Pim

Harly har mer pels, og er nok bedre rustet til å regulere kroppstemperaturen sin, enn goldenvalpen min. Hun syns telttur rundt 0 grader er topp stemning, stjeler et hjørne av liggeunderlaget mitt (vanlig skumplastsak) og krøller seg sammen. Siden jeg er litt hønemor, legger jeg ullgenserne min rundt henne. Når vi våkner har hun stort sett kasta klærne og ligger og blotter hele shangri-la (og jeg ligger slett ikke på liggunderlaget mitt lenger - men det gjør hun )

Aber, Anton, Axe, Alder, Anno, Atlas, Asbjørn En- og tostavelsesnavn er korte og greie å rope, harde/spisse konsonanter er lette for hundene å oppfatte.

Jeg fortsetter å spørre om hjelp til alt mulig, jeg Sonenorakelet Jeg har lyst til å sy opp brudekjolen min og klippe av slepet, + et par andre småting (skal også farge den, men det fikser jeg sjæl - er visst ingen renserier i by'n som har lyst til å gjøre det for meg?) (og bare så det er sagt: veit om problemet med polyestersømmer ) Jeg har googlet en del, men vet jo ingenting om hvilke jeg bør kontakte. Jeg kan også godt gjøre det privat, hvis det er noen som kan søm - kjolen har jo blitt lagd av min mor uansett (som er passe ferdig med å sy i silke og ikke gidder å sy opp for meg ) Kjolen er i silke, fra innerst til ytterst (til og med tyllskjørtet er i silke, morsinstinktene til mamma tok litt av ). Er det noen gode tips ute og går? Edit: sånn ser'n ut (venter fortsatt på fotografbildene og har bare facebookbilder, dessverre - dette har dattera til ida tatt ):

Loboo har (og syr!) det meste - og er rimelige. Har flere ting fra loboo, det er ikke noe kunsthåndverk men veldig skikkelig utstyr. http://loboo.se/details.asp?prodid=203210&cat=152&path=152

1. Hm, tja, går det an å få inn en metallplate under saken? Den kan spraylakkes i varmebestandig lakk (fås på bl.a. Biltema og Clas Ohlson - men ssv ikke i en fiiin råsa farge ) Ellers blir det ikke så ekstremt varmt på utsiden av sånne vegger, så lenge du ikke tapetserer på det skal det gå greit (vi tapetserte og det gikk fortsatt greit...). Skulle jeg bodd et sted i heeele 3 år (hihi) ville jeg dønn malt - og så heller malt over når jeg flytta 2. Naturmaterialer er ikke-syntetiske materialer. Materialer som kommer fra naturen og ikke fra et labratorium. Eks: Stein, ekte pels/ull, tre, bomull, lin - alt dette er naturmaterialer. Plast og kompositter, lakka og malte overflater = ikke naturmaterialer. Jeg vil også ikke kalle glass og metall naturmaterialer, selv om det kommer fra "naturriket", fordi det ikke er materialer/overflater/farger vi ser i naturen. Naturhermende elementer (feks tekstiler med "mønstre fra naturen" slik som blader, trær, steiner, etc kan også passe inn sammen med naturmaterialer. Mer forståelig, eller mer forvirrende? Et raskt dypdykk på ikea.no og jeg fant et par ting som kan passe inn: en fin, rosa bolle en søt vase? et trefat (naturmateriale! ) en vase med litt dypere nyanse av lilla - fint med noen få sånne elementer (2-3 gjenstander i stua med litt mørkere farge av en gitt pastellfarge) Noen mørkegrå pynteputer/pledd som "stiver opp" litt og gir god konstrast til de frekke pastellene. Blir ikke like prinsesseaktig med noen maskuline gråtoner til Og verdens flotteste pute (har dem sjøl ) Og hvis du lurte: Mørke golden retrievere ser helt nydelige ut i slikt miljø!

