SandyEyeCandy

Vi kan også være med å gå tur. Min eldste tispe er veldig rolig og ignorerende, men også rettferdig oppdragende. I bånd blir dette uansett ikke noe tema, men hvis de skal være løse sammen, er hun både leken og tydelig. Den yngste er veldig glad og rask, og liker å løpe og leke. Vi har jo forøvrig truffet hverandre før på Ekerbergsletta.

Litt kjekt å vite hva slags rase du snakker om. Vi begynner å få altfor store, tunge hunder med voldsomme pelser. Shibaer skal være lette, moderate og funksjonelle. I tillegg er det innmari mye drittatal oppførsel der ute, noe det blir opp til en enkelte oppdretter og eier å ta tak i, så lenge det finnes oppdrettere som synes det er stas med klin gærne hannhunder som ikke kan ses på av andre hunder eller tisper som heller hyler og bærer seg enn å snu seg unna. På den andre enden av skalaen har også vi labradoriseringa av hundene. Shibaer skal være selvstendige og trygge, og ikke bry seg nevneverdig om at et vilkårlig menneske synes de er gøyale eller pene. Dette ser jeg kan gi utslag i litt puslete hunder mentalt som trenger mye førerstøtte. Sånn skal de IKKE være.

Jeg har hunder med jaktinstinkt som både får brukt instinktene sine og som jeg veit hvordan jeg skal håndtere. Du forenkler ganske kraftig hvis du trur at det hindrer dem i løpe etter andre hunder (for å leke, men også for å monge seg innimellom) dersom de får sjansen. virkelighetsorintering.no på deg også! Jobber med saken.

virkelighetsorientering.no?

Denne likte jeg! Håper bare at den møtende hunden er av typen som liker leverknekk, for det eter ikke mine, så da slipper jeg å sløse godis.

Kuma er så fiiin! Mine har aldri buser (og jeg ser godt busa (eller "søvnen", som jeg ville kalt det) på bildet), og hvis det brått oppstår og ikke går vekk av seg sjøl, ville jeg sjekka det opp. Men går det over, kan det fort bare være at øyet har blitt irritert av noe mikroskopisk du ikke har sett (naturlig nok), og så har det blitt greit av seg sjøl.

Akkurat dette synes jeg er dritvanskelig sjøl. Jeg har mine i bånd når jeg går på tur alle andre steder enn i skogen, og har ingen problemer med passering av andre hunder så lenge de er i bånd eller overser mine. "Dessverre" trenger ikke hundene være fly på-aggressive heller (jeg har gudsjelov aldri egentlig funnet ut hvorvidt de er ordentlig sinna eller ikke) for at mine skal reagere på at hunder kommer styrtene mot dem og bråstopper en meter ifra med stiv kropp og stirrende blikk. Det er IKKE ålreit oppførsel, så da passer de på å si ifra om det. Jeg har ikke akkurat en rase som er kjent for å være rund i kantene, og her er det "never back down" for alle penga, og den yngste er egentlig verst. Aiko er ganske kul så fort jeg gir beskjed om at hun skal oppføre seg, mens Imouto drar hele spekteret med stor og mørk og sexy grevlinglyder. Det jeg pleier å gjøre, er rett og slett og slippe Imouto bort til hunden så jeg slipper at hun utagerer, men heller kan leke i stedet. Men det er jo en sjanse å ta, i tilfellet den andre hunden viser seg å være klin gæren og egentlig bare være interessert i bråk. Så det er ikke noen løsning jeg kommer til å fortsette med, for å si det sånn. I går valgte jeg å sette meg ned meg dem og dra dem opp på knærne mine og snakke rolig til dem, og da roa det seg fort mens den fremmede hunden løp sin vei. En annen gang har jeg holdt dem bak meg mens en skikkelig grinete tispe sto foran oss, og da tok jeg tak i halsbåndet hennes og venta til hun brått fikk med seg at eier ropte. I dag har vi vært ute og trent på nettopp oppførsel i møte med fremmede, løse hunder, og jeg har fortsatt ikke noen god strategi, annet enn at jeg IKKE kommer til å prøve meg på noe husjing eller skremming av den møtende hunden utover å være fysisk sperre der det er mulig, fordi jeg som Marie merker at det jazzer opp jentene ekstra når vi liksom er "enige" om at den skrekkfrekken må snakkes ordentlig til. Jeg kunne jo vurdert å slippe bort Aiko i stedet, som er en meget myndig, liten frøken, men jeg vil jo ikke at hun skal få sånne opplevelser heller, sant... Jeg kommer til å fortsette som i dag, og jobbe kontakt, kontakt, kontakt og løpe baklengs bakover for å lokke dem med meg, og ignorere den møtende hunden. Om det kommer ei bikkje som åpenbart har skumle hensikter, vil jeg nok løfte dem opp og holde bikkja unna med beinet (det har jeg gjort før). Jeg skal snart på tur med en hundeinstruktør jeg kjenner for å trene på akkurat dette, så forhåpentligvis vil jeg få noen gode råd der.

Jeg holdt på å bli gal av Imouto som likte å skvette litt både her og der til hun var mange måneder gammel, bare fordi hun var så fornøyd med evnen. Og vi var MYE ute! Hun hadde åpenbart ikke fått med seg det med at shibaer liksom er så reinslige. Hun skvetter og markerer fortsatt usedvanlig mye, men sparer det i det minste til hun er utendørs.

