Siri

Hun var vår favoritt i gruppa - fy søren den hunden gikk bra .

Etter at du fortalte om gulsløyfa i dag, så måtte jeg jo selvsagt følge med på hvilken hund som ble BIR i gruppefinalen - og jeg må vel innrømme at jeg syntes han virket veldig tung og klumpete i forhold til hvordan JEG liker å se dem . Fiiineste Pegster'n, gratulerer så mye med fantastisk resultat . Så moro, grattis med fin hund og fin handling . Jeg tror man fint kan få fram feilene selv uten å betale en formue for å starte i konkurranse altså - det du trenger er at noen hjelper deg på treninga, noen som har konkurranseerfaring og som vet hvilke småting man må pirke på, hva det er lurt å vektlegge etc etc. Man kommer ingen vei uten gode treningskamerater, men man må selvsagt også være villig til å legge ned mange timers arbeid i treningen. Man kommer ikke gratis til mål, selv om noen nok har det lettere enn andre (fordi de har enklere raser å jobbe med). Ta f eks Willy - en ganske lettlært hund, men likevel en hund jeg må trene jevnlig med for at han skal "huske" det vi driver med. Det hjelper liksom ikke å ta lang pauser - da er de smådetaljene vi har terpet på borte, og vi må starte på nytt. Nå vet jeg jo ikke hvordan det er med deg, men JEG vet at jeg blir litt "rar" om andre kommanderer oss. Da dukker også de problemene jeg ser i konkurranse opp - og vi kan jobbe litt mer med dem der og da. En ting er liksom å lære hunden øvelsene, en annen ting er å trene dem for konkurranse - om du skjønner hva jeg mener. Vi har bare vært tilskuere og shoppere i dag, bortsett fra en liten runde i raseparaden der jeg gikk med Willy og FORSØKTE å late som om vi gikk lineføring *ler*. Jeg tror kanskje ikke publikum definerte det som lineføring til 10 poeng, men *ler*.

Flotte bilder, pippin .

Du oppførte deg jo som en proff briardhandler, du *ler*. Skulle ønske jeg kunne sett dere i store ringen da . Man oppfører seg selvsagt pent sammen med strenge tanten sin *ler*. Hahahahhaa, det hadde jeg glemt, men du er i såfall ikke den første som tar feil av de to - de ER veldig lik hverandre. Det er vel en grunn til at de stort sett står som nr 1 og 2 i BHK . *Fnis*... Utrolig nok holdt han beina på bakken også - han var muligens sjokkskadd etter å ha vært på turnè med tante Jeanette *ler*. Lykke til i morgen!!

Takk så mye for det . Det er bare å komme bort og hilse vettu - og om du skulle ta feil så er det ingen krise - Lisbeth biter ikke hun heller . Å, så kjedelig, men vær stolt over de flotte karakterene på helheten .

Sonen har de fineste hundene, for tenk . Vi kom hjem med to nye titler i bagasjen, vi også . Willy gikk hen og slo alle hannhundene, han, og ble beste hannhund med CACIB og BIM, mens Babs ble beste veteran, 2. beste tispe og ble NVV11 . Knallkritikker på begge to: Willy: "Championhann som fortjener sin tittel. Utmerket hode med vakre, mørke øyne. Lang, elegant hals. Vakker overlinje. Velvinklet og velkroppet. Effektive bevegelser fra alle sider. Vakker pels og bra tempereament." Babs: "11år gammel tispe i utmerket kondisjon. Vakkert hode og uttrykk, lang, elegant hals. Fin overlinje og proporsjoner. Velvinklet og velkroppet. Effektive bevegelser. Bra pels og temperament". Tusen takk til Jeanette som forbarmet seg over Willy i oppdrettergruppa sånn at jeg kunne konsentrere meg om Babs i veteranringen .

