SandyEyeCandy

Med all den pelsen ser de jo bollete ut uansett. Vi krever magebilde!

Duverden. Har du i det hele tatt lest innlegget til Molly? Sist jeg sjekka fikk ikke valper løpetid eller blei innbilte, så dette dreier seg ikke om oppfôring av valp, men et konkret pelsproblem på VOKSEN tispe. Nå har jeg ikke lest innholdsfortegnelsen på Specific på en stund, men om det er noe ala Hills, er det etter min mening bare å skifte fôr så fort som mulig. Når mais og havre står først på deklarasjonen er det bare å styre unna. Her er Kate og jeg enige. Uansett er det, som flere her nevner, B-vitamin som hjelper på negler, hud og hår både hos menneske og hund. Jeg bruker lakseolje og noe egg i ny og ne, men innser også at det tar tid for dem å komme opp i pels.

Er jeg den eneste som slett ikke oppfatter det som at TS har planer om å bruke bikkja på jakt? Han ER alt jeger, så litt instinkter er bra. Da tenker jeg at han gjerne vil at bikkja skal få med seg ting, gjerne vise hvor dyr er med kroppen sin, spissa ører, snusing mot vinden. Akkurat på den måten jentene mine og jeg går tur, bortsett fra at jeg ikke har med noe å skyte med.

Jeg trur de aller fleste hunder føler at hjemme er der eieren er, så at du bytter mellom foreldrene dine spiller nok ingen rolle. Jeg drar med meg mine to rundt overalt, og de later alltid til å tenke at "okej, nytt sted, kule folk, da skal vi vel være her, da!"

Det lille hjertet, da... Dere har vært sterke, og nå har hun det ikke vondt mer.

Haha, og sorry at jeg kverulerer, men jeg trudde jeg nå skulle få følgende reaksjon fra deg, og at jeg gjorde deg en tjeneste ved å flisespikke: "Wow, er det sant? Jej, han fikk cert!"

Ja, alle som får CK møtes igjen i beste hannhund/beste tispeklasse. Den som blir beste hannhund møter beste tispe til duell om hvem som er best i rasen. Iogm at du sa at din hund blei BIM, betyr det at han blei beste hannhund, og da skal han ha certet også, iogm at han fikk CK. Med mindre de på denne utstillinga hadde en sånn fiffig, uoffisiell "beste junior"-bedømming, DA kan hunden din ha blitt BIM junior, men ikke få certet dersom andre hannhunder er bedre.

Jo, om bikkja får ck og blir BIM eller BIR og ikke er champion, kan ikke certet holdes tilbake. Så da fikk han certet.

Jeg har en hund som har gjort det desidert best fra juniorklasse, så jeg er selvsagt noe inhabil. Men jeg tenker at en god hund er en god hund uansett, men at dersom junioren er en slyngel som ser ut som beina har blitt festa med teip og øra står alle veier (ikke aktuelt for deg, men likefullt), så ville jeg kanskje droppa det om tittel er målet. Imouto tok sitt første cert på stor, internasjonal utstilling i Sverige knapt 9 mnd gammel, og slo ut championtisper. Hun har også blitt BIM på MyDog i Gøteborg fra juniorklasse. Dagen etter var hun påmeldt i unghund, og fikk bare excellent. Du kan aldri vite, og jeg klarer ikke helt å slippe irritasjonen over at hun ikke dagen før var påmeldt i unghund, for da hadde hun fått CACIB. Om bikkja di er bra, meld på.

Dette er altså en så deilig, nydelig og lykkelig vordende mor at dere aner ikke. Hun er så skjønn, bollete og fornuftig, og blir så stolt og glad når vi forteller hvor fin og snill hun er. Jeg har kjent på magen, og kjenner helt tydelig to, muligens tre. Jeg mener jo også at jeg så tre på ultralyd. Og da regner jeg med at det blir minst 3, jeg har jo tross alt kjent på en hel mage i mitt liv. Kiyomi sin.

Jeg er enig med de andre her, Margrete. Jeg ville ikke latt Asti bli med ned i gangen i det hele tatt, men satt han bort dersom du veit det kommer noen, eller sperra han inne på et rom om det plutselig ringer på døra. At det er HAN som kommer farende ut døra først er jo et rimelig åpenbart signal til han om at han skal ta ansvar for deg, Nix og hjemmet deres, og det er her jeg ville brutt det først og fremst. Om han ikke får treffe noen av dem han vokter for, så blir det i alle fall ikke selvforsterkende.

