Siri

Nå presiserte vel trådstarter at kennel ikke var aktuelt, og en kennel har helt andre krav til burstørrelse enn det et vanlig hundebur oppfyller.

Osteokondrose er vel en bruskløsning og jeg har hørt om mange hunder som har hatt det i skuldra, blitt operert og blitt helt fine etterpå. Dette står på Agria sine sider:

Om hus og heim ikke er tilrettelagt for hundehold, burde de kanskje ikke ta på seg hundepass heller, tenker jeg. Hva er årsaken til at de krever at hunden skal ligge i bur om natta? Om hunden din ikke gjør annet enn å sove og er snill og grei, finner jeg over hodet ingen grunn til at den skulle være buret inne? Nei, jeg sier som Ida - finn noen andre som kan passe hunden din . Jeg hadde heller ikke satt bort noen av mine hunder til folk som krever at hunden skal være i bur.

Kan det ha noe med at når man går med hundene i bånd, så går man på venstre side av veien - og at venstre dermed blir et naturlig valg for dem? Jeg har også gjort litt slik med Willy som også er veldig venstrevridd . Det tok lang tid før det gikk opp for ham at det var HØYRE side jeg mente, men nå etterhvert så har han skjønt at han skal holde seg sånn ca på høyre side i skiløypa - eller i hvert fall til høyre for midten *ler*. Jeg bruker også "hold høyre" som kommando... Men - når vi kjører i nedoverbakker, da er han tilbake i venstresporet konsekvent. Jeg har ikke nubbesjans til å holde ham til høyre om jeg da ikke hanker ham inn og holder ham i kort bånd på min høyre side . Det må jeg jo av og til gjøre om det er mye folk eller hunder som kommer mot oss. På sykkel er det liksom ikke noe problem - han har aldri hatt muligheten til å gjøre noe annet enn å løpe på høyre side av sykkelen, så der er det liksom greit .

Spørsmålet er vel om denne butikken har levering av varer som en service de gjør normalt, eller om dette er helt spesielt bare for deg? Er dette normal service, eller du betaler ekstra for å få dette hjemkjrt, så er det dårlig av dem, men om dette er noe de gjør helt utenom normalen, så synes jeg kanskje ikke man skal være alt for kritisk?

Jeg hadde jo tenkt at Yasmine skulle få være med der, men sånn ble det jo ikke . Kanskje man skulle tatt turen og kikket?

Det ser jo kjempekoselig ut sånn som det er da, men skjønner at det kanskje er litt upraktisk og smått ja . Blir spennende å følge prosessen

Det var akkurat det jeg oppfattet fakkeltoget som også.

Jeg liker hundene fra kennel Kråkeslottet i Sverige - de virker veldig velbygde og bra mentalt. Hun helsetester og mentaltester så vidt jeg vet, og det er flere hunder fra henne som gjør det veldig bra i agility . I fjor hadde hun vel med to hunder i SM i hvert fall, og jeg ser stadig oppdateringer om gode plasseringer i AG (og på utstillinger).

Doberman = syting . Alle doberman'ene (hvordan SKRIVER man doberman i flertall???) min bror hadde da jeg var ung, søyt noe så innigamperæva at jeg var totalt vaksinert mot tanken på å skaffe meg en selv .

Jeg tenker at om man faktisk har et mål med sin avl, og amerikanske linjer kan bidra til å nå det målet, så bør man stå for sitt valg og drite i hva andre måtte mene om det . Nå er ikke jeg særlig inne i rasen, men jeg har jo fulgt med litt fordi jeg har venner som kjenner rasen og viser bilder og snakker om rasen, og jeg tenker at det viktigste må vel være å få godt bygde hunder med korrekte bevegelser - og kanskje unngå de hundene med mest ekstreme hoder i begge retninger (i tillegg til at de bør være mentalt sterkere enn det en del kanskje er i dag). De skal ikke være for kraftige, men bør vel heller ikke bli for spede og snipete (noe jeg tror er et større problem enn at de blir for kraftige her i landet). Jeg synes jeg ser mange sheltier som for meg har alt for lite kjønnspreg - jeg greier ikke å se om en sheltie er hannhund eller tispe f eks, men det er kanskje heller ikke noe man har lagt vekt på i rasen? I tillegg synes jeg en del ser overbygde ut?