Jeg har aldri hatt kortpelsa hund, men ville ikke nølt med å kle på den dersom den var kald. Ferdig med det. Men det er klart, en må ikke synes så synd på den yndige lille valpen at det blir vanskelig å gjennomføre valpekurs osv. Å holde valpen i aktivitet både gjennom øvelsene og fordi dere leker gjør nok at det blir lettere å holde moralen høy. Aiko var helt nedrøyta i sommer, og frøys voldsomt en helg Anette og jeg var på stevne, og det blåste og regna. Så vi putta alle tre shibafrøknene i samme grind, så de kunne ligge oppå hverandre og gi hverandre varme.

Gratulerer så masse, mye flotte greier på gang nå, skjønner jeg!

Fininger!

Huff, jeg ler ikke av hva du opplevde, men akkurat nå var du ganske galgenhumoristisk. Herregud, dette blir bare verre og verre...

Jeg sender deg en PM i løpet av noen dager uansett hvor atypisk han er, jeg, all info er bra info.

Huff, nå kommer jeg på mer sprell: Vi pleide å binde hyssing over veien sånn at bilistene skulle bli redde når de så den i lyset om kvelden. Det mest spennende med det hele var selvsagt å gjemme oss nærme og innimellom måtte løpe i nytt skjul når sjåføren gikk ut av bilen og var forbanna. På et tidspunkt bestemte vi oss for å stoppe trailerne som kom også, og da måtte vi jo binde hyssingen høyere. Funka fint det, helt til stakkars Øyvind kom syklende og nesten fikk snitta opp strupehodet på tråden...

Det er SKIKKELIG dritt at du bor så langt unna, for som potensiell ACD-valpespekulant, hadde det vært utrolig hendig og spennende å ha han her en helg for å sjekke litt åssen ståa er... Håper du finner noen som vil ha han. Jeg blør litt i hjertet mitt nå.

All røykepratet til 2ne vekka noen minner hos meg: Min tidligere nevnte epleslangkumpanjong og jeg brøyt oss inn i en forlatt utedo og gjorde den om til hytta vår. Der røykte vi strå og leste gjenglemte pornoblader i flere år. På den tida fikk mødre tak i røyk ved å sende lappen med bestillinga på med barna sine idet de gikk på butikken, og jeg sparte på den ene lappen jeg fikk av mamma og fikk faktisk kjøpt røyk med den noen uker etterpå! Men fordi astma, briller og missing-linkhøyde i en alder av 13 år går litt dårlig sammen med tøft røykeimage, droppa jeg hele prosjektet.

Haha, jeg liker trynene på samojedene når de viker unna den lille fjotten!

Leser du ikke tråden, jente?

Hm, det var interessant...

Du bor jo rett borti gata, kan vel stille Blaze og deretter skynde deg hjem og sende vekk valper? Hun kaller seg ikke Labbis mer, tenk. Jeg trur ikke stiller.

Jeg synes også at nr 1 er vakrest, hun ser jo strøken ut. Men nr 2 er utrolig søt, ser mer valpete ut. Men ser du at hun er tri-bærer pga de svarte håra på halen?

Å herregud, som jeg ler! Denne tråden er MYE bedre enn den med de morsomme bildene! Haha, har du også stjålet en svart dildo, mener du? Jeg var et usedvanlig veloppdragent barn, skjønner jeg. Jeg har aldri noensinne stjået noenting, hvis man ser bort fra epleslang, for der var jeg notorisk. Hadde tilogmed en egen sekk med lett åpning, som Jane og jeg bare kalte "den gyldne bag". Viktig å være dramatisk. Jeg var helt sinnssyk til å juge da. Jeg påsto feks at jeg hadde vært og "skinna" meg (altså ikke skinne som i barbere seg på hodet, men skinner som togene går på) de gangene jeg var støl, og at dette var noe alle barn som ikke var 100% norske måtte gjøre for å holde seg friske. Jeg gjorde derimot en ting en gang som jeg fortsatt tenker på: Jeg hadde rompetroll i en boks, og de vokste kjempefint og blei små frosker. Jeg gikk samvittighetsfullt til pytten der jeg hadde funnet dem og henta nytt vann hver dag, og slapp froskene ut i vannet når de var ferdigklekka. Men det ene rompetrollet var litt seint utvikla, og "mista" ikke halen sånn som søsknene sine. Så jeg hjalp til med neglen... Det hører med til historien at rompetrollet på magisk vis overlevde amputasjonen og blei frosk. Jeg har derimot gjort mye sprell som voksen (tenker ikke på ting av seksuell art), men det trur jeg kanskje ikke hører helt hjemme her...

Jaa! Du bør kanskje ha en rød, for ENDA en svart hund kan bli litt vanskelig å holde styr på, trur jeg... Jammen de ER jo verdens herligste! Trudde det var ferdig snakka, jeg?

Aiko ville bare si at hun ikke befinner seg såå langt borte, altså, hun har bare ikke behov for å kline med mamsen hele tida, sånn som hun der ivrige lillesøstra. Hun liker å ligge sånn her på gulvet med et halvt øye på meg, for å invitere til kos. Og jeg er så godt trent at jeg selvsagt kommer styrtende for å susse henne på magen. (Sant arret etter kastraksjonen har blitt fint?) Spesielt sjarmis er det selvsagt at hjørnetenna alltid stikker litt ut når hun ligger sånn!

Siden jeg ikke skal ha barn sjøl, så kan jeg godt "låne" deg noen av navnene mine, uten å ta hensyn til om de passer med Marie eller ikke... Vinga Saga Anaïs Dansa (sies IKKE med trykket som verbet i preteritum!) Iris (søstra mi er døpt Iris Marie, men har av en eller annen grunn bytta til Iris Maria, enda hun er oppkalt etter både mormor og oldemor) Vilja Alva Felicia Osv... Jeg synes forøvrig at navnekarusellen er dritmorsom!