet å skrive om enn dette med temperaturen hennes i dag, jeg.. Det ble visst litt annet også.. "I'll be back" Susanne

Hei - og takk for svar og input! (Da kan jeg jo skrive litt mere på autopilot og slippe tenke på nye temaer...) PLANLEGGING AV AVLSDYR Ha, ha.. Nå hadde jeg ikke tenkt å skrive en bok om temaet - eller fylle halve serveren til Hundesonen med dette, men... Å velge avlsdyr i grove trekk er å først finne ut så mye man kan om sin egen tispe - fortrinn, feil, fordeler, mangler. SÅ sjekker man hennes linjer for å se om det er noe gjennomgående - eller om hun kanskje er "utskuddet" på stammen (på godt eller ondt). Når så det er gjort - OG man fortsatt synes det er en god idè å parre henne (ALLE må ikke nødvendivis få forøke seg, liksom...) - lager man seg en liste over prioriteringer for valg av hann. Da bør man være ganske klar over hva tispen kan antas å gi videre - i forhold til hva ønsker seg, og så bruke hannen til hjelp for å få så mye av de positive egenskapene videre, og få vekk de negative. Ganske enkelt, ikke sant? (Hadde bare det fungert så bra i praksis!!) Det er da en fordel å finne en hannhund som er fra "sterke" linjer - dvs. som regelmessig gir de kvalitetene man er ute etter (eller oppveier det man ønsker ikke var der). Om tispen f.eks. har et for stort hode, hjelper det ikke uansett hvor perfekt hode hannen har - han gir som regel det han har "rundt seg" i slekta' videre, ikke nødvendigvis det han har selv. Igjen - sjekke om han er "utskuddet" i familien, eller ikke.. Og (avhengig av rase) sjekker man HD/AA-status, øyelysninger, testresultater, utst.resultater, etc på så mange familiemedlemmer man har mulighet til. Nå har jeg vel egentlig allerede nevnt at akkurat DETTE kullet er satt sammen av litt mere hjerte enn hjerne.. Men tilbake til "magefølelse"-diskusjonen som var her for litt siden, så blir jo ikke hjernen fullstendig koblet ifra heller.. Jeg tror ikke på NOEN måte det blir noen dårlige valper fordet - selvsagt ikke - da hadde jeg ikke gjort kombinasjonen. Men det hadde kanskje vært mere riktig å brukt den hannen på den andre tispen min (Milla). Men det er mest fordi at han oppveier Milla på de tingene jeg absolutt ville hatt bedre på henne, og jeg har ikke tenkt å bruke han to ganger.. Tror jeg... I rasen vår har vi veldig mange hunder med (mer eller mindre) dårlige skuldre - fremskutte, korte overarmer, etc. Scott har en fantastisk skuldervinkling, overarmer, hals og reisning, han har også foreldre som har det samme og de har gitt det videre til mange, mange av sine avkom. Scott selv har jo bare ett "barn", så hans avlskvalitet er jo vanskelig å bedømme utifra den ene hunden (som var helt OK - ble champion, og så "så der" ut). Mitten har det jo nærmest like bra selv, så på henne er ikke det det viktigste temaet. Men det Mitten mangler er litt benstamme og tyngde - men hun er da ultrafeminin, elegant til tusen og kanskje likevel mere "riktig" i forhold til rasestandarden enn alle disse hundene som er "breddet og senket" som de væste Porsche'ne vi kan se i utstillingsringene i dag... Scott er et par nummer for liten for min smak - men han har i alle fall mer enn tilstrekkelig styrke, bredde og tyngde. Er jeg heldig oppveier dem hverandre så jeg får normalt store og normalt kraftige hunder - eller så kanskje får jeg små (etter far) OG slanke valper (etter mor).. Men det VET man jo ikke... Nå må det også i denne sammenhengen sies at jeg liker STORE hunder - gjerne absolutt maks av idealhøyden ("and then some.."). Så når jeg sier at Scott er liten - så er det mange som slett ikke er enige med meg. Han er absolutt innenfor idealhøyden på rasen (53-56 cm for en hannhund) - men til sammenligning har jeg selv ikke hatt noen hannhund boende her hjemme de siste 15 årene som har vært under 56-57(-58) cm.. For et tiår siden stilte jeg en hann på 60 cm.. Stilte ham og vant - mye! Scott er vel omtrent 54 cm høy. Mitten er ca 52 (ideal på en tispe er: 51-53 cm), men likevel ansett for å være ganske stor. Det er ikke sjelden å se tisper på rundt 50 cm i ringene i dag... Så hvis Scott er Porschen (www.porsche.com) - så er min Moby en Hummer (www.hummer.com) - bare sånn for å fortsette bilsammenligningen litt til... Mitten er nok mer en VW beetle - utrolig nusselig og søt.. Men kanskje ikke mest praktisk hvis man skal ha ørti ting