Jamen nå var vel ikke trådstarter ute etter de vanlige rasene, da synes jeg det er helt uinteressant at folk foreslår vanlige raser - dem kan de sikkert fint finne ut av helt på egen hånd, tror du ikke? Jeg synes folk generelt er usedvanlig dårlige til å foreslå raser som passer til oppgitte kriterier når det spørres her inne på sonen. Folk har en tendens til å foreslå sin egen rase, eller en eller annen rase de har sett eller hørt om som DE synes høres interessant ut, helt uavhengig av om den rasen passer inn i kriteriene. Kan man ikke svare på spørsmålet, så trenger man vel heller ikke å skrive? Jeg skjønner godt at man kan tenke seg en litt uvanlig rase, jeg. Det er et utall "vanlige" raser jeg synes virker dørgende kjedelige både i adferd og utseende, og selv om en av dem kanskje hadde passet til det jeg ønsker å drive med, kunne det ikke falle meg inn å kjøpe en slik. Ambisjonsnivået har jo også litt å si her - om vedkommende har store ambisjoner om landslag og norgesmesterskap, så kan det være smart å kikke på det mest brukte rasene innen den hundesporten man ønsker å drive med, men om man bare skal drive med hobbyaktiviteter og fortrinnsvis skal ha en familiehund, så vil jo de fleste raser kunne trenes til et visst nivå (dersom de ikke har fysiske begrensninger - jeg vil vel påstå at langryggede, kortbeinte raser kanskje ikke er de best egnede rent fysisk når det kommer til agility f eks). Og nå, etter å ha liret av meg dette, burde jeg selvsagt kommet med et genialt raseforslag, men jeg har overhodet ingen gode forslag, tror jeg. Hva med en griffon kanskje? .

Jeg fikk min Samsung Galaxy S2 for snart 14 dager siden og jeg synes ikke det var vanskelig å ta den i bruk overhodet : Jeg er typisk Nokia-fan, men denne synes jeg var enkel og grei i bruk . Alt fungerer fint, ikke noe trøbbel med oppkobling til nett - rett og slett en veldig bra telefon ut fra min ringe erfaring . Lett å bruke selv for en førtis liksom

OK. Nå flisespikker jeg altså, men hvordan i all verden får man fetet opp en hobbyanorektiker liksom? Spiser de ikke så spiser de jo ikke uansett og da får man ikke fetet dem opp heller - men greier man faktisk å få lagt på dem før utstilling, så er det vel også mulig å få til å holde dem sånn hele tida?

For det første ville jeg definitivt spurt om denne røntgenundersøkelsen som angivelig er gjennomført, for det andre kan man ikke ta helgetillegg på en tirsdag, samme om det er kveld. Da får man kalle det kveldstillegg. For det tredje er da dette en vanvittig unødvendig overbehandling med bakgrunn i en enkel sak som hund spiser sjokolade. Dette synes jeg vitner om enten fullstendig mangel på kunnskap om hvordan man behandler dette, eller de forsøker å skvise så mye de kan ut av forsikringsselskapet (som igjen fører til at alle andre hundeeiere betaler vanvittig mye mer i forsikring enn det som er nødvendig siden forsikringsselskapene setter prisen ut fra det de må betale ut). Dette ville jeg også tatt videre til tilsynet for veterinærtjenester (som var nevnt tidligere og som jeg ikke husker hva heter sånn helt korrekt *ler*). Det er veldig enkelt å håndtere sjokolade+hund: Gi brekkmiddel og kull - så kan eier følge med selv på utviklingen. Flytende kull koster heller ikke 210 kr for en flaske. Nei, virkelig - dette er så hårreisende at jeg har ikke ord! EDIT: Da min hund hadde spist sjokolade var vi hos veterinær, fikk en injeksjon med bekkmiddel (som er ganske dyrt forøvrig) og beskjed om å ta med hunden hjem og gi den flytende kull et par ganger. Ikke noe mer om og men liksom. EDIT2: Ta det til avisa!!