Takk. Min happy-go-lucky-Aiko blei helt bananas etter sin andre løpetid mot andre tisper, og det i kombinasjon med at hun fikk en valp å ta vare på var ganske slitsomt. Da Imouto fikk løpetid, Aiko sin tredje og de var adskilt i en uke (idiotisk, meget mulig at ting ikke ville blitt SÅ anstrengt om jeg aldri hadde skilt dem), var ******* løs. Jeg tillot ikke Aiko å være dust med Imouto, men så fort den lille lykkebolla reiste seg og var, vel, seg sjøl, så spratt Aiko opp for å kontrollere henne. Heldigvis var Imouto såpass streetsmart at hun bare la seg rolig ned på siden og venta på at jeg flytta Aiko unna eller Aiko "slapp opp" på egenhånd, men det var utrolig leit å se at den aktive, lykkelige, evig logrende hunden var konstant dempa fordi hun ikke ville vekke vreden hos kontrollorganet storesøster. Det var aldri snakk om slåssing eller fysiske angrep, men veldig utrivelig og anspent stemning. Fascinerende nok ville de fortsatt sove sammen og vaske hverandre, men det var altså ved ethvert tilløp til lek eller glede hos Imouto at Aiko bare måtte stoppe det. Heldigvis roa det seg etter en måneds tid mellom de to, sjøl om Aiko fortsatte å være krakilsk med andre hunder og trenge kontroll på omgivelsene, og da alt var ganske normalt igjen, kastrerte jeg Aiko. Med det fikk jeg tilbake bikkja mi. Jeg kan tenke meg at det sikkert er lettere å styre slike ting om du har hunder som er noe mer førermjuke og -orienterte enn feks shibaen, men når mine låser seg på noe, så hører de faktisk ikke på meg, og jeg må fysisk fjerne dem. Det hjelper feks ikke å be Aiko ligge på plassen sin om hun bare må ta tak i noe, enda hun normalt kan ligge løs utenfor butikker i over 5 minutter og vente på meg. En eneste gang etter det har ting vært anstrengt mellom de to, men da var det faktisk Imouto som var snål og ikke ville ha Aiko i nærheten, og viste dette ved å knurre og bli stiv i nakken. Også dette etter noen dagers atskillelse. Det gikk heldigvis over etter ca 30 min og en liten tur, men jeg må innrømme at jeg var glad Marianne kunne være sammen med dem da jeg måtte dra. Det betyr at mine hunder alltid kommer i tospann, og at jeg ikke tar sjansen på å skille dem over flere dager. Dersom Imouto noengang skal ha valper, blir Aiko feks med på parringstur. Det er slett ikke bare hannhunder som kan bli snåle etter å ha vært på date, og jeg kjenner til noen tilfeller hvor oppdrettere må omplassere noen av bikkjene sine fordi det bare ikke går. Jeg forventer å slippe det, uansett oppdrett eller ikke, da Aiko bare blir rundere og rundere i kantene jo eldre hun blir, og Imouto har stor respekt og kjærlighet for sin søster.

Jeg tenkte på en sak: Jeg stiller shiba. Rasen har tre godkjente farger, svart/hvit/lysebrun (black'n tan), rød og sesamfarget (50/50 røde og svarte hår, eller røde dekkhår med svart tupp). I tillegg dukker det av og til opp krem-farga hunder, hvorav noen feks ser helt hvite ut, noen er lyserosa og noen er eggeskallfarga med lysebrune ører og bein. Disse kremfarga hundene stilles ikke ut, da det ikke er en godkjent farge. Derimot finnes det noen shibaer som er så dårlig pigmentert at de SER både beige og kremfarga ut. Om du stiller ut en sånn og blir diska fordi bikkja tilsynelatende har en diskvalifiserende pelsfarge, så er jo det naturligvis veldig kjedelig om du faktisk ikke har en krem, eller som i TS' tilfelle, en rød hund. Men samtidig hjelper jo ikke allverdens diskusjoner eller gentester om bikkja FRAMSTÅR som med en annen farge. For å si det sånn: Jeg ville heller avla på en kremfarga shiba med godt pigment som ellers var utmerket, enn en shiba som har så dårlig rødfarge at den ser kremfarga ut.

