SusanneL

Sikkert en "variant" som dog ikke er godkjent av FCI.. Men dæven døtte - så søt! Susanne

Det er vel mere "ha ha ha - JEG lurte tollen, jeg!" antar jeg.. Uten den minste tanke om at tollen faktisk ikke alltid greier å fange opp alt som er ulovlig å importere, slik at det blir en jobb for politiet istedenfor. Det blir ikke lovlig bare fordi man har lurt tollvesenet, liksom... (Tenk f.eks. våpen eller narkotika - alt som florerer på gatene i Norge er faktisk importert - men likevel ulovlig) Veterinærer pleier nok ikke å angi sine pasienter, de later vel heller som om de ikke vet, at det er en blanding, etc. Men de BURDE jo egentlig tipse om dette - på lik linje med at folk flest bør melde ifra om alle lovbrudd som de er vitne til. At straffereaksjonen ovenfor hundeeieren skal være noe annet er en helt annen sak. (Jeg synes de burde få lov å sende hunden ut av landet - ikke være nødt til å avlive) Men det å ta inn en ulovlig rase, er uansett årsak meget dumt og risikofylt for hunden. Men hvis man er villig til å avlive den, etter å kanskje bli bøtelagt, så vær-så-god for min del.. Susanne

Alt, alt, ALT for mye... Susanne

Imponerende! Og her har man hunder som uten nøling "selger sjela si" for en prøvepakke av Olivers liksom... Susanne

Ha ha ha - faktisk veldig morsom! Susanne

Ja, da har det skjedd igjen: http://www.avis2.no/nyheter/25131 Men diskusjonene kring slike raser er kanskje best å fortsette under QUEST's innlegg i Debattkjelleren? Susanne

Heidi/Pippin - Nei, jeg redd for at at du vil oppfatte den tiden som uendelig mye lenger enn dette her, dessverre. Det er i alle fall sånn jeg føler det - èn ting er når man er midt oppi det, da farer tiden avgårde. Når man bare venter ivrig så snegler tiden avgårde og ukene oppfattes nesten som måneder... Hvis tispen du venter valp etter får løpetid i dag(!) så er det jo likevel 10-11 uker til valpene er født, og så ytterligere 8 uker å vente.. Så da vil ikke valpen være leveringsklar før i begynnelsen av Juli en gang.. Men når du nå har bestemt deg for en en brun tispe, så må du nok belage deg på å vente litt. Det forventes riktignok brune valper i Bergen i begynnelsen av Mars en gang. Men om det faktisk blir noen - det vet man jo aldri. Og ja, det er litt trist at denne tiden er over. Det har vært riktig koselig - men mye jobb, da. Skal bli godt å få tilbake halve kjøkkenet mitt (der valpebingen står nå), også er jo det absolutt mest interessante med å ha valpekull å se hvordan de utvikle seg fremover. Høre og se hvordan de er i vesenet, hvordan de blir seendes ut, hvordan det går med dem i sine liv. Det å ha dem fysisk hjemme er jo litt kos av og til, men mest jobb. Nei, nå får jeg kreke meg på jobben.. Susanne

Oppdatering igjen.. Ja, da sitter jeg her med kun to smågutter igjen.. Litt rart, veldig koselig, en tanke tomt, meget enkelt og fryktelig spennende.. På tirsdag (30/1) var det valpenes veterinærtur, og bil ble pakket med bur m/en haug aviser i, alle valper i buret og mor Mitten i buret ved siden av. Man har da reist avgårde med noen valpekull før, og var forberedt på det værste... Men maken til herlige valper har jeg aldri hatt - ikke EN som var bilsyk, ikke et pip, hyl, ikke noe tissing, eller noe lyd i det hele tatt fra de små.. Vel framme hos vet'en var det bare å slippe løs alle 5 små på kontoret hans, og en etter en ble de plukket opp, kjent, klemt på, sjekket reflekser, lyttet på hjerte og lunger, og til slutt microchippet. Den ene valpen pep litt til når han ble chipp'et - men ikke noe dramatisk skiking, så det gikk helt greit med alle. Fikk anmerkning på navlebrokken til den ene (selvsagt), og at en var litt mindre enn de andre. Men likevel ett flott kull iflg. veterinæren. I underkant av 3.000,- fattigere reiste jeg hjem, med 5 valper, helseattester og pass til alle sammen. Og valpene var akkurat like snille og stille i bilen den veien. På torsdagen kom Hans (eier av pappa Scott) og hentet sin lille Jessica. På fredagen reiste jeg, min mor, valpemamma Mitten, leketante Milla + 4 valper til Trondheim... Justin ble levert på fredag kveld og Jolie (fra nå av: Shakira) reiste videre til Fauske med sine nye eiere på lørdag formiddag. Jared (nå: Cæsar) og Jake (nå: Moses) ble med den lange turen nedover igjen.. Cæsar skal være her en uke ekstra da eierne (fra Moss) ikke vil hente han før neste mandag - så de har god tid, og mulighet til full oppmerksomhet på det lille nye familiemedlemmet sitt. Moses blir på en måte bare igjen her... en stund... Det jeg sendte med valpene var/er flg.: Helseattest, pass, kjøpekontrakt, forsikringsinfo fra NKK (fra forhåndsregistreringen), ca 4 kg fôr, lite valpehefte fra meg med info om fôring, trening, tips og råd, hefte fra NKK (Velkommen valp), info fra fôrprodusenten, halsbånd, leiebånd, to metallskåler, bånd, børste, kam, leketøy og tyggebein. Og selvsagt ubegrenset og livslang telefon/mail-tid å spørre om alt som man vil.. Jeg skulle ha laget et info-skriv om pelsstell, men da jeg jo vet at neste medl.blad kommer til å inneholde dette så skal jeg få de inn som medlemmer i klubben istedenfor. Jeg betaler selvsagt deres første års medl.skap hvis de vil være medlemmer. Registreringsbevisene fra NKK bestiller jeg fra NKK når alle valpene er godt levert og betalt. Håper og tror ikke det blir så veldig lenge til. Alle valpekjøperne mine denne gangen har rundt 10-15 års erfaring med rasen, og det er en utrolig trygghet for meg i hvertfall. Og disse valpene er faktisk riktig så hyggelige, trygge og fine. Så jeg kan ikke tenke meg at noen av dem skulle bli særlig misfornøyd med sine valg i hvertfall! De første tilbakemeldingene fra de som har fått sine valper har i alle fall vært udelt positive - aktive småtroll som løper rundt og gjør livet utrygt for bare tær, ting som passer inn i en valpemunn og gulv som man prøver å holde tørre... De to guttene her lever fortsatt en litt "valpekull"-tilværelse - dvs. de får ikke helt fritt spillrom i hele leiligheten hele døgnet. Jeg bruker fremdeles bingen til dem på natten, og selv om de er flinke til å tisse ute når jeg slipper dem ut, så går renslighetstreningen klart tregere når man har to sånne små gærninger som bare leker og leker hele tiden... (Og tisser tilsvarende like mye..) Det har vært koselig med valper igjen nå. Klart mere moro nå enn tidligere (når vi hadde kull oftere) - og denne gangen har man virkelig fått kose seg skikkelig med dem. 5 valper i kullet er perfekt! Akkurat passe antall til å bli godt kjent med dem og se de utvikle forskjellige personligheter. De to gutta' her hjemme er uten tvil de mest rolige og stille av gjengen - og det passer meg jo utmerket! De andre tre er allerede meget godt likte familiemedlemmer i sine respektive familier, og det virker som om alle er godt fornøyde i alle fall. Ble ikke akkurat millionær av dette "prosjektet", med kun tre solgte valper (hvorav en til redusert pris pga for mye hvite hår), men det var jo aldri tanken bak det heller! Mistenker at jeg er dårlig egnet som "puppy-farmer" - og det er kanskje like så greit.. Det er jo så utrolig mye mere givende å bli kjent med valpene, deres eiere, kunne følge dem i oppveksten, etc - enn å bare selge unna flest mulige i løpet av året.. Regnskapet for kullet ender vel opp i ca 12-13.000,- i utgifter, men da ikke medregnet alle "fleksitimene" og feriedagene man har tatt fra jobben, timene med "jobb" her hjemme, telefonregningen... Så, ja jøss - muligens 15.000,- i fortjeneste + en nydelig liten valp... Kanskje ikke noen dårlig lønn for 9 ukers jobb - hvis man ser SÅNN på det?? Likevel anbefales det ikke til andre enn spesielt interesserte.. Holder akkurat nå på med å jobbe opp igjen forhold til venner og kjente, som man virkelig ikke har hatt særlig tid til i denne tiden... Og forresten.. Angående "alle de pengene" man sitter igjen med - hmm.... Jeg skal visstnok nedover og hente en ny hund fra Tyskland om en ukes tid. For ikke å snakke om at jeg nå må gå og redde mine Ecco joggesko for de to tygge-ivrige småguttene Cæsar og Moses... Susanne

Hei, Ja, det er koselig at lillegutt (størst i klassen riktignok) Justin skal dit. Ikke utrolig at eieren kommer til å dra på treff, slikt er jo alltid moro å være med på. Og hundene (rasister som de er) setter jo enorm pris på å møte sin egen rase. Men det er ikke "Åshilds treff" - det er (skal være) i regi av kontaktpersonen til raseklubben (Line) - ergo alle skal være velkomne uansett hvor de er oppdrettet/kjøpt.. Og det er jeg sikker på at de er også. Vi har treff her nede på Østlandet 1 gang i mnd - og det er stor stas for hundene å møtes - løpe hei villt rundt og leke, bjeffe og "ha seg" så mye de gidder. Ventetid på en valp føles alltid utrolig lang. Fra fødsel til levering går tiden kjapt - i alle fall om man kan reise og kikke på dem flere ganger. Men det å vente på en løpetid virker som år og dag. Og av en eller annen mystisk grunn så føles det alltid som om tispene "kniper igjen" når man går og venter... og venter.. og venter... Den "siste" gutten her (Jared) ble i alle fall telefonisk reservert i dag - til noen med årelang erfaring med rasen her på Østlandet. Familien har til og med hatt hund fra meg tidligere (onkel til valpene) for mange, mange år siden.. Og det ER godt å finne hjem som har erfaring og en allerede innebygget elsk til rasen. Jeg skriver siste i anførselstegn, da jeg jo egenentlig har igjen han brune.. Vet ikke riktig hva jeg skal gjøre med han.. Så han får bli igjen litt - bare LITT - så får man se hva man finner for hjem til det lille marsvinet vårt... (Han har riktignok ikke helt den samme marsvin-look'en lenger, men..) Er veldig, veldig fornøyd og trygg på de som skal ha valper her, og det skal på alle måter bli veldig godt å få de ut til sine hjem. LITT vemodig selvsagt å levere dem - men ÅH! det skal bli deilig å slippe all gulvvask til alle døgnets tider! Kanskje på tide å sette seg ned og skrive kjøpekontrakter, lage valpehefte, etc, etc.. Hei så lenge! Susanne

