Puttiva

For en utrolig herlig film! Ble skikkelig glad av den, til tross for mitt ikke fult så trivlige forhold til gangnam style

Nå har jeg ikke lest alt i denne tråden, men vil likevel dele min erfaring. Jeg er selv ikke allergisk mot noe, så for meg er ikke dette noe problem. Men jeg tenkte også at samojed var et smart valg fordi jeg har venner som er allergiske, og tenkte at det gjør hvertfall ikke vondt verre. Feil. En venninne som er litt allergisk mot noen hunder, reagerer ganske kraftig på Ico. En annen venninne som egentlig bare er allergisk mot katt, men ikke hund, reagerer på ico. Min svigermor som aldri har vært allergisk mot noen dyr, reagerer på Ico. Ico er altså stikk motsatt av hva vi forventet utifra rasen, så man skal ikke ta det forgitt at rasen liksom er mer allergivennelig. Kanskje det blir bedre når han blir voksen? Vet ikke. Han er 10 måndeder gammel nå, så mye kan jo skje.

Vi er med! Sånn litt hvertfall

Vann-løselig Så overdose skal godt gjøres.

Kan man konkurrere med en hund man ikke står som eier som? Ico ble, av en eller annen grunn, kun stående i navnet til samboer, og ikke meg. Kan jeg da delta med han i konkurranser, eller må vi ta eierskifte på han for at det skal være mulig? Nå er det ikke noen problemstilling pr dags dato, men i framtiden kunne det vært morsomt å konkurrert litt dersom vi skulle føle for det. Har det noen praktisk betydning hvilket navn hunden står registrert på?

Jeg har hørt at nei, de kan ikke leve på v&h fordi det inneholder for lite taurin. Såfall må man tilsette taurin i fôret, dette kan kjøpes som vitamintilskudd, men jeg er usikker på mengden. Evt finnes det mye av dette i alt mørkt kjøtt, særlig hjeter. Katt, i motsetning til hund, produserer ikke dette selv, og må derfor få det gjennom maten. Det er ikke så store mengder som trengs, og jeg vet ikke hvor mye det er av det i v&h. Noe er det nok, siden det er såpasse mengder med kjøtt og innmat i v&h, men jeg er usikker på om det er nok. Jeg ville ikke tatt sjansen uten å sjekke opp nøyere mengden taurin som faktisk er i v&h, evt ville jeg tilsatt mer via nyre/hjerte-tilskudd, eller i pulverform.

Da har vi meldt oss på vår første utstilling. Blir skummelt, men gøy. Får legge oss i hardtrening framover slik at han har litt mer peiling på hva som skal gjøres 27. april på polarhund-spesialen. Jeg tror både den ene broren og søsteren hans skal dit, så det blir morsomt å hilse på de og. Det skal vel gå på et vis, selvom jeg er helt blottet for forhåpninger. Han har nemlig utviklet et overbitt, samt at den egentlige svarte snuta hans er full av lyse merker etter katteklor. Han eier nemlig ingen forståelse for kattenes intimgrenser, og syns det er skrekkelig gøy å erte dem. Det har sin pris. Men skal uansett bli spennende å høre hva dommeren har å si om dottulfen min. Også har vi meldt oss på videregående lydighetskurs. Det blir bare moro, ikke skummelt. Føler meg mer hjemme der enn på en utstilling. Dette blir det tredje kurset hans, vi har tatt valpe- og grunnkurset også. Han syns jo det er så gøy å trene, så skal bli godt å komme i litt rutiner igjen.

