-
Innholdsteller
10,175 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
232
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Siri
-
Hvorfor kan du ikke bare svare på spørsmålet mitt? Jeg aner faktisk ikke hvordan man bruker et fleksibånd rett eller galt, så noe må det jo være som gjøre at det enten blir riktig eller feil? Bruk av vanlig bånd eller langline har ikke noe med dette spørsmålet å gjøre. Men jeg skjønner jo at du egentlig ikke vet, siden du ikke kan gi et svar.
-
Siden alle her sier at det er såååå bra med fleksibånd bare man "bruker det riktig" så må det jo være en spesiell måte å bruke det på, så jeg spør igjen: hvordan bruker man et fleksibånd riktig? Du må vel kunne svare meg på det siden du er slik forkjemper for det...
-
Hehhehee, ja hun er iallefall påmeldt, så får vi se hvordan formen er .
-
Hvordan bruker man et fleksibånd riktig?
-
Takk . Ja, jammen meg snublet vi ikke over hverandre opptil flere ganger - og var inni ringen sammen til og med *ler*. Takk for fine ord om Babs, forresten . Gode gamle damen synes det er morsomt å få være med ringen igjen, hun . psssst... *hviske litt lavt*... altså Bonden er søt, han Takker så meget Grattis så mye . Jeg brukte 3 timer fra Hamar og heim til Holter - hadde enda køen løst seg opp ved Espa... Jeg trodde jo vi lå i kø lang som et ondt år også fra Espa, jeg, for det gikk i 40-50 knapt, hele veien, men så oppdaget jeg at neida, køen var egentlig løst opp den, men noen biler foran så lå det en bobil og demlet så innigranskauen - og den lå der pinadø til vi var på Dal og 4-felts motorveg ga mulighet til forbikjøring. Man skal søren med ha sterk mage for å ligge fremst i en slik kø uten å engang vurdere å svinge til side og slippe forbi annen trafikk.
-
Grattis med valpiser
-
Dette er bare så imponerende altså, Benedicte . Gratulerer så mye!
-
Fy søren så bra altså! Jeg får nesten tårer i øynene av sånt . Grattis så mye . Vår dag ble vel en reprise på alle andre dager på NKK-utstillinger *ler*. Willy ble nr 2 i CHK med CK, og 2. BHK med res. CACIB - selvsagt etter pappa Boss som ble BIR og 4. BIG . Halvsøster Mysti ble BIM, mens gamlemor Babs vant veteranklassen med CK (to med) og ble 2. beste tispe og BIR-veteran (men ikke plassert i BIS-veteran). Willy var også med i kennel Li-Brie's oppdrettergruppe, og vi ble 4. BIS oppdretter . Willys kritikk: "Utmerket type med vakker siluett, velkroppet og velvinklet. Flotte bevegelser. Forsvarer sitt championat med glans". Babs kritikk: "11 år, meget ungdommelig vakker veteran av meget høy klasse. Velbygget. Beveger seg som en ungdom. En flott representant for rasen". En veldig trivelig dag på Hamar - men det slår meg at jeg har holdt på alt for lenge i dette gamet og kjenner alt for mange mennesker, for det tar jo en evighet å bevege seg fra A til B fordi man alltid treffer på MINST 3 stk man bare MÅ slå av en prat med *ler*. Men ok da - det er veldig hyggelig .
-
Jeg ser vel orm av ett eller annet slag sånn ca 5-10 ganger i løpet av en sesong ja. Jeg er ikke redd dem for min egen del, men jeg er selvsagt litt engstelig for at hundene skal bli bitt, men enn så lenge har jeg unngått det . Jeg er litt fascinert av disse ormene, jeg, så om jeg ser en må jeg alltid stoppe opp og kikke litt mer på den, evt pirke litt på den med en pinne *ler*. Litt morsomt når hoggormen freser sint og drar sin vei .