Oioi får ikke til å redigere på tlf (mulig jeg er mongo), men legg til pastellelementene over tid; det er fort gjort at det tar litt overhånd når man får sånne ideer; jeg snakker av erfaring personlig liker jeg også å blande pasteller med naturmaterialer (steinprodukter, treverk, ull, pels) fordi pasteller er litt, hmm, syntetiske? Gir litt sånn pop og tyggisfølelse, eller sci-fi og plastikk om du vil. Naturmaterialer vil bidra til å gjøre leiligheten lunere og varmere, samtidig som de gir en fin kontrast som får pastellene til å "poppe". Jeg elsker pasteller! Hilsen frk rosa stue

Så lenge du holder deg til pasteller, kan du godt kjøre på med farger. Men velg 2-3 basisfarger (feks som i de lysa, ja!) og bruk de mest; både i pastellvariant og dypere nyanser. Min første tanke for klokka, var å male en sirkel inni den (sterk pastell pga hvit+sort, gjerne rosa eller lilla), med en radius som gjør at den akkurat når bort til tallene dersom den hadde hatt sentrum i klokkas sentrum, men litt feilplassert for å få mer liv! Ellers er koksgrå en farge som står veldig godt til pasteller, gjør uttrykket mer friskt enn sukkersøt og bidrar også til å myke opp og binde inn de svarte og mørkebrune elementene du har ellers. Feks grått pledd, grå puter bak pastellputene, grå pyntegjenstander etc.

Søstra mi har et "formsydd" lærhalsbånd, det er liksom sydd sånn at det ligger fint når man går båndtur og derfor ikke roterer/gnager. I forhold til at hun har på halsbånd 24/7 syns jeg det gnager veldig lite Halsbåndet har mykt elgskinn på innsiden og noe kraftigere lær på utsiden. Kan spørre henne hvor hun har kjøpt det Edit: stryk siste! veit hun handler en del på loboo.se som har butikk i Umeå hvor hun bor, og fant det selvfølgelig der!

Var jo planen å ta forholdet et skritt videre en dag Vi får prøve å avtale et annet sted enn noen andres tråd

Er litt forelska i laredoute, så lenge man holder seg unna akryl-plaggene

Jeg har valgt en veldig sosial rase som brukshund, og sosialiserer "lite". Hun får ikke hilse på noen på tur, hverken mennesker eller hunder, og heller ikke på trening. Hun vokser opp med en voksen hund, vi går av og til turer med naboen (-Therese- ) og hennes hund, og av og til får hun møte en og annen representant fra ulike raser som hun får hilse ordentlig på. I dag skal hun møte Smula til Line Valpen er en myk, myk goldensak som gjerne kryper, smisker og står i når hun møter fremmede hunder, men kommer veldig fort over det og er ganske tøff når hun først blir varm i trøya. For min del trenger hun ikke å bli varm i trøya med så veldig mange, så lenge hun blir trygg på de få hun møter. Veldig mange har mye de skulle ha sagt om hvordan jeg velger å sosialisere valpen min, men vi gjør det slik fordi vi vil at hun skal være vår hund, ikke alle andres; og for at hun ikke skal se på det som mulig å hilse på andre, tilfeldige hunder Klart hun skal lære å kommunisere med andre hunder, men det er faktisk nesten viktigere for oss at hun driter i å kommunisere med alt og alle... Edit: vi trener egentlig mest på å være trygg rundt hunder vi ikke hilser på, enn å sosialisere for at hun skal bli trygg på alle hunder hun ser og blir litt bekymra for

