SandyEyeCandy

Jeg prøver å være flink til det, men ute på farta og når en skal fortsette på en historie, så hender det at det glipper.

Jeg lever i praksis i en slags krim, har jeg ikke nevnt det?

Stjerna er klar for morgendagen og lader opp voldsomt, håper dere vil følge oss!

Tenk at et så vakkert vann kan romme noe så ekkelt! Synes det er så fint å følge dere, gleder meg til å dele i morgen.

Jeg kan ta i morgen.

Oppdatering: Nytt hundehold med bare en hund, og ja, hun går løs feks langsmed vannet her hvor vi har sommerhus. Her er det bare stein og vann, og ingenting å drepe. Og så er hun så flink og fredelig. Jeg kommer fortsatt ikke til å ha henne løs i skog eller steder hvor det er ting som trigger øre og nese.

Jepp. Mye mindre å administrere.

Jeg har. Send meg en PM.

Jeg følger en del sånne "kollektiv" på Snap, og der deler de kontoen ukentlig. Jeg foreslår at vi gjør det sånn. Iogm at vi legger bidrag til i en story heller enn å sende til enkeltindivider, så gjør det heller ingenting om det er "stille" hele arbeidsdagen.

1) Noen må opprette en konto med et brukernavn og passord 2) De som vil følge kontoen, søker opp denne og følger 3) Den som snapper legger ut ting i kontoens "story", og sender altså IKKE ut personlige snapper til folk 4) De som følger kontoen kan da gå inn på dagens story og se ting etterhvert som det hele folder seg ut og trykke seg videre dersom det er noe de alt har sett 5) Hvem som snapper fra dag til dag kan avtales via et google doc feks, hvor også passordet deles 6) Jeg synes det høres ut som en kjempeidé 7) Vil oppfordre til å tenke litt på motiv og narrativ når en lager slike konto-bidrag

Isak Sana = (Best) buds! Nå må den jenta begynne å snakke med noen! Tipper @Mari stiller opp!

Ånei, de har laga en fake profil til henne også... De fæle jentene som skal hevne seg!

Hvor?!? Har saumfart både nettsida og Insta, og skjønner ikke hva du mener!

Jeg har aldri skjønt hvordan folk synes det er greit med hunder som bjeffer for å kommunisere når det er så mange andre måter å formilde på, men jeg respekterer at andre ikke helt er der jeg er. Samtidig ville jeg nok vært ganske obs på dette med bjeffing om hun er av en løsmunna rase, for "vakthund light" kan fort bli gatas bæljebikkje om ikke det der reguleres litt.

Ja, på samme måte som jeg var hel utrøstelig da hun dro, er det to andre som nå er skikkelig lei seg, men dette er jo poenget med prøveperioder. Jeg har et par andre alternativer i ermet, men det viktigste er å unngå at hun blir en kasteball. Hun er jo verdens fineste, gøyeste og mest elskelige lille hund.

I mine øyne er det forskjell på bjeffing som er "mas" og bjeffing som er sjølforsterkende ved at de bare får holde på, og jeg er absolutt ikke tilhenger av å ignorere all uønska atferd, noen ganger må bikkja bare stoppes. Men når det gjelder den der "se meg, da! Se meg, da!" som du beskriver her, så fungerer det godt å kjede henne såpass at hun mister piffen og skjønner at det der ikke er måten å få kontakt på. Men når det gjelder varsling på døra eller lyder ute og slikt, så avbryter jeg det ved å ta fra dem ansvaret. Er rolig og sier f.eks. "det går fint, jeg hørte det også, men nå skal vi være rolige", slik at de blir beroliga og distraherte. Samme om det er mye gnåling ved f.eks. kosing med tyggebein osv, da kan jeg distrahere og be om stillhet, og rose idet de slutter. Min yngste hund hadde veldig mange rare lyder som valp, og jeg orka bare ikke høre på dem, noe jeg er glad for i dag, da jeg etter å ha møtt to av kullsøsknene hennes har forstått hvor mye lyd det potensielt kunne blitt.