med seg... Så jeg må faktisk ta meg selv litt i nakken for å IKKE prøve å lage min egen rase av gigant-beardiser... (Ergo er Scott faktisk en veldig "god" hannhund for meg å bruke, selv om jeg personlig ville hatt han 3-4 cm høyere over manken) Det ER og SKAL VÆRE rasestandarden man skal gå etter - ikke alltid bare sin egen "forskrudde" egen smak... Jeg håper, og er ganske overbevist, om at jeg i dette kullet kommer til å få skuldre og hals som jeg sjelden har sett på mine valper (bortsett fra etter Scotts mor). DET er noe som både jeg kan trenge å bruke videre på egne hunder, samt at det hadde neppe skadet rasen generelt av å få inn dette litt "tydeligere" også. Verken Mitten eller Scott har spesielle feil og mangler man må ta noen store hensyn til, snarere tvert imot - de er ganske "jevnt over" korrekt konstruerte, beveger seg godt, har naturlig flott haleføring (også et "tema" for oss), er sunne og friske, og jeg har jo selv hatt over 20 halvsøsken til Scott voksendes opp her. Mittens far er ikke så kjent for meg, men han er jo importert til Kroatia fra England, så allerede hans foreldre er jo hunder man vet litt om. Mittens mor er kullsøster til min egen Moby, så den slekta' der har jeg jo sett, kjent og klemt på utallige ganger. Jeg har masse kontakt med Mobys oppdretter, bodd hos dem flere ganger, så her har man all "inside information" man bare ønsker.. Nei, nå bare "babler" jeg - over til et nytt tema! "FLOKKENS" PERSONLIGHETER Ja, Lotta - det er en interessant diskusjon. Hvor "lik seg selv" en hund skulle vært hvis den bodde et annet sted.. Jeg mistenker at MYE blir påvirket av miljøet de bor i, og man får den hunden man fortjener på en måte. Det finnes visse hundeeiere som ALDRI ser slik eller slike problemer - andre greier å få det nærmest på ALLE hundene sine, etc.. Flokken er selvsagt av ytterste betydning (ikke bare eieren). En hundeflokk tillater jo sine medlemmer å utvikle seg til sitt største potensiale, og noen hunder griper sjangsen mens andre setter seg mere på rumpa og sier - "gidder ikke dèt - jeg kuler'n med eieren istedenfor". Noen hunder er hva jeg kaller "kennelhunder" - mens andre helt klart hadde kommet mer til sin rett som "alenehunder" i en familie. Jeg har omplassert flere hunder som ikke har trivdes i min "flokk" og sett hvordan de har utviklet seg, fått en helt annen "personlighet" etc når de får bedre sjanse til å gjøre det. Men jeg har også opplevd det motsatte. En valpekjøper hadde en hannhund fra meg, han var søt og snill - men hadde store problemer med bl.a. å være alene hjemme. Ja, han ble i en alder av 4-5 år så ille at de måtte ha han i bur når de var på jobben. Når han var fem år ønsket de å omplassere han (av andre årsaker) - og han flyttet inn her sammen med en "gjeng" hunder. Han stortrivdes, elsket livet sitt og var så harmonisk og herlig resten av sitt 13-årige liv - aldri noe problemer med noe som helst. HAN kunne bodd på kennel med 40 andre og likevel stortrives - det er jeg sikker på. FARGE Ja, det er litt sært å tenke farge på en pels.. Litt sært å tenke - "får du hvitt rundt øyet så skal du være glad for at du får leve..." Akkurat som om DET skulle bry en hund det døyt!? Jeg har lett og lest etter noen fornuftig forklaring på hvorfor beardisen har så strikte regler for dette. Dvs det de skal ha er jo "collie tegninger" - ergo følger det stort sett collien's standard. Rasestandarden på collie er nok mye eldre enn beardisen's - selv om rasen vår har vært kjent som gjeterhunder sikkert minst like lenge.. I rasens begynnelse som registrert rasehund (40-50-tallet) ble det brukt hunder selv om oppretteren mistenkte at det kanskje var en old english (eller border collie) som var far til hundene de brukte. De lette etter hunder som så ut som beardiser for å beholde rasetypen - og på gårdene rundt omkring var det jo ikke alltids så sikkert hvem som egentlig var faren... Jeg skulle tro at det kunne være vanskelig å skille en beardis og en old english på den tiden hvis de også hadde like tegninger.. (helt personlig tanke..) Old english ble f.eks. også halekupert - og det har vi aldri gjort. Men det var visstnok for å slippe å betale hundeskatt (har jeg hørt) - da en hund var definert med hale... I tillegg skulle old english'en også vokte sauene - ergo: mye hvite tegninger og hvite hoder så ulvene, bjørnene etc ikke