Jeg er jo rimelig fersk jeg også, og har jo kun erfaring med ett individ, så jeg er nok ikke den beste til å gi tips. Jeg tror også han er en relativt enkel hund å ha med å gjøre, særlig fordi han er utrolig lett å motivere med både godbiter og lek. Men noen ting kan jeg jo nevne... Noe vi har trent veldig mye på, og som jeg er veldig glad for at vi har gjort, er å trene tålmodighet. Bli-øvelser i alle varianter med etterhvert ganske mye forstyrrelser og variasjoner, ro-øvelser osv. Han har blitt en veldig behagelig hund å ha i hus, og lett å kontrollere ovenfor fristelser. Men man må jo se på hva som er viktig for en selv, og da trene mye på det fra dag én. Ellers vil jeg ikke tro samojeden er så veldig mye mer hokus pokus enn hvilken som helst annen rase, annet enn at den kanskje har litt mer mentaliteten "what's in it for me" enn de mer "eager to please"-hundene. Vi er knallfornøyde med han. Men om jeg skulle ønsket noe annerledes, så hadde det nok vært at han kanskje hadde hakket mer fokus på oss ute. Han er veldig i sin egen boble når vi er utenfor huset med mindre vi er i lydighettrening-setting, da har han knall god konsentrasjon. Men dette kan vi nok skylde oss selv litt og, vi kunne nok trent opp en høyere interesse for oss på tur om vi hadde gått inn for det, for han har det så til de grader på trening. Men det kommer ikke naturlig fra hans side, liksom. Poenget er at jeg kanskje kunne ønsket meg en litt større grad av naturlig interesse for oss enn hva han har, men det er jo ikke verre enn å bare trene litt ekstra på

Tusen takk. Søtnosen min Takk! Lyd... Tja. Han har en periode nå med mye klynking. Alt skal klynkes for, med mindre det er action. Kjede seg, vente, katten koser seg etc. Ellers bjeffer han kanskje 1 - 2 ganger i måneden, så det er veldig sjeldent, men det skjer. Uling derimot er det ganske mye av. Mer eller mindre daglig, men ikke noe overdrevne mengder syns jeg. Det kommer hvis han er frustrert og uenig, eller når han er overlykkelig og ivrig. Men den lyden er egentlig bare søt og sjarmerende, så et plager meg ikke. Lydmessig er han en veldig behagelig hund å ha i hus Ang trekk så bruker vi han pr dags dato ikke til noe slik. Han er bare 10 mnd gammel, men etterhvert blir det nok mer. En aktiv og rutinert trekkhund blir han nok aldri, men hobby-trekk - gjerne. Vi får se hva tiden bringer. Koselig sagt! Tusen takk

De var sinnsyk fine, men aldri i verden om jeg hadde tatt en av disse inn i hus

Jeg tar nok hovedansvaret for hunden, selvom vi skaffet han oss helt og fullt sammen. Nå er jeg mye mer hjemme enn han, men av den tiden vi begge er hjemme, så deler vi veldig likt på turer og slikt. Ofte går vi sammen. Men jeg tar meg av pelsstell, kloklipp, fôring, trening etc. Han er veldig flink til å gjøre ting om jeg ber han da. Kattene er mine.

Han hadde så definitivt vært yrkesfaglig utdannet, om utdannet i det hele tatt. Hvertfall ikke akademisk Noe fysisk, skittent arbeid som ikke krever mange hjerneceller. Jeg tror han hadde vært en utmerket søppeltømmer. Evt postmann, en sånn sosial en som gjerne inviterer seg selv inn på kaffe og boller i håp om å bli "Postmannen" med stor P.

Jeg syns begge bildene med fordel kunne vært lysere. Men jeg liker bilder med gode kontraster, da.

Jeg har fått skikkelig sansen for basenji etter å ha laget nettsiden til Jodel. De er jo så fine!! Dette blir spennende! Lykke til!