Hei igjen, Da er denne tiden nesten slutt. Litt trist på en måte da jeg plutselig ble klar over at allerede neste helg er de fleste av dem ute i "den store kalde verden" hos sine nye eiere. MEN - de får jo da selvsagt en langt mere interessant hverdag enn her, de får være med ut på turer, får sin helt egne familie å bli kjent med og slippe konkurranse med 4 søsken som er akkurat like små og søte som seg selv.. Det har jo ikke skjedd stort siden sist - så jeg har ikke SÅ mye å fortelle, men.. Nye bilder fra idag: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups7weeks.html Ikke så strålende bilder, da valpene nå helt klart har egne ideer om hvor kjedelig det er å stå stille sånn helt uten noen mening.. Men, men.. Til nå er det tre som er lovet bort (Justin til Trondheim, Jolie til Fauske og Jessica til Geithus og "pappa"). Jake blir nok her en stund i hvertfall... (hmmm - filler'n! Hadde jo ikke tenkt meg ny valp akkurat NÅ, da), og Jared regner jeg med ikke blir noe problem å finne et flott hjem til. Vi har riktignok god "konkurranse" i salgsøyeblikket med 5 hanner i et annet kull som er nøyaktig 8 dager yngre enn mine, men, men! Siste ormekur forløp uten det minste tegn av sånne ekle dyr. Valpene spiser godt, leker og herjer - og ser ut til å ha et relativt sorgløst liv. Alle sammen går nå gjerne ut, men det blir jo fort kaldt for de små - nå i forrige uke var det jo 2-sifret med minusgrader. Så "ute-tiden" er særdeles kort for dem. Metallskåler "mistes" på gulvet, skapdører slamres igjen, oppvaskmaskinen går jo hver dag ved siden av valpene og i dag hadde vi en støvesuger-halvtime.. La ifra meg støvsugeren ved valpegrinden en liten tid. Helt i førsten satt de mest og stirret mot den fæle lyden, men da den jo ikke virket til å være noe farlig, så glemte de den raskt og sovnet i tur og orden. Er overbevist om at de voksne hundene synes alt dette bråket er fryktelig dårlig gjort av meg - men valpene blir jo "godt vant" i hvertfall. Det kommer nye folk flere ganger i uka' og det koses og lekes med valper i alle døgnets tider. Synes ikke jeg gjør stort annet, og begynner nå å få relativt dårlig samvittighet for alle de voksne som står mye innestengt på stue/soverom - når valpene herjer rundt på kjøkkenet.. Tror vi alle synes det skal bli greit når de blir borte, valpebingen blir fjernet og vi får tilbake det store åpne kjøkkenet vårt igjen! Og (for meg) slippe å vaske hele kjøkkengulvet 3-4 ganger om dagen.. Ok, nå blir det jo igjen i hvertfall èn valp (muligens to) en periode, men de skal få slippe å være "baby" noe mere da - og heller få innfinne seg i rekken av de "store". De spiser nå tilsammen ca 7-8 dl tørrfôr pr måltid (3 måltider) - og det er nesten skremmende å se hvor fort fôrtønna tømmes.. Jeg trodde i min enfold at det skulle rekke frem til helgen med det jeg hadde, men det ser jo ikke så lyst ut. Bestiller mere fôr i morgen, men får det jo ikke før på Torsdag så jeg må nok koste på meg en ekstra sekk valpefôr (til fullpris - som er ca omtrent dobbel så mye som ellers). Men greit nok - mat må jo stakkar'ne få, da. Har blandet i litt forskjellige ting i tørrfôret deres i det siste - da jeg er overbevist om at de dels synes det er godt, og dels at det er godt for dem å være litt forberedt på at det finnes noe annet her i verden enn bare tørre brune knotter å spise.. Tunfisk var SUPERgodt for de små, men de reagerte litt i magen på det (selv om det bare var et par spiseskjeer). En kokt potet og litt fløtesaus (middagsrest) var BARE godt.. En tørr og trist brødskive (uten noe på) var først et morsomt leketøy - men etter litt skjønte de at den også kunne spises.. Når temperaturen plutselig sank 10 grader her i forrige uke (til minus 15-16 grader) ble det veldig kaldt her inne en kort stund. Vi har gulvvarme, og det tar jo fort et døgn før gulvet rekker å varme opp rommene igjen. JEG gikk og frøs hele dagen, og var litt urolig for hvordan de små skulle ha det. Men heldigvis er valper veldig tydelige på slikt. Hvis de ligger i en "haug", gjerne oppi hundesengen er det for kaldt for dem - hvis de ligger strødd langt ifra hverandre er det OK temperatur. Det var en dag med 16 grader her inne - og jeg fant fram en vifteovn som fikk stå på litt på kjøkkenet hvor valpene er - men når natten kom så flyttet jeg den litt lenger inn i leiligheten (så jeg fikk litt varme inn på soverommet også!). Neste morgen var det forsatt skikkelig kaldt på kjøkkenet - men valpene lå godt strødd - så jeg tror nok ikke de er på langt nær så "pinglete" som jeg trodde... Enig med deg Yodel - akkurat sånne valpekjøpere er sånne man vil ha! Jeg har hatt endel henvendelser fra annonsen på Finn.no - men ingen fra Dyresonen. Men mye riktig i det du sier at de på Finn er helt klart oftere ikke engang klar over hvilken rase man snakker om.. Lurer da litt på om de ringer på ALLE hundeannonser, eller bare på de som har søte bilder, eller.. Siden jeg kun har hatt hannhunder å selge har det jo også vært litt kjedelig å snakke med kjempesøte folk som man tror kan være ypperlige eiere - men de skal KUN ha en tispe.. Men til nå har i alle fall alle valpene blitt reservert av folk som har masse erfaring med rasen fra før - de har alle sammen hatt beardiser i over 10 år, og det føles jo meget trygt og godt i hvertfall. Nå i uka' blir det veterinærtur for de små - og derved også deres første biltur. Slikt pleier jo å gå greit, så jeg antar det ikke er noen grunn for å uroe seg for det denne gangen heller. De skal da få sine microchipper innsatt, få pass og en helseattest. Nærmere helgen blir det levering av dem - og da to av dem skal nordover så er planen at vi reiser opp til Trøndelag med dem (møter de fra Fauske nesten halvveis). Dessverre ser det jo ut til at vi må ha med de to andre valpene også (de som ikke er solgt), men de lider jo neppe av å få seg en "liten" biltur, da.. Skulle i alle fall rekke å kurere enhver form for bilsyke! Men jeg vet fra tidligere tisper jeg har hatt valper etter at dette med bilsyke virker å være arvelig. Hvis mor var bilsyk som valp får hun klart mere bilsyke valper - enn de etter en mor som aldri har vært det. Denne gangen har de verken mor eller far som har noen som helst problemer med bilkjøring - så forhåpentligvis har de arvet DET fra sine foreldre i hvertfall. Jeg har fortsatt ikke fått det som ble restnotert fra Zoosupply (noen bånd og noen leker) til tross for purring på dette - så jeg får vel anskaffe noen erstatninger til dette hvis det ikke kommer i løpet av uka. Jeg må lage istand noen kjøpekontrakter, kopiere opp litt info-materiale, etc.. Har begynt å legge ut generell info fra valpeheftet mitt på hjemmesiden, så de som har nett-tilgang kan jo i alle fall hente det ut der, sammen med bildene. (Underletter faktisk en god del å slippe å lage slike permer med bilder og infobrosjyrer) Jeg har kontroll på registreringspapirene og har fått parringsbeviset fra eieren av faren, men sender ikke inn den endelige registreringen før de 4 er solgt og betalt.. De får med pass og all info de trenger der - så de klarer seg sikkert noen uker uten selve registreringsbeviset i hånden. Får ta en oppdatering neste helg igjen - når vi (forhåpentligvis) er vel hjemme fra Trøndelag, og med noen færre valper hjemme... Susanne Har funnet ut at dersom de fortsetter å spise meg sånn ut av huset kan de uten opplæring få en god jobb på den lokale konfetti-fabrikken - da de fikser konfetti av en avis på nulltid!

