Malamuten

For en kjekkas

Jeg er alltid sammen med hundene på nyttårsaften selv om ingen av mine noen gang har brydd seg. Enten er jeg med på festligheter der hundene kan bli med ellers er jeg hjemme, synes det er greit og være 100% sikker på at de har det bra når det gjelder nyttårsaften. Nå har jo ikke jeg hunder som er redd for smell, men det er jo som sagt ting du kan gjøre. Begynne tilvenning med lyder på forhånd. Lufte hunden ganske tidlig så den slipper og ut etter at det begynner og smelle litt på tidligkvelden. Dekk til vinduer slik at du begrenser lysglimta, da slipper du at de forsterker frykten. Og sett på noe bakgrunnsstøy slik at det som skjer ute blir litt mer distansert og utydelig. Og aller viktigst er jo din oppførsel.

De har nok luft uansett, men jeg tenker at litt varmere fuktig luft kanskje ikke kjennes spesielt varmere enn litt kaldere tørr luft. Men det igjen kommer jo litt an på hunden og hvilken pels den har blant annet.

Viss det er snakk om og komme seg oppi seng/sofa så holder det kanskje med en krakk eller noe som et mellomplattå mellom gulv og sofa. Må jo hoppe litt da, men det blir mer overkommelig og litt mindre belastning

Du må ikke infinne deg med noe egentlig så lenge du orker og gjøre det som trengs. Har du ikke flere rom eller gang og velge i så kan du bruke kompostgrinder til og stenge av sofaen eller deler av stua, men det enkleste er bare og legge et pledd i sofaen. Da blir sikkert hunden fornøyd og dere slipper slitasje og hår på sofan

Terv og malle kommer i rød med sort maske, men en del har mye mørkt på seg og det er godkjent, hvor ønskelig eller ikke det er vet jeg ikke. Groendal kommer i svart og laeken har jeg ihvertfall sett i helt lys og rød med sort maske. Ellers så vet jeg det finnes både black and tan, blå og litt forskjellig i amerika, men svjv er ikke det godkjente farger.

2 muligheter. - Begrens hundens tilgang til et mindre område uten sofa enten det er i gangen eller dere sperrer av sofaen med feks en kompostgrind. - Legg et pledd i sofaen og la hunden være der. Det er vell en mer eller mindre umulig oppgave og lære en hund og ikke gå i sofaen mens man er på skole/jobb i mange timer. Vil de i sofaen så gjør de det. Og skjenne når dere kommer hjem har ingen effekt uansett så enten får dere fysisk hindre hunden i og ha tilgang på sofaen eller så får dere bare la den. Det er selvfølgelig deres valg, men har det noe og si egentlig?

Jeg velger akkurat det navnet jeg vil. Jeg ser ikke for meg veldig mange situasjoner hvor det faktisk har noe og si at jeg roper/snakker til den ene og begger tror jeg snakker til dem. Forøvrig tror jeg ikke de vil ha veldig mye problemer med slike missforståelser i det daglige uansett.

Kan legge til at vi har gått med to alaskan malamutter på 42 og 45 kg og det var ikke noe problem for de og få nok plass i buret.

Enig. DNT hyttene er vell mer egnet for og ment som et utgangspunkt for en tur, enn en plass man drar og oppholder seg over lengre tid, og de rundene jeg har gått har tatt 6 + timer per dag og da er det ingen hunder som tar skade av og ligge litt i bur etterpå. En annen ting er jo at man ikke nødvendigvis får bo alene på rommet, og blir det flere ukjente hunder sammen er bur kanskje det mest praktiske og tryggeste for alle. På Jøldalshytta (trollheimen) så har de eget anneks med noen hunderom (hvor man kan ha hund på rommet, men i bur) og en oppvarmet gang i det annekset hvor det er plass til flere bur og hunder. Trollheimshytta har noen hunderom, også har de et vedskjul som kan brukes som nødløsning om det er fullt. Nedalshytta har også hunderom. Det er vell de hyttene jeg har vært på med hund, tror jeg.

Jeg ville funnet den maten han liker best og holdt meg til den, uansett. Vær streng, ikke la maten stå fremme om han ikke vil ha, da får han vente til neste måltid, også kan du innimellom (uansett om han spiser eller ikke) hoppe over et måltid eller to bare så han får kjenne litt på sulten. Også har man småtriks som og ikke servere frokost med en gang man står opp, men gå en tur og få i gang systemet først, det hjelper ofte litt, og selvfølgelig aktivitet generellt øker appetitten (men dere er vel rimelig aktive om jeg husker rett). Jeg har hatt en matlei hund og det var ikke noe gøy, men med hjelp av dette regimet ble hun en normalt spisende hund til slutt. Nå er det år siden hun har skippet et måltid, men hun kan spise litt mindre om det blir rolige perioder. Ellers kan man selvfølgelig drive og bytte, ikke noe galt med det, men jeg personlig orker ikke, samt at jeg ser fordelen i og ha en hund som spiser uansett hva jeg serverer. Også er det jo greit og velge et veldig energirikt for da slik at det blir mest mulig kalorier på minst mulig mat.

