SandyEyeCandy

Å, jeg ler og ler! Jeg syntes jo Aiko var en drage mot Imouto i sommer, og påstår jo at begge mine er to skikkelig kråker, så hvis Dance with Dragons kommer til noen jeg kjenner og Jeanette beholder Feast for Crows, blir det jo Dragen og Kråka!

Altså, jeg likte innlegget fordi jeg er helt enig, ikke fordi jeg synes det er kjempegøy at Supra er tispete. Jeg trur litt av mitt problem er at jeg snakker veldig mye med jentene når vi er på tur. De gangene vi er på steder hvor det er andre folk, så virker vi jo veldig kontaktbare, der jeg skravler i vei og de er søte, gøyale og pene der de leker med hverandre og meg. Jeg har forøvrig aldri på musikk på ørene, for da "hører" jeg jo ikke dem eller verden ordentlig. Når vi er på ordentlig tur er de jo alltid løse, for det er ingen andre som gidder å gå der vi går. Jeg føler meg absolutt ikke hysterisk som tenker på dette, da jeg bor MIDT i Oslo sentrum med svært mange hunder på alle hold, gjerne med eiere som synes at det er helt supert at tiskelusken sin får susse på alt og alle. Jeg har også lært. Jeg dreiv med latmannslufting av Aiko da hun var liten, og syntes det var helt greit å slippe henne løs i parken sammen med andre hunder vi hadde blitt kjent med. Hun har fikk kennelhoste da hun var 4 mnd gammel. Imouto har sjelden løpt løs i parkene her omkring, men har vært desto mer på utstilling, og har aldri vært sjuk. Når det gjelder kontakt med ustelte hunder, så er dette ganske vanskelig å kontrollere om noen skulle dukke opp, da de gjerne er løse.

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Solvor Nærland er forøvrig styremedlem i Norsk Shibaklubb og tidliger leder. Hun har skrevet artikkelen med utgangspunkt i kildene det henvises til i starten av artikkelen, og også spurt veterinærer utover von Erpecom.

Hehe, det høres egentlig skikkelig kvalmt ut å omtale andre som "vanlige" hundeeiere, nærmest som "den gemene hop", og det er ikke sånn ment, altså. Men det er likevel stor forskjell på dem som kjøper seg en labrador fordi de vil ha en familiehund som dilter rundt på tur og snuser og hilser, og dem som trener aktivt med hundene sine og som kanskje velger litt andre raser med et litt mer pågående kroppsspråk. Grunnen til at jeg bruker det noe nedlatende uttrykket "vanlig hundeeier" er at jeg veldig ofte opplever at de vil diskutere med meg hvorfor jeg ikke lar hundene styrte bort til deres for den uhyre viktige gatesosialiseringa. Det virker som alt folk har fått med seg om hundehold er at hunder må sosialiseres, men at tanker rundt hvordan akkurat dette skal foregå er helt uviktig.

Det hender at mine hilser på hunder på gata, men i all hovedsak har jeg følgende grunner for hvorfor jeg ikke synes noe om snute-til-snute-møter med fremmede hunder: 1) Jeg bor sånn til at jeg rett og slett ikke KAN ha hunder som forventer å få kline med alle vi treffer på gata, for da kommer vi ingen vei. 2) Jeg veit ikke hva slags helsestatus den møtende hunden har. Kanskje den får hilse på absolutt alle hunder den ser, og er dermed en smittekilde av dimensjoner? 3) Sjøl om hunder ser ut til å være tilsynelatende vennlige, kan dette fort snu idet de får fremmede opp i trynet, og den "vanlige" hundeeier er ikke alltid så flink til å lese signaler. 4) Det er faktisk ikke å forvente at voksne hunder skal få noe positivt ut av hyppige, tilfeldige møter med fremmede som ikke respekterer deres signaler eller som oppfører seg "ureglementert" mtp din egen hunds standard. 5) Jeg vil ikke risikere at verken mine hunder får det for seg at de skal "oppdra" noen, eller risikere at lille lykkeboll (som er en veldig liten og spretten hund på 10 kg av pur lykke og mye grevlinglyder) blir misforstått og blir knøvla. Men hunder vi kjenner (og vi kjenner MANGE) er det nok av, så de har kontakt med andre hunder nærmest hver dag likevel.

Det er en grunn til at jeg bare ønsker meg maks 4 valper i første kull...

Haha, det er grunn til at omtrent samtlige valpebilder av Aiko og Imouto er tatt mens de sover.

Selvfølgelig er det ikke feil å bruke avledninger og belønninger som faktisk funker. Men jeg er ikke helt enig med deg i at Amiga ikke er stressa, men bare glad. Den der brølinga med haling er ikke BARE av pur lykke, men har jo også en manisk side. Og hun er jo en veldig "høy" hund. Derfor hadde jeg prøvd å bare vise henne leka og gå lineføring forbi, altså at hun SKAL være rolig og fokusert på deg under passering, og først lekt med henne da hunden var borte. Bryter hun kontakt forsvinner leka og dere går brått en annen vei. Mine reagerer med full ignorering hvis vi passerer mongohunder, men vil gjerne leke og rope litt om noen står pal og glor. Duster.