Hei! Nye bilder i går: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups6weeks.html Hele 6 uker har de små blitt, og de er nå blitt nærmere 5 små valper enn 'et valpekull'. De får daglig gå endel fritt i leiligheten sammen med alle de voksne, og dette gjør jo at de kjapt begynner å "prate". Jeg har to eldre hunder som ikke er spesielt overbegeistret for valper - og de begge sier klart og tydelig ifra når valpene blir for nærgående. De voksne har selvsagt alltid sine retrettmuligheter, og hvis de viser at de synes det er fælt å være sammen med valpene så får de være utenfor deres rekkevidde. Men merkelig nok så VIL jo de store også være litt sammen med de små mer og mer, og da får de selvsagt det. I går på dagtid klatrer to av valpene (Justin og Jessica) over grinden (har en lavere grind som "port") og var løse på kjøkkenet brorparten av dagen. Så da ble det høy grind rundt hele bingen, og ikke lenger noen mor som kan hoppe ut og inn som hun vil. Dvs. Mitten har egentlig ikke noen probl. med å fysisk hoppe over disse grindene, men hun gjør det helst ikke (og hun tror jo også at hun ikke får lov). Valpene har nå fått sin første smak på rå margbein - noe som vakte alt imellom sjokk og vantro - til full jubel og begeistring. Det tok endel snuse og slikke-forsøk før de skjønte at dette var snadder og kunne gnages på.. Culturaen er fortsatt ikke populær på fôret - men veldig snadder i liten skål ved siden av, så da får de selvsagt slippe å få maten sin "ødelagt" av dette.. De spiser drøyt 1 dl. tørrfôr hver ved hvert måltid - og jeg har begynt å minske på maten til Mitten også. Fra å få i seg sikkert en drøy liter tørrfôr om dagen er hun nå nede på rundt 50% mer enn en normal middag (6-7 dl.). Hun er i godt hold, men hun har nok ikke så veldig mye melk igjen til dem. Og de får ikke så mange sekunder på seg hver gang de møtes før Mitten hopper unna dem, og fjerner "matbaren".. Den 14. januar var det slutt på ble den første 20-kilos sekken av valpefôr. Den andre sekken holder nok valpe-tiden ut her (dvs til leveringsalder). Valpesalget går fortsatt tregt - og jeg har lagt inn annonse på Canis og Finn.no. Det er kun fra Finn jeg har fått henvendelser, men det har stort sett bare vært sp.mål om pris, og de har ikke resultert i noe seriøse forsøk fra min side til å prøve å selge valp akkurat. De interesserte som har vrket 'ordentlige' har enten bodd alt for langt unna, eller ikke vært interessert i å drive med utstilling (ikke noen krise i seg selv - men når de allerede før kjøpet snakker om å den klippe ned... tja..). En fikk "kroken på døra" når vedkommende startet å fortelle meg hvor fortreffelig fint det var å ha valpen i bur på natten og mens familien var på jobb/skole.. Det spiller liksom ikke særlig rolle for meg at det fungerte for den andre hunden deres. Men jeg er veldig glad for de tre interesserte jeg allerede HAR, da. Alle skikkelig hyggelige, trivelige, enkle å ha kontakt med, lang erfaring med rasen fra før, etc. Som jeg sa sist, så har jeg vært og hilst på "konkurransen" på valpefronten, da.. På søndag var jeg og så på kullet som er 1 uke yngre enn mine - og de var selvsagt veldig skjønne og herlige de også. Oppdr. er folk jeg har kjent i rundt 20 år, og vi har i alle år hatt god kontakt og vært venner. I tillegg er faktisk begge bestefedrene til dette andre kullet mine hannhunder - så det er jo familie også, da. Det er ikke så vanskelig for meg å henvise interesserte videre dit, altså.. Justin har vært ute for første gang, da.. Valpene var ute på kjøkkenet også åpnet jeg utgangsdøren så alle de voksne løp ut. Justin bare ble med i "dragsuget" eller noe - for plutselig lå han langflat i snøen på 2-3 trappetrinn.. Han syntes nok det var ganske merkelig og ikke minst kaldt - for da jeg løftet han opp på toppen av trappen løp han fort inn igjen. Men ikke lenge etter var han (og et par til) ute på trappen igjen og kikket på de store som løp villmann rundt på plenen.. Har klippet klør på dem igjen nå (3. gangen), og det nærmer seg ormekur nr. 3 (rett over helgen). Leker har de massevis av - men en sammenkrøllet papirpose og en tom 1/2-liters brusflaske var likevel absolutt mest populært når de fikk dette i går.. Ergo - man må ikke kjøpe de dyreste og flotteste lekene... Tror det dekker siste ukes events med bebisene.. Hei så lenge! Susanne

Hei igjen! Da ble valpene 5 uker i går - og nye bilder som vi tok i dag er her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups5weeks.html Siden sist har valpene aboslutt forandret seg. NÅ kommer de fram til grinden. møter meg og logrer når jeg kommer hjem fra jobben. De hører når man go'snakker med dem, spiser godt og vokser og vokser.. De tar aktivt kontakt med meg, og leker mer og mer med hverandre. De prøver ut alle mulige (og umulige) angrep på sine søsken (og mine føtter), knurrer, piper og bjeffer til hverandre. Meget moro å se dem kommunisere med hverandre og teste ut sitt nyoppdagede kroppsspråk på andre som er minst like "håpløse" som seg selv.. I begynnelsen av uka' fikk de sin andre ormekur (Banminth pasta), men denne gangen ga jeg dem også to doser med Zoolac samme dag. Rundt 10 timer etter de fikk ormekuren bærsjet valpene MARK! BLÆ! Tre av dem hadde flere cm lange hvite marker i bærsjen sin, og disse var sånn 3-4 cm lange, gulhvite og nei, de beveget seg ikke.. Men likefullt ekkelt nok, ja. Første gang jeg har opplevd dette, så det var jo også en erfaring å ta med seg videre, da.. Trodde jeg skulle bli mere "freaked out" enn det jeg faktisk ble - og tenkte som så at det er i alle fall godt at de får dem ut! De hadde ellers ingen reaksjon på magene denne gangen, tror de nå har nå fått orden på dette med fôringen. Mistenker kylling/ris valpefôret kanskje er "snillere" mot magene enn laks/ris (men vet ikke!). Men det kan jo selvsagt også ha noe med alderen å gjøre. De spiser nå ca 3-3,5 dl. tørrfôr hvert måltid (tre ganger om dagen), men jeg setter alltid på 5 dl - så får Mitten kose seg med det som blir igjen - samtidig som valpene nå er så store at de får i seg godt med melk bare Mitten står stille i noen sekunder... Kjøpte Cultura som jeg hadde på maten deres et par ganger - men det var IKKE populært.. De spiste nesten ingenting. Så det var ikke en genistrek, altså. Milla (2 år gammel) er utrolig interessert i de små - hun kan stå utenfor valpebingen og logre i lange tider - legge seg ned, invitere til lek, etc. Men når jeg slipper valpene ut på kjøkkenet sammen med henne blir hun bare usikker, og vil ut av rommet.. Hun skjønner liksom ikke helt hvordan hun skal "takle" alle de små som flokker seg rundt henne - og sikkert prøver å finne pupper og alt mulig under der.. De to gamlingene mine (Moby og Minnie) slipper foreløpig å få denne lille femmer-banden løse rundt seg. Moby (hannen) har aldri likt valper og får helt "Caramba" hvis noen trår på pelsen hans.. Minnie (gamlemor på 11) skulle nok synes det var ganske trivelig - i ca 3 sekunder, så ville hun nok bare ut av rommet.. Jeg venter til valpene har blitt litt eldre og mere signal/språksikre selv før jeg lar hele flokken samles på samme sted. Moby og Milla kommer fra samme kennel i Wales, og der har de en meget "cool" holdning til å ha valper og voksne hunder sammen.. Der slippes småvalper rett inn i flokken av 7-8-9 voksne og gamle hunder - også slike som ikke liker valper. Så der får valpene virkelig lære seg å skjønne språk. Det synes også på dem, da de begge er utrolig tydelige og lette å forstå - og ikke minst ærlige ovenfor andre hunder. Minnie derimot (født og oppvokst her hos meg) lever i sin egen lille verden (akkurat som sin mor gjorde før henne). Hun tror at alle er snille, alle vil ligge sammen med henne i hundesengen og kose seg, ingen blir sinte for noe som helst og alle vil dele på alle leker, ting og sånt (bortsett fra mat). Hun er snillere enn snillest, men totalt fjern når det gjelder å kommunisere på "hundsk".. Hun blir bare totalt sjokkert Milla plutselig "tar henne" (for noe helt åpenbart, riktignok) - men skjønner ikke filla' av hva problemet egentlig var... Ellers er det fortsatt totalt stille fra valpe-interesserte. Nå til helgen skal jeg besøke det andre kullet som er født her på Østlandet (Ramzo kennel i Ramnes). De er jo, som sagt tidligere, en uke yngre enn mine - men det blir jo likevel interessant å sammenligne. Og ikke minst - jeg kan glede meg over at hun (oppdretteren) har nesten dobbelt så mye jobb som jeg har med mine (hi hi hi) - de er jo 8 stykker! Det var vel alt for denne gangen, antar jeg.. Ha en fin helg! Susanne