så den vandre rundt i saueflokken på nettene.. (Også noe jeg bare har hørt -. men det høres jo "fornuftig" ut). Collie og border collie har jo oftest rimelig begrensede hvite tegninger (selv om alt er vel tillatt på borderen), og da var det kanskje naturlig å si at SLIK skal også beardisen være - hva vet jeg? Det har i alle fall ikke noen bruksmessig årsak som jeg har lest eller hørt om. Men ja - vi får spørsmål om helsemessige problemer hvis det er feilfarvede valper. Og det er absolutt noe vi vil avkrefte på det sterkeste. Like lite som en nærmest helhvit border collie har noe problemer med dette - så har ikke vi det heller. ORMEKUR Jeg har nok aldri ormekuret noen tispe som har ventet valper, jeg.. Har aldri sett mark på valpene heller - selv etter de normale kurene man har gitt til dem (3-5 og 7 uker gamle). Men da jeg absolutt ikke har noe ønske om å se det heller - så gjør jeg det "skikkelig" denne gangen og stapper i Mitten denne gule ekle Banminth-pastaen.. Jeg har dog sett valper med orm - dvs avføringen deres - og ja, pastaspising etterpå er hardt... VALPEFôR Jeg har fortsatt en uåpnet valpefôrsekk stående på kjøkkenet.. Må vel se å få åpnet den snart og starte å gi Mitten litt.. Er litt sånn "av og på" med disse kalk-greiene, da jeg jo egentlig stoler fullt og fast på fôret jeg bruker. Så hun får en teskjed når jeg husker det. Jeg husker jeg malte tørrfôrkulene i starten sist - slik at det ble et tørrfôr-pulver. Dette laget jeg så grøt av, med vann, litt kefir og/eller cultura. Funket strålende det også. Jeg har aldri prøvd geitemelk til hundene - men det er sikkert supert det også. SPEKULANTVURDERING Hmm... Som sagt så vet jeg jo at alle jeg har snakket med til å faktisk leser dette, så jeg hadde ikke tenkt å komme særlig inn på akkurat DET temaet her. Men jeg kan jo i alle fall glede meg over at alle som har vært i kontakt til nå, og virket seriøse, har årelang erfaring med både hund og ikke minst rasen fra før! (Jippi!) Det å ha hatt beardis tidligere er alltid et pluss i boka' hos meg. Da vet de klart bedre hva de går til, og med litt spørring finner man fort ut om de taklet det, trivdes med dem, pelsstell, etc.. Jeg spør om hus, hjem, være alene hjemme, (jada - burbruk), familieforhold, selvsagt erfaring med hund, fordeler og ulemper, ferieplaner, etc.. Jeg noterer meg svarene, og kan godt spørre igjen senere (hint til de som lyver - husk hva dere har sagt, i hvertfall..). Hvis jeg får for mange hannhunder (ja, folk vil helst ha tisper hos oss også) - så er jeg skruppelløs på å prøve å overtale folk til å ta hannhund istedenfor. Jeg mener ærlig talt at en hannhund i denne rasen er så herlig, grei og trivelig - at det er ikke noe problem å ha en lik, hvis man vel vil ha rasen. Ang. det å velge valp selv - så er jeg faktisk veldig flink til å la folk få velge akkurat den valpen jeg synes de skal ha.. Det er faktisk ganske enkelt - og da blir alle fornøyde. Det er klart at valper er forskjellige, og når man lever sammen med dem hele døgnet oppdager man helt andre ting enn evt. folk som bare kommer og kikker på dem en time eller tre.. Men, igjen, jeg har en veldig ukomplisert rase med jevnt og generelt godt gemytt - så det er sjelden du har piraja og lam i samme kull. Det er i alle fall IKKE slik det står i hundebøkene - "ikke velg den som kommer først fram, eller den som gjemmer seg".. ALLE små beardisvalper kommer først fram (hvis de ikke sover, da), og jeg har aldri engang hørt om noen som gjemmer seg eller trekker seg unna fremmende folk... FORBEREDELSER TIL FØDSEL Blir nok mitt neste tema, men det venter jeg med til helgen.. For det er DA jobben skal gjøres. OG - hvorfor småvalper ofte har mark? Tja - har ingen peiling, og kan ikke skjønne det jeg heller.. Men det er ikke uvanlig, selv om mor er ormekuret og det har absolitt ikke noe med "urenslighet" eller noe slikt å gjøre. Jeg har ikke engang en "jeg har hørt teori" på dette. Noen annen?? Susanne

