Malamuten

Synes det er meget spesielt når man ikke engang ser ironien i at rasen ikke en gang lenger ligner på raseklubbens logo eller når man faktisk må endre standard fordi den gamle ikke passer lengre.. På utstillingshunder. .. Da er det noe som har gått heftig galt, og da snakker jeg ikke om å øke snutelengde. Det er på ingen måte slik at bruksoppdrett er perfekt. De har sine svakheter de og, men jeg må si som @Dachslys jeg synes stort sett brukslinjene er penenere /bedre eksteriørt enn showlinjene. De vinner kanskje ikke på utstilling, men mtp hvordan utviklingen har vært innen mer eller mindre alle raser så kan man vell neppe påstå at det nødvendigvis sier noe om rasetype. Det sier bare noe om at dommer ikke liker hunden. Og det er nå en gang sånn at dommeres subjektive mening er det som gjelder og de kan vøre like med i trender de som alle andre. Det er mye i en standard som er oppe til skjønn å tolkning. Om man leser standard og beskriver en hund fra brukslinjer så synes jeg ofte de er godt innenfor jeg ihvertfall.mange ganger mer lik det som beskrives i standard enn de faktiske showlinjene og ifht dårlig eksteriør så er det jo liksom ikke noe bedre på show varianten, og det er jo ironisk ettersom det er showlinjer og den ene tingen som ihvertfall burde vært på plass er jo eksteriøret. Jeg hadde valgt brukslinjer samme hva jeg skulle hatt hunden til, og heldigvis så finnes det mange som også tenker på eksteriør/bygning/rasetype i sin avl, i tillegg til bruksegenskaper. Dog synes jeg godt det kunne vært jobbet mer for å heller skape én rase som helhetlig passer innenfor standard, både ifht egenskaper og eksteriør, men som godt kan ha variasjoner, både i type og mentalitet. innenfor rimelighetens grenser. Det er jo faktisk ikke sånn at brukshunder er så himla vanskelige eller krevende, nødvendigvis, og det er jaggu ikke nødvendigvis så enkelt med de såkalte showlinjene heller hvor mange tar vekk mot m.m. men beholder jakt, stress osv og vipps så har man mange nye potensielle problemer og utfordringer og en hund som egentlig faller litt imellom. De som satser på bruks og trening vil ikke ha dem, de egner seg ikke til jobb, og de egner seg egentlig ikke som familie og turhunder for hobbybrukeren heller fordi de blir for krevende på andre ting igjen..

Jeg ville ihvertfall kuttet lek (uten struktur) en god stund, om dere gjør det. Lek med krav derimot kan jo være med på å løse problemet. Eksempel, du holder ballen ber henne gjøre noe hun kan, feks sitt, og så må hun faktisk jobbe med seg selv og får ikke ball/belønning før hun kobler på hjernen og gjør det hun skal. Du får være tålmodig og rolig i mens. I tillegg, evt i stedet for, ville jeg jobbet generelt med ro, fokus(på deg) og lydighet, både inne og ute. På tur eller hjemme på plena med en ball som forstyrrelse. Oppsøk problemet.. Sett dere å se på(i bånd) når barna hopper på trampolina, eller ta en lydighetsøkt rett ved så hun får jobbe med å. Fokusere på noe annet. Er det veldig vanskelig så kan du starte et godt stykke unna og bevege deg nærmere ettersom hun får bedre fokus og roer ned litt.

Spe på med råforing? Se om dere finner en eller to rene proteinkilder hun tåler og gi noen måltider av det her og der, eller bruk daglig sammen med tørrforet?

klem til dere Det kommer vell aldri til å føles bra at det ble som det ble, men dere kommer nok til å kjenne på at det er godt å ikke ha en slik hverdag med en slik hund, npr ting roer seg litt igjen. Og heldigvis blir det lettere og leve med, med tiden, uansett. Det var nok antagelig ikke så mye ere kumne gjort i dette tilfellet. Trøst dere med det. ❤

Etter det jeg ser så er detvell mer enn utbredt på mange små/medium raser også, spesielt der det ikke er fast praksis og røntge, og ta hensyn til det i avlen. det sies vell at det ikke er like merkbart for små hunder, men det veit jeg ikke om jeg tror på altså når man ser hva hd er. Det tipper jeg man merker helst, samme hvor slank eller liten man er. Om hofta er ujevn, full av forandringer eller så grunn at det basicly ikke er et skikkelig ledd.

Det kan jo snues, selvsagt, men om det kommer til å skje? Tvilsomt. Det er for mye som er galt og for lite interesse for å endre det. Heldigvis finnes det mange pene og rasetypiske brukslinjer også, selv om de ikke nødvendigvis får bra premie på utstilling. Kjipt kanskje, men det kunne vært verre .