Hei igjen, og tusen takk for tilbakemelding! Jo, lille Jake er definitivt "dokkesøt" - han kunne godt ha vært et sånt leketøy med batterier innunder.. Han er jo så rar, så bitteliten, kjempekraftig kropp og hode - og kort-korte ben.. Nesten så magen subber i bakken når han går - og halen RETT i været som om han gikk rundt der og var konge på haugen. I og med at det er så stor størrelsesforskjell på disse så synes jeg det er så vanskelig å sammenligne dem på noen som helst rettferdig måte. Selvsagt er de store kraftigere enn de små - men ikke nødvendigvis i forhold til sin egen størrelse (om dere skjønner hva jeg mener). Noen er mere avslappet i holdningen når man kjenner og klemmer på dem - andre "stive og støle" - slikt vanskeliggjør også hele aspektet vet å "kjenne på dem" for å vurdere dem eksteriørmessig. Men jeg regner med at dette blir annerledes etterhvert når de blir litt eldre - og faktisk mere vant til at man tar på dem, kjenner og klemmer på dem. Og det gjør jeg jo nærmest hele tiden - og de synes det er såå koselig når man "duller" med dem... (Bare ikke all denne kjedelige "ståingen") Det ER noe helt spesielt med "Jolie" - jeg er også utrolig svak for henne.. Vet ikke helt hva det er, og hun er den definitivt "værste" m.t.p. det med å kunne slappe av når man stiller henne opp - så det er ikke så lett å virkelig kunne se hva som egentlig finnes der under pelsen. I går (4,5 uker gamle) var første gangen jeg så noen av dem faktisk ta i bruk en av hundelekene. Det var en sånn liten knute-leke som jeg har lagt inn i valpebingen sånn ca 20 ganger de siste par/tre døgnene. Den "snille" mamma'n er stadig vekk innom bingen deres for å rydde opp - og da forsvinner mistenkelig alle lekene ut av bingen og opp i sofaen på stua... Jeg kjøpte halsbånd og kobbel hos Zoosupply - de hadde kjempebillige slike (35,- pr stk). Riktignok fikk jeg bare 1 av kobbelene (de øvrige restnoterte). I tillegg bestilte jeg derifra også noen kjempefine store knute-leker som er flettet av fleecestoff (også to restnoterte) + et par myke store lekeballer. Fleecelekene skal de få med seg i de nye hjemmene sine, mens ballene får de leke med her hjemme (når de blir store nok til å skjønne noe av det!). Bortsett fra det jeg ikke fikk, så kom i alle fall pakken derifra kjemperaskt (et par dager), så jeg syntes servicen der var meget bra. Dessuten bestilte jeg metall-skåler til mat og vann, kammer og børster fra en svensk nettbutikk som heter Häromi (www.haromi.se). De har mye billig utstyr, og har stand på de fleste svenske utstillinger. Jeg fikk en venninne av meg til å hente (og betale) alt på utstillingen i Göteborg i helgen - da slipper man jo alt som heter forhåndsbetaling, hente på posten, toll/moms, etc.. Det er ikke bare fordi det er billig jeg handler endel der, men de har også akkurat de tingene jeg synes er best å bruke mht pelsstellet. Og som med alt annet - med de rette redskapene er halve jobben unnagjort! De aller fleste av nybakte hundeeiere kjøper så mye "rart" av utstyr, en masse ting som ikke funker til noe som helst.. Så for bare en hundrelapp eller to så kan man sende med ting som faktisk er brukbart, og faktisk funker. Hundeskåler, bånd, tyggebein og leker er bare en "bonus" for dem å få med seg, og som jeg synes er hyggelig å gi bort. I tillegg fikk venninnen min med seg penger til å kjøpe "leker" til valpene - hva det ble vet jeg ikke ennå, men hun har i alle fall kjøpt med endel.. Her hjemme har "leketøy-dödaren" Mitten drept ALT av hundeleker, så en ny ladning med slike var på høy tid! (Da får jo hun noe å gjøre, også?) Hun er den eneste beardisen jeg vet om som dreper tennisballer - og deler de i bittesmå konfetti-store biter.. Tilsammen handlet jeg vel for rundt et par tusen kroner, og i tillegg kommer fôret jeg skal sende med valpene. Altså ikke noen voldsom sum pr valp med tanke på hva valpekjøperne faktisk betaler for valpen sin.. De tre valpene som er solgt (reservert, eller hva man skal kalle det) skal alle sammen til folk som har mange års erfaring med rasen. Det er veldig betryggende for meg som oppdretter, da jeg da VET at disse folkene er klar over hva som venter dem.. Ikke noe ondt om nye og ferske hundeeiere, men det er selvsagt enklere for meg å ha valpekjøpere som allerede kan det de meste de trenger om rasen, utvikling, pelsstell og trening av dem. De to siste valpene (troligvis Jake og Jared) får jeg prøve å finne hjem til her i området - da to av de andre skal jo laaaangt vekk (Trøndelag og Nord Norge). Man vil jo ikke miste dem helt bort, heller.. Får vel sette inn en annonse på Finn, tenker jeg. Selv om det oftest resulterer i 20 telefoner om folk som lurer på om de vil ha en "sånn border collie eller en belgisk fårehund".. (Mange som har nettopp de to valgene foran seg, av en eller annen grunn) Vet ikke hva det er med folk og dette - men endel klarer IKKE å lese forskjell på border og bearded collie. Det er tydeligvis vanskelig å skille disse to rasene ifra hverandre pga navnet - og jeg antar at de tror at det er selgeren som bare har skrevet feil.. Men kanskje det er enklere på f.eks. Finn.no - da man kan legge inn bilder og sånt. (Jeg har aldri annonsert der) Tips på andre brukbare annonsesteder tas imot med takk, forresten! Det finnes jo hundrevis av dem på nettet, men jeg kan ikke tenke meg at særlig mange av dem faktisk har særlig med lesere.. Ha en riktig fin søndag! Susanne

Hei! Ny oppdatering med bilder.. Riktignok en dag for sent, så de er faktisk hele 4 uker og en dag på bildene, og idag.. Her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups4weeks.html Vi hadde det SÅ morsomt i dag med å prøve å få dem til å stå! DET skjønte de ikke stort av, og skle rundt og det var ikke så greit for alle.. Men, men - de bør jo lære seg det også på et eller annet tidspunkt, så hvorfor ikke nå? De har siden sist spist mer og mer, og som dere ser av vektene så begynner det å bli litt størrelse på dem, ja. De har også fått vannskål inn i bingen sin, og det ser ut som om de setter pris på drikkingen.. De første par dagene var det våtere enn våtest på avisene - dels pga all tissing, men jeg mistenker at det også var endel våte føtter som fuktet området. Har sett fler enn en som står og vifter med tærne nedi vannkoppen, ja.. De reagerer på "dikke-dikkelyder", oppfatter når jeg går inn i bingen deres og setter ned mat og sånt nå også. Det er jo ganske koselig, da - at man kan kalle på dem også kommer de! De har fått fritt spillerom på hele kjøkkenet flere ganger nå, men det ser ikke ut som om de skjønner å oppskatte det riktig ennå. De tusler litt rundt, men skjønner ikke stort av det likevel. De spiser med en enorm apetitt, og i løpet av et døgn får de nok i seg rundt 8 dl. tørrfôr. De får fortsatt de små knottene, men jeg tror nok at de har tilstrekkelig kontroll på spisingen sin at de kan få de større bitene nå når det andre fôret går tom om et par dager. Magene har stabilisert seg godt nå, så det ser ut som om de nå er helt tilvendt å spise tørrfôr i hvertfall. Mitten får alle rester etter valpene, i tillegg til at hun spiser ca 1,5 normal posjon tørrfôr selv (også valpefôret). Hun er i godt hold, og selv om hun er mer og mer sjelden sammen med valpene for å mate dem - så får de absolutt tilstrekkelig med melk hver gang i hvertfall. Dette, sammen med en dose fôr - så står magene deres ut som sperreballonger - og de ligger bare strødd og stønner... Har oppdaget at Jake har et navlebrokk, og sånt er jo alltid litt "ekkelt". Jeg har opplevd dette en god del ganger tidligere (ikke uvanlig på rasen), men dette er større enn det jeg har sett tidligere. Snakket med veterinæren "min" om dette, og han sa at det var absolutt en enkel sak å operere bort, og anbefalte dette før levering. Da slipper i alle fall evt. valpekjøpere å uroe seg for dette, og evt. møte på halvhysteriske veterinærer som på død og liv må fikse dette senere (uansett størrelse det blir). Jeg får se hva jeg bestemmer meg for, og ikke minst - hvor stort det blir etterhvert.. Noen slike blir jo plutselg nesten borte, og DA gjør jeg selvsagt ikke noe med det. Neste helg er de 5 uker, og det er DA man kan begynne å eksteriørvurdere dem på en helt annen måte enn det man har kunnet til nå. Så da håper jeg på flere av mine beardisvenninner tar seg en tur og avgir din "dom" over de små. Tre av dem er definitivt lovt bort (en til NordNorge, en til Trøndelag også en til "bestefar" på Geithus), så jeg bør vel kanskje sette inn en annonse på Finn snart - for å se om man kan finne noen flotte hjem i nærheten til de to siste også. Vil selvsagt prøve å beholde noen i nærområdet også. Hvilke som er "de to siste" er foreløpig også litt uklart, men, men.. Ellers ble ikke beardis-baby-boomen så stor som jeg antok når jeg parret Mitten for rundt 3 mndr siden, da. Riktignok kom det ett stort kull (8 valper) her på Østlandet ca 1 uke etter mine ble født - dette er faktisk barnebarn av en hannhund jeg eide og hadde oppdrettet - og far til valpene er eiet av en god venninne av meg. Det andre kullet som har blitt født siden mine kom til verden besto av en eneste valp - og det er etter min egen Moby. De andre to tispene her på Østlandet som "skulle hatt" valper omtrent samtidig var så sene med løpetidene sine, at de venter ikke valper før mine er ca leveringsklare. Men det er også mistenkelig stille på telefonene akkurat nå, da. Før jul var det folk nesten daglig som ringte, men nå er det veldig, veldig stille.. Og akkurat DET kan man jo forstå, egentlig. Nå er pengene oppbrukt, man er sliten etter all denne feiringen og det "nærmer seg vinteren".. Ikke noe ideelt tidspunkt å få ny valp på, kanskje. Tror forresten ikke jeg har sagt noe om kloklipping - men dette har jeg altså gjort to ganger allerede. Neglene på småbebiser er omtrent like skarpe som tennene (som såvidt begynner å titte frem nå også). Klippet klørne deres ved 3 og 4 ukers alder. (Mistenker at Mitten setter pris på det også!) Det var det for denne gang.. Ha det riktig bra - vi høres snart igjen! Susanne

