SandyEyeCandy

Hahaha, jeg trudde du var spydig. "Eh, vi skulle finne bavn til BEGGE kjønn, liksom!"

Nå er du bare vanskelig. Egbertine da!

Gratulerer så utrolig masse! Jeg blir nesten litt misunnelig, valper er bare noe av det beste i verden. De mjuke, hårløse bollemagene, kræsjlandinga der og da når de blir akutt slitne og kommer på at soving er helt greit plutselig, måten de sukker idet de legger seg til rette på fanget, og den lykkelig, vippende halen.

Jeg synes den kan hete Episk/Epic, jeg, uansett om det blir gutt eller jente. Dere skal jo bli episke sammen, Mikkel!

Ja, jeg veit det. Men jeg er såpass lat at det hadde vært digg å samle alt på Hamar, Lillestrøm, Bjerke og Leto-hallen. Dessuten er det mer stas med et norsk championat, nettopp pga cert-vektinga i Sverige. Men vi får nå se. Det er jo ikke akkurat et ukjent fenomen at en hund kan være lysende som junior, men i beste fall ordinær som voksen.

Haha, du, dette sliter jeg virkelig IKKE med. Når vi trener, så hender det Aiko blir riktig så ivrig (Imouto er alltid ivrig uansett hva vi gjør), men det tilbys ALDRI noenting når vi faktisk ikke gjør noe spesielt. De er jo ikke så opptatt av oppmerksomheten min, sant, så de synes egentlig at det er ganske digg å være i fred. Men dersom hunden min holdt på sånn, hadde jeg flytta henne unna oss, og gitt henne beskjed om å legge seg, og gitt henne et tyggebein eller noe. Dersom hun reiste seg, måtte hun legge seg igjen. Helt normal "hold deg unna og ikke tigg"-trening, med andre ord. Jeg har også "vente" som kommando på absolutt alt. Det starta med at hun måtte vente idet vi skulle vente på vår tur til å gå over veien, noe som er meget viktig her vi bor for ikke å bli makrell i tomat i møtet med trikken. Nå bruker jeg vente på alle øvelser i lydighet, når de må stoppe når de er løse, når det blir for heftig herjing under lek osv. Jeg er ikke opptatt av å være "rein" klikkertrener, men lokker aldri. Det hender tilogmed at jeg tar i hundene mine. Men jeg har ingen som helst problemer med å ikke være låst til å måtte bruke en klikker hver gang jeg trener, og det hadde vært litt håpløst sånn som jeg trener også, for jeg går aldri ut "for å trene lydighet". Vi trener underveis på tur, og har sjelden med klikker.

Jeg klikkertrener, men jeg er imot bruk av klikking underveis i en øvelse, da jeg føler det kan skape stress i en øvelse man ønsker ro. Idet du klikker, er jo det et tegn til hunden at den er ferdig med øvelsen, i alle fall i min verden. Sjøl om man klikkertrener, er det lov å kommunisere med bikkja utover klikkeren. Jeg tenker at du kan shape inn bli på samme måte som du shaper inn all annen atferd. Jeg har starta med hunden foran meg, satt en fot bak meg og flytta vekta bakover så jeg kommer vekk fra hunden, og deretter satt den fram igjen samtidig som jeg klikker. Etter kort tid kunne jeg gå mange skritt bakover og tilbake, før jeg klikka idet jeg var framme hos hunden igjen. Nå er dette så high-wired hos Aiko at hun driver meg fra vettet til tider. Hvis vi er ute og går, og jeg får henne inn på plass av en eller annen grunn, og så bare går videre med Imouto, blir Aiko sittende, og det veldig, veldig lenge. Ofte må jeg gå og hente henne igjen, fordi hun brått ikke kan innkalling idet jeg ber henne komme. :rolleyes2:

Hva som må være på plass reint formelt av papirer før man innfører en valp kan andre svare på (evt kan man sjekke hos Mattilsynet sjøl hvis man synes innspill er vas ), men når det gjelder å ta med seg en valp hjem, tenker jeg at det får være opp til hver enkelt å organisere det sånn man finner best. Jeg kjørte noen timer da jeg henta min første valp (min mor var sjåfør), og jeg tenkte at det var kjempelurt å ha valpen på fanget så hun kunne roe seg ned og bli trygg på meg. Vel, det varte helt til frøken trollbolle bestemte seg for at nå var det nok sitting, klatre var kulest, og det å prøve å holde fast et shibapopcorn løs i bilen på en motorvei er rett og slett helt idiotisk. Jeg hadde tatt med et bur som sto i baksetet, så Aiko blei behørig plassert der resten av turen. Da kunne jeg sitte med hånda i buret (som hun beit på) eller følge med på henne tett hele veien. Når Imouto skulle flytte hjem, tok vi toget alle tre. Aiko lå på gulvet, knertis i fanget mitt og deretter litt på gulvet fordi det var varmt, og sånn bytta vi på litt. Aiko blei brått litt bebis og måtte ligge litt i fanget hun også, hehe. Det er virkelig ikke verdt en dau valp og vræka bil (og det som enda verre er) å skulle trumfe gjennom at det er tryggere og hyggeligere for valpen å ligge på fanget under turen hjem...