RAS er vel et samarbeid mellom SKK/DKK og raseklubbene? NKK har ikke tatt noe initiativ til noe tilsvarende her i Norge så vidt jeg vet, men det kunne jo vært en vei å gå videre. I vår klubb formidler vi alle kull så lenge oppdretter er medlem i klubben, men vi skriver også på annonsen om kullet oppfyller klubbens krav til avl eller om det ikke oppfyller kravene og hvorfor. Jeg vet en oppdretter som fikk problemer med å selge valper fordi det stod at kullet hadde for høy innavlsprosent - valpekjøperne ble usikre på om det da var lurt å kjøpe en sånn innavlet valp. Ved å formidle alle kull, så kan iallefall valpekjøperne selv ta et valg ut fra de opplysningene som foreligger.

I tillegg kan man jo da også se på HVORDAN hunden har kommet dit den har kommet - har ekvipasjen kommet kjapt oppover i klassene uten nevneverdig trøbbel, eller har de brukt lang tid og mange konkurranser for å nå dit de er? Så en briard som gikk en 5-6 konkurranser i apellklass (i Sverige) før den fikk et godkjent resultat, den gikk vel også noen konkurranser til før den fikk opprykket til lägre klass. Deretter gikk den faktisk 11 konkurranser i lägre før den overhodet fikk et godkjent resultat i den klassen (over en periode på 1,5-2 år). Også har man dem som bare spretter oppover i klassene uten å trenge nevneverdig trening og konkurranser - SLIKE hunder er det verdt å ta vare på .

Jeg foretrekker å holde mine hunder i god kondisjon hele året og gjør ikke noe til eller fra mht mat og mosjon før utstilling. Det eneste jeg faktisk passer på er å ikke gi hundene en form for trim/trening som kan trigge skader mer enn vanlig, dvs jeg drar ikke på en 2 mils sykkeltur med hunden i trekksele to dager før en utstilling, jeg lar heller ikke hundene leke hardt og brutalt like før utstilling etc etc. Jeg passer på å bare gå på lengre turer slik at de får brukt muskler og sånt, men ikke slik at de blir stive og støle (vel - jeg har aldri opplevd at mine har virket støle etter trening, men likevel... ). Dessverre synes jeg at jeg ser alt for mange hunder i ekstremt dårlig kondisjon i utstillingsringen, det gjelder både pelsstell og fysisk hold, og jeg blir stadig overrasket over hva dommerne presterer å sette opp. Willy er jo en hund som alltid har vært i knallbra fysisk form, men det er vel bare et par ganger en dommer har kommentert at han er bra muskulert og i god kondisjon på den måten. De andre bryr seg ikke nevneverdig ser det ut til (men jeg ser ingen grunn til å la være å trene hundene mine for det - JEG vil iallefall vise dem fram i best mulig form, så får dommeren take it or leave it ).

Men da blir jo ikke lista di representativ mht det vi diskuterer, for når ikke ALLE likevel kommer inn under kategorien vi diskuterer så blir jo hele konklusjonen din feil.

*Gapskratter.... sånn helt hypotetisk altså *

Jeg ville definitivt sluttet å korrigere henne og heller lagt opp øvelser slik at hun lykkes på første forsøk. Jeg har jo selv Babs som jeg alltid har vært svært nøye på å legge opp øvelser for slik at hun har lyktes hver gang. Det har krevd litt tankevirksomhet og kontroll på omgivelser og forsterkninger, men jeg kom mye lenger slik enn med å korrigere og styre henne for mye. Hvordan belønner du? Jeg merket at Babs fungerte langt bedre når hun fikk løpe og belønne seg selv i ei godbitskål (hun lekte ikke i treningssituajon). Hun fikk en helt annen selvtillit og glød i arbeidet sitt da belønningen ikke kom fra meg... Jeg tror det er lurt å være veldig tydelig og veldig forutsigbar for en slik hund, men jeg tror ikke det hjelper å korrigere det hun gjør feil - jeg ville ikke engang gått for en slik feil-lyd - jeg ville bare ha avbrutt øvelsen og forsøkt på nytt helt enkelt.