Stakkars Astimann Det var nettopp det samme vi var redde for - at mangelen på testosteron ville gjøre Nansen redd og derfor brølete på hannhunder og engestelig for hele verden. Så jeg er helt enig i at man må være obs på risikoen (og det er naturligvis også grunnen til at vi chippa før kastrering), men jeg er glad for at vi prøvde og at det fungerte for vår hund. Han har virkelig ikke forandret seg på noen som helst slags måte (muligens fordi han allerede var en skikkelig pyse ), annet enn at det ser ut til at han rekker å tenke før han handler; har tid til å lese signaler fra andre hunder, innse at den høye lyden ikke er farlig, høre etter hva vi sier, - og det snodigste er å se at han plutselig har oppdaget hele "verden" på tur! Han legger plutselig merke til lyder og lukter, snuser og ser seg rundt, skakker på ørene - og helt klart bearbeider inntrykkene han får. Før var det bare iherdig gåing/iherdig leking/iherdige episoder med koking, etc. Men vi visste jo ikke om det kom til å fungere før vi prøvde, og det var særlig to ting vi var bekymra for: om han kom til å bli usikker, og om han kom til å bli daff og miste særpreget og instinktene sine. Flaks for oss, han bare landa. Er det én ting jeg angrer på ifht chippinga av N, er det at vi ikke målte testosteronnivået (og adrenalin + andre stresshormoner) før og etter. Ikke for å være sikker på at det var en god avgjørelse for vår del (for det har vi jo empirisk bevis på ) men for å få konkrete svar. Uansett, for vår hund fungerte det. Og hvis du mener at hunder skal være slik han var, så, eh...vel. Da kan man bare glemme det meste med at "å ha hund er ikke rakettforskning", "det skal være hyggelig å ha hund", "de fleste hunder har en del feilmargin" og at "hunder er tilpasnignsdyktige" Forøvrig er jeg enig i at det er altfor høye krav til hunder i dag, de skal liksom være så himla perfekte hele tiden. Men er det ikke en mellomting mellom å være perfekt med halvdårlige betingelser og det å være dysfunksjonell med (vil i alle fall jeg påstå) svært gode betingelser? Klart, kastrering er et tveegget sverd; man ser jo hannhunder "overalt" som har blitt kastrert for å bli kvitt problemadferd, men som i stedet har utviklet seg til utagerende fryktaggressive hunder utenfor kontroll pga mangel på trygghet fra testosteronet. Og selv om det fungerte for oss, har det ikke vært en quick fix! Fjerningen av testosteronet har kanskje vært en tiendedel av hele bildet som har fått vår hund til å fungere. Vi har jobba hver dag, både hjemme og på tur, hele tiden, for å unngå stress, overslagshandlinger og koking; vi har tilrettelagt hverdagen for ham og fjernet alle stressmomenter vi kunne fra miljøet hans. Senket stress pga ikke-fungerende dadler har gjort av vi når inn med denne treningen, ikke at vi slipper å trene for å få ham til å fungere

Det er, som med mange andre raser, noen "skjulte" sykdommer på golden retrievern; det vil si sykdommer som ikke registreres av NKK og som mange oppdrettere ikke vil snakke høyt om. På golden dreier dette seg i hovedsak om (fòr)allergier og hudproblemer. Jeg ville ønsket at jeg kunne snakke med min oppdretter om sånt (f.eks. sa jeg til min oppdretter at allergi og hudproblematikk var noe jeg bekymret meg for, og for meg føltes det veldig bra at hun var åpen om problemet og fortalte meg hva hun gjorde for å unngå det - og ga meg fakta jeg selv kunne sjekke opp som understøttet det hun fortalte). Ellers er det viktig å sjekke AD- og HD-resultater, Det er nok lurt å ta utgangspunkt i retrieverklubbens oppdretterliste, evt også valpelisten dersom dere kan tenke dere valp innen 2-5 mnds tid, og så spørre de oppdretterne du syns ser lovende ut om de har noen valpekjøpere som du kan ta direkte kontakt med, enten via mail/telefon eller kanskje de bor så nær at du kan besøke dem Andre valpekjøpere har som regel ingen grunn til å ikke være ærlige (de skal ikke selge deg valp!) og den oppdretter som ikke ønsker at du skal komme i kontakt med sine valpekjøpere har sannsynligvis en grunn til det

Nansen er chippa, og dadlene plukkes, med 99 % sannsynlighet, for godt i løpet av høsten. Chipping/kastrering pga (for oss) ukontrollerbart høyt stressnivå. Han har blitt en enklere, mer harmonisk og lykkeligere hund med avskrudde baller, så vi har bestemt oss for å klippe dem helt. Jeg antar at andre (som bor mer øde hvor det finnes få andre mennesker og hunder annet enn de Nansen kjenner, som bare er interessert i å gå tur/trekke med ham, og som er naturlig tryggere og sterkere lederfigurer av natur enn det vi er) kunne fått ham til med baller. Men jeg mener helt oppriktig at vi har gjort en større innsats for å få ham til å fungere med baller enn vi burde trenge. Nå kan vi gjøre favorittaktivitetene hans (trene lydighet, leke, gå turer i byen, m.m.) uten at det flipper for ham. Vinn-vinn, spør du meg - selv om vi strengt talt ikke har noen medisinsk grunn til å kastrere

Har ingen gode tips, for jeg er ingen kjentmann i småhundverden. Men atte jeg ville bare gi deg en og en og en til! Og en kjempestor !

Baggenstrikken skal kjøpes inn før vinteren her! -Therese- har det, forresten, og er veldig fornøyd. God demping uten å være slapp i fisken, godt å holde i og enkelt å kontrollere hunden ved behov ettersom ikkestrikk-delen er innenfor rekkevidde. Også finnes de i mange fine farger - og sist, men ikke minst: de er rimeligere enn Hurtta sine, pluss at Baggen har førsteklasses kundeservice Heia Baggen, heia Baggen!