Hei, Egentlig ikke tid for oppdatering - da det er foto-dag i morgen, men.. I går sto jeg opp godt og vel en time før vekkerklokken krever det - pga at jeg hørte en liten sår piiip fra ved siden av sengen min. Og hva så jeg der? Joda - lille Jared stor der og kikket seg rundt, og lette nok etter mamma, antar jeg.. WOW - hvordan har han greid å klatre over grinden?? Men neida, ute på stua møtte jeg Justin, og på kjøkkengulvet lå de tre siste.. Grinden var åpen, og hvem vet hvor lenge valpene hadde ruslet rundt i leiligheten. De sloknet i alle fall som små når jeg ga dem mat og puttet dem innenfor grinden igjen. Så over til spørsmålene deres. Hygieneklipping gjør vi så absolutt - klipper bak og innunder. Det synes ikke uansett, så jeg klipper faktisk ganske mye pga dette. Men man kan selvsagt ikke klippe så mye som på en Wheaten (hvis man skal stille ut) - så ja, ved dårlig mage må det ofte endel mere vasking til - haser og "skjørt" (dvs bakpå lårene).. Som nevnt tidligere her så er det fort gjort at hannene tisser på sin egen pels på brystkassen eller t.o.m. forbena sine. Det er ikke så kjekt. Men måten å unngå dette på (i alle fall delvis) er faktisk å beholde endel pels foran på penisen - da leder dette urinen "nedover" - istedenfor å gi strålen fritt spillerom rett framover.. (Om dere skjønner hva jeg mener). Ergo gjør man seg egentlig en bjørnetjeneste å klippe for mye akkurat dèr i hvertfall. Men selvsagt er en kortklippt beardis en langt mere lettstelt beardis. Jeg pleier ikke å klippe hårtupper, men det er sikkert noen som gjør det også. Men nå skal de jo egentlig se raggete ut, så for mye "pynteklipping" blir jo ganske så feil det også. Pelsen er selvsagt mye større og lengre idag, enn det man finner på bilder av arbeidende hunder på 40-50-tallet. MYE av årsaken til dette er jo selvsagt pelsstellet i dag kontra på den tiden. Da ble de klippet ned årlig sammen med sauene, og rakk selvsagt aldri utvikle noen "balsamert, børste-kun-med-naturbust-for-å-ikke-brekke-hårene, vaske når de er skitne"-pels.. Pelsen til mange av de vinnende utst.hundene er (heldigvis?) IKKE representativ for hvordan den normale beardisen i gata' har av pelsprakt. Hunder som går mye i skog og mark vil også naturlig slite av mye (mer) av dekkhårene enn "skjermede" utstillingspelser. Og overdreven bading, balsam og stell gjør at pelsstrukturen sjelden får utvikle seg til sitt maksimale strie og raggete look, uansett. Bothkennar kennel var den første som i etterkrigsårene startet systematisk avl og registrering av beardiser. I de første kullene på denne kennelen dukket det av og til opp border collie-valper, da det jo lå litt av hvert på stamtavlene bak hundene som ble brukt på den tiden. Vi får fortsatt av og til korthårsvarianter, nettopp av samme grunn. Men det er meget, meget sjelden med korthårsvalper nå for tiden. (Men det skjedde en/to ganger i året for 15-20 år siden) Beardisen på bildet på AG-siden vår er kupert - deres hale er normalt sett så lang at den når ned til haseleddet. Jeg husker ikke hvorfor akkurat denne er kupert, men i jeg vet om et par til som også har fått denne "sjebnen" pga skade/sykdom. Beardisen er ansett for å være en meget sunn og frisk rase, og det eneste kravet NKK har for registrering er at de skal være HD-røntget. Raseklubben krever selvsagt at de skal være frie for HD (for å få bruke valpeformidlingen). Noen oppdrettere AA-røntger hundene (det dukker opp litt nå og da - men det er sjelden). Men de av oss som har opplevd hunder med AA skjønner viktigheten av å sjekke for dette også. Det er en klart mere invalidiserende sykdom enn HD; og jeg har selv opplevd å måtte avlive en 13 mndr gammel beardis pga dette (etter tre operasjoner).. Men jeg har hatt flere hunder med HD som aldri har merket noe som helst av dette. I Sverige er det klart mere vanlig å røntge albuer også, og veterinærene der har fått beskjed om å anbefale dette til beardis-eiere også. Opp igjennom årene har noen ytterst få enkeltindivider blitt øyelyst - men man har "aldri" funnet noen øyeproblemer (kun en eller to i Norge), så ingen undersøker for dette rutinemessig. Verken her eller i Sverige (hvor rasen er klart større). Ha en fin kveld - og kos dere i snøen dere som bor i Osloområdet! Susanne

Ja, Freesbee er en veldig typisk beardis - glad og litt vill, hopp og sprett og tonnevis av sjarm.. Han er en veldig, veldig hyggelig og morsom representant for rasen, også er han faktisk veldig pen også! Pelsstellet, ja.. DET skremmer mange, og det er vanskelig å prøve å forklare hvordan det EGENTLIG er uten at det høres ut som om man vil bagatellisere det til å "ikke være noe pes".. Men jeg prøver meg likevel - av alle pelsraser med mye pels - så er den troligvis en av de enkleste å stelle i hvertfall. A til Å i hele pelsstelssproblematikken er å kunne børste igjennom den regelmessig. Og med regelmessig mener jeg sånn ca 1 gang i uka' i den værste tiden. Hvis man KAN børste, har de riktige redskap og gjør en skikkelig jobb når man vel setter igang, så bør man komme unna med ca 1 times jobb - selv med utstillingspreparering involvert. Noen få hunder har ekstrem-mengde som valper og unghunder, og disse må kanskje børstes noe oftere - særlig i pelsskiftet (fra valpe- til voksenpels). Med en voksen hund er det ofte tilstrekkelig med en skikkelig gjennombørsting hver annen/tredje uke - det kommer litt an på hvaslags miljø hunden ofte går på tur i. Mye rusk og rask i pelsen (og en eier som ikke er så nøye på å fjerne slikt etter hver tur) gjør at de floker seg mye lettere - enn hunder som går på turer utenfor de værste buskasene. Det er ingen av mine voksne hunder som blir gjennombørstet oftere enn ca 1 gang i måneden - men jeg anbefaler likevel ikke valpekjøperne mine å vente SÅ lenge, da.. Det mest ekstreme jeg har gjort av neglisjering av pelsstell er da jeg i fjor vinter hadde et forsøksprosjekt med hannhunden min. Han har EKSTREMT mye pels, og av skikkelig god kvalitet (stri overpels og mye underull). Men pelsen hans var ganske livløs, matt og trist utpå høsten/tidlig vinter. Så jeg bestemte meg for å prøve å la pelsen få "komme seg" av seg selv uten innblanding og slitasje en lengre tid - for å se om den da restituerte seg selv (som den jo burde). Jeg lot være å børste han på 10-11 uker, kun kontrollerte at han ikke fikk noen floker som strammet på vonde steder, selvsagt. Når den perioden var over (jeg turte ikke vente lengre) puttet jeg han i badekaret (noe man aldri, aldri skal gjøre med en flokete pels!), vasket godt igjennom han - og brukte en ekstrem mengde balsam på pelsen.. Så børstet jeg forsiktig igjennom hele hsn (brukte noen timer, ja..) - badet han på nytt, men da uten balsam. Og han hadde VERDENS flotteste, sunne, blanke pels igjen. Anbefales ikke å gjøre på noen hund, egentlig - men det gikk faktisk greit det også.. Pelsstellstrening er utrolig viktig for en slik rase, selvsagt. Og det ER mulig å lære dem å akseptere pelsstell som et nødvendig "onde" - og noen få liker det faktisk også. Folk blir SÅ imponert når de ser en hund på en utstilling ligge på stellebordet fullstendig avslappet, gjerne med øynene nesten lukket og der blir de børstet, revet og slitt i på alle kanter. Dette er KUN tilvenning og trening - ikke noen heksekunst, dop eller annen form for "spesielt" temperament. Begge mine yngste jenter kommer løpende når jeg tar frem stellekofferten (der aller børster og kammer ligger), og nærmest sloss om å få være den som blir stelt. Men jeg er da også veldig forsiktig når jeg børster dem her hjemme, mye kos og ros innimellom, og jeg tror ærlig talt de faktisk synes det er deilig å være nybørstede og "pene". Men, det aller største problemet, og det som gjør at folk blir så utrolig lei av all denne pelsen er alt rusk og rask de drar med seg inn etter en tur. Det er nesten ikke grenser for hvor mye sand, kvist og kvast som kan henge i pelsen, og det er nærmest umulig å plukke/skylle det vekk sånn kjapt når man kommer hjem fra turen... DET er oftere et problem, og grobunn for mere jobb og irritasjon, for eiere enn selve børstingen/stellet sånn til daglig (ukentlig). Susanne

Hei igjen, alle. Det er bare hyggelig med besøk av "kjentfolk" (vi er jo det nå - etter all denne skravlinga' her på nettet, ikke sant?) - så hvorfor ikke ta en tur å se disse valpene som dere har hørt så mye om (og kommer til å høre mye mere om..)? Tegninger, ja. Det politisk korrekte er selvsagt å si at det spiller ingen som helst rolle - at så lenge den ikke har for mye i forhold til rasestandarden skal ikke dommeren legge vekt på det. Men likevel innrømmer nok de fleste at hunder med f.eks. bredt bliss i pannen ser kraftigere ut i skallen, hel hvit krage som går helt fra oppunder ørene og helt ned til ryggen gjør at hunden ser ut til å ha lengre hals, hvitt til halve høyden på hasene gjør at de ser ut til å ha lave haser, mens f.eks. forskjellig fargete framben gjør at det kan se ut som om de går litt ureint fram. Den hvite pelsen er også mere "lodden" enn den fargede, så helhvite framben gjør ofte at det ser ut som om de har mere pels.. Jeg har sjelden sett tegninger som har vært veldig "ødeleggende" utstillingsmessig, men sånne helsorte (brune/blå) hoder, uten hvitt på bartene eller i panna, gjør det sjelden bra på utstilling - uansett hva man sier.. Disse ser nærmest alltid ut til å være snipete og smale i skalle og snute.. Min egen Milla har ikke verdens beste skuldervinkling eller tilbakelagt skulder (men helt grei nok), og derfor heller ikke noen enormt lang hals. Dette blir faktisk understreket ennå mer av at hun også har en krage som sitter for langt opp. Dvs at kragen også gjør at det det ser ut som om skulderen er mere opprett, og halsen er (ennå) kortere.. Hadde hun hatt enten hele kragetegningen lenger ned - eller hatt ca 10 cm mere krage - hadde hun sett ut som om hun hadde klart mere (lengre) hals, i hvertfall... Til sammenligning: http://www.taildown.homestead.com/Milla.html Og min Moby, som har omtrent samme skulder - men en klart mere fordelaktig kragetegning: http://www.taildown.homestead.com/Moby12to24.html (se på bildet som 17 mndr, halvveis ned på siden) Så hvis valget sto mellom to omtrent like gode valper hvor den ene hadde "bedre" tegninger hadde det selvsagt blitt vurdert høyere. Men jeg er ikke helt sikker på hvilken eksteriør detalj som kunne "ofres" for bedre/jevnere tegninger, da.. Så på den måten er jo tegninger bare "rosinen i pølsa" - dvs et ekstra pluss om den valpen man har valgt i tillegg har pene tegninger. Personlig liker jeg mye hvite tegninger, da.. Det ER mere "flashy" i en utst.ring. Men jeg har aldri valgt ut noen valp pga dette. Men uansett så har de fleste oppdretterne nå så lenge avlet fram relativt jevne tegninger med stort sett hele hvite krager, halv- eller helhvite framben, hvite snuter og (stort sett) bliss i pannen. Så faren for å få slike "sjakkbrett" man kunne se tidligere er ikke så stor lengre. Med sjakkbrett så mener jeg at ansiktet var hvitt på den ene siden - og kullsort på den andre (disse hundene så alltid så "skjeve" ut, nettopp pga forskjellen i pelsstruktur). Men Jared i dette kullet er jo en av de som faktisk ikke har noe bliss - dvs. det hvite sitter egentlig festet kun midt imellom øynene - og han har ikke noe oppe på hodet. Det blir seendes ut noe slikt som dette http://www.taildown.homestead.com/david.html - bortsett fra at David hadde mye mindre hvitt i bartene, MEN en stor hvit flekk midt oppe på hodet. Så sett utstillingsmessig på valpene her så er det klart viktigere at Jared får mørke øyne (da han ikke får masse hvite tegninger rundt) enn f.eks. Justin eller Jake som har mye hvitt på hodet - og hele hodene deres kommer til å se hvite ut i oppveksten.. Da øyenfargen skal harmonere med pelsfargen iflg rasestandarden. Og hva som harmonerer med hva er jo selvsagt opp til øyet som ser.. Ergo en hund med mye hvitt (og ellers kanskje lys pels) kan ha klart lysere øyne enn en som er mørk og visuelt sett har et mørkere ansikt. Vet ikke om det var helt forståelig - eller bare "babbel", men.. Susanne Appropos søt: http://www.taildown.homestead.com/Milla0to12.html - se på sittebildene av henne som 3.5 og 4 mndr... Men jo, wheatenvalpene var selvsagt kjempesøte dem også...

