Malamuten

Mulig det også er en praksis, men jeg vet av motsatt også.Og røntgen osv har jeg aldrig hørt om at eier/oppdretter betaler(selv om det sikkert skjer det også)

Jeg vet ikke om jeg vil si at en forhund er gratis egentlig. Nei, man betaler ikke en sum ved henting, men man har jo (vertfall i mange tilfeller) en del krav på seg. Feks helsesjekker, utstilling/konkurranse og og tid i og føre frem en avls hund, strengt tatt for noen andre. Ting de kanskje ikke hadde gjort om de hadde kjøpt en valp. Helsesjekk koster litt, for koster litt, utstilling koster litt + reising til og fra og det og bruke tid på og bringe frem noen annens hund vil jeg si er en slags 'utgift'. Det er helt sikkert ikke et problem og gjøre dette, men heller ikke sikkert det er ting som er viktige for forvert og kanskje ting som ikke hadde blitt gjort om de ikke måtte. Så og si at en forhund er gratis synes jeg er litt drøyt. Dør hunden etter et kull så har iallefall oppdretter fått noen penger, mens forvert kun har hatt utlegg..

Takk for gode ord Foravtale hadde jo vært helt supert, men synes det blir litt feil og la noen ta jobben også ta han tilbake når han er bra, dessuten tror jeg ikke det er serlig interessant for mange. Også synes jeg det er viktig med litt stabilitet både for hund og eier. De som får han blir helt sikkert glad i han og så lenge det funker fint så synes jeg han skal få være der. Men god nyhet For det første så har ei venninde av meg sagt at hun gjerne vil prøve. Hun er flink og mye ute og alt det der så hun er en jeg stoler på kan gi kodak et bra liv på alle mulige måter, det gjenstår bare og se om problemet blir for stort for de. Om det går i orden så blir iallefall ikke dette et problem. Da er han i nerheten, jeg kan treffe han og vi kan gå på tur sammen og jeg kan være helt trygg på at han har det bra. Om det ikke går i orden så er det ei fra oslo som virker veldig bra som er veldig interessert. Det er jo ikke noen jeg kjenner, men jeg kjente at jeg hadde en skikkelig god følelse etter og ha snakket lenge med henne på tlf.

Om jeg hadde hundegård så ville jeg hatt hundene ute mens jeg var på jobb, litt inne etter at jeg har kommet hjem, gå en tur også kunne de godt ha vært ute noen timer igjen. Hundene hadde sikkert taklet fint og være ute mere, men der går grensen til hva jeg synes er allright Og uansett hva man gjør så er det selvsagt viktig og ta hensyn til hva hunden trives med.

Det kan godt hende, og det var vel første tanken, men litt snodig at det virker som det kuuter ut på samme tid hver dag også virker igjen dagen etter også gjenta. Huseier ville vente og se an og det forstår jeg godt. Jeg hadde CD tidligere og der er det ikke enkelt og komme igjennom gitt.. I utgangspunktet router, men jeg har prøvd og koble meg rett på, men det funker heller ikke. Routeren virker så det er tydelig modemet/CD som har problemer. Skal sjekke linken, takk Viss ikke det står noe der så får bare huseier ringe så kanskje vi får nytt modem Edit: Ser ut som det er i orden igjen nå *bank i bordet*

Man bør selvfølgelig ta høyde for at valpen kan bli skikkelig ille, men de aller fleste normale valper sover fint i en time eller mer etter en 20-30 min luftetur. Jeg synes eksamensperioden høres ut som en fin tid og ha valp på, man kan ikke lese 24 timer i døgnet og det mest krevende med og ha liten valp er jo at man må være så mye sammen med de. Man bør jo ikke aktivisere valpen på timesvis hver dag uansett.