Grattulerer med hjerteknuser

Har det noe og si at han sutrer litt da? Så lenge han ikke er redd og gir seg med sutringen og ikke sitter og uler helt til dere kommer hjem så hadde jeg ikke brydd meg om den, men bare fortsatt og tøyd tiden han er hjemme alene gradvis lengre. Den forsvinner sikkert etterhvert som han skjønner at når dere går ut døra kommer det ikke til og skje noe på en stund så det er bare og slappe av.

Ta med hunden. Et bur med et skikkelig godt underlag av fleece/ull hadde vært og foretrekke for min del, har du en litt god og myk pute av noe slag unnerst med fleece/ull oppå er det fint for hunden og synke nedi midten der, da får den litt varme opp på sidene også, viss ikke så ville jeg tatt med en god seng/pute, lagt et pledd oppi og lagt det bak i bilen og oppbevart hunden der.

Bjørkis sin nomesele er god på hunden, men de tåler ikke all verdens dessverre, så med store hunder ville jeg styr unna der. Jeg har prøvd og det er ikke noe gøy når selen rakner, helst når du trenger at den ikke gjør det.. Med lettere hunder så er den et godt valg.

Kjempe fine begge 2, terrien er skikkelig kul og jeg tror jeg begynner og få en ting for mynder

Uten at jeg har alt for mange konkrete råd så er vell hjernetrim stikkordet her. Maten kan søkes opp på gress eller i snø, godbitsøk inne, hjernetrim leker, lette triks kanskje, ting og tygge på, bein, kong med snadder i, osv gjelder og være kreativ. Kjip situasjon, go bedring til valpen.

MR syr på mål, har slitesterke seler og de er godt paddet så de sliter ikke så mye på pelsen. Ikke er de kjempedyre heller

Jeg synes ikke det er så veldig mye mer nyansert enn det. Selvfølgelig er det trist at sauer blir tatt eller at hunder blir tatt, men stregt tatt så er det vell vi som presser oss på, ikke ulven.. Jeg ser ikke spesielt mange andre grunner til og utrydde rovdyrbestand enn at det er lettvint, for oss..

Har ikke sett det før..

At de krever mye er ikke mitt inntrykk. Jeg kjenner ganske mange og de fleste lever som rene familie/utstillingshunder og får ikke tur hver dag engang. De får klare seg med en runde i hagen liksom. Og de virker glade og fornøyde de. Disse individene er også trygge, ikke engstelige, men klart tøffe beardiser har jeg til gjengjeld og se enda. Allikevell så er det jo en rase med litt lopper i blodet, de er ikke treige liksom, så de har forutsetningen for og kunne trenes med også, for den som vil. Det er nok verdt og sjekke litt rundt for iallefall Hadde du sett på schapendoes? Det er også herlige hunder, litt som beardedcollie i gemytt og aktivitetsbehov, bare mindre. http://www.123hjemmeside.no/shantaris denne damen har 4 stk, er oppdretter og trener lydighet med sine hunder, veldig flink og hyggelig, hun svarer helt sikkert på spm om du har noen

Hva som er rett eller feil synes jeg er litt vanskelig og si, men for min egen del så forventer jeg ikke at valpen blir perfekt.. Det kan man jo faktisk ikke vite. Jeg synes det er en grei deal og få reduksjon i pris ved medfødt sykdom/alvorlige feil (ting som kan påføre utgifter og forkorte hundens liv). Ang utstillingsfeil så er ikke det noe jeg hadde krevd penger for, men når jeanetteH nevnte det nå så høres det rimelig ut og gi avslag på hund som ikke kan oppnå gulsløyfe på utstilling, spesielt da om man selger brukshunder. For en god oppdretter burde jo ikke det være veldig vanskelig for en gulsløyfe krever ikke perfekt bygde hunder, men jeg hadde ikke nødvendigvis krevd det, da jeg ser på det som en av 'risikoene' med og kjøpe levende individer, man vet ikke hva man får før de er voksne. Og utover det så synes jeg det ligger et visst ansvar på kjøper også. Se foreldrene, se på søsken, sett seg inn i rasen og gjør litt research på oppdretter.