Kan tenke meg det er vanskelig når man har to hunder med samme problemet, og de girer helt sikkert hverandre opp. Jeg passet en whippet et par uker som bjeffer på hunden den ikke kjenner, og da begynte min egen hund å bjeffe i situasjoner han tidligere ikke har bjeffet. Min egen hund bjeffer dessuten på katter, noe han vi passet ikke gjør, men da min hund bjeffet på katten begynte selvsagt han også.
Whippser er veldig flokkorienterte, og gjør som flokken sin. De kan være reaktive i møte med andre hunder hvis det ligger en usikkerhet til bunns. Kanskje du bør tenke over hvordan du selv reagerer i disse situasjonene, da du også er en del av flokken, og begynne derfra. Kanskje bør du begynne å lufte dem hver for seg en periode, mens du arbeider med problemene. Det blir slit, og kommer til å ta tid, men det er verdt et forsøk. Konkret hvordan du bør jobbe med hundene kan jeg ikke si, men ville konsentrert meg om fokus og stress.
Ellers vil jeg si at dette er veldig lite typisk whippetoppførsel. En whippet har normalt godt språk, og skal ikke oppføre seg slik som din yngste (men han har helt sikkert registrert din eldstes usikkerhet). Whippeter kan bjeffe og gire seg opp, min gjør det også i enkelte situasjoner (på tur med mange whippeter kan han gire seg veldig opp, og har bjeffet på andre hunder vi møter i en slik situasjon). Jeg kjenner også noen whippeter som bjeffer, men samtidig er veldig vennlige og lekne. Bjeffing i seg selv trenger jo ikke å være noe problem, du må vurdere hele situasjonen. Min hund tåler greit at noen bjeffer på han (bortsett fra chihuahuaen oppi gaten her... tror han har fått den langt opp i halsen, selv om han oftest klarer å overse den).
Dette er sikkert ikke det du ønsker å høre, men kanskje det er lettere å få orden på én hund... i stedet for å ha to hunder, hvor problemet virker å eskalere og du har mindre og mindre kontroll?