Jeg hadde ikke betalt livsforsikring på en hund som ikke er min iallefall.. Som forvert så har jeg kanskje ikke betalt noe for hunden, men det gjør man vell opp for på annen måte? Det er jo derfor man ikke kjøper hunden på vanlig vis. At oppdretter vil ha livsforsikring er jo helt greit i tilfelle uhell før den har fått betalingen sin, men det er vell bare rett og rimelig at det biten betales av oppdretter selv?

Jeg er både enig og uenig. Og jeg snakker også generellt, det er bare greit og bruke eksempler fra mitt eget hundehold, men min oppfattning er at dette er ting som går igjen hos flere. Altså, i dagens bysamfunn så er det helt umulig og skjerme hundene helt på tur. Det er masse bebyggelse og andre ting som hindrer sikt og plutselig så kommer det noen rundt en sving. Da er vi kanskje allerede for nert. Da har jeg iallefall bare et valg og det er og dra med meg apen i motsatt retning eller over på andre siden av gaten, alt etter som. Når den hunden er kommet innenfor en viss radius så får jeg ikke kontakt samma søren. Er det mer åpent derimot så er første reaksjon at halen går ned, han synker sammen, reiser bust og liker seg tydelig ikke i situasjonen, her er det enda mulig for meg og lokke han med meg med godbit evt 'ta' han med i båndet på en grei måte om han ikke responderer på stemme. At det er værre og stå bundet er jeg ikke i tvil om, men i bånd så har de heller ikke allverdens med flukt muligheter og som jeg nevnte ang dagens bysamfunn og omgivelser så er det ikke så lett og sørge for og holde seg på en tålelig avstand til alle vi møter. Ergo er jeg og båndet med på og fører han opp i situasjoner han ikke liker, og det er absolutt ikke alltid det er mulig og komme seg ut av situasjonen. Utover det så er jeg ikke i tvil om at utagering fort kan bli en innlært vane, ref eksempel lengre opp her. Hunden utagerer andre hunden forsvinner = lærte at det virket.. Har de i tillegg opplevd og bli flydd i mens de går i bånd og ville stikke av, men ikke hadde mulighet så lærer de nok noe av det også. Det angrepet som gjorde utslag hos Kodak var hverken det første eller det andre, men det som skjedde da han ikke fikk respons på sine signaler. At vi mennesker påvirker både med kroppsspråk og adferd er jeg helt sikker på at vi gjør. Mulig vi legger forskjellige ting i ordet men for min del er det så enkelt som at aggresjon pga frykt er fryktaggresjon, også finnes det helt sikkert forskjellige grader av det. Et annet eksempel her er et hus vi går forbi ganske ofte hvor det bor en parson russel terrier som ofte er løs i hagen og springer og kjekker seg langs gjerdet. Kodak utagerer ikke, selv om vi går helt oppi nettinggjerdet, men reiser bust og 'sutrer' mens han går videre. Når vi går forbi uten at hunden er ute så går han fortsatt og reiser bust forbi dette huset og synes tydelig at det er ekkelt. Og det jeg finner litt rart er at han er veldig trygg og velfungerende i mange andre sammenhenger som også inkluderer hunder. Type utstilling, trening og konkurranse settinger er ikke noe stort problem, han er litt stressa og urolig det første minuttet helt til han skjønner at det er jo ingen som flyr på meg jo, og da er det greit. Så får vår del er det veldig situasjonsbettinget, men det er kanskje logisk nok ettersom det er kunn på tur det har vært uhell, men han er en godt stablet hund egentlig og jeg tror absolutt det er løsbart og ikke sitter så dypt som det kan virke innimellom. Om jeg forstår deg rett da så ville du kalt det usikker og ikke fryktaggressiv? Ikke at det spiller noen rolle egentlig, for min del er det bare og vite at det er en eller form for usikkerhet og ikke bare høy apefaktor, nettopp fordi jeg ville behadlet dette på to forskjellige måter. Word.