Ja ikke sant. Jeg er sinnsykt kresen, og om jeg først kommer dit at jeg spør noen om å få låne, så legger jeg jo gjerne ved en hel kilometer mail som forklarer hvorfor jeg mener at akkurat dette kan bli bra. Jeg ønsker ikke å låne bare fordi den har pels, puls og baller. Da er det frustrerende å få et svar ala "Jeg skjønner deg kjempe godt, hannkatten min hadde passet kjempefint, men jeg ønsker å verne om mine linjer, og låner han derfor ikke ut". Arrg! Jeg har sagt nei til å låne vekk til andre jeg og, fordi jeg ikke syns de har vært gjennomtenkte nok. Jeg mener ikke at man trenger å være helt enige i avlsmetoden selvom man låner ut, det finnes mange veier til rom, men man skal kunne argumentere seg til hvorfor akkurat den kombinasjonen, og det må være hold i argumentasjonen, selvom jeg ikke nødvendigvis ville gjort det likt selv. Men når det kommer en person og sier "hei, jeg har en hunnkatt med løpetid. Hun er kjempevakker, hun er helt perfekt faktisk. Kan jeg låne hannkatten din? Hvordan er egentlig rasestandarden på maine coon?", nei, da får de ikke låne selvom jeg er en stor forkjemper av økt samarbeid. Men jeg tilbø henne å lære henne opp hvis hun var interessert i det, da hehe. Hørte aldri noe mer. I kattemiljø er det veldig mye "min hann skal kun brukes på mine hunner", og også veldig mye kontrakter og restriksjoner typ "han skal kun brukes på egne hunner". Særlig importerte hanner, og det har jo blitt skikkelig poppis nå på denne rasen. ALLE importerer hver sin egen hann. Gjerne fra samme oppdrett, søsken, fettere, etc. Men ønsker du å kjøpe et avkom til avl, nei da kan du bare velge og vrake så lenge du har et oppdretternavn å vise til. Da kan gjerne hele kull selges til avl. Men for all del, ikke lån ut hannkatten din, det er viktig å verne om egne linjer... Det sagt så er det mange flotte samarbeidsvillige oppdrettere og. Jeg har to fantastiske hannkatter som jeg både får og vil låne, men som ikke er fertile pr dags dato, og uvisst når de blir fertile igjen. Og jeg har også fått utallige tilbud om andre hanner jeg kan få låne, men som jeg selv ikke har syntes vært god nok kombinasjon av ulike grunner. Så jeg skal egentlig ikke klage. Det er bare så surt at ting kunne vært enda bedre. Sukk... Men en vakker dag! En vakker dag løser alt seg. Eller?

Æsj, nok et avslag på en flott hannkatt. At folk skal være så sinnsykt restriktive og aldri ville låne ut. Grmpf. Vel og bra at ikke kattene fungerer som destriksbefruktere, men litt samarbeid skulle det vel vært mulig å få til...

Jeg liker det første best. Varmere i fargen, og mer behagelig for øyet. Gir god stemning

Både ja og nei. På katt finnes det egentlig veldig lite regler. Ingen krav, ingen kriterier, bare noen få entusiaster her og der som prøver å få til noe bra. Det eneste som sies av de jeg bruker til å lese av bildene (men som på ingen måte kan kontrolleres) er følgende "We recommend that - if necessary - the cat is given a mild sedative (injection) before the radiograph to facilitate positioning the cat. The cat should however not be heavily sedated as this can have minor effects on the outcome of the evaluation." Dessverre er det mange veterinærer som foretrekker å håndtere kattene kun når de sover dypt, de tar ikke dette så veldig tungt. Det gjør jo jobben for mye lettere, og jeg har vært borti veterinærer som har nektet å ta HD-bilder av katt uten å få dope katten helt ned. HD-røngting av katt er ikke veldig vanlig, særlig ikke i Norge, det er ikke enn gang NRR (tilsvarende NKK) som bryr seg med det. Hundeverdnen har (stort sett) kommet SÅ mye lengre innen utbredelsen av helsetesting. I Sverige er de som nevnt tidligere mye flinkere, det er også dit røngtenbildene sendes for avlesning, siden vi ikke har noen i Norge som faktisk kan dette.