Puh! Da må vi jo "bare" ta to små og ett stort i Norge i løpet av de neste åra for å bli svensk sjampinjong, hehe.

Ånei, er ikke de svenske certene hvilende?!?

Takk og takk. Og neida, knertis er sjokkerende flink, faktisk, ingen hindre er skumle, og det er egentlig bare slalåmen vi ikke har fått gjort noe med. Før dette kurset hadde hun blitt introdusert til alle hindre en gang, og det var det, hehe. Så her er det handleren som tutler rundt som får ta det meste av ansvaret!

Aiko prøver å lære Sookie å leke pent... Bør sees med lyd!

Tusen takk. De er veldig, veldig pene, er de. Og de veit det veldig godt sjøl også, hehe.

Jeg visste ikke at den var født enda! Gratulerer så mye!

Jeg har ikke trent det vekk, for det er dessverre en del av den genetiske pakka hos disse dyra, men jeg har det under kontroll, slik at de kan være sammen flere hunder innendørs og kose seg med ting, uten at det er noe tema i det hele tatt. Leker ute som jeg ikke deler med hundene (som feks baller) bruker jeg aldri, nettopp fordi ressursforsvaret ligger og koker rett under overflata. Når det er sagt, har ingen av mine hunder noengang forsvart noe overfor mennesker, og de liker godt å få kos og suss mens de spiser, og tar seg gjerne en pause for å susse litt på meg også. Aiko har heller aldri vokta matskål eller vann, men leker og godis. Imouto var helt loco da hun var liten, og prøvde blant annet å banke opp X'en en gang hun kom i nærheten av komoden min... Villa fikk også gjennomgå fordi hun var så dristig at hun drakk av samme skål som knertis. Valpen fikk klar beskjed av meg om at det ikke var greit, ved at jeg flytta henne unna hunden hun var atal med, så strengt på henne, og snakka hardt til henne. Hun var like blid, men skjønte jo at hun hadde gjort noe galt. Timing var helt vesentlig. Akkurat dette visste jeg at kom til å gå over, fordi shibavalper ofte er ganske idioter på disse tingene. Jeg var samtidig litt oppgitt over Aiko, som lot knertis ture fram og plukke ting ut av munnen på henne, akkurat som hun ville. Imouto er mer av en samler enn det Aiko er. Dette arter seg sånn at Imouto gjerne vil ha alle lekene og beina som ligger på gulvet for seg sjøl, og bruker gjerne litt tid på å samle dem sammen og legge seg oppå dem mens hun koser seg med en utvalgt ting. Aiko på sin side, vokter i større grad. Hvis jeg ikke bryter det, kan hun ligge og stirre på knertis som tygger på et bein, mens hun har et eget liggende rett foran nesa. Det sier seg sjøl at hjemme hos oss er det ganske ryddig, med et bein hver, hehe. Aiko har hoppa på andre pga pinner osv tidligere, og det er ikke noe hyggelig akkurat. "Heldigvis" er den som har fått hardest medfart Kiyomi, og ikke en liten hund hun fint kunne drept, og de er fortsatt bestevenninner. Dette har vært med Aiko siden hun var valp, og det har vært ganske vanskelig, inntil jeg begynte å tenke at jeg gjorde ting veldig mye lettere for meg sjøl og henne ved å alltid legge til rette for hyggelige hundemøter. ALDRI leker utendørs, og dersom en pinne dukka opp på magisk vis, fikk jeg i verste fall jaga Aiko unna de andre hvis jeg ikke fikk tak i henne, og krevd at hun satt, slapp og ga meg oppmerksomhet. Når det gjelder det å vokte på bein og godis innendørs, har jeg rett og slett brukt Kiyomi og Mio (kullbroren) som hjelp, og latt de begge ligge med gode ting begge to, og vist Aiko hvordan jeg vil at hun skal oppføre seg mens andre har noe. Hver gang hun har reist seg for å ta fra andre ting, har jeg bedt henne legge seg igjen og gitt henne sitt bein igjen. Igjen og igjen. Jeg begynte på avstand, og nå kan hun som du ser ligge oppi andre og spise på ting. Det skulle bare mangle når det gjelder Imouto som hun bor sammen med, men jeg synes det er veldig deilig alle de gangene jeg passer andres hunder (shibaer) og vi etter en liten tur ute for å føle hverandre på kroppen, kan gå inn og roe oss ned med tyggebein (og jeg med Pops ). Jeg har bare innprenta at hun ikke trenger å ta andres, for hun får eget, hun trenger ikke vokte, for ingen får ta fra henne ting. Nå om dagen hender det riktignok at hun murrer litt til Imouto som forsøker å gå litt utover valpelisenstida, men knertmonsteret er så frekt at jeg tillater det, som et ledd i oppdragelsen. Jeg er så takknemlig for den fantastiske jobben Aiko har gjort med lillesøstra si, for jeg trur hun hadde vært en håndfull uten assistanse fra en firbeint ekspert, hehe. Jevnt over er de begge helt fantastiske, og jeg er så stolt av dem. Og så er det veldig hyggelig at både Tesh, Aiko og Imouto et så begeistra for hverandre, hehe. Det kan godt hende Kua blir litt mindre poppis, men det gjør ingenting, alle må ikke være venner.