Hehe, veit ikke om skøyeraktig er ordet jeg ville brukt... De bærer sine kallenavn trollbolla og knertmonsteret godt, for å si det sånn!

Marianne&Java her driver som IA sier med LP og har opprykk til LP2 og jobber mot videre klasser. Du kan jo sende henne en PM. Ellers må jeg bare si at jeg synes det er kjempebra med litt utradisjonelle raser i lp-ringen!

Så utrolig hyggelig! Ja, de er nok helt oppriktig verdens beste og kuleste shibatisper.

Jeg synes ikke det er LITT feil engang, jeg, jeg synes den gjengse hundeeiers behov/ønske om at hunden skal kunne fungere overalt med alle slags fremmede hunder er utrolig naiv og uhyre irriterende, rett og slett. Jeg er ikke så opptatt av hvordan hundene mine oppfører seg mot fremmede hunder, så lenge de er snille med hverandre og andre som tilhører vår flokk, og så lenge de kan oppføre seg på tur i bånd. Jeg valgte altså ikke å kastrere Aiko fordi jeg er lei av å trene henne fysisk og mentalt, og heller har tenkt til å slippe henne løs i hundeparker hver dag. Nå driver Marion med hundekjøring/snørekjøring, og er rimelig godt bevandra i trekkhundmiljøet. Hun veit hva som kreves ved å ha en husky, og kastrerte neppe fordi hun hadde et romantisk ønske om at det da bare var å slippe Sabon ut døra sånn at han kunne mosjonere seg sjøl, hehe.

Åh, så hyggelig, du må jo lage tråd! Du må bare ta kontakt om du trenger litt tips og råd utover hva oppdretter bidrar med, og så er det litt nyttig lesestoff på hjemmesiden min også. Aiko er en veldig, veldig rar hund med et stort spekter. I går var vi på Sinsen dyreklinikk for å ta rabiesvaksine. Der var det mange hyggelige mennesker jentene kunne kose på, så begge satte seg godt inntil dem som gikk ned i knestående (bokstavelig talt) og koste seg vilt fordi det var så mye folk der som selvsagt bare var til stede for å kose med dem! "Åh, nå fikk jeg lyst på shiba!" hørte jeg folk sukke henrykt, og da blir jeg både stolt og skeptisk, hehe. Etter en udramatisk vaksinasjonsrunde uten hyling, men med masse sussing på dyrlegen, gikk vi hjemover fra Nydalen. Der var det skrekkelig mange hunder ute, men vi trener på passering uten "inviterende" lyder, så det gjør forsåvidt ingenting. Selvsagt er det noen som mener at det er helt kurant å stille seg midt i veien med hunden først, sånn at Aiko får kommet med et par gloser dersom det er ei tispe. Dette gjentok seg et par ganger uten øvrig dramatikk, men jeg blir litt flau likevel. At det ikke bare går an å passere uten å MÅTTE si noe, liksom. :rolleyes2: Imouto lar seg gudskjelov ikke affektere, men er fin og glad. Nede ved en foss møtte vi en liten cocker-gutt som Imouto fikk løpe litt med, og Aiko ville også gjerne være med, men pga faren for at det kunne komme en snerten og frekk byhundtispe gående løs forbi, tok jeg ikke sjansen. Det kom også en samojed som lekte en stund. Vi gikk videre, og nede ved ei bru møtte vi en stor og hårete hund som MÅTTE mase, enda Aiko var veldig tydelig på at hun egentlig var på gå-pent-forbi-trening. Han kom med tydelige lekeinvitter, og da kapitulerte jeg og slapp begge mine så de fikk løpt litt alle tre. Og det var jo akkurat det Aiko hadde ment hele tida, hehe. Løpe fort fort er veldig viktig nemlig. Så la jeg merke til at schäferen som sto der var Anka fra bronsemerkekurset, som Aiko ikke fikk hilse noe særlig på i fjor, for det var akkurat i den perioden hvor hun bestemte seg for å være streng med yngre tisper. Men hva gjorde hun da hun så Anka? Joda, logra så hun nesten knakk i to (dere med shiba kan jo tenke dere åssen det så ut ), la seg pent ned for å bli inspisert, og hoppa opp i lekestilling, SÅ blid! Rare, rare hunden. Vi fortsatte turen sammen, og de gikk og småsussa og lekehoppa sammen alle tre hele veien. Ikke misforstå, jeg kan fint gå tur med andre tisper uten problemer, det er bare det at Aiko må snakke i så voldsomt store bokstaver hvis hun ikke vil ha dem oppi trynet at det høres ganske dramatisk ut. Og fordi hun er en utrolig snill og skjønn hund, jobber jeg for å dempe dette trekket, og måten å gjøre dette, er å ikke sette henne i situasjoner hvor hun føler at det er viktig å bruke kjeft. Etter at hun har blitt kastrert har hun gudskjelov gått tilbake til å være helt normalt tispete, hehe, og vi har ikke hatt noen kjipe opplevelser. I tillegg blir hun helt overlykkelig når hun ser hunder hun har møtt en eller to ganger før, uavhengig av om det er tispe eller hannhund, og etter opplevelsen med Anka begynner jeg faktisk å tru på at hun er oppriktig begeistra for gjensynet, hehe. Skjønneste trollbolla mi. To slitne frøkner etter lang tur og mange hunder:

Gratulerer til familien og velkommen, Bodil! Men Stine, med TRE klin like hunder kommer du til å slite, altså...

Jeg overkompenserer fordi rasen er lite helsekartlagt, og røntger foran og bak, sjekker patella og øyelyser. I kontrakta fra oppdretter står det at hundene skal røntges mellom 12 og 18 mnds alder. I tillegg mentaltester jeg. Jeg kommer til å ønske at framtidige valpekjøpere deltar på MH med hundene. Vi må ha mer fokus på mentalitet i avlen, og MH er en fin måte å kartlegge mentaliteten på kull. Jeg stiller meg uforstående til dem som unnlater å sjekke hunden fordi den ikke skal avles på likevel, og synes det er rart at ikke flere oppdrettere ønsker dette. I tillegg er det godt for meg personlig å vite. Jeg trener mye og hardt fysisk med hundene, og vil vite hva jeg kan og bør gjøre mtp at de skal leve lange og rike liv. Det er ingen shibaer i Norge som har gjennomført MH (såvidt jeg har klart å finne ut). Og hvis du skal gå MH til sommeren må du ta kontakt med aktuell arrangør nå og håpe de har plass.

Sabon (den hvite på 8 år) er forøvrig en sonen-hund. Jeg er jo en av dem som har kastrert den ene tispa mi av atferdsårsaker, og jeg måtte verken til konsultasjon i forkant eller gjøre noe annet enn å fortelle hvorfor jeg ønska å kastrere. Og dette er en meget gjennomtrent og veloppdragen hund, så det har ikke akkurat stått på treninga. Nå har jeg fått tilbake bikkja mi.

Jeg er SÅ glad nå! Håper at Dance with Dragons kommer til noen jeg kjenner! Kan jeg ikke få en DeepEyes Mother of Dragons i dette kullet, er dette det nest beste! Jej! Nå skal det feires!

Hvor mange shibaer?

Jeg prøver å grave fram gamle bilder, men de har "dessverre" forsvunnet fra det store internettet. Det finnes bl.a. bilder av undertegnede i hvit bikini kun ikledd et florlett, gjennomsiktig chiffon-sjal knytta om hoftene, i oransje og svarte PVC-klær, i knallrød, hullete topp og miniminiskjørt og hjemmesydde, røde leggvarmere... Need I say more? Hadde tatt et søk på nettet, jeg, på rave gear, eller house outfits. Og sett på noen av disse videoene for inspirasjon til sminke: http://www.makeupgeek.com/tutorials/peacocky/

Hahaha, du kan godt få låne noen av mine lekre outfits fra den tida jeg var danser på samtlige housepartyer i Oslo!

Jeg skraper tannstein i ny og ne, og gir dem masse å tygge på. I tillegg strør jeg over Plaque Off over maten, og pusser tenner innimellom.

Frolic og tørka leverknekk er bare dritt, det må lukte MYE! Ostesnitzel, falukorv, kjøttkake, andebryststrimler, kylling, hamburger, ost og smøreost er godt, og det beste i hele verden er rå biff.

Jeg vil ikke si at det å i rein refleks daske til hunden sin første gang den oppfører seg drittalt, nødvendigvis betyr at eier driver med aversjonsdressur. At vedkommende må gå litt i seg sjøl og prøve å beherske seg skulle en lignende situasjon oppstå, er jeg derimot helt enig i. I beste fall ubehøvlet, tenker jeg vi sier.

Ja, helst. Men barn og hunder oppfører seg gjerne bittelitt forskjellig når de er "drittale", sant? Et 5 år gammelt barn vil neppe kaste seg over en baby og riste den hardt med tenna festa i huden på ryggen, mens det kan fort en hund finne på å gjøre med en yngre hund. Ikke dermed sagt at jeg synes det er greit å slå en hund som hopper på en annen, men i rein refleks er det fullt forståelig (for meg) om noen i beflippelsen første gang det skjer, dasker til hunden sin idet den hugger etter en annen. Jeg vil derimot IKKE likt det om noen daska til min hund, kanskje fordi det ligger langt utenfor komfortsonen min å behandle dyr på den måten, til tross for disse sjokkerte refleksene.