Siri

Jeg har urdårlig samvittighet når jeg forlater hundene alene hjemme - ikke fordi de ikke takler det, men JEG tror jeg har litt separasjonsangst mht mine hunder *ler*. Jeg synes også hundene er alene hjemme alt for lenge i forhold til hva jeg synes er ok, men heldigvis er slike "normale" arbeidsdager mer unormalt enn normalen her *forstå den den som vil ". Når jeg jobber på min faste arbeidsplass tar jeg bussen kl littover 6 om morgenen, og er hjemme igjen enten kvart på fire eller halv fem (helst det første). Heldigvis har jeg ofte møter andre steder, og da får jeg betalt for reisetiden og trenger ikke å dra hjemmefra så tidlig (som når jeg skal til Hamar - hvilket jeg ofte er minst 1-2 ganger pr uke - drar jeg hjemmefra kl 7 og er hjemme igjen ca halv 4). Jeg har også en ordning som gjør at jeg kan ha hjemmekontor minst en gang i uka, noe som selvsagt reduserer den totale alenetida for hundene, men nei - jeg LIKER ikke å dra fra dem. For meg er det umulig å dra hjem i lunchen - jeg har minst 1 time reisevei hver vei liksom - og jeg kan ikke ta med hundene på jobb (vel - jeg kan kjøre bil og ha dem i bilen som kan stå i lukket parkeringshus og dermed har jevn temperatur året rundt, men det er jo heller ikke optimalt at de ligger så mange timer i bur i bilen og får en liten luftetur midt på dagen. Jeg er heldigvis så heldig at mine husverter på eget initiativ ofte lufter mine hunder midt på dagen (av og til får de være ute i hagen hele dagen), men dette skjer bare vår og sommer, og det er jo avhengig av at de er hjemme selvsagt. De har jo også sitt eget liv og kan ikke være avhengig av at de MÅ lufte mine hunder hver dag når jeg ikke er hjemme. På grunn av all alenetiden er jeg veldig opptatt av at jeg bruker resten av tida mi med hundene når jeg ikke er på jobb. Jeg er derfor sjelden på kino eller ute på middag (bortsett fra mine dinnerdates på Mc Donalds da *ler*) på kveldstid - alle aktiviteter jeg driver med involverer hundene på et vis. Jeg føler også at det er viktig at hundene har tilgang til meg om natta, nettopp fordi de er så mye alene på dagtid (om det har noen betydning aner jeg jo ikke, men det letter jo samvittigheten litt *ler*).

*Har dukka for lenge siden *

Tipper oppdretter'n din ikke er så veldig vond å be, egentlig (spesielt ikke etter at hun fikk igjen pistolen som var på et lengre ferieopphold hos meg )

Tar det siste først, jeg. Når det gjelder fellesdekk m skudd er det lurt å ha med seg noen som har god peiling på dette først. Det er fort gjort å ødelegge denne øvelsen dersom man gjør bare små feil, så her ville jeg stolt på Jeanette og hørt med henne om hjelp i starten . Når det gjelder sporoppsøket, så er det kanskje enklest å se det i praksis, men det er altså en strekning på 30 m (i C), der man har ei sløyfe der du skal starte og ei sløyfe 30 m ute i skogen som du skal sende hunden mot. Mellom disse to sløyfene går sporet ett eller annet sted på tvers (ikke nærmere enn 10 m fra start). Hunden skal da sendes ut på søk etter sporet - helst skal den gå i rett linje ut. Hunden kan jobbe med terrenget og vind for å finne sporet, men du som fører skal aldri bevege deg utenom denne oppsøksstrekningen. Hunden skal gå ut 10 m i line før du som fører får lov til å følge på (dette for at hunden skal bevise at den søker selvstendig og ikke påvirkes av føreren). Her er en video av Willy på oppsøk på et jorde i fjor høst. Her går sporet helt ute ved merkebåndet, og Willy er LITT opphengt i merkebånd, så han må jo sjekke ut det også før han begynner å lete spor *ler*. Se bare på første del der jeg sender Willy utover... Han stolte ikke på seg selv da han fant sporet og måtte sjekke og sjekke og sjekke *ler*. Her er også et forsøk på en skjematisk tegning av dette *ler*.