Hei igjen, Just Me - wheaten søtere?? Har aldri hørt på makan! Ikke ETT øyeblikk, skal jeg si deg.. Neida, jeg bare tuller - personlig har jeg sett så uendelig mye beardisvalper at jeg blir ikke spesielt sjarmert av utseendet deres i det hele tatt. Noen er "vakrere" enn andre, selvsagt - men da går det kun på eksteriøre detaljer. Men såklart er de "søte" på sin måte! (Mine litt mer enn andres, selvsagt..) Marianne - når de blir litt større (og ennå søtere?) synes de sikkert det BARE er hyggelig med besøk! Med de valpekjøperne jeg har til nå, så ser det ikke ut som om vi får stort med besøk mens de bor her - så det er sikkert hyggelig for dem å møte NOEN andre enn meg og familien, skulle jeg tro.. (Valpekjøperne bor så langt bort) Men joda, har en venninne med lite barn (2 år) som de skal få "bryne" seg på etterhvert, og Hans (eier av pappa Scott) kommer jo på besøk (med litt større barn), da.. Så LITT fremmende folk skal de da få møte før man leverer dem.. JEG synes forresten at de søteste valpene nok er de forskjellige spisshund-variantene - DE er søte, de! F.eks. keeshond, samojed, pomeranian.. (WOW!) Har idag kjøpt nytt valpefôr til valpene - da de kulene/knottene på Large breed bruker år og dag på å svelle seg myke nok til at jeg kan mose dem.. Skulle hatt stavmikseren min fremdeles - men den døde ved forrige valpekull (for mye tørrfôr-mosing, antar jeg..). Så jeg kjøpte en 3 kilos sekk med ProPlan valpefôr med mindre knotter - men regner med å gå tilbake på de større knottene når de får litt mere kontroll på spisingen sin. Foreløpig "suger" de jo bare maten i seg.. Jeg gikk også fullstendig bananas på nettet idag, og kjøpte skåler, bånd, leketøy, tyggebein, skåler, børster og kammer - dvs mesteparten av det som skal følge med valpen når jeg leverer dem. Det er skremmende lett (og morsomt!) å handle på nettet og det blir like fort skremmende dyrt selv om ALT er jo så billig sett sånn hver for seg... Valpene har ennå ikke egentlig utviklet noen særlig egen personlighet, men de er likevel litt forskjellige. Justin er (fortsatt) den man HØRER mest - og er først framme på alt.. Jared er den søte, lille (selv om han faktisk ikke er så liten), stille som man aldri riktig merker er der. Men han blir alltid utrolig fin på bilder - og på de foto-sesjonene vi har så ender vi opp med at ALLE bildene av han er kjempefine, mens på andre må vi ta nye, og nye og nye.. Jake (brun) er jo bare utrolig søt - og det er jeg sikker på at han snart skjønner også.. Han er jo også nå faktisk minst av dem alle, og bare av den grunn så er han jo så "stakkarslig" når Justin og Jared legger seg oppe på han, eller skviser han vekk fra matskålen, eller generelt "gjenger" seg opp imot han.. Jentene er heller ikke særlig "synlige" i kullet, det er liksom aldri noe mas fra dem, man verken hører eller ser at de gjør noe som helst spesielt (ennå?). Jolie er jo stor som et hus, og Jessica bitteliten, men de blir liksom litt borte blandt brødrene sine likevel. Det er absolutt klart mere moro med bare 5 valper (i forhold til 8-9 stykker) man blir jo så godt kjent med deres personligheter etterhvert. Selv om jeg jo alltid hevder at det sjelden er noen enorme forskjeller på beardisvalper - så er det selvsagt LITT. Men vi har ikke de forskjellene som det så ofte skrives om i bøker - "at man må ikke velge den som er mest frampå og eller den som gjemmer seg". Jeg har aldri opplevd noen beardisvalp som har verken gjemt seg eller vært noe annet enn kjempeglad for å møte fremmende - så ALLE er bare veeeldig frempå, liksom.. Ellers skjer det jo ikke stort med dem akkurat nå - de bare spiser, bærsjer og vokser jevnt og trutt.. Blir litt mere "valp" for hver dag, og nå kommer de bort til meg når jeg går inn i bingen deres. De har i alle fall oppdaget at jeg finnes - men det kan selvsagt ikke sammenlignes med når "mamma Mitten" nærmer seg.. Susanne

He he he.. Problemet er bare at "dokosten" sitter i andre enden... Og ja - du har helt rett, de er alt for søte til å ikke utnytte det på alle mulige måter. Tar mer enn gjerne imot fotograf på besøk - anytime, anywhere.. Skal til og meg bade dem først - det er utrolig hvor skitne de blir av å gå på aviser OG spise grøt med hele kroppen - gjerne liggende oppe på hverandre... Susanne

Hei, Å ja - de som har bekreftet at de skal ha valp - DE får mer enn nok av bilder og sånt.. Da går det på mail, bilder på MMS, osv.. Men jeg tenker på de som "tenker på OM de vil ha en ny beardis nå". Jeg liker ikke å bombardere slike med nuttete baby-bilder.. ALLE valper er søte - og hvis man har hatt beardis før er de selvsagt aller søtest. Men folk skal velge å ha hund utifra hvordan det var å ha sin forrige (voksne), fordeler og ulemper, gleder og sorger - ikke etter hvor utrolig søt akkurat den ene valpen man kan få NÅ er.. Og bortsett fra noen MMS bilder så finnes det ikke så mange flere bilder enn de som allerede ligger på hjemmesiden. Jeg sparer ikke på hundrevis av bilder som ikke "er noe".. Men JA - jeg vet AKKURAT hvordan det er å vente på valp.. Har gjort det mange, mange ganger - og det er ikke måte på hvor sakte tiden går da... Susanne

