SandyEyeCandy

Gratulerer så masse!

Selvfølgelig kan hun ikke det. Valpene er for spedbarn å regne.

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Hun har blitt så stor og pen! Enig i at rust er lekkert!

@Snøfrost, en abnormt tjukk og stor mops lå på puta si, og den minste ungen klatra, hoppa og lå på den. Voldsomt. Den eldste koste greit, men jeg orka ikke se hele.

Han ser ut som en tegneseriehund!

I dag var vi ute på tur i litt over tre timer, 12 km. Ingen lang tur, men veldig krevende fysisk (vi klatrer opp og ned fjellsider bl.a.). Begge gikk løse, og jeg brukte ganske mye godis (tørka, rødt kjøtt) for å belønne når Imouto kommer inn. Aiko får fordi hun er flink og aldri viker fra min side. Uansett hvor langt vi hadde gått i dag, så ville de ikke fått noen ekstra når de får så mye underveis. Er målsetninga derimot avstanden, at vi feks skal gå til den eller den toppen og de sitter fast i meg, så ville jeg typisk ikke gitt dem noe underveis, men gjerne gitt dem noe under en rast.

Jeg er ikke vant med at hundene mine driver og knurrer og er duste mot meg, og forventer faktisk at de tåler å bli tatt på og at de hører. Ferdig snakka. Jeg reagerer også på det evinnelige tipset om å haste til veterinæren hver gang hunden oppfører seg litt teit. Det er lov å bruke huet og være litt pragmatisk, som @Siri sier. Om den brått begynner å angripe og være helt gal, er jeg selvsagt helt for å sjekke om den har fysiske smerter, men i et tilfelle som dette, hvor hunden overhodet ikke viser ubehag ved annen berøring, og er i akkurat rette tida sett på syklusen til å være svært svanger, så hadde jeg aldri giddi å bruke penger på veterinær. (Jeg hadde aldri giddi å lokke og styre heller, jeg hadde snakka blidt og inviterende, og om de ikke flytter seg da, gitt dem et puff i ræva. Og ingen hadde knurra eller bitt meg for det).

Så fin med de ivrige, små nutteføttene sine! (Imouto føler seg også "ekstra flink" når hun hører deg skryte! )

Tusen takk for svar, @Kangerlussuaq, @raksha, @Ganzie, @ og @Lola Pagola. Det dere beskriver sammenfaller med den erfaringa jeg har hatt med Aiko den våren hun virkelig ikke var seg sjøl. Plutselig slem med valper, ville ikke gå tur, trakk seg unna og ville bare være sammen med Imouto og meg. Verden var en påkjenning. Hun er jo alltid stiv og rar i bevegelsesmønsteret, så der ser jeg aldri noen forskjell, så det er mer hvor glad i livet hun virker som er min rettesnor. Og Aiko er VELDIG glad i livet. Jeg er som @Stine innimellom redd for at hun går der og har det grusomt, men hun er en ekstremt tydelig og ærlig hund, så jeg har jeg lært meg å senke skuldra og bare leve med henne. Jeg sier alltid at den dagen hun ikke vil leke mer, så er hun ikke lenger seg sjøl, og skal få slippe.

Holdt av ut dagen i morgen.

Bullterrier: Alle har hjerteproblemer. Verdens vakreste øyne. Mops: Kjempetrivelige, glade og tillitsfulle. Den perfekte familiehunden hadde det ikke vært for helsa? Burde fått lengre nese, mindre tønnekropp og ingen rynker, sånn at de så mer ut som hunder og kommuniserte som dem, mtp effekten på andre bikkjer de møter. Stinker hund, fettete pels, ureinslige. Labrador: Gemyttet er fantastisk, bortsett fra at de alltid vil velge eting framfor andre ting. Klarer en å tøyle apetitten, får en en fantastisk arbeidshund. Veldig fettete pels som lukter mye hund. Svært tålmodige med andre hunder. (Stor)puddel: Regale, verdige klovner med enorm arbeidskapasitet om en finner nøkkelen. Uhyre intelligente og lojale, med på alt som er gøy. Elendig hoppteknikk for agility.

Snackpølsene til vom&hundemat er fine, eller sånne lunsjbokser. Jeg kan ikke ha med tørka ting, for de bruker så vanvittig lang tid på å få det i seg.

Jeg selger et spell nytt DAB-adapter, da jeg verken har bil eller lappen. Pris: 1000kr inkl evt porto. Ny pris: 1290kr.

Nå er vel definisjonen på Downs syndrom et menneske med 47 kromosomer (altså ett autosomalt kromosom for mye), så hva skal liksom være definisjonen på et katt med downs syndrom? En med 39 kromosomer?

Samme som med Aiko. Verden vakreste hund, men ingen glansbildeshiba akkurat. Poenget var at de bildene var så knøttsmå og i så rar vinkel at det var umulig å se noe som helst.

Bare for å presisere, jeg veit at ikke Asti er "slem", men om en ser på atferden isolert, så er det noe med hva som er bra for han å gå og prøve å tøyle og hva du må leve med av smeller.

Ufine overfor andre hunder, spesielt av samme kjønn, hypre, lider under popularitetsbølgen sånn at rasen egentlig ikke er spesielt homogen (noen langbeinte, muskuløse og smekre, andre ser ut som minigriser), mye snøfting og merkelige lyder, men lite bjeffing, uhyre hengivne overfor mennesker og ganske førerorienterte, deilig, bløt pels, med på alt som er gøy.

Eh, jo. Støtter det å teste jevn medisinering for å se om det hjelper, inntil du evt har fått spart opp nok til å kappe ballene av han. Herregud.

Håper dere finner ut av det!

@Orca, jeg føler det samme om Aiko. Jeg synes det er SÅ supert når hun er nedrøyta, for da ser hun ikke feit ut.

Dette høres "bare" ut som voldsomt ressursforsvar. Jeg skjønner greia med at du ideelt sett hadde sett at han var rolig, sånn en alltid ønsker at bikkja skal "oppføre" seg, men ærlig talt, kan du ikke bare gi bikkja maten så du ikke trekker det ut og bare øker stresset? Og ikke minst sørge for at han får spise i fred, og ikke får drive med mat-terror overfor katta og andre bikkjer?

Nei, så man KAN gi for mer om det faller seg sånn.

Jeg er så fangirl av MacKenzie at jeg gleder meg latterlig mye til dette!

Nei, det gjør du definitivt ikke!