Sånn er det her også - den ene som er såååå avslappa og grei hjemme, men et fyrverkeri på treningsbanen, mens gamlemor forsåvidt elsker å trene på det hun behersker, men faller helt sammen om jeg legger litt press på henne, stakkars . Hun får lov til å være dum og deilig, hun, og gjøre små kunster og sånt som imponerer folk og som det ikke ligger noe press i . Skjønner frustrasjonen ja, som Babs her som jeg gjerne skulle fått mer utav mht konkurranser, men siden hun ikke har konkurransementaliteten så får vi bare la det være (selv om vi greide å klatre oss opp til B-spor og en start der, men det kosta om ikke blod, så iallefall svette og tårer ).

Bare å gjøre den erkjennelsen kan være med på at hunden får det livet hun vil ha. Jeg husker jeg pensjonerte min første briard fra utstilling og lp-konkurranser og bare gikk turer med henne. Da ble hun straks en blidere og mer avslappet hund - antakelig fordi hun da slapp presset fra meg (selv om jeg ikke gjorde noe som skulle tilsi at jeg presset henne til ting hun ikke ville, så vil bare tanken på konkurranse legge et press på både hund og fører - og det er det jo ikke nødvendigvis alle hunder som takler). Nei, sats på å la henne få gjøre ting hun setter pris på - og heller bruk tida på den andre hunden. Det er nok riktig prioritering tenker jeg .

Nå tenker jeg bare høyt altså - helt ut av det blå - men jeg kan liksom se for meg en strikkmotor dratt opp med en veldig råtten strikk - man kan dra den ganske langt, men når man slipper den så gir den liksom ingen kraft likevel (som en slapp buksestrikk ) - og kanskje det er litt sånn hun er også? Hun tømmer seg veldig fort for det lille hun har, og når hun da ikke er helt full, så tåler hun heller ikke presset fra figurant? Kanskje du må bygge henne sakte opp før du kan få fram leken - men gi deg veldig fort? Næsj... nå bare våser jeg i vei - det er vel så enkelt som å si at hunden er vanskelig å motivere - og sånn er det med noen hunder. Man kan prøve det meste, men når det ikke er noe der å ta tak i, så får man det jo heller ikke fram liksom . Ja, det er klart - det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder en hunds adferd, men dersom det ER lek og sånt i henne, så skal det kommer fram dersom man trykker på de rette knappene. Sannsynligvis har hun ikke så mye lek - hun tømmer seg fort for lek og overskudd, og da har du ikke noe mer å gå på med henne.

Det er jo alltid vanskelig å uttale seg om en hund man ikke har sett i aksjon, fått med seg kroppspråket til hunde, måten eier leker på og hele settingen liksom, men det kan jo virke som om dette ble alt for mye for henne, for mye press, litt overload liksom, og da melder litt svake hunder seg fort ut. Jeg kan jo ikke uttale meg mer enn med bakgrunn i mine egne erfaringer, men jeg kan jo fortelle om da jeg ødela apportøvelsen til min forrige tispe (mamma'n til Babs). Jeg hadde på forhånd tenkt at søren heller, denne hunden skal lære seg apportering og hun skal synes det er kjempemoro. I starten så var det litt ok for henne, hun hentet og bar på denne apportbukken hun. MIN feil i det hele var jo at jeg ble så overstadig begeistret når hun plukket opp denne apporten at det rett og slett ble for mye for henne. Etter en stund der jeg var skikkelig overhappy og gira og styrete så begynte hun stadig oftere å nekte å ta apporten, og det endte faktisk med at hun ble redd apportbukken Jeg greide heldigvis å snu det hele med litt hjelp og bruk av klikker, men det skulle jammen ikke mye til før det snudde feil vei, selv om det jeg gjorde jo ble gjort i beste mening - det ble bare litt FOR mye .

