SandyEyeCandy

Nå må du ikke gå i vranglås. Jeg spurte ikke hva du mente med lat for å poengtere hvor dårlig hundeeier du liksom er, eller hvor veldig mye flinkere jeg er fordi min MÅ ha masse tur hver dag for å være ålreite. Det virker på meg som hun er sjalu, uten at jeg selvsagt kan si dette med sikkerhet. Er det ikke sånn at hun ikke får sove på rommet sammen med dere når du er hos Carl? Hun kan fint bæsje hjemme, men sparer gjerne litt for å drite inne hos han? Sjarmis. De dagene du er hos kjæresten din ville jeg valgt å sette egne behov for å være lat til side, og få inn en god rutine på at dere har en fin tur sammen om kvelden før dere legger dere. Vel verdt å prøve en periode i alle fall.

Jeg kjenner at jeg ikke klarer å tenke på dette engang uten å bli litt gråtkvalt. Jeg elsker Aiko høyere enn himmelen, nærmest litt usunt til tider, og merker at dersom jeg skulle hatt henne med meg hjem etter at hun hadde blitt avliva, så hadde jeg aldri klart å slippe henne. Jeg kommer til å donere henne til forskning, fordi hun har en spesiell misdannelse i skjelettet som det ikke er noen som har sett før. Hun har fire halsbånd som er bare hennes (2 x Aiko, Trollbolla, Shiba Kengu) som jeg tviler på at noen kan få bruke på nytt. Det finnes bare en trollbolle, men kanskje det dukker opp en Aiko til i mitt oppdrett om noen år, dersom det dukker opp en liten rød fare med stjerne og bless... Hun er en meget fotografert hund, og jeg har både henne og Imouto flere steder på veggen hjemme. De bildene ville jeg nok passa veldig godt på. Og nå gråter jeg, for jeg veit ikke hvor lenge hun får bli hos meg.

Hva mener du med "lat dag"? Får hun ikke turer hver dag? For meg er dette ganske enkelt: Jeg går tur med hundene mine minst 3 ganger om dagen, hvorav den ene turen midt på dagen gjerne varer i noen timer. De får dermed mange muligheter til å gå på do. Dersom de ikke går på do om kvelden da vi er ute og tisser, kan jeg stole på at de holder seg til morran. Men poenget er at det kan godt hende at Blondie ikke opplever det som en reell mulighet for å gå på do om du bare slipper henne ut i hagen, så du kan egentlig ikke lenger si at hun ikke er sær på hvor hun går på do. Hvorfor MÅ hun gå på do i hagen, egentlig? Hvorfor kan du ikke bruke 30 minutter på å gå en liten tur med henne, uansett hvor lat du måtte være?

Jeg trur hun er sjalu, jeg. Tinka begynte jo også å bæsje inne i voksen alder da Yaris kom i hus og hun følte seg tilsidesatt. Gå en skikkelig tur med henne om kvelden uten han der typen, og la henne snuse og tusle og gå på do i eget tempo vekk fra tomta.

Så fantastisk morsomt! Gratulerer så mye, dette unna jeg deg!

Man får sløyfer også uten championater da. Jeg har 26 sløyfer på veggen, og det med en valp på 11 mnd og ei på 2 år som ikke stilles ut.

Tíbrá har feks omtrent 30 cert, og de aller fleste tatt før hun fylte to, for da blei hun jo ikke overraskende champion med en gang. I noen land er certet hvilkende. Mitt knertmonster har feks et cert fra Sverige, og dersom vi får de norske certene hun trenger, vil hun "automatisk" bli svensk champion også idet det norske championatet oppnås.

Åh, det tar jeg virkelig som et kompliment, hehe. Pirking er et fremmedord i mitt hundehold: "Hæ? Ser du ikke at jeg sitter her a? Får du gi deg med å mase! Åh, der er det et blad som danser!" Gleder meg masse til å se dere gå, jeg blir alltid så inspirert av å se deg trene. Når jeg blir stor skal jeg bli like flink som deg, hehe.

Jeg valgte shiba fordi jeg syntes de var så pene at jeg nesten ikke kunne skjønne at de var virkelige, og fordi youtube-videoene av valpene var så søte og morsomme at jeg blei helt rørt. Og så likte jeg at alle framstilte dem som litt annerledes. Vel, jeg hadde aldri hatt hund før, og hadde ingen forestillinger om hva en "normal" hund var for noe, så jeg tok alle særheter, drifter og sterke meninger på strak arm, og vil fortsette å elske de røde farer hver eneste dag, så lenge de lever. Aiko er min partner in crime, mitt livs lys og verdens beste læremester. Imouto vekker en sånn ømhet i meg jeg ikke ante fantes engang. Jeg skal aldri være uten shiba, og sjøl om jeg kommer til å ha andre raser også (brukshund og saluki), vil det alltid være shiba som er min rase. Se på dem a! Er det rart, liksom?