-
For meg er det viktigste å vite at jeg har gjort gode forberedelser i forkant av konkurransen. Jeg VET at jeg alltid vil ha forventninger om å gjøre det bedre enn det vi antakelig er kapable til, derfor hjelper det liksom ikke å snakke og tenke på at vi skal ha noe lavere forventninger, for innerst inne ER forventningene der, samme hva jeg tenker og sier. Kvelden og natta (sukk) før konkurransen, evt også i bilden til konkurransen (jeg liker å ha litt reisevei da, sånn at jeg kan få tenkt *ler*), tenker jeg gjennom alle øvelser, hvordan jeg skal forholde meg mht kroppspråk og kommandoer, tenke over små detaljer jeg VET jeg må huske for at hunden skal gjøre det han har lært, tenke på å gi sikre og tydelige kommandoer, evt lav kommando på enkelte øvelser (host), tenke gjennom hvordan jeg skal håndtere uforutsette ting som kan dukke opp, gjenta mitt mantra "Hold Hodet Kaldt"... Og når jeg er på konkurranseplassen, sjekker jeg ut konkurransebanen, lufter hunden, om vi ikke er førstemann i klassen så følger jeg også med på hvordan fvf blir kommandert, hvor de ulike øvelsene foregår (starter) etc. Å ha gode rutiner er vel alfa og omega for å holde nervene i sjakk. Jeg er heldigvis ikke sånn veldig plaget med nerver.
-
Nei, ut fra artikkelen og det som stod der, så slo det meg ikke et sekund en gang at fyren var spesielt oppegående på hunder og hundetrening. Bare det å snakke om TO HANNHUNDER I HUSET, og en av dem måtte vinne... makan til sprøyt og tøv har jeg ikke hørt siden jeg var på kurs hos Nordenstam på 90-tallet. .... og at årsaken til at hunden var 8 mnd før den kom til landet skulle være fordi den var kupert? *rister på hodet*
-
Tur og tur kan jo være så vidt forskjellig egentlig. 1 times tur i bånd for Babs gir ikke samme uttelling som 1 times tur i bånd for Willy - Babs sparer energi der hun kan, mens Willy sløser veldig med energien sin - og får dermed langt mer trening på 1 times tur enn det Babs får. Det samme om vi går i skogen løse også forsåvidt . Det kommer jo også an på hvor fort jeg går - Babs følger meg der jeg går, Willy løper villmann og kan nok ta av på jakt om han ser et rådyr - ingen tvil om at han får langt mer trim enn gamlemor Babs (som da heller ikke trenger så mye lenger). Willy er da selvsagt også mye mer lettrent enn Babs, han bygger muskler mye raskere, er lettere å få opp i form da han gjør mye av innsatsen selv, i motsetning til Babs som jeg må følge hele tida om hun skal få noen trim. Hos oss er det nok ganske variabelt hvor mye trim de får til enhver tid. Jeg må ta det litt etter hvor mye jeg selv orker, men vi er vel på hundetrening et par ganger i uka - da blir det ikke fysisk trim på hundene om jeg ikke er kjempestrukturert og planlegger dagen ordentlig (og det er jeg jo sjelden). Resten av uka forsøker jeg å få til en eller annen form for fysisk trening av hundene, enten sykkelturer (Willy får turer på mellom 8 og 12 km, Babs selvsagt mye kortere), en real langtur i skogen eller en av rundene våre rundt i bøgda her . En sånn runde er enten 8 km eller 13 km - og jeg forsøker å holde et tempo sånn at vi bruker ca 1,5 time på den 8 km turen. Oftest får vi noen svømmeturer på sommeren også. På vinteren blir det selvsagt mer fysisk trening enn psykisk, og da fortrinnsvis på ski eller spark . Skiturene våre er vel ca 15-20 km - litt avhengig av løypevalg, men av og til også bare rundt 10-12 km. Jeg forsøker å få til et par-tre slike skiturer i løpet av uka iallefall. Selvsagt legger jeg inn fridager også, da sløver vi bare, jeg tar en omgang med pelsstell eller annet forefallende arbeind .
-
Jeg bare lurer, sånn i min enkle naivitet, på hvorfor POKKER man må grise og svine til så innegamperæva bare fordi man er fattig, uteligger etc etc? Man kan vel i det minste holde det litt ryddig der man "bor" - bare for å beholde litt integritet i det minste? At Romfolket blir sett ned på tror jeg er helt naturlig når de oppfører seg på en slik måte at de er til plage for resten av det samfunnet de bor i. Hadde de vist vilje og evne til å tilpasse seg, tror jeg heller ikke de hadde møtt på så mange problemer som de gjør i dag.