Begge mine ville gjerne vært hunden deres Det du skisserer er et flott hundeliv for nærmest enhver rase; men for at det skal være et godt hundeliv for dere høres det i mine ører som om dere ville trivdes godt med en hund som: har god fysikk; den bør tåle og sette pris på mye og variert fysisk aktivitet har pels som er godt egnet til et aktivt uteliv (god underull for varme, god dekkpels for isolasjon, tørker lett etter et bad og ikke for varm under lydighets-/rallylydighetstrening om sommeren) er omgjengelig og trygg, både blant mennesker i alle aldre og andre hunder er maks 30 kg, kanskje? (jeg har vært på kanoturer med 30 kgs samojed og 45 kgs labrador, fungerte strålende da vi bare hadde blitt enige om at man kun får lov til å sitte/ligge rolig i kanoen!) har god arbeidslyst, men også god avknapp (flink til å slappe av når dere tar det med ro) Det finnes et vell av raser dere kunne sett på, men nå anbefaler jeg utelukkende de jeg vurderte og undersøkte da jeg selv skulle kjøpe ny valp. Tror det er relevant da jeg hadde mye av de samme ønskene som dere En god border collie vil passe godt inn i dette, men dere har helt rett i at det er mye rart i rasen (mtp arbeidsvilje, fysisk helse og mentalitet). Det krever litt å sette seg inn i border collie-avlen såpass godt at man er mer eller mindre sikret en bra valp - men en god border collie hadde vært bra! For min del utgikk rasen etter å ha hilst på mange individer og snakket med flere oppdrettere - det var rett og slett noe med personligheten som ikke "traff" meg, men dette er en smakssak. Kanskje border collie er rett for dere? Belgisk fårehund (tervueren eller groenendael) kunne kanskje også vært noe, men det overlater jeg til noen som kjenner rasen bedre å si noe om Mye av det samme tenker jeg i forhold til toller (Nova Scotia Duck Tolling Retriever). En god toller vil passe dere perfekt, men det er dessverre en del dårlige individer og useriøse oppdrettere innenfor denne rasen også. Heldigvis finnes det flere dyktige tollerfolk her på forumet som helt sikkert gjerne hjelper dere med å finne et lovende kull Utgikk hos meg fordi jeg (gjen)oppdaget drømmerasen... ...golden retriever! Ikke den store, hvite, treige - men golden retriever av jaktlinjer. Vår valp vil sannsynligvis bli ca like stor som en gjennomsnittlig border collie tispe. Hun er liten og nett, blid og omgjengelig, lettlært, myk og veldig avbalansert. En utrolig enkel og morsom valp. Jeg valgte jaktgolden også fordi hun vil være like fornøyd om det bare blir et aktivt friluftsliv dersom jeg skulle miste interessen for hundesport, men at hun samtidig har nok "trøkk" til at hun ikke er begrensningen i hvor langt vi kommer innenfor lydighet/bruks/jakt. Det var det jeg kan si - hvilken rase dere bør ha aner jeg ikke. Det er et spørsmål om smak og kjemi, dere må rett og slett hilse på flere hunder av den eller de rasen(e) dere kan tenke dere, og så avgjøre hvilken av rasene dere føler dere får best kontakt, eller kjemi, med