Ikke noen fare 2ne - du "kupper" ikke mine tråder så lett... Det er bare hyggelig å få tilbakemeldinger - og jeg lærer jo noe nytt hver dag jeg også. Også kjempefint å få noe å svare på også! Begynner å bli litt vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om nå. Jeg startet nok litt for tidlig med dette prosjektet - skulle ventet til valpene var godt født, og SÅ satt igang. I morgen er min Mitten 7 uker på vei, og det er eg. ikke stort som har skjedd med henne siden sist.. Jeg har selv vært syk, og derfor ikke gjort stort med hundene den siste uka (uten alt det man "må") så Mitten har gått litt for "lut og kaldt" vann. Mitten er en herlig liten frøken (snart frue?), men i min flokk er hun den "stakkarslige" og kjemper seg ikke frem på første rekke. Hun bor sammen med tre andre hunder. Og la meg gi en liten presentasjon: Gullgutten MOBY - stor glad og herlig hann på snart 5 år, som bare "tar for seg" det livet gir. Den eneste av mine hunder som kommer opp i sengen for å få sin daglige kos når jeg har lagt meg, sover "rundt" stolen min i stua (eller ved PC'n når jeg er der).. I hans liv eksisterer det kun EN tispe - Mitten. Han virkelig elsker henne, og det finnes ingen over eller på siden. Den eneste han til og med matvegrer for når hun har løpetid.. Han er Mittens onkel (kullbror til Mittens mor), og derfor fikk han ikke lov til å parre henne - selv om de eksteriørt (og "følelsesmessig") hadde passet utmerket samme. La meg også få skryte av at han ble den mestvinnende beardisen i Norge for 4. året på rad nå i 2006.. (Jeg liker å si det også!) Minnie - familiens "Grand Old Lady" som får ALLE privilegier fordeler og sympati i enhver situasjon - uavhengig av hvem som "startet" det... Hun er hjertebarnet, og har vært det siden hun ble født her hjemme for snart (3/12) 11 år siden.. Nedklippet, sikkert stygg (for noen), lukter vondt, er sær og rar - men likevel hunden fremfor alle hunder! Utstillingsmessig så var hun mestvinnende i Norge de 5 foregående for Moby - og hun fulgte i samme fotspor som sin mor som også var mestvinnende i 5 år på rad.. Milla - den yngste og nye håpefulle. Hun er et halvår yngre enn Mitten (nå litt over 2 år), sååå vakker (utst.messig), trygg, herlig, glad og aktiv. Kjempemorsom hund å trene med (lærer hvasomhelst på en godbit), gøyal - men veldig, veldig aktiv og kontaktsøkende - sitter gjerne på fanget, koser og herjer... Også "lille" Mitten da - som jo egentlig bare er snill og god.. Kosete, trivelig og trygg på alle måter, men blir absolutt skjøvet unna av de tre andre personlighetene. Hun gidder ikke å "sloss" for oppmerksomhet, kjempe seg først i rekkene, venter til alle de andre har fått sitt - og går så frem og får sitt.. (Heldigvis for henne så har hun en "rettferdig leder", så jeg sparer ofte det beste til sist...) Så det forklarer kanskje litt mere hvorfor jeg synes det er greit å ha "sikkerhet" i løsninger ved å sette bort en/fler av de andre mens Mitten opplever det største i hennes liv. FARGER/TEGNINGER Jeg har har aldri engang hørt om black/tan belgere.. Men vår fargeproblematikk er nok omtrent tilsvarende. Jeg husker vi hadde en oppdr.konferanse for mange, mange år siden - og et par seriøse (trodde jeg) oppdrettere svarte på spørsmålet "Hvilke sykdommer synes du klubben bør legge mer vekt på" = overtegninger av hvitt... Jeg kjenner også til oppdr. som har avlivet nyfødte valper pga for mye hvitt (merk - det er ikke noe helsemessig problem med disse!).. Vi skiller mellom overtegnet og misfarget. De overtegnede har bare litt "utflytning" av det hvite i forhold til det som er korrekt - de misfargede har hvite tegninger der de absolutt IKKE skal ha det.. Den første gruppen KAN stilles ut, og mange dommere vil aldri oppdage det engang (litt avhengig av grad), de siste blir (skal bli?) premiert "rett hjem som familiehund".. En skikkelig feilfarget beardis fra meg var som besøker på en utst. for mange år siden, og jeg kunne ikke dy meg - sa til en aktiv oppdretter "SE på den, da!" Hun svarte "Stakkars..." Akkurat som om det er SYND på hunden fordi den har for mye hvitt på lårene sine, og en stripe over ryggen... (Blir litt provosert av slikt, som kanskje synes..) ORMEKUR Synes du var "slem" nå 2ne.. Å påstå at jeg hadde "bommet" på dette (ha ha ha!). Joda - OK - jeg trodde det var en èndagskur, og det gjorde også damen på apoteket.. Men det er en kur over tre dager sammenhengende - så på en måte hadde vi vel begge litt rett... Konklusjon: jeg har for lite tabletter til de tre gjenværende hunder hjemme - men DET må jeg jo greie å skaffe i løpet av neste uke engang.. Men godt å høre at også du har fått et avvikende svar på når dette skal gjøres... Da har alle egne teorier på dette, og da gjør det