Åh, som jeg savner de fjellene! Og ja, jentene er nydelige, alle fire!

Nå har jeg sett litt på dette, og det virker jo seriøst genialt. Er det så bra som det virker? Har du den du betaler 60$ i mnd for? Føler du at det er verdt det?

Har nå gått fra 1 time (++ fordi ting sjelden klaffer) til i underkant av 40 min, og det er virkelig min grense. Jeg skal aldri bo så langt unna jobben igjen.

Etter å ha konkurrert med en hund som sjøl etter mengder med trening oppfører seg litt alternativt på lp-banen (for å si det mildt), tipper jeg at det med Geo bare skal et par dager ekstra til med lp-trening før det sitter, og at det var freskt av deg å starte sjøl om dere ikke var klare. Grattis med debut, og ikke minst med 10 på spor!

Jeg har jo feks to halvsøstre med samme mor. De er ekstremt ulike, men deler, ikke overraskende, en del rasetypiske trekk. I tillegg er det morsomt å høre Bikipile, eier av den yngstes far og helsøster, fortelle om en del trekk jeg kjenner igjen i Imouto, som det å bære på stein, like å "kose panne" og være nær, og det å se energinivået og hvordan kroppene deres er som harde springfjær fordi de er så på alerten etter dyr. Samtidig er jeg rimelig sikker på at begge mine kunne blitt ganske så vrange i de "rette" hendene. Jeg er feks ganske glad for at det var Aiko og ikke Imouto som var min første hund, for Aiko er nesten som en vanlig bikkje, mens Imouto virkelig er en urhund med alt hva det innebærer.

For at ikke nederlaget skal bli så stort idet årsskiftet inntreffer, så går jeg også gjennom nå. Jeg ser at det viktigste målet har blitt nådd. Min elskede Aikos helse er alltid viktigst.

Jeg har ikke TV, så jeg håper noen deler her.

Knertis (Imouto, den yngste, for dere som ikke er så kjent med alle mine kallenavn på de røde farer) fortsatte tradisjonen med Very Good på Bjerke. (Når hun blei stilt i junior fikk hun riktignok ecxellent, men det stoppa der. ) Det var rekordmange shibaer påmeldt (28 stk), men ikke alle møtte. Imouto oppførte seg helt strålende i ringen til tross for sol (hun er en regnværs-fan, den der), og løp og sto riktig så fint. Sist vi stilte for Terje Lindstrøm var i Ransäter for to år siden, og jeg var så flau over den lille dritt-rodeoponnien på bordet at jeg nesten holdt på å daue. Derfor ekstra stas at hun denne gangen lot han gå over henne på sin noe effektive og lite "oj oj, en uhåndterbar urhund"-måte, og sto på bord som om det var en av utkikkspostene hennes hjemme på rønna. Endte som tredje beste tispe i åpen klasse. Shibaer er ingen pelsstellrase, men når du er så moderat som min Super-Samurai, så hjelper det med litt pels, altså.

Fader, det var den treninga, ja. Jeg har nemlig egentlig tenkt at vi IKKE skal vinne noe pga umulige hunder denne gangen.

Du, nå må du prøve å ikke jazze deg opp fullstendig her. Hvor fælt har du det nå og hvor ille har du egentlig lyst til å ha det? Du vil tjene masse på å faktisk ta til deg innspillene fra SAMTLIGE i tråden her om at dette ikke er din feil om det er HD, AD eller OCD. Uansett OCD eller ikke er det heller ikke gitt at Nuka blir avlsmateriale som voksen, så ikke fokuser på tapte muligheter du ikke veit om du har mista enda. Inntil du får svar fra spesialist er det ingenting du kan gjøre annet enn å kose deg med valpen og fortsette livet som før. Vill googling og Internettdiagnostisering er vel heller ikke veldig positivt for din mentale helbred akkurat nå.

Jeg har brukt en del forskjellige, og synes budsjettet til Sparebank 1 i excel er supert, men lite overførbart på Pad og iPhone. Men de har en app! Veit det finnes en annen med sånne fancy ikoner og gøyale farger det er lett å la seg forlede til å velge. Styr unna, jeg lite iaff ikke den i det hele tatt, men pga manglende nett hjemme klarer ikke padda å laste iTunes store så jeg får sett hva den heter.

Kanskje de vil at jeg skal synge for dem, sånn jeg gjorde med Oliver? Han var et riktig så takknemlig foster å synge for!