Oppdatering igjen.. Nok en uke har gått - og valpene er i dag faktisk hele 3 uker gamle. Nye bilder tatt i dag: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups3weeks.html. Siden sist har det faktisk skjedd en god del - og man kan jo si at det er fra nå og fremover det virkelig "skjer" noe med dem, og man kan formlig se utvikling fra dag til dag. Veldig interessant å se! I noen dager siden sist jeg skrev inn her økte de ikke så mye i vekt som de har gjort tidligere (jeg veier dem daglig). Jeg synes også de er mer enn lovlig" dårlige i magene sine, og er ganske så "klinete" der bak.. Så den 25. desember fikk 4 av dem sin aller første "rumpevask" (det var jo nærmest helt tettet til bak der på et par av dem, stakkars) - Jolie var den som ikke hadde noen problemer med slikt.. Jeg passet da på å også gi dem deres aller første ormekur (Banminth). Om ikke annet enn for å utelukke akkurat dèt som årsak til at de er litt uffsne i magene sine.. Selv om jeg mistenker at årsaken til dette "klinet" der bak mest er pga at de faktisk ikke greier å stå/huke seg skikkelig når de bærsjer, så de "faller jo ned" stadig vekk - og kliner seg troligvis til pga dette også.. Samme dag laget jeg også en binge til dem på kjøkkenet. Den ble på 7 valpegrinder, à 90 cm, men med gode muligheter for utvidelse når de blir litt større. Høyden på grindene er ca 70 cm, men jeg laget en åpning med en lav grind på rundt 40 cm høy - slik at Mitten lettere kan hoppe lettere inn og ut. Linoleumsresten jeg kjøpte ligger under hele bingen, og aviser ligger oppe på denne. Jeg flyttet dog ikke ut valpene der før morgen etter (26/12). Satte inn en av alle hundesengene vi har hjemme - en sånn grønn Fer-Plast oval hundeseng, og oppi der har jeg en myk pusete "pute-seng". Det var MEGET populært å få denne myke og varme soveplassen, ja - til forandring til de harde og kjedelige avisene de har ligget på til nå. Det var sikkert både litt lyst, stort, rart og kjølig for dem - og de lå først ganske så stille i hundesengen og så mest forundret ut.. Men etterhvert ble det litt mere spring i de små bena deres ja - og de begynte å tråkke litt rundt omkring. Mitten ser ut til å trives mye bedre med denne løsningen - da hun jo i normale tilfeller alltid sover på kjøkkenet uansett. I de påfølgende dagene fant jeg henne ofte sovende i den nye bingen sin - og det var godt å se at hun var klar mere fornøyd med tingenes tilstand. Et par dager etter ormekuren var magene deres er fremdeles ikke i nærheten av hva jeg husker som normalt, og det lukter sånn søt-surt omkring dem.. Ringte nærmeste vet.klinikk for å høre om jeg kunne gi dem Zoolac (mtp at de er så unge), og om jeg kunne komme og få kjøpt det hos dem (305,- for en stor sprøyte, de skulle ca 1 ml hver pr gang). Positivt svar på begge dager, så i løpet av dagen fikk de to doser Zoolac - og forbedringen i magene kom umiddelbart. Etter tre doser Zoolac var magene perfekte - absolutt noe å huske på å ha i huset til neste gang! 27/12 (20 dager gamle) - en ny opplevelse med dem da to av dem faktisk LOGRET når jeg hilste/klappet på dem! Første gang jeg har sett dette, og de to (Justin og Jared) fulgte også etter hånden min når jeg flyttet den vekk ifra dem. Stilig - og umåtelig søtt, da! Den 27. var også første dagen jeg var på jobb siden de ble født. Men synet som møtte meg når jeg kom hjem var ikke noe særlig hyggelig. Som sagt tidligere så står valpebingen på kjøkkenet, og Mitten var selvsagt på kjøkkenet sammen med dem. De tre andre hundene var innenfor barnegrinden som skiller kjøkkenet fra resten av leiligheten. Når jeg kom hjem var ALLE 4 hundene bak denne barnegrinden, og hvem vet hvor lenge Mitten hadde vært inne hos de andre hundene fremfor valpene sine.. Jeg syntes også valpene så litt sånn tynne og skrantne ut, så jeg satte meg i valpebingen sammen med dem og Mitten slik at alle de små fikk seg en skikkelig melkeskvett hver. (Og vips - så var de rundt og gode igjen..) Jeg bestemte meg da for å prøve å fôre dem - og satte da på ca en dl. valpefôr med masse vann. I 20-tiden var fôret godt og mykt - jeg moste det til en grøt og jeg helte det på en liten skål og tok det med oppi valpekassen. DA ble det liv i leieren! De var fullstendig VILLE, og syntes det var såååå godt! De spiste så magene sto rett ut i alle "hjørner"- og etterpå ga jeg dem til Mitten som satt ved siden av meg og var meget interessert i denne maten.. Hun vasket dem godt, og lot dem suge så mye melk de orket etterpå.. Når denne seansen var over var det 5 små meget mette og fornøyde småvalper liggende strødd rundt omking i bingen, ja.. Et deilig syn! Og med ett husket jeg hvorfor det er så utrolig deilig når de har begynt å spise selv - man får da helt kontroll på at de får tilgang til mat når man synes de skal ha det. Man behøver ikke å stole på valpenes mor - og det uromomentet dette utgjør - "tenk om hun ikke fôrer dem når man ikke er der, hele natten, etc", tenk om - hva hvis.. Dagen etter (dvs i dag) fikk de mat før jeg gikk på jobb, samt umiddelbart etter at jeg kom hjem. Jeg var spent da jeg veide dem i dag, håpet å se at de hadde gått opp godt i vekt - og gjett om! Justin hadde gått opp akkurat 100 gram siden i går, Jake (brun) 77 gram, Jared 74, Jolie 60 og Jessica 50 gram. Ganske stor forskjell fra siste veiing før jeg begynte å fôre hvor det var klart mere normalt med 20-50 grams økning i døgnet... Gir de ikke Zoolac lengre, da de er fine i magene sine nå, og den eneste maten de får er tørrfôrkuler (Pro Plan Large Breeds Puppy) most til det ugjenkjennelige.. Når de får litt mere kontroll på spisingen (dvs mindre "bading" i maten) begynner jeg med en skvett kefir, biola, cultura eller noe slikt i maten deres. Men akkurat nå er det tilstrekkelig med all tøffrôrgufs som fester seg over hele dem etter hver fôring.. DET er i hvertfall noe Mitten gidder å vaske av.. Utpå nyåret blir det også en liten "sjekkerunde" til folk som har sagt seg interessert i valp, for å se hvilke man egentlig har solg, har igjen, og hva man kan håpe på skal skje med dem i sitt liv utenfor hjemmet her. Men jeg vil ikke mase om dette nå i rom-Jula, folk har helt sikkert mer enn nok av andre ting å tenke på. Og det er jo absolutt ingen krise for min del - valpene er jo bare baby'er og jeg kan beholde enhver som ikke blir solgt, jeg.. Godt Nytt År alle sammen! Susanne

Ja, det går fort nå.. Fra å bare være sånne fete små klumper som lå og skrek etter moren sin for få dager siden har de nå faktisk begynt å forholde seg til hverandre! De har nok begynt å se littegranne, men troligvis ikke så mye.. Men de har begynt å prøve å leke litt med hverandre, GAPER stort mot søsknene, stabler, ramler og har litt problemer når de skal prlve å "forte" seg bort til kompisene.. Ustyrtelig søte har de også blitt nå - med øyne og alt! Hørsel virker det ikke som de har noe særlig av ennå - men det kommer sikkert snart det også.. De begynner nå å bli såpass store (i forhold til den lille valpekassen) at jeg alvorlig tenker på å flytte dem ut i en valpebinge på kjøkkenet nå.. Sitter og prøver å huske på hvor gamle tidligere kull var når man gjorde dette, men er sannelig ikke sikker. De bør jo være såpass store at de kan flytte seg rundt selv, se litt hva som skjer rundt seg, og ikke minst klart mere "motstandsdyktige" mot temperaturforskjeller. Når de flyttes så kommer de ut på kjøkkenet mitt - og der er også utgangsdøren. Så det er ikke til å unngå at det blir endel kjøligere for dem, mere trekk, etc. Men bare de er bevegelige nok til at de kan finne hverandre og "klumpe seg sammen" for å få varmen så pleier det jo å gå helt greit. Jeg hadde egentlig planlagt å flytte dem i midten av neste uke, men ble akutt i tvil her i går.. Så jeg reiste ned på Teppeabo og kjøpte en linoleumsrest (2 x 3 meter) - billigste jeg fant (294,-) - og ser vel for meg at de skal få nytt hjem i løpet av de neste dagene, ja.. Årsaken til linoleumen er at jeg har litt grove fliser på kjøkkengulvet, og disse er det et mareritt å vaske valpebærsj fra... (Tro meg - årelang erfaring!) Kjøpte også noe av det mest "duttete" jeg har sett.. Også en tepperest - knallrosa med sånn skikkelig Prinsesse-motiv (Disney).. Ok, en kjip liten teppebit på 1x1,5 m (billigste jeg fant, faktisk), som jeg tenkte klippe opp til passende små "matter" til dem å ha i valpebingen sin - "nussete" til tusen, da.. Men usedvanlig lite maskulint, da (stakkars gutta' her!) Det blir også lettere for Mitten å gå oppi til dem hvis de har litt mere plass, tror jeg. I romjula skal jeg jo tilbake på jobb, og da er det jo greit at hun har litt mere plass å bevege seg på når hun skal sette/legge seg hos valpene. Slik som det er nå må hun forte seg å legge seg før alle valpene er rundt, over og under henne.. Det er ikke sjelden hun setter eller legger seg på noen av dem - og selv om hun nok ikke "flater" dem helt, så blir hun ganske frustrert over at de myldrer rundt over hele.. Å ja - glemte å nevne at jeg forhåndsregistrerte dem for et par dager siden, da. Det har jeg aldri gjort over nettet før, så det var jo nærmest en "opplevelse" det også.. Veldig enkelt, egentlig, bare taste inn foreldrenes reg.nr., svare på noen spørsmål om det er tispa's første kull, om hannen er brukt i avl før, hvor mange valper født, etc.. I løpet av den samme kvelden fikk jeg hele tre mailer fra NKK (forskjellige automatiske svar) om dette, og etter to dager fikk jeg brev fra NKK med skjema som skal fylles ut for å endelig registrere dem. I tillegg fulgte det med forsikringskort (eller hva man skal kalle det) som de nye valpekjøperne kan bruke for å forlenge forsikringen i Agria. Pr nå er de forsikret fra 5 ukers alder til levering. Registrering av 5 valper koster forresten kr. 1825,-, som betales med f.eks. et visakort når man gjør jobben på nettet. Driver fortsatt å veier dem daglig, og de går jevnt og trutt opp i vekt. Men fra torsdag til fredag denne uka hadde de minimal vektøkning, og jeg begynte å tenke litt på hvor tidlig man faktisk kan begynne å støttefôre valpekull. Mitten virker ikke som hun har noe massevis av melk akkurat, så kanskje, kanskje.. Men så i går når jeg veide dem hadde de gått opp mer enn noensinne, så det var nok ingen grunn for uro likevel.. Så da venter jeg noen dager til før mating kommer på programmet. På pakningsvedlegget til Banminth (ormekur) står det at valpene skal ha ved EN ukes alder, og så hver 14. dag til levering. Dette synes jeg høres umåtelig hysterisk ut - stakkarne skal vel ikke behøve å vokse opp på morsmelk og Banminth..? Så jeg gjør nok som jeg pleier - gir dem ormekurer fra jeg begynner å fôre dem med annen mat. Det har funket før, og jeg har aldri sett en eneste orm i avføringen til noen av mine valper. Nei, nå er det snart Julefeiring her hjemme - så man burde finne på noe annet enn å sitte her og skrive, kanskje.. Ha en riktig fin jul alle sammen! Susanne

Hei, og takk skal du ha. Ja, det er kanskje litt "merkelig" for noen (men helt normalt for oss) at de lysner i oppveksten, for så å mørkne når de blir helt voksne. Men de kommer sjelden eller aldri helt tilbake til den helt rene fargen som bitte-små. Men når man tenker på det så gjør jo vi mennesker slik også - man (mange) får jo lysere og mørkere hår etterhvert som man vokser opp, så egentlig er det kanskje ikke så rart.. Jo, det er klart at det hadde vært veldig stilig hvis de hadde beholdt de kjemperene fargene de har nå - men jeg ville nok synes det hadde sett ganske merkelig ut, likevel. Det er ofte også stor forskjell på pelskvalitet (og mengde pels) som varierer med fargen. På helt generell basis (unntak finnes sikkert) kan man si - virkelig sort-sorte voksne har ofte mykere pels (dvs mere "jobbepels") enn de skikkelig grå (men født sorte). De brune har generelt grovere/kraftigere hårstrå, tykkere pels og det skal mye mere til for å "børste dem istykker" enn de andre fargene. De blå har ofte klart mykere, mere silkeaktige hår - ofte kjempelaaang (myke hårstrå brekker ikke så lett som strie) pels. De fawn-fargede har jeg absolutt ingen erfaring med, men av det jeg har skjønt på andre så er de nok mere som de brune enn de blå i pelsstrukturen. Den hvite pelsen er også alltid HELT annerledes enn de fargede områdene - og det er f.eks. bare i den som det fester seg snøballer i når det er nysnø. Ganske morsomt når man har en hund som har ett helt hvitt framben, og ett som bare har hvitt helt nederst på tærne - da er forskjellen helt åpenbar. Det hvite benet ser dels dobbelt så kraftig ut (mere "fluffy" og myk), og dels på vinteren har man bare snøballer på det ene benet.. Snodig, men sånn er det.. Susanne