Vi stilte jo ikke, men jeg var frossen tilskuer på morgenkvisten og fikk sett at Willys pappa ble beste hannhund og BIM og BIM-veteran, mens hans halvsøster Mysti ble 2. btk og BIR-veteran. Hans andre halvsøster Nilla ble nr 3 i championklassen uten CK, mens halvbror Ato bare fikk en VG... Han hadde det riktig så moro i ringen, han, og var en liiiiiiiten håndfull for eieren *ler*. BIR ble en rålekker juniortispe som tok en velfortjent seier .

Imponerende . Grattis så mye

Jeg tror folk reagerer på forskjellsbehandling mellom flyplassene fordi man antakelig regner med at sikkerhetsfolkene har de samme reglene å forholde seg til, og dermed burde akkurat det samme gjelde enten man er på Flesland, Gardermoen eller Gatwick .

Neida, ittno problem - nå har jeg jo funnet løsningen på å komme meg NED trapper med, ja kanskje ikke æren I behold, men I hvertfall med helsa intakt :lol:.

Jeg tror også at det I mange tilfeller av utagering ligger en genetisk disposisjon bak. Jeg husker da jeg hadde min første briard, så var det mye snakk om at det lå veldig lett for dem å bli utagerende. En ting var sikkert en viss usikkerhet blandet med disposisjon til å utagere når man ble usikker . Alle mine tre første briarder utagerte. Og ja, jeg var nok en stor del av problemet også. Jeg hadde jo lært av min mor fra jeg var liten at man skal ikke la sine hunder plage andre, man skal ta dem inn I kort bånd når man passerer folk både med og uten hund, så jeg gjorde jo det. Jeg hanka dem inn, og selvsagt ble det en "greie" når vi møtte folk med andre hunder. MEN, jeg tror nok det også lå lett for dem, for dette var en adferd de begynte med I svært ung alder faktisk. De ble sosialisert på ganske normalt vis I normale omgivelser, og tendensen var klar: møtte vi andre hunder måtte det bjeffes og bråkes. Nå var det ingen som kunne hjelpe meg stort med denne adferden heller, ikke med de to første I hvert fall, og det JEG gjorde for å redusere problemet hjalp I hvert fall ikke *ler*. Så det ble til at jeg bare måtte leve med det. Slitsomt og frustrerende, men sånn var det... Jeg valgte jo å parre den siste utagerende tispa mi vel vitende om at den adferden godt kunne gå videre til avkommene (men jeg var faktisk opptatt av å finne en hannhund som IKKE hadde slike tendenser...), og jeg beholdt en valp fra det kullet selv. Jeg var da veldig opptatt av å forebygge slik adferd fra tidlig av. Hver gang jeg gikk tur med valpen og vi møtte på folk med hund, så gikk jeg og pludret om hvor fiiiiiin den andre hunden var, ga godiser og gjorde alle slike møter til noe hyggelig (men det var aldri snakk om å hilse på de hundene vi møtte). Om det var denne treningen, at hun hadde arvet det meste av sin adferd fra sin far - eller en kombinasjon - vet jeg ikke, men hun ble I hvert fall en veldig grei hund når det kom til å møte andre hunder I bånd. Sjelden noe tull og tøys der . Siden jeg lyktes med det på den valpen, så gjorde jeg det samme da Willy kom I hus også. Pludret og sullet og ga godbiter og forsøkte å gjøre hundemøter til noe hyggelig - og heller ikke han ble en sånn utagerende dust. Nå var han fra helt andre linjer enn mine tidligere hunder, men jeg tror mye av årsaken til at jeg lyktes med han også, var at jeg var obs på at adferden kunne oppstå og satte inn forebyggende trening . Nå er han såpass trygg på seg selv også, så han føler vel ikke for å bråke unødig . Siste ankomne valp har derimot IKKE fått den miljøtreningen jeg gjerne liker å gi mine valper, hovedsaklig fordi jeg har vært lat og sløv og bor sånn til at vi sjelden møter andre på tur. Ikke har vi trent I hundeklubb heller. Vi har gått noen turer på steder der jeg vet det er en del folk som går tur med hunder da, helt bevisst, men ikke veldig ofte. Hun har selvsagt vært med på noen hundeutstillinger også, men ikke så mye som ønsket kanskje. Hun er litt usikker på andre hunder, hun, sikkert mye pga at vi ikke omgås så mange andre med hund, men inntil nå har jeg ennå til gode å se tendenser til utagering når vi møter andre hunder. Hun er forsiktig nysgjerrig, men enn så lenge oppfører hun seg aldeles fortreffelig . Jeg håper jo det fortsetter sånn... men poenget var vel at selv om jeg IKKE har trent særlig forebyggende på henne, så har hun ikke fremvist slik adferd og jeg antar at hun kanskje ikke er så disponert for å reagere med utagering selv ved usikkerhet. Sorry for litt langt innlegg Nope . Man føler jo at man må gjøre noe for syns skyld når man står med to frådende, rabiesbikkjer når fru Sivertsen kommer forbid med sin veloppdragne puddel .

