SandyEyeCandy

I lys av en annen tråd her, lurer jeg på hvordan soniser stiller seg til det å sende vekk bikkjene sine for å få dem merittert (da først og fremst på utstilling)? Jeg har en gang fått spørsmål om jeg kunne ta med og stille en hund på verdensvinneren i Paris, noe som ikke lot seg gjøre grunnet hotellrestriksjoner. I tillegg er det også sannsynlig at Marianne og jeg tar med en aussie til Danmark i november, gitt at logistikken går i orden og vi har kapasitet. Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Så gøy at den stjerna dere ønska dere faktisk "leverer"!

Nå trener Nirm bare bruks, og der blir det litt annerledes enn på blodspor, for sporet har mye kortere liggetid og vitringa er mye ferskere. I tillegg er det jo mange som merker sporet med klyper eller lange, flagrende gevanter, og da sier det seg sjøl at det er smarrt å ikke legge sporet sånn at vinden blåser hele stasen i nesa på bikkja på overvær. Jeg har egentlig aldri tenkt over vindretning når jeg trener, og nå som sporene til jentene ligger i 12-15 timer, sier det seg sjøl at det å styre vindretningen er ganske vanskelig.

Han var så flott, atte! Imouto og han fikk sussa litt før han skulle inn i ringen, det trur jeg han satte pris på.

Så morsomt å høre! Håper dere får en super sesong!

Ikke så rart at hun blir litt sliten etter et sånt program. Synes egentlig det er positivt at hun holder koken og er nysgjerrig under lydigheten, jeg, sånn sett bortifra konkurranseaspektet!

Bedømmelsene starter jo ikke før 10, så SÅ grisetidlig trenger det vel ikke bli? Tusen takk for at vi får campe! Vi skal "bare" ha med tre hunder, hvorav bare to skal være i bur, og vi er så slanke og smale atte!

Jeg har vært på LC-trening med Aiko, og det var det kuleste hun noengang har fått være med på. Jeg har video av det også, men kvaliteten er litt dårlig, så du ser såvidt en liten dott lengst vekk som hopper gjennom det litt for lange sivet. Tenker at jeg kanskje skal lage meg en vinsj sånn at jeg kan trene litt på egenhånd. Sjøl om en hund er lynrask, betyr det forøvrig ikke at den vil få så mye utbytte av LC. Forutsetninga er jo at hunden vil jakte på filla for å komme skikkelig opp i fart. Kiyomi gadd feks ikke løpe for fulle mugger.

Det skal være ført opp i norsk riksmålsordbok som står i kjelleren, og skal ut på nett etterhvert. Da vil alle varianter framkomme.

Nå har jeg snakka med Arne! Han sier at det er godtatt å si både bles og bliss, og at skillet går på at bliss er riksmål (dvs dansk-norsk) mens bles/bless/blese er norsk. Utover at begge varianter er fellesgermanske, er etymologien ukjent for han (og da er det ikke noe å snakke om, hehe).

Det trur jeg nok bare dere som faktisk bor i Drammen og som har et forhold til denne festivalen tenker over.

Jeg sier bless, med tjukk L. Ja, en burde det. Mvh ansatt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Skal høre med Arne Torp, jeg, hva han sier om saken.

Kan vi campe hos dere på lørdag, kanskje...? *Plystre uskyldig* Jeg har så sinnssykt flott hund om dagen at jeg GLEDER meg til å vise henne fram! Vakreste og skjønneste knertmonsteret mitt!

Da jeg skulle ha Aiko (eller shibavalp, da) tenkte jeg ikke på avstand i det hele tatt, men falt for den spesifikke tispa og blei veldig glad for at hun skulle ha kull akkurat når det passa meg, og ikke minst at det bare var et par timers togtur unna. Det var utrolig flott at Tonje bodde så nærme da jeg skulle få Imouto, for vi var der oppe hver helg fra hun var 4 uker, og da overleveringsdagen kom, var det helt naturlig å bare ta henne med og sette oss på toget. Aiko kjente henne jo og hadde lekt med valpene jevnlig, og sånne ting er vanskelig å få til på lange avstander. Den neste valpen jeg håper å få kommer fra Sverige med ganske stor avstand, men jeg har truffet oppdretteren flere ganger og føler jeg kjenner både henne og hundene hennes godt pga blogger og forum. Jeg leker også med tanken på å importere fra Belgia på sikt.

Imouto fikk Very Good i dag, og jeg som for første gang turte å håpe på storcert! Hun viste seg så flott i dag (kunne selvsagt hatt litt bedre driv, men det var jo tross alt sol, hehe), sto som en påle på bord og gjorde mamsen sin uendelig stolt. Vi skulle gjerne hatt det certet, og når jeg hørte kritikken bli diktert og excellent this og excellent that bare hagla, tenkte jeg med meg sjølv at dette gikk veien. Og det gjorde det jo, rett ut av ringen med blåslufsa i hånd! Det gjorde forøvrig ingenting, for ikke noe slår den følelsen jeg fikk da Imouto satt i stolen og bare strålte av glede og stolthet etterpå, fordi jeg skrøyt, sussa og var så fornøyd. Fineste!

Så stor og fin han er! Utrolig flott uttrykk.

Oppmøte kl 09 og første rase ut, så da har det gudskjelov ikke rukket å bli skikkelig varmt enda! Det er sant! Og vi vil selvsagt gjerne campe med deg, altså, og ikke minst heie vilt!

Hunder blir varme i sola, og noen av oss har sånne hunder som funker best i regnvær eller snø, eller i verste fall overskya. Pga været røyk i alle fall denne sjansen til storcert!

Jeg ville ikke latt han sitte og "føle på" situasjoner, men bare avleda og dratt han med. Mange valper (og noen voksne, kremt) har fikse ideer om hvor det går an å bevege seg eller hva som føles riktig, og jeg tenker at sålenge du som fører vurderer det til at det er trygt å gå, så er det faktisk du som bestemmer det. Om dette er valpefakter eller bare en brist i mentaliteten er jo vanskelig å si noe om nå, men jeg tenker at det uansett er viktig at du fortsetter sånn du gjør nå, med å være tydelig og bestemt, og vise han at du tar ansvar og ordner opp. Jeg ville ikke styra så mye med godbiter og sånt, for det er så innmari lett å fôre usikkerheten, men bare tura i vei med den største selvfølgelighet.

Det er egentlig mest søndag det er litt dumt uten telt, men takk uansett!

Å nei! Det er jo på lørdag det kan være fint, men på søndag MÅ det være overskya!

Er det noen som har plass til en aussiegutt, en kelpiefrøken og en Sandra og en Marianne i teltet sitt på lørdag? Er meldt dårlig vær og vi har ikke noe telt lenger. På søndag får vi nok campe hos shibafolk.

Nå er det vel ikke så lenge igjen, vel?

Si ikke det, Aiko og jeg vant jo halv pris på kurs hos Kruttlappen hundeskole i fjor.

Håper det løser seg for henne! *Kryss kryss*