sikkert ikke noen skade av at jeg gir Mitten en Banminthkur uke 6 og 8... SPISING Mitten har ikke en eneste dag vært så uvel at ikke maten smaker.. Så jeg bare håper dette vedvarer - da det er klart enklere å å "fôre opp" en hund - enn å tvinge i dem maten.. Beardisene er ofte veldig småspiste, og dette er faktisk et tema for valpekjøpere. (Vet om en beardis som faktisk var innlagt for anorexi) Den eneste og endelige løsningen på dette er helt enkelt å ha flere av dem! Da er det et ikke-tema.. Mine spiser som ulver, og kunne nærmest "drept" kompisen sin over matkoppen. TILSKUDD i maten Har i alle fall kommet frem til at den 20 kilos fôrsekken med valpefôr har kommet opp i leiligheten min (fra kjelleren).. Skal begynne nå å blande inn litt av dette ved hvert måltid. Tror jeg da dropper kalk-tilskuddet, for å revurdere dette til når valpene er litt eldre og virkelig begynner å "tyne" ut moren sin. Sånn.. DA har jeg nok skrevet ifra meg for i dag.. Men kom gjerne med "input"! Susanne

Sånn - Da var Hamar vel overstått og det gikk stort sett akkurat slik ønsket resultatmessig. Vi stilte kun èn hund og kom hjem med en nordisk vinnertittel og nok poeng på klubbens mestvinnendeliste for å sikre en seier også der. "Heldigvis" ble vi bare(?) BIM, så vi kunne komme oss raskt hjem til de to hundene som var igjen hjemme alene. Og da flytter vi oss naturlig over på ett tema som har vært diskutert her på Sonen tidligere - smittepress og det å utsette en drektig tispe for dette. Jeg er ikke overhysterisk på dette (håper det var omtrent det jeg svarte sist det kom opp også...), og mener fullt og fast at hvis man er uheldig så får man "det" uansett hva man gjør.. Ok, noe er selvsagt å utfordre sjebnen mer enn annet, men man skal jo ha litt flaks av og til også.. Jeg begrenser alltid mine hunders "hilsing" på alle og enhver på utstillinger (forsåvidt på tur ute ellers også), og mine fikk også denne gangen kun hilse på kjentfolk og deres hunder. Det ser ut som om flaksen har holdt denne gangen også (av hht hundene i hvertfall!), de ser ut å ha fra utstillingen med helsa i behold. Selv fikk jeg noe influensagreier og har vært sykemeldt fra jobben hele uka... (Vil gjerne skylder litt på Hamar for akkurat dèt, da... fullstendig OT, selvsagt!) Men NÅ er i alle fall utst.sesongen helt over for denne gangen, og jeg skal kun holde meg på jevnlige trakter med hundene til valpene er lev.klare - tror jeg. Mitten er nå 6 uker og 4 dager drektig (i forhold til første parring), og jeg er nesten litt urolig for hennes størrelse.. Man sier (og mener å huske selv..) at tisper jo vokser jo aller mest de siste par ukene av drektigheten, og jeg vet selv om tisper man knapt kan se er drektige når de kun er 6 uker på vei (men som likevel får valper). Mitten er IKKE sånn - ikke i det hele tatt. Hun er DIGER allerede, så gudene vet hvordan hun kommer til å "ende opp" etter tre uker til.. Siden siste "rapport" har hun økt i omfang minst 5 cm til.. Når hun ligger på siden er allerede magen høyeste punktet på kroppen, og enten er det maaange valper der - eller så er det få som har det ekstremt godt og vokser så det knaker.. ORMEKUR På mandag greide jeg å somle meg til å få tak i en tube med Banminth, og ga da Mitten en dose. "De lærde" strides om akkurat når man skal gi dette, min vet. sa uke 5 og 7, en annen hadde fått høre uke 6 og 8, på Banminthinfo'n som ligger i pakken står det uka' før og uka' etter fødsel, etc. Men info'n i pakken sier også at det ikke er kjent noen bivirkninger i forhold til dette, og når det er så forskjellig praktisert så regner jeg med at det går greit for Mitten å få det nå og en gang om 10-12 dager. Da gir jeg også en kur til de andre hundene, men bruker da et av preparatene som kun krever èn behandling - og som tar rotta på alt på en gang. (OM det skulle være noe, da.. Men bedre "føre var"). Jeg har kjøpt inn Panacur til disse (et preparat jeg faktisk aldri har prøvd før). KALK Også et tema som jeg egentlig ikke vet hva jeg skal synes om.. Flere jeg har vært i kontakt med sverger til å gi litt ekstra kalk til drektige tisper - og en god stund etter valpene er født. Dette for å forhindre Eclampsia pieperalis (på folkemunne: eklampsi, kalksjokk, melkekrampe). Så jeg gir henne littegranne (t-skje) av dette nå sålenge hun ikke får valpefôr selv, også vurderer jeg om jeg