De to første briardene mine husker jeg ikke stort av, men jeg startet en del i LP med både min første tispe Cara i klasse 1 - og startet en gang i klasse 2, men da ble jeg så demotivert at jeg ga opp hele hunden (hun var ikke helt god i hodet heller, stakkar *ler*). Hannhunden Rudolf gikk også en del konkurranser i klasse 1 og 2 - med opprykk til kl 3, men startet aldri i den klassen. Da jeg fikk Lotta (mamma'n til Babs), var jeg møkklei LP og konkurranser, og trente henne bare sporadisk egentlig. Motivasjonen ble ikke bedre av at vi ikke fikk til apporteringen - og dyret ble etterhvert REDD apportbukken *ler*. Da jeg fikk en innføring i klikkertrening og fikk demonstrert hvordan jeg kunne jobbe med henne for å få til apporteringen, så løsnet det, og jeg debuterte med henne i en alder av 6 år mener jeg - da med førstepremie og opprykk til kl 2. Vi startet flere ganger i kl 1, alle ganger med 1. premie (dårligste poengsum var i debuten med 169 poeng). Tror vi avsluttet på NKK Hamar (den gang det var NV der), med 179,5 poeng og nr 14 av 67 startende (da tror jeg vi hadde bare 10'ere og 9,5 på øvelsene i første ringen ). Jeg gikk vel også brukshundkåring med henne da hun var 6 år gammel - med bestått resultat og en god poengsum . Hun debuterte dog først i D-spor 9,5 år gammel *ler*. Da gikk hun også rimelig bra, fikk 260,5 poeng og opprykk . Babs debuterte først i brukssammenheng, og gikk brukshundkåring med bestått resultat etter 6 ukers trening da hun var 1,5 år gammel . Det holdt såvidt *ler*. Da hun var 2 år debuterte hun i D-spor med opprykk på første forsøk . Året etter brukte vi til LP-konkurranser, og hun debuterte 2,5 år gammel i klasse 1. Da fikk hun en 2. premie. Vi ga oss ikke, og hun fulgte opp med 2 konkurranser til i klasse 1 med 1. premie. Klasse 2 startet hun da hun var 3,5 år gammel, og gikk 4 konkurranser med 1. premie. Deretter gikk det skikkelig på trynet, og hun var riktig utilpass i ringen i tre konkurranser på rad. Da fikk hun pause på et år der jeg la om treningen litt og jobbet med ekstern belønning og greier. Da hun igjen var klar for LP-ringen gikk hun to konkurranser - første med nesten 160 poeng, andre med 178 poeng - og hun fikk også da LP2-tittel (hadde da 3 førstepremier fra Sverige). I C-spor debuterte hun 3,5 år gammel, men skulle bruke et helt år på å få det etterlengtede opprykket til B-spor. Der startet hun en gang, 7 år gammel, men da la jeg konkurransehunden Babs på hylla . Willy har jeg trent med siden han kom i hus, men han var ikke konkurranseklar før kanskje nå i vår (3 år gammel). Vi startet i D-spor da han var rundt 1,5 år gammel, men det var katastrofalt på apellen (sporet fikk han vel 9,5 poeng på) så det ble ikke noe opprykk. Litt god trening gjennom vinteren førte til at vi fikk opprykket til C-spor våren før han fylte to år. Vi startet i C-spor samme vår, med godkjent resultat. Dessverre ligger han ikke på fellesdekk, så vi startet jo alle konkurransene med 50 poeng minus. Da skal alt det andre være sånn rimelig bra om man skal ha håp om opprykk til B-spor, men på 6. forsøk greide vi opprykket til B-spor nå i juni, da var Willy 3 år gammel . Til våren er målet å debutere i B-spor . Jeg har ikke startet i LP med Willy.

Tar du deg tid til å la kameraet finne fokus? Selv med speilrefleks trenger kameraet å få fokusere før du trykker ned utløserknappen (ta knappen halvveis ned, vent litt og så trykk skikkelig). Det er innstillinger i kameraet mitt der jeg kan velge at kameraet tar bilde når jeg trykker på knappen selv om motivet ikke er i fokus, og jeg kan stille inn slik at kameraet ikke vil ta bildet selv om jeg trykker ned utløserknappen dersom motivet ikke er i fokus. Kanskje er du litt kjapp i avtrekkeren? .