Elsker det av Sindre og Bea hvor han holder rundt henne med hodet i hånda.

Aiko og broren Mio har blitt to år gamle: Fineste lakrisnesa mamsen sin : Aiko og Kiyomi følger med på hva som skjer på agilitybanen, mens Imouto som vanlig pønsker på knertmonstertakter (og ja, tisper som ikke bor sammen kan også være venner, tilogm shibaer):

Ristetryner: Mexican stand-off: Og DER var vi i gang: Imouto løper fort fort: Lykkelig trollbolle: "Fy søren, akkurat sånn pinne har jeg alltid ønska meg, jeg...": Kosebolle: Små gleder:

Ja, jeg renner ikke akkurat ned denne tråden... Imouto er nå 11 mnd, og har avslutta sin utstillingskarriere som valp. Det endte ganske greit: 9 x BIR valp 1 X BIS2 valp 2 x BIG1 valp 2 x BIG2 valp 2 x BIG3 valp 2 x BIG4 valp Hun har ofte vært aleine i rasen, og da er ikke det å bli BIR noen voldsom prestasjon. Men det gjør meg desto stoltere at hun alle unntatt en gang har plassert seg i gruppa, og ofte også veldig høyt oppe. Imouto viser tydelig hva hun synes om premiene sine og det å sitte stille: Så Aiko blir med også, for å vise hva jeg egentlig mente, mens Imouto dør på seg: I tillegg har hun blitt vist litt som junior, og gjør det jevnt over bra, er flink på bord, og beveger seg fortsatt helt fantastisk. Hun tok cert i Sverige på sin første utstilling i Norden. Aiko har også fått børsta støvet av seg som utstillingshund, og fikk en fin, blå Very Good på sin første (og siste) utstilling etter fylte to år. Jeg hadde meldt oss på 4 blodsporprøver denne høsten, men må bare innse at tida ikke strekker til, og at det er vanskelig å komme seg til prøveplasser uti gokk uten bil. Vi har det veldig, veldig fint sammen, sjøl om Aiko er litt streng innimellom, og Imouto overhodet ikke tar et hint. :rolleyes2: Jeg orker nesten ikke ha bånd på Aiko om dagen, for da er det rett og slett umulig å bevege seg, nemlig. Idet jeg klipser av kobbelet, kan hun fint galloppere lystig forbi med sprelske og lykkelige hopp, eller forsvinne ut i sidesynet mitt fordi en skrekkelig fin blomst måtte luktes på. Makan... Hun er også fantastisk å trene lydighet med om dagen, noe lillesøster ikke skjønner stort av. Knertis kan godt trene litt innkalling og bli, og tilbyr mye fin fvf, men er ellers et lykkelig, kjærlig og uoppdragent naturbarn. I sommer har jentene lært sin vesle "kusine" Sookie å leke fint, eller i alle fall prøvd: "Jamen, Aiko, jeg eeelsker deg jo! Se meg da, se meg da!" I tillegg har vi vært på agilitykurs, og deltok også på Marka24. Her kommer litt bilder: "Fy søren, det er ei bikkje nedi her!" "Næsj, er det sant? Jeg vil også se på'n!" "Haha, lurte deg, din lille dritt!" Øyungen, tidlig morgen:

Haha, hun derre Fyda har hva jeg ville kalle et "sjeldent" utseende, utvilsomt.

Klart det gjør! Har du aldri lagd ispinner som liten jente? Okej, HER snakker vi, sier Aiko og Imouto!