skal gi litt ekstra når valpene trenger som mest melk (2-4 uker gamle) - hvor risikoen for dette er størst. TILSETNINGER TIL MATEN Til vanlig har jeg en meget begrenset tiltro til tilsetninger av alle mulige slag til hundene. Jeg tror på fôrprodusentenes påstander om at det er et fullverdig fôr, og i tillegg får jo hundene mine alltids litt "attåt". Beardisene er jo "kjent" for å kunne være ganske så sensible i magene sine (og jeg lover at diarré på en beardis er langt, langt værre enn på en korthåret hund!). Jeg har (også) i årevis hatt hunder som har vært "pinglete" i magene sine, og vært ekstremt forsiktig å gi dem noe annet enn kun maten de er vant til. Nå i de senere år har denne problemstillingen forbedret seg drastisk - både på rasen generelt og også de hundene jeg har hjemme nå. Alle de hundene jeg har hjemme nå tåler stort sett det jeg greier å gi dem - sauser og andre middagsrester, rå margbein, allskens godteri for hunder, brødskiver, kattemat (som de er sykt glade i!), vafler, iskrem, etc. Men hovedvekten av deres diett er selvsagt et tørrfôret som de er vant til. Mitten selv har en skikkelig "stålmage" - og jeg har ikke sett (eller merket) at hun har vært dårlig i magen en eneste gang siden jeg fikk henne som 10 mndr gammel. Hun tåler ALT (har greid å stjele endel fra søplekassen som hun burde reagert på, gitt..), så jeg er ikke spes. urolig for fordøyelsen hennes i hvertfall. Som nevnt tidligere så er diarré på en beardis (og andre langhårede hunder) ekstra ille - pga den omfattende vaskingen av også hunden "ørti" ganger pr dag. (Og det skal en skikkelig vask av både stump, bakben, lår og hale, MED shampo, for å få vekk lukten). VALPE-INTERESSERTE / PRIS I tillegg til venner og kjente i beardismiljøet som mest er interessert i å høre om Mittens tilstand for nyskjerrighetens skyld, så har det nå da ramlet inn noen interessante henvendelser for å få en valp. Dette åpner jo opp boksen for HVA skal man ta for valpene, hva skal man sende med, kontrakt, hvorfor skal de kjøpe valp av akkurat MEG fremfor de to andre oppdr. som venter valper på øslandet i løpet av nærmeste måneden, etc.. Jeg har et ganske avslappet forhold til selve penge-aspektet, men hadde ingen planer om å selge valpene mine på "billigsalg" i forhold til noen annen, uansett. Det er ingen av disse kullene som nå ventes her på Østlandet som er etter noen dårlige foreldre, og med det så er det heller ingen garanti for at MINE små er så mye mere fantastiske enn de andre valpene... (Selv om jeg selvsagt synes det, uansett hvordan de ser ut og utvikler seg!) Jeg synes at valper nå er DYRT, men det er selvsagt hyggeligere for enhver å selge valpene for 15.000,- pr stk - enn 5.000,-. Man skal være ganske naiv for å påstå at de 50-60.000,- i forskjellen utgjør ikke spiller noen rolle, uansett hvor idealistisk man ønsker å være... Jeg har derfor forhørt meg rundt med de andre oppdretterne som har hatt valper nylig, og de som skal ha - og svarene jeg fikk var prisene ligger på mellom 9.000 og 10.000,- for en beardisvalp akkurat nå. De vanlige utgiftene har vi jo alle oppdrettere (parr.avgift, registrering, helseattest, fôring, leker, tepper, etc), men det er forskjell på det valpekjøperen får med seg hjem sammen med valpen. Så jeg prøver å finne den gyldne middelvei ved å ta like mye som de andre som skal ha valper nå samtidig, men heller kompansere litt på dette enorme penge-jaget (som et valpesalg oppfattes som) ved å sende med fôr, utstyr, hundepass, microchip, etc. Det er også jeg som oftest har pelsstellskursene og handlingkursene i klubben vår, så slike ting skal de selvsagt få være med på gratis (i privat regi) - hvis de er interessert i slikt (og det håper jeg jo på - i hvertfall pels-delen!).. Jeg vet at endel ønsker bare å betale minst mulig for valpen, og "ordne" resten selv, men i realiteten er jeg sikker på at det blir raskt mye dyrere for valpekjøperen. JEG får tak i fôr og utstyr til en helt annen pris enn de fleste "vanlige" valpeeierne, pluss det faktum at jeg VET hva de bør ha av utstyr - så de slipper alle disse "tullekjøpene" som bare koster masse penger og ikke hjelper til noe som helst. Så kan valpeeieren konsentrere seg om å kjøpe morsomme, kule og snodige leker og godteri istedenfor dårlige børster og kammer... Så jeg sitter nå og planlegger hva man skal kjøpe inn til de små.. Lage en skikkelig "valpepakke", og det er jo litt moro, da.. Jeg har en venninne som skal på utst. i Göteborg i begynnelsen av januar, så mulighetene er mange for å få tak i hundeutstyr til en god pris også derifra. (Sjekke nettbutikken til Häromi f.eks.