Puttiva

Interessant å lese hva folk opplever og ønsker å unngå. Jeg for min del er åpen for det meste, men ønsker ikke å sette meg selv i noen unødvendig store risikoer, typ feil sted til feil tid. Krigssoner og områder med stor sannsynlighet for opprørskhet og farlig kriminalitet. Det tiltaler meg lite. Ellers er det ikke noen konkrete land som står på listen, og jeg vil aldri si aldri. Jeg syns fremmede kulturer er interessant å oppleve på nærthold. Det gir et nytt og bedre perspektiv på hvordan vi lever her hjemme.

Kattunger har blitt kastrert helt ned i 3 ukers alder uten noen som helst komplikasjoner. Det er en myte og tullball at katten må være så-så stor. Det eneste det går på, er at det er mer pirkearbeid jo mindre katten er, og derfor er ikke alle veterinærer like komfortable med det. Jeg har kastrert alle kattungene herifra ved 12 ukers alder, og har bare kjempegode erfaringer med det. Kattunger helbredes mye raskere enn voksne, og tåler narkosen bedre. http://niliv.net/helse_kastrering.php Eneste som kan være greit, er å vente til begge testiklene er nede på hannkattene. Det gjør operasjonen mye enklere enn å fjerne de før de er nede i pungen. Men dette skjer gjerne når de er mellom 2 og 3 måneder gamle (med noen unntak selvsagt)

Dette må være den fineste corgien jeg noen gang har sett! Sååå fin! Hun ser så harmonisk og snill ut. Smelt!

Helt klart jente

Hvaslags reising og opplevelser man søker, og ikke minst mengden av det, er jo veldig avgjørende for hvor lett det lar seg kombinere. 2 ukers syden- og storbyferier et par ganger i året er null stress, men å reise å se verden, leve i kulturene, se alt hva som er "bak kulissene" vil ikke alltid kunne la seg kombinere, for da må man være borte månedsvis totalt. Å eie en hund og leve et "hundeliv" kan man gjøre hele livet. Å reise og oppleve verden er mer tidsbegrenset til man er ung. Jeg mener at livet handler om å oppfylle drømmene sine, og da er det eneste måten å få til begge deler, å reise mens man kan, og få seg hund når uansett slår seg mer til ro. Hadde jeg hatt det store reise-og-oppleve-verden-på-nærthold-behovet hadde jeg uten tvil ventet med hund til det passet bedre. Hundehold vil man alltid kunne få muligheten til senere, og det er slik jeg ser det den eneste muligheten for å få i både pose og sekk. Hvor viktig det ene eller andre er, må man jo selv kjenne på. Der finnes ingen fasit. Men har man et stort ønske om å oppleve verden for hva den er, så syns jeg det er kjempeviktig å prøve å få til. Man angrer sjeldent på hva man har opplevd. Lykke til!

Så mange fine tilbakemeldinger og tips! Tar gjerne imot mer og, og videreformidler alt! Takk skal dere ha! Det er et av alternativene jeg har tenkt på. De er liksom "greie" på alt, de, uten at jeg føler de er utpreget awesome i dette tilfellet. Ang jakt er det nok fugl og småvilt tror jeg. Schæfer er nok litt utelukket mtp helse. Bruksen er vel kanskje litt vel "mye" for en newbi? Husky og korthåret collie er under vurdering Løs og førerorientert er bonuser, ikke krav. Stiller meg mer skeptisk til pelsen og kulde på lengre vinterturer. Vorsteh har vi ikke vurdert enda, men den er absolutt et alternativ. Hvertfall den strihårede, den virker mer robust? De blir nok både for små og for mye pelsstell. Frysepinner på vinterturer?

Jeg skal prøve å hjelpe broren min med å finne "den perfekte rasen" for han, og tenkte naturlig nok på dere Det er hans første hund, og rasevalget bør jo være tilpasset det. Han er veldig interessert i å lære og gjøre de riktige valgene, han skal på kurs ++, men han har altså ikke noe særlig erfaring enda. Jeg har prøvd å samle inn hvilke kriterier for hva som er viktig for han og vi har kommet fram til følgende Viktige kriterier: - God turkompis. Skal tåle lange turer vinter som sommer (prioritet nr 1) - ikke mye pelsstell - selvsikker, trygg på seg selv, stabil psyke. - god helse - stor Mindre viktige kriterier: - grei å ha løs uten for mye trening - kan brukes til jakt, men ikke losende - relativt førerorientert - kunne tåle rolige dager nå og da Såh.. Hvilke raser er de umiddelbare dere tenker på? Hva bør sjekkes ut nøyere?

http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=b21&d_id=3&lang=no Takk! Det er den her. Bare byttet ut mønsteret med noen egenimproviserte greier. Syns det egentlige mønsteret var så kjedelig

Jente På så små kattunger kan det være tilnærmet umulig å se, men her er det ganske tydelig. Nederste hullet er strekformet, ikke prikk-formet, ergo jente.

