SandyEyeCandy

Ferdig snakka, liksom? Ser du ikke at denne måten å diskutere på ikke gir videre rom for refleksjon og vurdering av andre perspektiver? Du står helt fritt til å mene at utilitarisme er urettferdig, men det er ikke uetisk.

Ja, selvfølgelig. Jeg har aldri påstått noe annet. Men å hevde at soteringssamfunn i seg sjøl er uetisk, er ikke riktig med mindre en utelukker alle andre etiske perspektiver enn pliktetikk.

Jeg har aldri sagt at det ikke er et sorteringssamfunn dersom vi begynner å selektere vekk utvalgte alderskohorter eller mennesker med funksjonshemminger, men det er bare uetisk dersom en forfekter visse moralske standpunkter, ikke alle. Det var det jeg svarte på.

Å hevde at det er uetisk med et soteringssamfunn tar utgangspunkt i oppfatninga om at alle har egenverd og autonomi, uavhengig av nytteverdi for samfunnet eller psykisk og fysisk funksjonalitet. Emanuell Kant er en av hovedtenkerne innen pliktetikken. Et eksempel på et annet perspektiv kan feks være utilitarismen, hvor hensynet til flertallet alltid går foran hensynet til den ene. Her ville det aldri være aktuelt å bruke penger på en institusjonsplass for et multifunksjonshemma menneske, når de pengene heller kunne vært brukt til å betale skolegang for fire funksjonsfriske unger. Utilitaristene er interessant nok svært ofte også opptatte av dyrevern.

Det kommer helt an på hvilket etisk perspektiv en diskuterer med utgangspunkt i.

Nei, selvsagt er det ikke en menneskerett å få egne barn, men på vår kant av verden er det å få lov til å få barn institusjonalisert, sånn at folk kan adoptere barn, de kan få barn fra surrogatmødre i land langt unna, de kan få prøverørsbehandling, de kan få sæddonasjon og snart vil også eggdonasjon være tilgjengelig. Og da er det kanskje lettere å føle seg berettiga til det å bli forelder, enda det strengt tatt er det standpunktet som burde blitt satt spørsmålstegn ved, heller enn valget om å ikke få barn? På andre kanter av verden er det dessverre ikke en menneskerett å velge bort det å få barn, som i mine øyne er vesentlig verre enn at vestlige mennesker må ha unger, koste hva det koste vil. Det å ikke sjøl ha rett til sine reproduktive evner er helt grusomt. Personlig er det for meg ingenting attrativt ved det å få barn, og jeg synes det er fascinerende at noen har en så sterk lengsel etter unger at de lar forhold og økonomi skrante i forsøket på å få egne. Men det får være opp til dem, på samme måte som jeg tar av meg hatten for alle dem som orker å åpne hjertet og hjemmene sine for fosterbarn eller adopterer unger med mye bagasje. Jeg trur også bestemt at det er bedre for et barn å vokse opp hos noen som kan forsørge dem og ta vare på dem, enn det motsatte, uten at det trenger å bety at alle husholdninger bør ha en brutto årsinntekt på 1000000. Jeg har heller ikke noe tru på eugenikk fra et empatisk standpunkt, det fine med menneskerasen er jo mangfoldet, mens det selvsagt vil bli sånn etterhvert at det ikke vil være plass til eller bruk for mennesker med funksjonshemminger eller for mange negative standardavvik på IQ-skalaen. Men på et tidspunkt må folk slutte å gro nye babyer bare fordi de så gjerne vil ha egne barn, ellers blir det ikke plass igjen til noen av oss.

Den eneste jeg har ekstra nå sparer jeg til 2018 og meg sjøl.

Koser meg SÅ fælt med flokken deres, @Alvira & @Emilie!

Er du vant med å lese skjønnlitteratur på engelsk? I så fall bør det gå greit. Bøkene er fulle av genealogier og historiske detaljer, og jeg har lært veldig mange engelske begreper knytta til våpen, krigføring og beskyttelse pga bøkene. Men om du derimot ikke har lest noe særlig på engelsk, ville jeg nok valgt noe helt annet.

Når folk ikke klarer å skrive riktig i publikasjonene sine, så må du dessverre sitere dem riktig med deres feil...