- de pleier også å være tilstede på utstillinger i Sverige - www.haromi.se). Tiden går jo så fort, og det er nærmest helt uvirkelig at lille Mitten skal få egne små om bare et par uker! Hundepass til de tre andre er ordnet i tilfelle Mitten ser ut til å ta seg nær av at de er i leiligheten den aller første tiden. De andre skal selvsagt IKKE være i nærheten av valpene uansett, men ved lufte-situasjoner etc så er det jo ikke til å unngå at de møtes. Og da Mitten er "minstemann" i min flokk, så synes jeg hun kan få slippe den usikkerheten når noe så stort skjer i livet hennes. Men hun har jo aldri i sitt liv vært "alenehund", så det kan jo godt hende at hun synes det i seg selv blir meget rart, da.. (Man vet jo aldri hva disse dyrene tenker - men heldigvis er de ganske tydelige i kroppsspråket!). Sånn, da skal jeg gå og putte i meg litt mere medisiner og se om jeg greier å bli kvikk og rask igjen snart.. Susanne

Koselig å se dere på Hamar i dag, Carina (Frisbee og mamma)! Hun behøver ikke engang å spørre spesielt pent for å få komme på besøk. JEG skal sitte hjemme hver eneste dag, ettermiddag og kveld sammen med valpene, jeg.. (Det er en konsekvens av å jobbe på dagtid - og ha valper hjemme). Jeg har ikke engang tenkt meg på noen utstilling eller noe annet sosialt den tiden, så jeg kommer vel til å trygle om besøk etterhvert... Selvsagt bare koselig med besøk! Susanne

Hei atter en gang. 2ne - Aha, det er DU som har gleden av å ha Dina hjemme sånn til daglig! Jeg angrer ENNÅ på at jeg ikke somlet meg til "Belgerpia" for å kikke på valpene.. Jeg visste jo om dem, skulle ta en tur (og alt det der), men de to månedene forsvinner jo så fort at man orker jo nesten ikke å fullføre tankerekken... Skummelt! Jeg er ikke så redd for misfall/aborter og slikt, jeg - for da klarer (som regel) i alle fall tispen seg. Jeg er klart mere redd for døde valper som forårsaker fosterforgiftning, valper som setter seg fast og risikerer tispas liv, og sånt. Mere komplikasjoner under selve fødselen. Jeg har opplevd ett keisersnitt, og selv om det gikk helt strålende (mor og valper klarte seg helt utmerket), så er det jo slett ikke hyggelig med en nybakt mor som dessuten er nyoperert! Ang. valpene som blir født (uavhengig av måte) så har jeg ikke nå, eller noensinne, hatt noen "liste" over interesserte. Jeg informerer åpent og ærlig om mine planer, hva jeg vet, tror og tenker - men så får folk ta kontakt igjen når evt. det er noen valper tilstede her hjemme. Ang. akkurat dette kullet så håper og tror jeg at hannhundeieren skal ha en valp, også har jeg et par til som har tatt kontakt og vist interesse. Men det er ikke noen som er 100% bestilt hos meg, og det kommer det heller ikke til å bli før de er flere uker gamle... Valpene skal først fødes, de skal leve opp, de skal utvikle seg normalt, de skal få lov til å vise litt personlighet, etc - før jeg gjør noen avgjørelse om det ene eller det andre. Jeg har også både tid/mulighet til å beholde usolgte valper selv, så jeg får ALDRI panikk i en selger-situasjon, og "dumper" ut valpene til de som har sånn "nogenlunde lyst" på en.. Antall antall og kjønn - ja, det er jo alltid interessant. Heldigvis har jeg en rase som er ganske grei på den måten. Dvs. at en sånn hannhundsproblematikk som mange er redd for kan bagatelliseres av oss "selgere" på en ærlig måte. Og DET mener jeg. Mange valpekjøpere tror at hannhunder "må" krangle og sloss (og vil derfor ha en tispe), men da ville jeg invitert dem til vårt månedlige beardistreff i Ski. Der vil man få møte både 4-5-6 voksne hannhunder, noen også avlshunder, og se dem "in action" sammen med 10-15 andre hunder (unge og gamle, hanner og tisper i "skjønn harmoni"). DA får man se hvordan beardiser faktisk ER sammen med andre hunder, og der er det ikke mye krangling, akkurat... Vill løping, lek, masse bjeffing, hopp, sprett og "gærne" bikkjer - JA, absolutt.. Knurr, krangling, slossing - NEI, i alle fall utrolig sjelden.. Farger, ja.. Et tema jeg hadde tenkt å ta opp senere.. Tror forøvrig ikke engang jeg har hørt om black/tan belgere, men