Det startet på tirsdag, jeg kom hjem fra jobb og hadde nett, da jeg skulle sjekke noe rundt kl 20 så virket ikke nettet. Det står og blinker mellom 1 og 2 lys på modemet, og det hjelper hverken og restarte, trekke ut strømmen eller reparere fra pc'n. Jeg lot det være og da jeg kom hjem fra jobb i går var det i orden igjen, men da også slutta det og virke en gang mellom 18 og 20. Jeg sjekka da jeg sto opp i morges og da virka det ikke, men det var i orden igjen da jeg kom hjem rundt 19 i dag. Nå har jeg ikke vært på pc'n på en times tid og nå virker det ikke igjen.. Flere som sliter med det samme? Hva kan det være?

Som jeg nevnte tidligere så tror jeg det har mye med og gjøre at om man analyserer dette skikkelig så er ikke sint en følelse, men mer en reaksjon/bivirkning på en følelse

Du forstår meg rett. Jeg vil alikevell kalle det fryktaggresjon, for den er redd(=frykt) og den utagerer (=aggressiv handling) selv om den ikke er sint. Uansett hvilken følelse som ligger bak så er utagering en aggressiv type adferd.

Mtp de erfaringene jeg har med seneskader så ville jeg ikke kjørt frislipp etter så kort tid.. Om du vil prøve og unngå operasjon så ville jeg som et minimum holdt hunden rolig/i bånd så lenge som mulig, behandlet med liniment/BOT som øker blodgjennomstrømmning og hjelper på helingsprossessen, også begynt rolig og gradvis opptrening. Det tar lang tid og det blir nok aldrig like sterkt igjen pga arrvev.

Det kommer an på definisjoner her. Igjen, hunden er jo mest sannsynligvis ikke sint, den er redd. Utagering (eller sinne om du vil) er en forsvarsmekanisme, og jeg for min del tror ikke det har noe med sinne og gjøre. Den blir redd, kobler ut hjernen og flyr ut fordi den mest sannsynlig ikke (føler den har) har noen annen mulighet.

Tja, hvilke andre valg har de når de går i bånd da? Kodak har ved flere anledninger stått bare meter ifra andre hunder uten og hverken brøle eller gå bort til hunden når han har vært løs. hadde han stått i bånd kunne vi ha hatt 3 dobbel avstand og han hadde blitt helt ape.. En annen ting jeg ser er at så lenge båndet er slakt(med mindre den andre hunden kommer alt for nerme) så greier han seg bra, men med en gang båndet blir stramt, enten det er fordi jeg drar han med meg eller fordi han går raskere enn meg og kommer til enden av båndet så blir han ape, sannsynligvis fordi han da føler seg mer fanget/ikke har fluktmuligheter.

Jeg ringer til falck og sier fra at den er funnet og om jeg har mulighet så tar jeg vare på hunden til de finner eier og har jeg tid så tar jeg meg en runde i nabolaget med hunden og ser om vi finner eier

Det høres så enkelt ut, men ikke så enkelt i praksis. Men jeg håper at det kommer en perfekt kandidat ramlende slik at valget blir veldig enkelt

Det kan godt være en faktor, men båndtvang eller ikke, jeg hadde ikke sluppet bikkja mi ut på egenhånd uansett, og hadde jeg vært med så hadde jeg uansett ikke ville latt den hilse på/leke med alt og alle, men mulig jeg er litt farget av negative opplevelser. Edit: Ja, eiere vil jo uansett spille en stor rolle i hundens liv, som emilie sier, før ble 'drittbikkjer' avlivet nå blir de analysert(og i verste fall satt i avl), og i tilegg avles det på mye rart samt at i noen grupper i hundemiljøet kan man ikke engang si nei til bikkja. Sier seg selv at det ligger godt til rette for negativ utvikling hva adferd gjelder.

Jeg er iallefall kanon fornøyd med både Elisabeth Isaksen og Maren teien Kan varmt anbefale begge to. Elisabeth er flink og kreativ og har masse lure triks på lager, og hun passer iallefall godt inn i min treningsfilosofi. Var på ukeskurs med henne sammen med flere andre, med forskjellige treningsmetoder, alt fra klikker til straff og forskjellig nivå og det var en gjensidig enighet blant alle at hun var den beste vi har vært på kurs med.