*klipp*

Nydelige! Bonsai er veldig moro Og sakura-trærne gir knallgod te! Drikker en i skrivende stund

Jeg tror jeg har lyst til å prøve å komme Ico trenger trening i at man trenger ikke å dø på seg av frustrasjon, selvom det er andre hunder i nærheten...

Smart! Takk for tips. Ja, jeg tenkte at det kanskje kunne være noe soppgreier og. Kan det være soppen som gjør det sårt og irritert?

Ble ingen kattunger i stavanger. Frøkna var der i to måneder, men løpetiden kom ikke som ventet. Sannsynligvis pga stress osv. I hvertfall. Etter to måneder så døde hannkatten... Jepp, han bare døde. Momentant. Sannsynligvis noen hjertegreier, men tror ikke han blir obdusert. Flaks i uflaks så hadde de ikke parret. Så blir ikke noen kattunger her med det første. Vi får se hva som skjer nå. Anyway! Ellers går dagene som normalt. Det er sol og sommer, og kastratene får være litt ute av og til. De storkoser seg! Og så et lite bonusbilde av Afro'n. Jeg er så fornøyd med utviklingen hennes

Det har nok mye med treningsmetoder. Jeg vet med meg selv at jeg er mye flinkere med godbiter og ros og lek og hele motivasjonspakka på trening enn på tur. På tur er det mer kjedelige krav, og på trening er det mer moro. Så ikke så rart han syns det er morsommere å fokusere på meg på trening enn på tur Har prøvd å skjerpe meg på det, være litt morsommere, og jeg ser faktisk en del framskritt på det. Leke litt klovn Men uansett - samojeden er jo en egenrådig rase som gjerne lever litt i sin egen boble. Ikke de letteste å motivere sånn sett. Men veldig gode hunder! Takk for skryt

Tok sin tid, men FÆDI!

Takk, da prøver vi det

Ico har en sår pote. Den virker til å være ubehagelig, men han halter ikke. Slikker seg periodevis mer enn normalt, og liker ikke å bli tatt der. Selve tråputene er fine, men det er huden i mellom som virker sår. Rød og irritert og litt hoven. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe han, eller bør vi komme oss til veterinær? Finner ingen fremmedlegmer, og allmentilstanden er topp. Fikk ikke noen gode bilder, men legger ved fordet. "Syk" pote Nærbilde av "syk" pote. Kan såvidt se den såre huden "frisk" pote (til sammenligning)

Jeg har lest hele tråden nå, og blir helt varm inni meg av å se den supre fremgangen hun har hatt på så kort tid! Så flinke dere er med henne!

Er nok Maine Coon, ja. Fine fine rasen! De er ganske vanlige, blant rasekatter i norge. Store katter (per def. største tamrasekatten. Hannkattene kan gjerne bli opp mot 10 kg), finnes i veldig mange farger og varianter, og kjennetegnes ofte som "små gauper" Ganske hetrogen rase da, så mye forskjeller ute og går. Men det er uten tvil en flott rase, både på utsiden og innsiden. Fantastiske personligheter har de og Flere bilder av rasen (i alle dens fargevariantene) kan sees her http://mcolab.com/farger.php

http://idesnekkerne.no

I dag har jeg kjøpt mange søte bodyer og sokker og luer til lille fadderbarnet mitt To uker til termin!

Hurra! Endelig er hun deres

http://www.buzzfeed.com/awesomer/reasons-kids-are-pretty-much-just-tiny-drunk-adults

Kjønn er jo mer enn bare kroppsdeler. Og at man ikke har lyst til å kappe av seg kroppsdeler bare fordi man ikke føler seg som det kjønnet man fysisk er født som, kan jeg ha full forståelse for. Kanskje de skulle ønske de var født i en annen kropp enn det de er, men likevel ønsker å ta vare på den kroppen de faktisk har fått utdelt? Kanskje de ikke er 100% det kjønnet de ønsker å være, bare 95%? Det finnes jo gråtoner. Å være trans er ikke å følge boka, så hvorfor skal det da måtte være det stikk motsatte? Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå, jeg. Alle individer er jo komplekse, og det er sjelden én fasit.