Du har nok en whippweiler kanskje Nei, altså - det er jo himla vanskelig å vite hvordan man skal få hunden opp i drift når den ikke er så himla interessert i leker og sånt da. Kattejakt er liksom ikke helt en kontrollerbar belønningsmetode har jeg for meg *ler*. Er hun uinteressert i lek uansett hvor dere er? Gamlemor sleit jeg veldig med mht belønning da hun var ung siden hun var veldig vâr på omgivelsene og ikke turte å slippe seg løs i treningssammenheng annet enn hjemme på stuegulvet. Hun kampet som en helt hjemme der det var trygt, men på treningsbanen ble det for mye å forholde seg til. Jeg endte opp med å klikkertrene henne og benyttet veldig ofte ekstern belønning i form av godbitskål med godis i (jeg ville ikke ha en søksøvelse ut av belønningen, så den måtte være synlig). Dette hjalp godt et stykke på vei og hunden ble både gladere og kjappere når vi brukte dette (men ikke så høyt oppe som jeg kunne ønsket henne). Det forutsatte selvsagt at hunden var glad i mat og godis da . Det ER vanskelig å trene med hunder som ikke dør for en kong (for å si det litt enkelt). Jo lettere det er å motivere hunden til lek og moro, jo lettere er det også å få dem til å fokusere på det vi vil, og jo flere belønningsmetoder man har å spille på, jo lettere er det jo å tilpasse belønningen til det man trener på. Jeg synes egentlig stress er et fint begrep, jeg, men jeg misliker det sterkt når adferdswannabee's misbruker det til å forklare all uønsket adferd med . Motivasjon er jo roten til alt godt - så hva er feil med det? Uten motivasjon - ingen adferd, ingen konsentrasjon . Synes det er enkelt, jeg . *Fnis*. Ikke bare noen hunder - det er enkelte førere som også har litt tungt for det i grunnen *ler*. Også må man jo ta med i betraktningen at vi har med ulike raser å gjøre, de har ulike egenskaper å spille på - og en polarhund ER liksom ikke avlet fram for førersamarbeid - den skal trekke, den .

Bloggen min ble gjenstand for et gjenopplivingsforsøk nå i helga, så nå er det TO nye blogginnlegg der faktisk .

Da er antakelig ikke den belønninga god nok, selv om dette er det beste dere har . Jeg tror motivasjon er veien til konsentrasjon - er man ikke motivert for en oppgave, gidder man heller ikke å konsentrere seg om den. ... så er det utfordringen vår å finne ut hva som motiverer hunden nok til å gjøre det vi vil den skal gjøre. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan godt hende man må bruke ulike motivasjonstriggere for ulike øvelser/ting hunden skal gjøre også.

Mye gode råd her, og jeg tenkte det samme som Bjerknez angående de uklare bildene - forsøkt å rens både speil, bildebrikke og objektiv. Nå har du jo både et gammelt kamera og billig objektiv (Canons billige 18-55 mm er vel ikke holdt for å være spesielt bra heller) og det kan rett og slett være slark i fokusmekanismen også. Når det kommer til pris og merke, så er det dessverre som Bjerknez også sier at pris og kvalitet henger sammen. Jeg har litt erfaring med Sigmaobjektiver, og det som er gjennomgående på dem er at bokeh'en (altså bakgrunnsbrurringen om jeg kan kalle det det) er litt dårligere enn på "originalobjektivene", dvs jeg synes den er litt mer kantete enn på mine Nikkor-objektiver (jeg har Nikonkamera). Dette er forsåvidt bagateller i det store og hele, men har blitt noe jeg har hengt meg litt opp i. Jeg har dog fått et Sigma 24-70 f2.8 som jeg skal teste ut litt mer nå framover, og jeg synes det virker lovende både mht fokushastighet og bokeh .

*Vrir meg i latterkrampe her * Willy sier han er himla glad han har hår på balla