Oppdatering - 2 uker gamle idag. NÅ begynner det å skje ting med de små, ja.. Hans (eier av pappa - og forhåpentligvis også eier av en av disse) var her på tirsdag. Det var tilfeldigvis også samme dag som ALLE fem bestemte seg for å starte å åpne sine øyne, og Justin reiste seg opp og gikk sine aller første steg heeelt alene.. Bare på de to siste dagene har alle "fått øyne" - selv om de er ikke helt åpne ennå, og alle har vært oppe på sine 4 meget ustadige små ben og "ramlet rundt".. De verken ser eller hører (foreløpig), men man selv kan nå både høre og lukte at de er her inne.. Av en eller annen grunn så skal de bærsje hele tiden, og selv om Mitten er ganske flink, så... Tja, behøver kanskje ikke si mere om akkurat DET? Men de har masse forskjellige lyder, grynte-koselyder, bjeffing, piping, nærmest uling også av og til noe som kanskje er et forberedende knurr.. Mitten ser ut til å ha forstått forskjellen, og da er det jo helt greit. Av og til kommer hun i 130 inn her på rommet, og bykster rett opp i valpekassen, mens andre ganger gidder hun ikke engang å lee på et øyelokk uansett hvor mye de bråker.. Nye bilder tatt i dag finnes her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups2weeks.html Til Loke (beklager at jeg ikke har svart tidligere) - ja, utrygge hunder, eller hunder som ikke føler seg komfortabel med å ha valper KAN drepe dem. Andre hunder i samme flokk (særlig mere dominante tisper) KAN også både drepe og spise andres valper. MEN hos våre vanlige og normale familiehunder er dette selvsagt meget sjelden - og i særdeleshet hos sånne duttete og myke beardiser. Jeg har dog hørt om en schäfer som spiste opp en/flere beardisvalper en gang, så jeg har umåtelig stor respekt for at mammadyret SKAL ha fred og ro, og ikke være nødt til å måtte forsvare seg og sine mot andre flokkmedlemmer (hunder). Jeg tror likevel ikke for et sekund at mine hunder tror at vi mennesker også er hunder - og de reagerer fullstendig annerledes mot oss to-bente i enhver situasjon. Heldigvis, kanskje - tenk på hvor mange ganger vi flekker tenner mot dem og tvinger dem til dustete ting (les: smiler bredt, legger dem ned og børster/klipper klør, etc).. Men ja, noen av mine tisper har også vært mere "vaktete" ovenfor folk - da spesielt den første uka'. Mitten mangler nok dette "vakte-barna" genet - i alle fall til en viss grad.. Hun ELSKER at folk kommer inn til valpene, og spiste like så godt på et tyggeben når Hans og begge ungene satt ved siden av valpekassen hennes på tirsdag. Benet var faktisk bare bedre... Men hun blir litt "skarpere" i blikk og kroppsspråk hvis hun ligger i kassen og ammer dem - og det DA kommer inn en av de andre hundene. Men hvis hun ikke ligger i kassen, så bryr hun seg ikks spesielt mye om at de andre går rundt her inne. Til romjula håper jeg på innrykk av andre beardis-folk. Man har jo lett for å bli "kennelblind" og da er det så greit å få hjem noen som kan se på dem med "friske øyne". Da er de tre uker (fortsatt for unge til å gjøre de aller største vurderinger i forhold til eksteriør kvalitet), men da er de i alle fall litt mere oppe på bena' og man kan begynne å vurdere dem litt i alle fall.. Justin er fremdeles uten sammenligning den mest frampå av valpene.. Han labber rundt i kassen, høres og synes først. Han er også størst, men det er jo ikke så store forskjellen til Jolie, da (hhv 960 og 916 gram). Jared og Jake var idag nøyaktig like tunge (740 gram) og lille Jessica veier 630 gram. Så dere kan tenke dere forskjellen på Justin og Jessica.. Men Jessica er så frempå, kravler rundt og spiser, går opp i vekt, og kjempekvikk - så akkurat det at hun er litt mindre enn de andre uroer meg ikke det minste. Men, som sagt, fra nå av blir de bare søtere og mere morsomme for hver dag.. Susanne

Jøss - da var de små plutselig blitt en uke gamle! Du verden så fort tiden går... Nye bilder på hjemmesiden min, og selv om de nok egentlig ikke ser ut som om de har endret seg særlig, så er de faktisk betydelig STØRRE enn da de ble født i hvertfall.. Og ikke minst klart mere "mobile". OK, ikke noen enorm løping rundt ennå, men de kravler fram og tilbake i kassen, er flinke til å finne hverandre, og spesielt mor! Bilder og dagens vekt: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...npups1week.html VEKT Justin og Jolie "kjemper" om å være tyngst (i dag var begge to akkurat 600 gram), men det varierer med noen gram fra dag til dag. Man sier at valper skal doble fødselsvekten sin i løpet av den første uka (ca), og mine gjorde det hhv. på dag 4 (Jessica), 5 (Jolie) og alle gutta' på dag 6. Så de vokser i alle fall helt normalt (og vel så det). UTVIKLING Valper på 1 uke er det ikke mye "orden" på, akkurat.. Ikke har de åpnet øynene, og øregangene er også fullstendig tette. De ligger mest med alle fire bena rett ut - og "svaier" med hodene sine omtrent som Steve Wonder eller no... De merker dog forskjell på kaldt og varmt (selvsagt - ellers hadde de jo aldri funnet maten sin), og som en litt morsom detalje så har de likevel denne "klø-meg" på-knappen.. Dvs hvis man klør dem så begynner bakbeinet å riste... De begynner jo så smått å få litt kroppsbeherskelse i hvertfall - klart flinkere til å rulle rundt så de ikke blir liggende på rygg og sprelle i lengre tid.. Når det blir kjøligere i rommet kravler de slik at de møter hverandre og legger seg sammen - hvis det er varmt i rommet sprer de seg utover og har ikke noe kroppskontakt med hverandre i det hele tatt. Mor er MOR - og det er ingen tvil om at de kan både lukte og kjenne når hun er i nærheten. Jeg kan løfte på dem, flytte og ta på dem når de sover og de bare fortsetter å sove. Men hvis Mitten bare setter en fot i nærheten av de sovende valpene,. så våkner de umiddelbart og begynner å pipe, kravle og kave rundt - letende febrilsk etter en pupp. De har noen fabelaktig deilige lyder også. Det er SÅ koselig å høre på dem - og fasinerende å høre alle de forskjellige lydene de greier å lage - samtidig som man ser på Mittens reaksjon hva som egentlig er "problemet" de har. JEG synes nok at "jeg er sulten"-pipet høres omtrent likt ut som "jeg må bærsje" - eller "jeg er kald" eller noe, men for Mitten er det soleklar forskjell. Av og til hører man skikkelige HYL fra kassen, jeg spretter inn på rommet - men der er valpene godt sovende for seg selv, og Mitten ligger utenfor kassen og bryr seg ikke et øyeblikk. Senere på dagen hører jeg et tilsvarende hyl - og Mitten kommer løpende fra kjøkkenet og vips oppi kassen, slikker og holder litt på med dem, kanskje fôrer dem, og da blir de helt stille igjen... SMÅ INDIVIDER... Sitter og kikker på dem, og tenker at det faktisk er forskjell på dem, "gemytt-messig", selv om de bare er en uke gamle. Lurer på om det vedvarer - og at man egentlig skal kunne SE hvordan de blir som voksne - allerede i denne alderen.. Store Justin som er "masekråka" - kravler rundt hele kassen - og savner raskt varme og kontakt med søsknene - og da er det pip, skrik, klynk.. De fire andre kan ligge så søtt og sove sammen, mens han er ute på tur - langt, langt vekk fra de andre.. Det skjer ALDRI at f.eks. Jared gjør dette, eller forsåvidt heller ikke Jessica.. Jake (den brune) finner jeg forbausende ofte BAK Mitten - på baksiden av lårene - ofte pipende og sutrende for at han ikke finner noe mat der.. FôRING Mittten spiser nå mat to ganger om dagen. Hun får nå mere mat også - og er nå tilvendt så hun får hovedsakelig kun valpefôr - så hun får dette morgen og kveld. Jeg mistenker hun kunne ha spist nesten hvor mye som helst, men hun får ca 4 dl. morgen og kveld (Milla får omtrent halve mengden fôr i løpet av døgnet - sånn til sammenligning). Mitten har prøvd å amme dem mens hun sitter, men det har tidligere bar blitt masse mas og styr - og pipete valper over hele området... I dag fikk hun det NESTEN til - bortsett fra at de holdt på så lenge at hun la seg ned oppe på alle sammen.. Ikke noe særlig drama i det - bortsett fra at to av valpene endte opp bak ryggen hennes - og det syntes de IKKE var noen god idè. (Det er jo langt å gå rundt!) Ergo - ikke noe vellykket forsøk - men det går kanskje bedre neste gang.. VALPEKJØPERE Det er selvsagt alltid veldig trist å måtte si nei, dessverre - særlig til folk som virker aldri så hyggelige og søte. Men slikt må man jo også gjøre av og til - og jeg har i alle fall fått henvist folk videre til andre oppdrettere som har/skal ha valper nå. Så for de som ringer har det jo sikkert ikke hatt noen stor betydning uansett. Man har jo ikke fler valper enn man har - og med ett så er plutselig alle innenfor det ene kjønnet, fargen eller annet "borte" (i alle fall i teorien!). Jeg har også et par "gamle" (les: tidligere) valpekjøpere som jeg venter tilbakemeldinger fra - og hvis disse skulle være "i boks" - så er plutselig alle valpene solgt.. Men SÅ enkelt skal det nok ikke være, da.. Men orker ikke å uroe meg noe særlig for akkurat dèt riktig ennå, da.. Det er neste uke som blir spesielt nusselig - for det er da de begynner å bli skikkelig, skikkelig søte (når de åpner øynene, rundt dag 10)! Susanne