Du har nok ingen valp lenger Når hannhundene nærmer seg 6 mnd, begynner kjønnsmodningen - altså har valpen blitt en unghund. Hvordan det utarter seg, varierer veldig fra hund til hund - og hvordan eieren forholder seg til hunden og endringene den går igjennom. Akkurat som med mennesker er det noen som får en litt heftig dose hormoner; min egen hannhund var en sann prøvelse som unghund! Nå har den lille drittbikkja mi blitt en svært velfungerende hannhund på 3 år, så noen generelle tips som fungerte bra for oss, kan jeg jo gi videre til deg For det første, er det greit å huske på at han bøller og er slitsom pga hormoner. Ofte er det lek som "går over styr" når hunden begynner å glefse, bjeffe og herje; men akkurat like lite som om det er en fjortisgutt sin skyld at han føler seg misforstått og at alle voksne er dustete og må kjeftes på, så er det ikke hunden sin sin "skyld" at det koker litt over for ham. Likevel er det ikke noe man kan godta (akkurat som med fjortiser); men ved å huske på at det er hormonene som herjer kroppen hans blir det lettere å ikke bli sint. For akkurat som sinte foreldre gjør fjortiser enda sintere og mer trassige, gjør sinte eiere fjortishunden sint, trassig og bøllete. Det er hormoner som gjør at han koker, og hormonene vil stabilisere seg når han nærmer seg to år; men det er viktig at dere tar tak i oppførselen nå slik at han ikke legger seg til en vane med å holde på slik (da vil han fortsette når han blir voksen selv om hormonene stabiliseres). Som med menneskefjortiser, går unghundtida over, og med litt jobbing blir helt sikkert hannhunden deres en kjempeflott fyr Det dere kan gjøre framover, er å være bestemte, konsekvente og rettferdige mens dere viser ham hvordan han skal oppføre seg. Hvis han begynner å herje slik som du beskriver på tur, så si nei (eller hvilket stoppord du bruker), ta tak i halsbåndet/nakkeskinnet og led ham videre bortover veien på en måte som gjør at han ikke får gjort opprør, helt til at dere kjenner at hunden slapper av. Hold ham fast - det er ikke ment som straff, men som "umuliggjøring av uønsket adferd" Prøver han seg igjen, gjenta: "Nei", hold ham fast og led ham bortover til han slapper av, slipp så taket og la ham gå selv. Ros ham når han er flink (også når han ikke har prøvd seg på tulleherjing først på turen!), og ha gjerne med noen godbiter å belønne ham med når han er flink. Husk at hver gang han får lov til å fortsette med denne herjinga mot dere, lærer han at det er gøy og ikke minst mulig å holde på slik - og det er mer sannsynlig at han prøver seg igjen. Klarer dere å hindre ham i å være dust nesten hele tida, vil han etter hvert glemme at det går an, og lære at det er gøyere å være snill på tur enn å bli holdt fast Det samme gjelder når dere står og snakker med noen. Ros ham gjerne når han er rolig og flink, men hvis han begynner å herje gjør som på tur: Si "nei", ta tak i halsbånd/nakkeskinn og hold ham fast til han roer seg ned. Ros når han er flink igjen. Dette er nok noe han finner på fordi han syns det er kjedelig å vente mens dere snakker med folk, så dette er gjerne noe dere kan øve litt på; avtal med noen å snakke litt på plena, og når hunden har vært flink noen minutter kan du gjerne belønne med at dere går videre - det er sikkert det han egentlig vil Nå vet jeg ingenting om hvilken rase dere har, eller hvordan dere gjør i forhold til møte med andre hunder på tur o.l., men jeg ville rådet dere til å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur lenger, hvis dere har gjort det. Han høres ut som om han kommer til å bli veldig stor og sterk, og det er slitsomt med en så stor og sterk hund som tror den skal få lov til å hilse på alt og alle (for det er det den har erfart hittil) og derfor trekker mot alle hunder den ser. I 1,5 - 2 år framover ville jeg heller valgt ut noen få trygge, godt voksne hunder å gå regelmessige turer med for sosialisering, og ellers unngått hilsing på tur. Dette er også en god forholdsregel for å få en hannhund som ikke bråker med andre hannhunder. Til slutt vil jeg bare stemme i med de andre her; dra på kurs med hunden din! For det første er det kjempegøy både for deg og hunden (noe som gir et godt grunnlag for forholdet dere i mellom og gjør ham mer villig til å høre etter), for det andre er det super trening i å høre etter selv når det er mange spennende hunder i nærheten, og for det tredje får dere sikkert god hjelp til hvordan dere kan takle herjingene hans Lykke til, ingenting er så deilig som en godt voksen, veloppdratt og trivelig hannhund; det er verdt strevet! EDIT: Jeg kan bare ikke få understreket dette nok: Det er superviktig å være bestemt, konsekvent og rettferdig! Alltid! Hvis det ikke passer/du ikke orker/noe annet står i veien for å være bestemt, konsekvent og rettferdig - ikke ta med hunden! Ikke la ham få erfaring om noe annet enn at dere er bestemte, konsekvente og rettferdige