Men husk at du må trene på dette også da, det er jo fort gjort at hunden trekkes mot der belønningen befinner seg (men det er kanskje ikke så stort problem i lp-ringen - jeg dreit på draget med det på en brukskonkurranse med gamlemor. Da hadde jeg belønningen hennes liggende i sekken som stod langt utenfor banen, men da vi skulle ha fremadsending gjennom gruppe (det er vel 60 m strekning tilsammen og hunden skal gå mellom 8 og 25 m FORAN meg i rett linje) fikk hunden veldig drag mot der belønningen var og kom utenfor det som var tillatt avvik på banen hun gikk i). Jeg har - rent bortsett fra den fremadsendingen - hatt stor "suksess" med dette på gamlemor som også var en sånn hund som falt sammen på konkurransebanen. Med belønningen i sekken ble alt mye bedre selv om hun aldri ble en stor konkurransehund. Vi greide iallefall å karre til oss en LP2-tittel fra Sverige før jeg pensjonerte henne .

Du kan jo også forsøke å ha belønningen tilgjengelig eksternt, dvs ikke i lomma di, men at den ligger i f eks sekken og at hunden får løpe dit for å finne belønningen sin. Dermed har du også en "hjelper" i konkurransesettingen. Du har jo stol/sekk med deg, og om hunden VET at ballen ALLTID befinner seg der, og at den etter så og så mange øvelser får løpe og ta den - på DIN tillatelse - så kan det hende hunden greier å holde oppe motivasjonen gjennom hele programmet også?

Å, men så moro Marie!! Grattis så mye

Jeg skal ikke påberope meg erfaring med afghanerpels, men jeg vil anta at de anbefaler så hyppig bading dersom man skal holde pelsen i utstillingskondisjon (dvs få den lengden man nå foretrekker at rasen har på utstilling). Jeg merker iallefall på mine hunder at det er lettere å holde dem flokefrie når pelsen er rein, og det er bedre for pelsen å bli stelt når den er nyvasket enn når den er småskitten .

Hvorfor skulle du forsvare bildene dine? Det er dine bilder, dine kunst - men når du har lagt dem ut for kritikk i en kritikk-tråd, så må du selvsagt forvente at noen ikke liker alt like godt ved dine bilder. Sånn er det bare, og man skal ikke forsvare seg overfor andres subjektive meninger om et bilde.

Hva skjedde med å kunne hjelpe en kvinne i nød liksom?

Grattis med debuten . Neste gang sitter opprykket også vet du

Jepp - Espaboller skal ha rosiner og være varme og myke *sikle*. Du burde fortalt henne at det snart bare er mat å få på bensinstasjoner, for det er vanskelig å både få kjøpt lyspærer til billyktene og annet viktig bilutstyr der *riste på hodet*.

Gratulerer så mye . Knallbra!!

Merklig nok er det stort sett bullehundbitt som ender fatalt, så jeg vet ikke jeg hva du legger i skadeomfang: "100" hull eller strupen/indre organer knust...

Vi bakte det selv da jeg bodde i kollektiv som student husker jeg . Tror kanskje ikke jeg har smakt det siden da.

Jeg har - og har hatt - hundeagressive hunder, men jeg er rimelig sikker på at om en fremmed hund hadde kommet inn i min hage, så hadde ikke resultatet blitt fatalt... og det er vel der forskjellen ligger. Skadeomfanget blir så himla mye verre når noen kommer i saksa til en bullehund... Nettopp, og derfor blir det så feil å si at dette kunne skjedd med "alle"... Nei, det kunne ikke det, nettopp fordi hunder er forskjellig og bruker sin agresjon forskjellig. Om jeg skulle velge, ville jeg heller at min hund ble utsatt for en agressiv engelsksetter enn en agressiv bulle. Hvor vanskelig er det å innse at det ER forskjeller på hunder og hunderaser?

Nå fikk jeg brått lyst på grovbrød med rosiner i, med smør og brunost på *namme* .