Aiko kan belønnes med lek når hun har gjort noe bra, som feks i sporslutt. Når vi trener lydighet er hun så fokusert på meg at det kun er godis som funker. Hun lekte mer da hun var yngre, men nå er hun jo hele to år, veit du, og en skikkelig voksen dame. Imouto er alltid klar for lek uansett, hehe. Jeg skjønner at det er slitsomt med masing, og jeg er helt enig. Men prøv å legge lekene oppi en boks så hun ikke ser dem, og bygg opp forventninga til boksen sånn at hun blir ivrig bare boksen kommer fram. Jeg ville ikke brukt lekene inne, men tatt dem fram fra boksen så hun ser det, putta dem i lomma/treningsvesten etc, spurt henne "er du klar?" med ivrig stemme og krevd et par enkle øvelser av henne ute før hun får leke med deg. Tren på den måten, og når dere er ferdige med å leke, tar du lekene vekk, trener litt ro, før dere går inn. Lekene havner i boksen på mystisk vis uten at hun ser det. Her har jeg bokser stående oppå hylla, den ene med bruksutstyr (neseprøver, sporliner, kløv, apport, seler osv), mens den andre inneholder bamser, baller og draleker. Hvis jeg tar ned "morroboksen" kommer de løpende begge to. Samme med glasset med negleklippergodis. Idet jeg tar den ned fra hylla på kjøkkenet, kommer de løpende og danser rundt beina mine i forventning om å få klippe negler først.

Dere er helt fantastiske å se på sammen! Hver gang jeg ser Ops eller Ikke sammen med dere som bare jobber på, så tenker jeg at jeg MÅ jo få meg en kelpie jeg også. Det er lett å glemme hva føreren har bidratt med. Gleder meg til å følge dere videre!

Så kult, gratulerer så mye!

Greit de er spisshunder, men trekk, gemytt og drifter er veldig forskjellige, altså. Eurasier er en stor, godmodig bamse, samojeden en arbeidstrekkhund skapt for å fungere i flokk, mens svensk lapphund bjeffer så du kan gå fra vettet. Men jeg tør påstå at det ikke er noen av dem som er så snåle og morsomme mentalt som en shiba. Og shibaer er ergonomisk helt perfekte.

For det første må du slutte med denne sutringa over hvor mislykka du er. For det andre må du slutte å skamme deg og bekymre deg over valpen, og bestemme deg for hvordan hund du vil ha, og jobbe mot det. Ikke heng deg så mye opp i HVORFOR Nora gjør som hun gjør, men fokuser på hva du kan gjøre for å vise henne en annen, mer ønska atferd. Bruk de ressursene du har. IKKE røm hjem etter valpekurs, men benytt deg av kunnskapen som instruktørene der kan dele med deg. Når det gjelder det med at Nora beit etter moren din som kom for å ta henne ut fra under stolen hvor hun lå og sov, så synes jeg ikke det var noe rart i det hele tatt, men det er mulig jeg er miljøskada av å ha meningssterke shibaer. (Som riktignok er av den typen som aldri har bitt etter mennesker i affekt). La Nora ligge i fred når hun sover, så slipper dere at hun prøver å bite idet dere skal dra henne ut. Jeg leser situasjonen ut i fra hva du beskriver som at hun enten ikke er helt trygg på moren din enda, og dermed synes det er hyggeligere å sove i fred enn å være sammen med henne, eller at Nora er ganske frekk og fæl. Vis henne hvordan du ønsker at hun skal oppføre seg under berøring, ved at all fysisk kontakt med mennesker er et gode. Massasje, stryking, sussing og kosing mens du snakker lavt og trygt inni nakken hennes, panne mot panne og sampusting og ro. I tillegg trur jeg at sosialisering, sosialisering, sosialisering er greia her. Ha henne med deg overalt og oppfør deg som normalt. Jeg ville ikke tenkt at jeg skal ut og "trene" på at valpen skal oppføre seg, men avleda og gjort alle tilfeldige møter med andre helt ordinære. Forvent at hun skal oppføre seg, heller enn det motsatte.

Leste du innlegget mitt?