Ja, det kan vi vettu . Jeg har planlagt ekspedisjon til andre etasje for å hente bøkene I løpet av dagen . Jeg TROR vi skulle være I ring 15.... eller 18... Ehhhhhh.... .

Må dessverre skuffe altså... Jeg kan ikke vedkjenne meg den briardvalpen som er påmeldt. Unge frk Yasmine skal ikke stilles der, hun . Det skal ikke Willersen heller da, dessverre, skjønt han ER påmeldt. Jeg blir nok bare tilskuer i år Edit: men om jeg kommer meg opp i otta og drar nedover, så blir Yasmine med som selskapsdame i det minste

Leasingavtaler har jo ofte svært begrensa kjørelengde I løpet av et år. De bruktbilene jeg har kjøpt, har alltid vært biler som har gått som leasingbiler I 3 år - og de har normalt 15000 km kjørelengde I året. Jeg ville gått for en japsebil - da har du god driftssikkerhet (I hvertfall bedre enn mange av disse tyske bilemerkene). Jeg kjøpte meg jo "ny" bil I vår: en Nissan NV200. Den bruker rundt 0,5 l pr mil og er svært billig I innkjøp. Du får mao mye bil for pengene. Den er selvsagt ingen familiebil på lengre sikt, men for å kjøre ned med jobbkjøring kan den være et bra alternative I hvert fall. Den har kanskje ikke super comfort, men det er noe med hva som er viktigst da. Kjørekomfort koster .

Det hadde nok gått helt fint her også

Ååå, grattis så mye

Åååå, blemma jeg gjorde da jeg jobbet i en fotoforretning i Kongsberg glemmer jeg aldri - får nesten vondt i magen den dag i dag. Jeg jobbet altså på 80-tallet i en fotoforretning som hadde slik timesfoto (det var den gangen man fotograferte med analoge fotoapparater og man hadde skikkelig film i kameraene, vøtt... og jeg husker sjefen akkurat hadde fått et av de første Canonfotoapparatene med innebygd autofokus ). Men altså: jeg skulle fremkalle to filmer for en kunde, monterte filmene på plata som skulle sendes gjennom maskina, satte det hele i gang - og oppdaget etter hvert at NOE hadde gått fryktelig galt i prosessen fordi jeg hadde montert noe feil - og begge filmene ble eksponert for lys - og dermed helt ødelagt.... Jeg ødela ferieminnene til en hel familie . Det var egentlig bare skrekkelig trist og leit, og vi kunne jo ikke gjøre stort annet enn å erstatte filmene.... ... senere tabber har jeg antakelig fortrengt.

Fotokurs kan være gull verdt, det altså . Jeg aner ikke hvordan man velger slik fokus på ditt kamera dessverre, men les i bruksanvisningen kanskje (men det er ikke alltid så lett å forstå slike bruksanvisninger heller da )?

Som oftest er det dessverre den bak kamera som kødder det til *ler*. Kan hende du bruker litt feil fokusmetode? Man kan velge om kameraet skal løse ut kun når motivet er i fokus, eller man kan velge at det løser ut når du trykker på utløserknappen, uavhengig av om motivet er i fokus. Jeg tipper ditt er innstilt på første alternativ nå. Men det kan selvsagt være noe i veien med autofokusen også

Jeg er muligens ei sær, gammal tante nå, men jeg ser heller ikke helt humoren i den der, basert på hendelsen på Vestlandet.... I en annen setting kunne det sikkert vært morsomt, men når det åpenbart er for å harselere med alle som faktisk gikk i fakkeltog for den hunden som ble skutt, så synes jeg den bare blir patetisk....