SandyEyeCandy

Ofte peser de jo fordi de blir bilsjuke, og det uten at de kaster opp, så da kan du prøve helt vanlig reisesjuketabletter for mennesker (Postafen). Fås kjøpt på butikken, men har definitivt best effekt om det gis før turen begynner og deretter idet dere starter. Har hatt god effekt på Imouto da hun var et pesemonster.

Det trur jeg kanskje var året etter at vi var på samme gruppe, for jeg har aldri vært på gruppe med Jeanette (men derimot med Erika og Elin), og heller ikke vært med i forteltet ditt. Men hyggelig at du minnes at jeg var der, altså!

Aiko og jeg er klare, og håper dere vil følge oss i morgen!

Men gurimalla, bikkja får knapt mat, den er superoppsvingt i buken og veier 2-3 kg mindre enn andre hunder på samme størrelse, og så er det at du ikke kjenner ribbeina når du stryker lett over sida som får det til å tilte for deg? Har alltid måtte trykke godt inn for å kjenne ribbein, jeg, og tenker at bikkja skal være rimelig skrapa for at det skal være mulig å kjenne ribbeina ved lett stryking, med mindre det er ei mynde. Til sammenligning: Min yngste tispe er 37.5 cm høy og veier 10-11 kg. Hun er et råskinn med definerte muskler sjøl gjennom dobbel pels. Hun får 200 gram vom & hundemat om dagen. Den eldst er ca 42 cm høy og veier et sted mellom 12 og 13 kg og lever på evig slankekur pga kastrering med lav forbrenning og lavt energibehov som følge. Maten består av 200 gram vom og hundemat + raspa gulrot for å fylle opp porsjonene. Mens hun er hos hundepasser får hun 130 gram Hills Metabolic + Mobility pr dag. Han er ute med henne hele dagen, men tempoet er usedvanlig lavt, så hun forbrenner jo ingen ting. Det er også et aspekt å tenke på når det gjelder mosjon: Det hjelper ikke at hunden går en times tur eller løper og suller i 20-30 minutter om målet er fysisk fostring. Det de velger å gjøre sjøl er jo sjelden spesielt anstrengende, de løper og tuller og suller med sitt. Skal du derimot belaste dem fysisk, må du styre hva de faktisk driver med, for sjøl i skogen vil de finne de lureste stedene å løpe for å bevare energien sin. Super styrketrening er feks å gå tur på blåbærtuer hvor hunden faktisk må GÅ fra tue til tue, bruke hodet og alle de små musklene i beina, i tillegg til ryggen og store muskelgrupper både foran og bak. Det samme med å løpe oppover i kupert terreng utenfor sti, eller gå også her. Mer at dette selvsagt gjelder hunde som ikke halter eller har andre muffens ting med kroppen.

Har blogga om både hvorfor jeg synes Pride er viktig og om hvordan det var å reise aleine i England med tog.

Det var ei gavepakke til deg, og boy, du leverte.

Hehe, jeg skjønner hva du mener, @Red Merle. Grunnen til at jeg er i mot raseforbudet er feks ikke fordi jeg synes at pitbuller og amstaffer er så fantastisk pene og morsomme hunder (de virker kjempekjedelige inntil de bestemmer seg for å spise opp andre hunder ), men fordi det er helt idiotisk å lage et forbud på bakgrunn av individuelle agendaer, og ikke med empiri til grunn.

Ei jeg kjenner i Tromsø med to shibaer har begge i bur under flyturer. Jeg trudde ikke det var lov inntil jeg så hun gjøre det, rett og slett av sikkerhetshensyn. Hva om det blir konflikt, hva om den ene får et illebefinnende osv?

Jeg veit at det finnes i Norge, følger flere slike bønder på Insta til tross for at jeg ikke spiser kjøtt sjøl. Synes det er veldig mange flinke jordbrukere i her, mens i England er det virkelig veldig mye fælt. Det var derfor jeg blei så innmari positivt overraska når jeg så dette grisenirvanaet på reise der.

Jeg har akkurat omplassert den ene hunden min, utelukkende av hensyn til henne, og det er det vanskeligste jeg noengang har måttet gjøre. Så nå sitter jeg igjen med en hund som ikke er "brukandes" til noen ting, og som gjør at jeg har et "selskapshund"-hundehold, ikke lenger et friluftsliv-hundehold, som er det jeg liker og ønsker. Heldigvis er hun helt fantastisk på sin helt egne måte, men hadde det kun dreid seg om bruksområder og "kjemi", hadde det definitivt vært Imouto som blei og Aiko som hadde blitt omplassert. Aiko er nok strengt tatt heldig, eksemplene her tatt i betraktning, som bor hos et menneske som legger egne ønsker og behov til side for å gi henne et bra liv. Bra hun er den morsomste bikkja jeg kjenner.

Som et hundebur med kompostgrinder foran hvor de lever hele livet? Fy søren. Da jeg var på tur i England så jeg noe fint: En diger åker full av griser! De hadde små hus til hver av "familiene", og alle gikk løse. Massevis av griseunger i ulik alder og graving i jorda og det som så ut som et fantastisk liv for en gris. Jeg har et mildt sagt anstrengt forhold til industrielt dyrehold, spesielt i USA, England og Tyskland, så det å se et grisehold som dette var veldig fint. Da kan jeg late som det er sånn gjengs over.