Hva spiller det vel for noen rolle hvilke "ord" som går gjennom hjernen til hunden? Det kan man umulig få vite med sikkerhet uansett, så å spekulere for hardt på det ser jeg på som veldig lite konstruktivt. Den lærer av korreksen, og den tar åpenbart ikke skade av det. Det funker, og er godt nok for meg. Om formuleringen min i første innlegg var litt for konkret, så beklager jeg det, jeg mener bare at det funker uten at hunden nødvendigvis tar skade Hunden har hatt nok erfaring til å danne assosiasjonene og lærer av dem.

Selvsagt blir det også en assosiasjon til f.eks. ordet "nei" som er det vi bruker. Men i tillegg vil jeg absolutt mene at han også lager en assosiasjon til det som utløser nei'et. Ellers hadde det jo ikke blitt mindre av adferden uavhengig av ordet. Jeg tror helt klart en hund klarer å lage assosiasjonskjeder ala "den adferden = nei = noe kjipt skjer".

For å oppdatere litt; det går mye bedre! Bank i bordet, men nå er det lenge siden han har knurra til noen, og selvom han fremdeles er veldig interessert i andre hunder, så henger han ikke i båndet, stresser seg ikke like mye opp osv. Han tar det alt i alt mer kuli. Vi har tatt til oss mange av tipsene her, passer på å ha båndet så slakt som mulig, prøve å holde kontakt, belønne masse når han er flink, og korrigere tulleadferd. Og det ser ut til å funke knall, selvom vi fremdeles har mye igjen. Vi har ikke sosialisert han noe mer med andre hannhunder, så var nok mest av alt et passeringsproblem som nevnt over. Treningen funker hvertfall, og ingenting er bedre enn det! Takk for gode tips alle sammen!

Kosehunder

Da har vi vært hos veterinæren med alle mann. De fikk hver sin blodprøve, røngtenbilder, pluss en blodprøveanalyse av Mini. Jeg ba spesifikt om at de ikke skulle dope kattene helt ned før røngtenbildene, fordi jeg har hørt at det lett kan gi utslag på bildet med mer slarkete ledd enn hva som er riktig. De tok meg på ordet, og kattene var våkne, men slappe, da de tok bildene. De måtte holde fast beina og greier, og på den ene tok det 10 bilder før de fikk ett brukbart et. Veterinæren sa han ikke hadde ekspertise nok til å vurdere bildene, og de skal jo uansett sendes til en spesialist, men han kunne umulig se for seg at det var veldig ille resultater der. Hurra! Så nå er jeg kjempe spent på resultatene. Krysse fingrene. Glemte å be om kopi av bildene, kanskje jeg skal ringe dem? Uansett, Mini tok en full blodprøveanalyse for å se om det er noe galt inni henne. Har ingen umiddelbare mistanker, men jeg ville gjerne vite mtp å sette henne på smertestillende. Metacam, som er det som hovedsakelig brukes på katt, er ganske tøft på nyrer og kan gi magesår ved langtids bruk. Men gode nyheter der og - alt så helt perfekt ut, så etter påske skal jeg sette henne på en ukes kur for å se om jeg ser noen adferdsmessige endringer på henne. Er så vanskelig å vite med katt, de er så flinke til å skjule smerte, så da må jeg nesten bare prøve meg fram. Også har jeg tatt noen nye bilder av Afro der hun faktisk ser veldig ut som seg selv, hun er en vanskelig katt å ta bilder av. Støvete som alltid (den katten er laget av microfiber tror jeg...), og håpløs kvalitet på bildene, men men. Man ser henne hvertfall. Her er ett bildene. Hun er en pen katt syns jeg, men mangler en del for å være en awesome maine coon. Hun har en flott stamtavle i gjengjeld da, så absolutt noe som er verdt å jobbe med. Håper virkelig jeg får tak i en typemessig superduper hannkatt til henne snart! Nekter å ta det som er nest best, selvom jeg har fått tilbudt mange andre hanner. Men for meg er det mye viktigere å få tak i noe som jeg faktisk har ordentlig tro på. Skarre være, så skarre være lissåm

Jeg vil! Men kan ikke før på søndagen