ÅÅååh! Jada, men hun er der Da vi skulle hente Kalas - i bilen 10 minutt unna oppdretter, faktisk - kom mannen på at hun ikke kunne hete Kalas Siden han er hedmarking sier han det "kall-as" (heftig trykk på kall) og jeg sier det "Ka-laas" - med tjukk L fordi L-ene mine har en tendes til å være feilfødte. Så da flyttet vi på S-en, så ble det Skala og lettere for oss begge å si (og si likt). Og så byttet vi s mot c slik at det ble Scala fordi det er et programmeringsspråk og mannen syns det er kult Jeg savner fortsatt litt Kalas-navnet (hun heter Kalas på stamtavla, da), men Scala er faktisk lettere å si. Så ja, Scala er Kalas. Og noen ganger holder hun kalas midt på natta

Tusen takk for tips og gode idéer! Vi droppa ullgenseridéen; god idé, men det blir nok forferdelig tungt etter noen minutter i regn (selv om det impregneres er jo ullgensere ofte ganske grove, i alle fall de jeg eier ) og vi har ingen ekstra ullgensere for tida, hehe. Eller noen varme gensere til overs i det hele tatt faktisk. Og, siden vi skal på tur om to dager tok vi ikke sjansen på å få låne dekkenet til Monti, selv om det var et veldig hyggelig tilbud, soelvd! Etter litt kjøring rundt på de ulike butikkene i og utenfor byen (inkl Europris og Hööks, to butikker jeg ikke hadde vært innom uten tips herifra!) ble det ny, superduper Arcteryx-jakke på meg! 40 % på sportsbua i dag! Ja, også fikk Scala et vanntett vinterdekken fra Hööks. 179 kr, stort nok til å være passe en stund framover (det er den aller største størrelsen jeg klarte å vri rundt kroppen hennes på en måte som ikke var i veien for bevegelser, så hun kan i allefall doble vekta i den ), og varm nok til å gi mening litt framover. Og hvis hun vokser ut av den på vips komma svisj, så gjør det ingenting det heller. For jeg har allerede en mistanke om at hun ikke blir den siste goldenbebisen vår, så det er bare å pakke ned valpestash i boden og la det vente i noen år

Våre goldentisper het Blanca, Putrika og Snuffa - spesielt nok? Neida: Zelda Fia Gaia Via Sala Vips ...eeh jeg begynner å merke at de navnene jeg liker kanskje er ganske ulike de du i utgangspunktet lista opp?

Vi har bitteliten bebishund, men er masse-masse på tur likevel, vi! Det går strålende, hun virkelig koser seg på tur; men vi har et problem. Tynn goldenvalpepels + direkte dritjævlig trønderhøstvær er ikke helt optimalt, og det blir flere turer i sekken enn nødvendig rett og slett fordi det blir for kaldt for henne. Nå i helga skal vi på telttur igjen, men tenkte å være lure og skaffe et dekken. Det bør være sånn passelig varmt, og gjerne vanntett da pelsen hennes er helt ubrukelig ennå Ser for meg at et slags regndekken med fleecefòr e.l. hadde vært ypperlig. Men hvordan får man tak i et rimelig dekken, til en drøyt 3 mnd gammel valp på ca 9 kg som vokser som om hun får betalt for det? Hadde vært greit om hun kunne hatt det en måneds tid, og at det ikke var dyrere enn at det med god samvittighet kan stues ned i kjellerboden i 6-7 år i påvente på ny forfrossen goldenbebis Bonus: seee så fin bebisen vår er

Åh, lykke til framover, det er en spennende tid! 1 år er jo ingenting; det er bare å sette i gang med å besøke andre som har golden retrievere, les om rasen og ulike oppdrettere på nett, ta kontakt med de som virker interessante og gjerne besøk flere oppdrettere når du/dere er i nærheten pga reiser e.l. Det tar tid å kjøpe valp, i alle fall når man skal forsikre seg om at man kjøper en med sunne foreldre (både fysisk og mentalt) - men det er kjempespennende

Så bra det ser ut til å ordner seg, hjelper ofte å involvere den andre i planleggingen Jeg har en golden retrievervalp, og en voksen samojed - begge raser jeg i utgangspunktet kan varmt anbefale førstegangs hundeeiere (litt avhengig av hva slags hundehold man ønsker seg). Hvis det var slik å forstå at dere holder til i Trondheim kan dere gjerne komme på besøk en dag og hilse på våre to, og ta en prat om hundekjøp

Åååh Har noen venner som absolutt burde velge lappsk vallhund; hadde gjort det selv om jeg skulle hatt en aktiv og allsidig familiehund som trives med lange skogs- og fjellturer året rundt (hmm...kanskje det blir en om en 10-12 år ).