- 70 replies
-
- 10
-
*forsøker å rope James.... nope... Roper London.... nope....* Selvsagt kan en ACD hete Otto!! De andre navnene kan man jo ikke si eller rope... Skal man rope Darwin må man jo bruke engelsk r, og det blir jo teit når man er i norge liksom
-
Hvorfor gjøre det så vanskelig? Han HETER jo Otto, ser der ikke det'a ?
-
Samme her . Jeg har gått valpekurs med alle mine hunder - bortsett fra med sistemann (men jeg angrer litt på at jeg ikke gikk valpekurs med han også). Jeg begynner å ha rimelig grei erfaring med å trene hund, men likevel er det noe med å gå på kurs som er positivt nettopp fordi man kan hente inspirasjon og motivasjon - og ikke minst får man forhåpentligvis litt mer struktur på sin egen trening . :lol: Høres ut som meg, det der *ler*.
-
Det skal være sant og visst. De beste bildene jeg har tatt, har jeg tatt med mitt første digitale speilreflekskamera, Nikon D50 - med et superbillig objektiv (70-300 mm) . Jeg fikk med Capture NX2 da jeg kjøpte mitt kamera - det er spesialtilpasset Nikons rawfiler og er et utmerket program til dette. Det gjenskaper alle innstillingene i kameraet f eks. Anbefales
-
Jepp, så jeg sier som Riot - les de første 2-3 sidene, resten er bare forvirrende .
-
Men kjære deg - bildet blir jo undereksponert åkke som om lyset er for dårlig (og man ikke skrur opp ISO), og er lyset for dårlig så blir det jo dårlige bilder uansett, så jeg skjønner fortsatt ikke problemstillingen din. Jeg holder fortsatt på at det er bedre å styre lukkertiden enn blenderåpningen (blir blenderåpningen for liten er det jo bare å stille inn på kortere lukkertid liksom - da har man full kontroll på både lukker og blender). Forøvrig kan man eksperimentere med litt lengre lukkertider om man panorerer og da følger det som beveger seg med fokusen - det gir artig fartsfølelse i bildet (forutsatt at motivet beveger seg nogen lunde sidelengs).
-
Men du har fortsatt ikke kontroll på lukkertiden som jo er det viktigste for å fryse bevegelser hos et hevegelig objekt (men selvsagt - det er vel ikke rare bevegelsen i en halvdævv golden... sorry - kunne ikke dy meg ).
-
Å dra fram hva som står i en fotobok som fokuserer på å ta et bilde av noe som er i ro blir jo helt skivebom. Jeg var på fotokurs som skulle rette seg mot å ta bilder av hunder i fart, jeg... og for å si det sånn - jeg var nok langt mer dreven på det enn de som holdt fotokurset. Når trådstarter ønsker råd om å ta bedre bilder av hunder i fart, så er det vel nettopp det man bør gi råd om, og da er ikke blenderåpning det rette stedet å starte.
-
Da hannhunden min var valp var han også litt sånn - full fart hele tida, og han skrudde seg mer og mer opp. Nå har ikke bur vært et alternativ hjemme hos meg, men jeg forsøkte å binde ham fast til sofaen når han tok som verst av (mer for min skyld enn for valpens må jeg innrømme - jeg var svett og himla lei *ler*). Der fikk han stå til han la seg selv, fikk et tyggebein eller noe sånt også lot jeg valp være valp. Etterhvert skjønte han settingen og la seg ned og slappet av, og jeg tok av båndet - og han var fortsatt rolig . Puhhhh... Det tok noen ganger før han skjønte det, men etter hvert gikk det strålende. EN bieffekt av det hele - tror jeg - er at jeg nå også kan binde ham fast hvorsomhelst og han sitter bare og slapper av, ikke noe bjeffing og stress og mas .
-
... eller blitt komplett forvirret
-
Gratulerer så mye