Med unntak av at noen av dem har hvit front, så er de så like for meg og jevne at jeg sliter med å skille dem fra hverandre. Det er mer sånn "den var søt, ass!" *scrolle, scrolle* "Åh, den lille bollemagen!" *scrolle* "Også søt!"

Det er IKKE en shiba. Det er akitaer, og ser litt ut sånn de gjorde før rasen blei splitta i akita (japansk) og amerikansk akita. Am. akita finnes ikke i rødt.

Når jeg snakker om meget høy innavlsgrad på min rase, er det snakk om far/datter-parring, søskenparring eller halvsøskenparring, ikke 6 % eller 2.5 %.

På min rase importeres det innimellom hunder med svært høy innavlsgrad, noe japanerne fortsatt gjør for å feks befeste en god farge eller en lekker hale. Det som ofte går igjen, er manglende kjønnsdrift og/eller fertilitetsproblemer. Det er synd for oppdrettere som betaler i dyre dommer for å importere disse hundene, men i mitt stille sinn er jeg litt letta også for at disse bikkjene ikke får spredd genene sine videre, sjøl om de selvsagt forsøkes parra med hunder som det overhodet ikke er noe slektskap med.

Det er en del som går på universiteter her også, altså, ikke bare høyskoler, og selvsagt kan du henge her sjøl om du er elev på videregående. Synes det er kjempekult at du gjør dette i voksen alder, og håper du liker det!

Jeg også, det er slitsomt. (Men det ser så innmari dumt ut og vanner ut språket.)

Har ingenting å tilføre utover at jeg gjerne vil berømme @Wilhelmina for korrekt bruk av "i forhold til" og @enna for å være flink å IKKE bruke "ift/i forhold til" for en gangs skyld, men "mtp".

Ja, jeg ville vært mer bekymra om jeg IKKE var i et Fronterrom jeg ønska å være i.

Jeg prøvde å være litt diskret, okei?

Men Dany er jo tanta til Jon, så sjøl om Targaryanene har hatt for vane å gifte seg med hverandre og det å kose seg med nær slekt har spredd seg til andre familier også, så trur jeg ikke de går for det her, eller?

Hvorfor er det ikke mer naturlig for deg å spørre studiekonsulenten om det enn her? Vill gjetning: De andre har ikke meldt seg til emner enda, eller er nye studenter uten tilgang.

Ikke til forkleinelse for bikkja di, men jeg tviler på at han har den mentale kapasiteten til å være lumsk og "teste grenser". Antakelig er det så enkelt som at han ikke vil gå hjem. Jeg har aldri skjønt meg på det å vente ut hunder som driver med uønska ting, og det å stå og vente i 10 min på at en liten fjert (eller stor, størrelsen er strengt tatt irrelevant) skal skjønne at du vil ha han til å gå i en annen retning enn den han ville, hadde i alle fall gjort meg klin sprø av frustrasjon, i større grad enn hva tilogm Aiko får til. For at han skal lære, så kan du gjøre sånn jeg skisserte i forrige innlegg, fokusere på det positive i all bevegelse i riktig retning, men det må jo på sikt være mulig å gå tur uten å heie på hvert skritt. Og for å slippe å bli gal, så kan du plukke han opp og bære han med deg, for han lærer i alle fall ikke noe av å få sitte der og svime mens du venter han ut, før du til slutt uansett ender opp med å slepe han med deg og bli sint. Da må du heller slepe idet han setter seg, så han ikke får forsterka det å få sitte og være vrang.

Det heter ikke ifht og i forhold til når dere ikke sammenligner noe. Det heter "når det gjelder" og "med tanke på" når dere snakker om noe i tilknytning til et tema... Mvh evig kamp mot forholdismen. PS: Vorsteh må da være den ultimate fuglehunden? Hvis en klarer seg gjennom de første ødeleggelsesåra?

I gang med ny genser! Perlestrikk i halsen med nydelig lysegrønt/naturhvitt/brunt/turkist/oker-farga garn (Hillesvåg Ask farga på Værbitt-butikken) med bolen i samme garn i fargen "båten over". Den kommer til å bli SÅ fin, alt det rare jeg gjorde på den forrige skal bli perfekt nå!