sikkert et tema som er like viktig for dere som overtegninger av hvitt er hos oss.. TEGNINGER Dette er egentlig super-enkelt for oss - da dette sees allerede på en helt nyfødt valp! Det er liksom ingen tvil på noen som helst måte om hva som er for mye hvitt på en beardis. Også har vi ikke engang begrepet for LITE hvitt - de kan ha hvor lite de bare vil, men det er klare regler for hva som er for MYE. Jeg har oppdrettet en gjeng valper som har hatt tegninger som ikke har gjort dem særlig ettertraktet som utst.stjerner. Men samtidig så har de pga dette blitt solgt til redusert pris, og for folk som ikke er interessert i utstilling så er det jo en ypperlig anledning å få en herlig beardis fra gode linjer som de ikke behøver å betale full pris for. Vi får fortsatt litt "throw-backs" fra tiden hvor old english sheepdog og border collie ble innblandet i beardisen i moderlandet. Det gjelder dels selve pelsfargen, men også korthårsvarianter og slike med OES-ullpels... Men med hensyn til selve tegningene så kan vi få hel- eller halvhvite hoder, store hvite flekker på kroppen, hvitt på utsiden av lårene, etc. Heldigvis har dette ikke noe med sunnheten å gjøre (dvs et gen som tilsier at for mye hvitt = mere tilbøyelighet til visse sykdommer), så for mye hvitt for oss er helt enkelt bare for mange hvite hårstrå... Selvsagt er det noen tegninger som er "penere" enn andre (rent utst.messig), men dommere SKAL ikke ta hensyn til dette så lenge det ikke er for MYE hvitt (dvs på steder hvor det ikke skal være hvite tegninger). Vi har 4 forskjellige fargevarianter hos beardisen. De kan være født som sorte, blå, brune eller fawn-farget. Dette er veldig tydelig fra fødselen av, men da de aller, aller fleste har et gen som "bleker" pelsen, så vil de som oftest bli lysere og lysere i oppveksten - uavhengig av fødselsfarge. De får aldri "noen annen" farge - en sort er en sort (for oss), selv om den er så lys-lys grå at den ser nesten hvit ut.. Måten å kunne SE hvilken fødselsfarge (og registreringsfarge) beardisene egentlig har er å se på pigment og øyenfarge. Denne følger stort sett alltid hundens fødselsfarge. En sort hund har sort pigment og brune øyne, en brun har litt lysere brune øyne og brunt pigment, en blå har blå øyne og blått pigment og en fawn har rav-fargede øyne og tilsvarende pigment (klart lysere enn den brune varianten). I tillegg til dette kan vi av og til får tricolor - trefarget. Da har vi tan-fargete (som Doberman) markeringer på øyenbrynsbuene, kinnnene, under haleroten + i overgangen mellom de hvite tegningene og grunnfargen. Personlig er jeg ikke så glad i tricolor, men det er mest fordi det har lett for å se "skittent" ut på en beardis. Men det er heller ikke så vanlig, og det pleier å være ganske tydelig på linjene at det finnes (dvs. ofte en/begge foreldre har det). Jeg forventer ikke noe tricolorvalper hos meg nå, men er usikker på andre farger. Sort kan det absolutt alltids bli her hos meg (i og med at ett foreldredyr er sort - Scott, Mitten selv er blå). Scott kommer fra flere generasjoner med kun sorte og brune avkom, så det er ikke noen stor sannsynlighet for at han kan gi blått (både sort og brunt er dominant, arvsmessig i forhold til blått). Mitten som er blå selv KAN teoretisk sett gi alle farger, men sammen med Scott og det man vet om hans familie så er det mest sannsynlig at de får hovedsakelig sorte valper, kanskje en eller annen brun.. Men jeg håper absolutt jeg har feil, da jeg jo ELSKER blå beardiser! Det er kjempelekkert på rasen, og det gir en sånn lys sølvgrå farge som er veldig pen å se på. OK, de får litt lyse øyne samtidig, men det er jo noe de aller fleste venner seg fort til... MEN, nok om dette.. Nå er det vel på tide å fôre litt hunder... De ser på meg som om de har lyst på å spise meg opp.. Ha en fin helg - vi høres etter Hamar! Susanne

Jo, du har helt sikkert rett ang. at det er Sonens feil - for det KAN jo ikke være oss, liksom... Så, du hadde småttinger i sommer? Da kan du jo komme med noen "Hvis at"-er du også.. Selv sitter jeg og ser på bilder av deformerte, mumifiserte fostre og tispen med uteruprolapsi boka "Obstetrikk.." - BLÆ! Blir kanskje litt sånn som de som leser lege-bøker og finner ut at man lider egentlig av det meste? Men, men - "det går nok bra, skal du se!" sier jeg og klapper Mitten på hodet. Susanne