Aiko er en dominant, men rettferdig tispe. Hun vil ikke ha noe tull. Dersom hun får en ivrig hund (vanligvis ynge tisper) oppi trynet som ikke tar hennes signaler om å ikke ta kontakt med henne (type snur hodet vekk, lager en lyd, lager en lyd med leppa, snapper etter), vil hun prøve å roe ned hunden ved å stå over den. Hun lager en dyp romlelyd fra magen, ser ut i lufta mens hun står over hunden og slipper opp idet hunden slapper av og er stille. Driver den og smisker og åmer seg på bakken mens den lager lyd, venter hun, og eskalerer gjerne lyden for å overdøve den andre. Dersom hunden derimot hyler og bærer seg, trigges også jakta, og hun blir enda mer opptatt av å få den til å vær rolig og stille. Dette vil jeg ikke si er å banke opp hunder, da hun selvsagt ikke biter, men prøver å roe ned. Jeg tviler på at hun hadde gjort dette om hun hadde dårlig sjøltillit, og dette er selvsagt uansett ikke noe hun får lov til å gjøre med hunder over en lav sko. Hun gjør det med Imouto, har gjort det med Villa til Marianne (Carolines Villa) og et par andre hunder. Alle sammen går kjempefint sammen. Det blir dermed for enkelt å si at en hund som "herser" med andre er usympatisk og umulig å ha i hus. (Aiko har en del andre ting som gjør at hun er litt usympatisk til tider, hehe, men det at hun vil ha ro og orden i flokken, har jeg full forståelse for). Vi går feks ofte turer med usikre og dårlig miljøtrente hunder, nettopp fordi Aiko er en oase av ro og orden, og overhodet ikke bryr seg om andre hunder så lenge de ikke maser oppi trynet hennes. (Dette er selvsagt sett bort i fra jaktinstinktet, men hun er heller aldri løs sammen med små, sprintete hunder). Broren hennes er av "føre var"-typen, og vil heller jage alle unna enn å finne ut om de kanskje er ålreite. Han får en sjøltillitsboost av redde hunder, og er av typen som ville banka opp de som blir engstelige om han hadde fått sjansen. Når vi er ute på tur, utgjør de røde farer frontlinja og er velkomstkommite for møtende hunder, mens Mio går i stor sirkel rundt. Det hadde vi selvsagt aldri kunnet gjøre dersom Aiko blei ansett for å være en farlig og aggressiv hund fordi hun innimellom disiplinerer overivrige tisper.

Sitter her med gåsehud over hele meg. Jeg har alltid syntes at BC'er så smygende og gufne i kroppsspråket, men når man ser hva de EGENTLIG skal brukes til, blir det hele bare funksjonelt og imponerende. Dere er helt rå, Maren.

Grattis med knallresultat på første show! Og Aiko hilser og sier at det er enhver søsters oppgave å banke opp andre søsken...

Med fare for å gjøre dette til enda en rasediskusjon: De fleste staffer er i mine øyne glade, rare og fantastiske familiehunder, og det til tross for ekstremt mange kjipe episoder ikke bare med mine hunder i møtet med staffer, men også andre, observerte situasjoner. Men jeg synes det blir for dumt når absolutt ALLE staff-eiere skal dra den der individ-regla, for det må da være mulig å innse at den rasen er lettanntennelig, har utstrakt grad av samkjønnsaggresjon og i grunn og bunn leker best med sine egne, da de ikke gir noen "normale" tegn i forkant før de plutselig sitter i skinnet på en annen? Jeg sier ikke engang at det er noe feil i det, jeg har også en rase som oppfører seg noget spesielt til tider, hehe, men det tar jeg i det minste ansvar for, og innser og innrømmer at det ikke passer så supert for alle shibaer å løpe løse med alle andre raser eller med hunder av samme kjønn. (Eller som er mindre enn dem, som løper fortere og vekker jaktinstinktet, som stirrer på dem, som ikke legger seg ned, som hyler osv osv ).

Du kan uansett ikke bruke de pengene på depositum til leid leilighet. Håper dette løser seg for deg!

Takk for gode ord, alle sammen. Norsk Shiba Klubb, Norsk Akita Klubb og Norsk Amerikansk Akita Klubb samarrangerer Japanspesialen hvert år i pinsen, og da blir det tatt bilder av alle shibaene som stiller. Her kommer årets blinkskudd av knertmonsteret, 8.5 mnd gammel: Foto: Harriet Skogen Gleditsch

Det er akkurat det Aiko prøver å få de hylende valpene/mindre hundene til å forstå også. "Hold kjeft, så går jeg av deg!"

Åh, jeg blir så stolt over tibberten og bompi-bjørnen! Gratulerer så mye! Og fy søren, så lekker drakt!

Nei, at store, "slemme" hunder skal komme og ta mine, tenker jeg aldri på, til tross for at Aiko blei tatt av nettopp en sånn en som valp. Nå trur jeg egentlig at det hadde gått vel så ille ut over angriperen som Aiko, mens knertis hadde nok slitt mer. (Jeg sier ikke dette for å tøffe meg fordi Aiko er så barsk liksom, altså, men fordi shibaer riktignok bare veier rundt 10 kg, men virkelig kan holde fortet).

Altså, jeg mener ikke å le, men du er så herlig pragmatisk her! Hun sparker ganske godt i fra, hun derre Tinka, bare så det er sagt... Jeg er ikke redd for at mine skal angripes. De har et ekstremt velutvikla språk, og er også veldig tøffe. Her er det heller jeg som skåner andre for dem. Men det må sies, etter at Aiko som liten og defensiv valp faktisk sklei på ryggen bortetter bakken for å være flink og underkaste seg i møtet med andre, og hun likevel blei tatt av staffer, hilser vi ikke lenger på den type hunder, verken hannhunder eller tisper. De passer nok best til å leke med hverandre, mens mine passer beste til å leke med større hunder.