Hun bjeffer ikke i protest, hun bjeffer for oppmerksomhet mens hun inviterer til lek, antakelig fordi hun er full av forventning om at når du reiser deg, så er det potensiale for morro. Hvis du ikke vil at hun skal reagere sånn når du beveger deg eller reiser deg, så må du ignorere. Da mister hun etterhvert piffen på den typen invitasjoner.

Imouto har hatt det fantastisk fint med sine to nye mennesker på landet, ingen problemer av den arten jeg har opplevd med henne, masse kjærlighet, kos og et liv løs på tunet, men de må likevel gi henne tilbake av årsaker jeg av hensyn til dem ikke deler. Det er jo noe ordentlig dritt, men som den stødige dama hun er (når hun ikke er hjemme hos meg), føler hun antakelig bare at hun har hatt tidenes ferie. Jeg regner med å få henne igjen til helga, og må innrømme at jeg gleder meg helt vilt til å se henne, sjøl om det har gått bemerkelsesverdig bra siden hun flytta.

Det går jo ikke an å svare bekreftende på at alle oppdrettere i Sverige er seriøse, for det er de jo garantert ikke, alle sammen. På min rase er det forholdsvis vanlig å kjøpe hund i Sverige, og det fungerer helt fint. Når de kjører gjennom tollen betaler de 25 % av kjøpesummen, og tar med seg valpen hjem. Sverige er det eneste landet valp under fire mnd kan innføres fra.

Så innmari flott! Følger med på en del tatovører som gjør pro bono-arbeid nettopp for å dekke over arr etter selvskading og også på klienter som har fjerna en eller begge puppene pga brystkreft, og blir helt rørt.

Sonen - stedet en alltid kan regne med støtte! Jeg liker ikke helt følelsen av å stå med lua i hånda og be pent om å få lov til å bli tatovert, samtidig som jeg liker at han ikke er en run of the mill-type en kan komme til og be tatovere hva som helst, da kan en jo helt fint gå til nettopp hvem som helst. Avslutta eposten sånn her: PS: This would be my very first tattoo. PS2: I'm 37. PS3: I'm very exited. Så jeg håper han synes jeg er såpass sjarmerende at han vil gjøre det sjøl om han mot formodning skulle synes at temaet er litt corny. Hva skal du ha igjen...? Og hvor skal du gå?

To uker har gått og jeg har akkurat sendt en epost til tatovøren og varsla om at jeg kommer til byen og at jeg vil bli tatovert. Er forberedt på havregrynsdiett og lang nedbetaling på kredittkort for dette her, men jeg KLARER bare ikke å slippe tanken. Nå gjenstår det å se om han digger konseptet og har tid... Iogm at han jobber konseptuelt heller enn med konkrete objekter, så har jeg fortalt at jeg ønsker en tatovering med "take me with you" som tema. Spent på hva han evt kommer fram til.

Jeg som har et sånt romantisk håp om å ta en liten buss langsmed landeveien i England, og troppe opp på lykke og fromme på diverse BB's langsmed veien. Litt sånn her: Det må da gå an å komme seg rundt med Birmingham som utgangspunkt, jeg gidder IKKE å dra inn til London for så å reise ut igjen, iogm at det er sluttdestinasjonen min... Edit: Går tog fra Birmingham til Bath som tar to timer, så da var den saken biff.

Så merkelig at ikke brekninger fra deg stopper han fra å ete snegler! Kan ikke skjønne det, altså! Snegler er jo helt vanlig å spise i litt sydligere strøk, så jeg skjønner ikke helt at dere synes det er så ekkelt, jeg. Det ekleste må vel være faren for brunt slimoppkast som Teserere nevner. Håper det viser seg å være ufarlig for knerten, sånn at han kan dyrke franske følelser uten å gi deg angst.

Iogm at jeg er i Birmingham, midt i landet, så kommer jeg jo ikke til å reise inn til London for så å dra inn igjen til Stonehenge, så Bath er et litt mer sannsynlig transfersted! Å herre!