Hva er ei kalvehytte?

Møtte en ulovlig innført pitbulltispe fra Sverige for ca 7 år siden, som blei lufta av kjæresten til svensken som eide henne. Han holdt godt på bikkja som ikke var god med andre, og ville ikke at Aiko, som da var liten valp, skulle komme bort. Helt innafor, det. Jeg har også hatt gleden av å treffe på en av de siste lovlige amstaffene i Norge, som surra rundt løs i sin egen verden, uten å oppsøke andre. Det blir jo litt ekstra vemodig når du veit at du ser på en siste (lovlig) representant for sitt slag. Møter stadig på bullehunder av mystisk opphav med stikkende blikk i Oslo. Skjønner helt ærlig ikke at folk tar sjansen. Det er også overraskende mange som har eid amstaffer/pitbuller tidligere som oppsøker mine hunder for å kose og hilse på. De sier det er fordi shibaer også ser ut som skikkelige bikkjer det ikke er noe dill med.

Seperasjonsangst.

Alle veit at når det gjelder gjetting av denne typen, så er genetikk helt underordna.

Det er kanskje vanskelig å tru på, men sjøl jeg har ei grense.

@Raksha, du kan jo fint sende egne snapper til folk du er "venn" med på Snap, men kan også bare legge det ut på storyen uten å måtte trykke deg fram til hvem som skal få se, og på den måten la folk sjøl velge om de vil oppsøke det du deler eller ikke. De velger jo sjøl om de vil åpne direktesnappene også selvsagt, men i storyen må folk aktivt gå inn og se, og det synes jeg er fint. Det jeg synes er ekstra morsomt med Snap, er muligheten for å sile publikum og kuratere historiene sine. I kveld har jeg feks delt et bilde og en historie i storyen om en traumatisk opplevelse inne på et prøverom. Men det var bare kjæresten min som fikk direktesendt bildet av meg i trusa, sittende fast i sports-BH'en med puppa tytende ut mellom stroppene og skulderen i ferd med å dislokere, med et pipende "hjelp" oppå bildet.

Jeg tipper fem stk: Tre tisper og to gutter. En har lang hale, en har kort, og resten har sånn gøyal midt i mellom! Og øyefarge: En får to blå, resten får ravgule.

Jeg tenker at det er helt greit å ikke være med på alt, jeg. Sjøl har jeg feks tatt en pause fra Facebook, skjønner ikke poenget med VSCO og i alle fall ikke WhatsApp eller hva det heter alt sammen. Og om en nå skal bruke noe som er for mottaker (som både Instagram og Snap er) så synes jeg også at en kan legge litt jobb i eller tenke over hva en deler. Kan feks ikke begripe hvorfor folk fortsatt sender bilder av matretter som er kasta sammen eller en kaffekopp med teksten "kaffe" på. Men jeg vil uansett hevde at en faktisk HAR gått glipp av noe dersom en har logga seg på snap og fått et bilde av en kaffekopp, og så logga seg av. Jeg følger flere kontoer jeg er innom hver dag, og sjøl om ikke alle bidragsyterne der legger like mye jobb i det de deler som andre, så er det umiddelbare community-aspektet ved Snap, helt fantastisk. I tillegg kan du lage en hel story som gjør feks efit helt overflødig, med mindre det er viltig å spare på bildene. Nå som jeg er ute og reiser er det kjempemorsomt å dele dagene mine, og jeg legger litt jobb i det som legges ut. Selvsagt blir det litt matbilder også, haha, men målet er jo å underholde og ta folk med på noe, sant. Og om en ikke gidder det, så er det også helt fair.

Nettopp derfor må en ikke godta kreti og pleti som venner. Så skuffa, ass. Har knapt fått et emeste dick-pic.

Det er jo ikke sånn at folk legger til andre helt på måfå, da, så om folk legger deg til, så er det antakelig fordi de veit hvem du er og er interessert i hund og katt, og det er jo ganske harmløst.

Men mandag er jo i dag, hvor @Snusmumrikk har kontoen. Vi har bytta, sånn at jeg har tirsdag neste uke i stedet.

Så innmari hyggelig! Jeg synes det er kjempemorsomt å se at så mange følger meg, og prøver å lage litt ålreit innhold.

Dere veit at det bare er å la være å legge til folk som legger til dere, og deretter ikke legge ut ting på storyen deres, og så ser ikke folk noen verdens ting, sant? Jeg har massevis av folk som følger meg, uten at jeg aner hvem de er. De får se det jeg legger ut på storyen, og så sender jeg litt andre ting til de jeg kjenner personlig. Jeg legger feks ikke til sonen-folk eller andre jeg ikke kjenner som venner, men alle kan gjerne følge storyen min.

Det kommer helt an på lærestedet. Er det statlig er det bare å svare ja, er det privat bør du sjekke opp evt krav ved å takke ja. (Veit at feks BI har en del strenge regler på dette). Som vi har snakka om før, så kan du takke ja til alle tilbud du får, for du har jo søkt ulike læresteder som ikke er gjensidig ekskluderende. Men om du seinere får tilbud hos NTNU, så er du veldig ålreit mot dine medsøkere om du tar kontakt med stedet du først takka ja, sånn at plassen evt kan tilbys en som ikke fikk tilbud i første runde.