Rosiner kan man ha i det meste *MMmmmmmmm *. Rosiner hører faktisk til i boller, rosiner i sjokolade er digg, rosiner i risengrynsgrøt er godt, rosiner i havregrøt er godt (vel - havregrøt er ikke veldig godt da, men blir spiselig med rosiner), rosiner i grovbrød er også godt, rosiner passer i grunnen til det meste faktisk. For tenk

Du VET jeg digger strektegningene dine? De er jo bare helt herlige, de . Jeg blir jo alltid så inspirert når jeg ser hva dere får til å tegne - også må jeg liksom prøve meg da, men det blir liksom ikke helt... ehhhhh.... vel... ja... Jeg stopper liksom opp og kommer ikke videre. Jeg har ikke som mål at tegningen skal bli som et foto - det har jeg jo fotografiet til liksom, men det blir litt vel amatørmessig dette her kjenner jeg (også har jeg juksa big time, men det sier jeg ikke til noen *fnis* - jeg har ikke tegnet omriss og fylt i farger, jeg, jeg har bare lagt på et filter på bildet som gjør bildet litt mer oppdelt, men sånn at fargespekteret er i bildet liksom - jepp, kjempegod på å forklare kjenner jeg *ler*). Men altså - hvordan kommer jeg videre her nå?

Tipper hun er rimelig populær i nærområdet ja *ler*.

Høres nesten ut som dama med hytte på Norefjell det der. Hun slapp også bare ut hunden(e) sånn at de kunne "leke og lufte seg" i alpinbakkene.

Jula ja... Jeg har vel et litt ambivalent forhold til den høytiden kjenner jeg. Fram til mamma døde ble alle julehøytider feiret på Steinkjer i barndomshjemmet mitt, og mamma hadde pyntet til jul og stod for matlagingen og det meste av det som var julete liksom. Etter at hun ble borte, og huset på Steinkjer solgt, så har vi feiret jul på småbruket til pappa - og det har vært min storebror og jeg som har stått for matlaging. Pynting blir det smått med. Pappa som bor der, er gammel, er ikke så opptatt av pynt, vet ikke hvor julepynten fra mammas hus befinner seg og heller ikke hvor julepynten fra hans oppvekst befinner seg (om den ennå eksisterer), den dukker dog opp litt her og der om vi leiter, men det gidder vi jo ikke fordi vi har langt viktigere ting å ta oss til når vi kommer opp dit, som å vaske og rydde plass til mat, rydde bordene for alskens aviser, bøker, notatlapper og sånt som pappa "må" ha framme ellers, jeg foretar en rundvask av kjøkkenet når jeg kommer, jeg kaster masse gammel mat som blir liggende innerst i kjøleskapet, jeg handler inn den maten som ikke allerede er handlet inn (i fjor handlet jeg og brutter'n dobbelt opp - og det nyter jeg gleden av i disse dager da jeg fant igjen en del pakker pinnekjøtt fra i fjor i fryseren ). Julaften har vi liksom ikke noen spesielle tradisjoner vi følger, men i fjor forsøkte vi oss på pinnekjøtt til middag for første gang, og det var så vellykket at det nok blir det i år også. Kanskje må jeg huske på å kjøpe inn ei flaske vin eller to også - det glemte vi i fjor, uten at det var noen krise. Min bror er avholdsmann og vi andre er vel sånn at vi drikker om vi har noe å drikke på, men det er ingen krise om vi må drikke brus eller vann heller. Noe jeg MÅ ha til jul er forøvrig Dahls ingefærøl. Det blir ikke jul uten altså . Gaver har jeg heldigvis et avslappet forhold til. Det er kun de nærmeste som får julegaver, og dem er det ikke så himla mange av heller, så jeg slipper unna med 6 gaver om jeg regner riktig. Men nå kom jeg brått på at jeg lurer på om vi ikke også inviterte min onkel og tante til å komme og ferie jul med oss i år. De er barnløse (men veldig glad i hunder *yeyy*) og trivelige, så nå gledet jeg meg brått til jul *ler*. Når alt kommer til alt, så stresser jeg fælt lite når det gjelder jul. Jeg synes det er koselig med levende lys, mørketid og snø liksom, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal stresse så fælt med at alt skal være så perfekt. Vi tar det meste som det kommer hos oss - improviserer om det skjer noe overraskende (hvilet det sjelden gjør *ler*) og ellers bruker vi fridagene til å slappe av på, gå turer med hundene og ellers prate sammen (noe vi sjelden får gjort ellers).

Det går så fint så . Om det er andre bilder jeg har tatt som du mangler, så bare si fra - jeg har alle bilder fra Danmarkstur, andre turer etc etc .