Adferd er det hunden gjør, og følelse er det hunden føler(sove er noe man gjør, ikke noe man føler, ergo er det selvfølgelig en adferd). Dvs at utagering er en adferd og redsel er en følelse. Hverken Utagering eller redsel trenger og ha noe med sinne og gjøre, selv om vi kanskje tolker det slik. Forøvrig så er sinne mer en forsvarsreaksjon/'bivirkning' enn en følelse. Følelsen er jo oftest redsel, usikkerhet, irritasjon, frustrasjon som kommer ut som sinne, og jeg tror også at dette er mer en menneske ting. Jeg tror ikke hunder går rundt og er sinte, ikke slik vi tolker sinne ivertfall. Jeg tror vi kan like mye jeg for det du refererer til stemmer jo, det er vanskelig/umulig og utføre to adferder samtidig, men adferd og følelse samtidig blir noe annet. De to går jo gjerne hånd i hånd. Jeg tror det er sjeldent at noen av oss utøver en adferd uten og at det ligger en følelse bak.

Takk for gode ord alle sammen Om jeg hadde funnet en perfeckt match til han så tror jeg det hadde lettet hverdagen min mye på flere plan, det er faktisk ei som har sendt mail allerede, hun virker ikke bestemt, men iallefall nysgjerrig så kanskje. Selv om jeg har grått mye og begynner i gjen hver gang jeg tenker på det så tror jeg det hadde blitt en lettelse om jeg bare finner noen jeg er trygg på kan gi han et godt liv.

Stress kan det jo være tenker jeg, om de har fått herje løs sammen hver gang så kanskje forventningene er litt høye, kanskje det hadde hjulpet med et par treff uten hilsing og leking, bare gå på tur sammen? Ellers så kan de jo ha noen vanskelige perioder rundt 1 års alderen så det kan jo være at den lille komuniserer litt dårlig, er usikker eller bare synes ting er litt vanskelig og utstråler dette, som igjen påvirker Nitro? Time out i bånd hver gang det går litt over styr? Korte økter med løsslipp, så bånd også en kort økt igjen?

I min verden så er fryktaggressiv nettopp det. En hund som blir aggressiv pga frykt.. Rart, nei det synes jeg ikke. Alle vi møter på tur er ikke flokk. Dessuten så er jo vi mennesker med og legger oss borti alt, de går i bånd, vi gjør rare ting, blir usikre osv, ikke noe av dette er naturlig for hunden. Om alle bare hadde sluppet ut hundene fra de var små, slik mange gjorde i 'gamle dager', så hadde de sikkert oppført seg helt annerledes også. Og selvfølgelig vil dårlig avl spille inn, noe jeg ikke betviler at det finnes mye av.

Velkommen hit Fine prikkedyr

Forsåvidt, og det gjør jeg jo også, ofte. Men det begrenser seg for hvor koselig det er og hele tiden gå alene og det begrenser seg litt hvor koselig det blir om det skal være så vanskelig og/eller tidkrevende, igjen da ekstra vanskelig siden jeg er sliten og demotivert i utgangspunktet. Dette problemet hadde vært ikke eksisterende om jeg hadde vært frisk og det var ikke det for 2 år siden, jeg var dårlig da også, men ikke så dårlig og da hadde det ikke vært utfordrende så lenge. Når jeg sier at jeg ikke ser for meg bedring med det første så tenker jeg år eller mer.

Tusen takk, alle sammen Da har jeg laget annonse, trenger jo ikke bestemme meg med en gang tenker jeg, og kanskje det hjelper og se hvilken respons som kommer. Kanskje finner jeg en som er perfekt og så er det plutselig ikke noen vanskelig avgjørelse lengre, eller kanskje får jeg bare respons som gjør valget om og beholde enklere, selv om det ikke er optimalt.