Alder? Lenge siden sist løpetid? Kan godt være at hun hører bedre nå ja, som nevnt over, men ellers så kan det jo og være perioder som er verre enn andre, feks etter løpetid når innbilt slår inn. Dette kan variere fra gang til gang og trenger ikke å ha reagert slik før. Dere har ikke vurdert å prøve noe "behandling" for angsten? I første omgang kan man jo prøve iharmoni feks, eller adaptil, som kan virke lett roende. Eller så har man jo også clomicalm som man kan evt få hos vet.

Etter min erfaring er det ihvertfall vanlig med en rød ring /strek rundt der flotten var. En kul/hevelse etc akkurat der den satt og ring litt utenfor selve bittet.

ja, det er jo kalorier i godisen så det går på total mengde konsumert. Etter egen erfaring er det ofte alt for høye anbefalinger på pakkene, det gir tjukke hunder, eller ihvertfall kraftige nok, men uansett så er det bare et veiledende utgangspunkt. Hunder er forskjellige ifht forbrenning, det er forskjellig hvor mye trim de får, mengde godis/annen mat osv. Så for etter hold, har hunden blitt rundere så bør du antagelig heller vurdere å trappe ned litt

Ville vell kanskje heller holdt en knapp på alder og tilfeldighet . Sikkert en litt ekstra slitsom periode mtp hormoner og ting i kroppen/hodet?

Det er helt vanlig med rød ring rundt okke som, og mtp utfordringer ifht antibiotika bruk og hvor heftig kur man trenger for å knekke borreliose så er det ikke fornuftig og bruke førevar prinsippet. Altså, det er jo problem å få behandling som menneske til og med nettopp pga dette, og fordi det er vanskelig å påvise helt sikkert at det er borreliose og ikke noe annet.

Du får neppe antibiotika forebyggende fordi det satt en flott på hunden. Bare ha det i bakhodet at de muligens har hatt flott på i over 24 timer, om det skulle bryte ut difuse greier som dere ikke finner ut av på annet sett. Er jo ganske mye forskjellige symptomer. Men nå er heldigvis ikke alle flott smittebørere så trenger ikke å være problem i det hele tatt.

Joda, men jeg tror enda ikke jeg har sett en hund som, for meg ihvertfall, fremstår som nervøse eller nevrotiske fordi de har høyt temperament. Ikke en gang de som har i overkant mye og i så måte godt kan ha utfordringer med det. Men redd, stressa, nevrotisk, neh. Da er det jo fordi hunden er redd da, og temperament kan påvirke hvprdan hunden reagerer, men ja, nei. Stort sett synes jeg heller det er litt motsatt, at høytempererte hunder virker mindre nevrotiske (selv de som har litt annlegg for det), fordi temepramentet overskygger det litt, holder hunden oppe/i gang. Og da når grensen er nådd heller "går på" enn å falle sammen. Men uansett er det jo mange hunder med temperament i haugevis som på ingen måte er eller fremstår som nervøse. Det er jo en forskjell på disse og de som da evt har et nervøst temperament, og det er jo da en faktisk redsel eller usikkerhet som da skaper et behov for å reagere på noe eller noen. Om det behovet for å reagere ikke er der så spiller jo ikke hundens reaksjonstid noen rolle, for reaksjonen kommer jo ikke i det hele tatt uansett.

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som? Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs, så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke, en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet, ja det kan jeg kkøpe, men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. @Helena i hvilken sammenheng tenker du? At det står i rasestandard? Eller raser som kan slite med det mentale? Skudd/lydredsel, sosial usikkerhet, gulvredsel osv? Sånn generelt sett vil jet vil tro at det betyr nervøse tendenser. Litt forsiktige og/eller redde/usikre hunder. Kan vell gi utslag på forskjellige måter, regner med stress (pga usikkerhet) kan være en av dem. Skvetne, reaktive, forsiktige osv.

Personlig synes jeg 6 år er i seneste laget allerede for en førstegangsfødende. Det betyr selvsagt ikke at det behøver å være problematisk, men tja, det skulle vært en veldig ekstraordinær situasjon for at jeg hadde paret en tispe for første gang etter 5 år.

Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt En av tispene, så vidt passert en mnd nå Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er En annen Og en til Og enda en Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå små valper

La henne roe seg Spesielt om natten. Jeg vil tro du høyst sannsynlig gjør deg selv en bjørnetjeneste med å vekke henne før hun våkner selv og har behov. At du forstyrrer den roa som er kan fort bli valp som sover dårligere, styrer mer og antagelig da også må oftere på do. Jeg foretrekker også og få tatt tissingen ute i så stor grad som mulig, men noen uhell blir det og det har ikke betydning for noe annet enn at man må frem med vaskebøtta evt. Så ingen vits i å stresse med det, det kommer seg etterhvert. Men det er jo noen tiltak man ganske enkelt kan gjøre. Personlig har jeg sånne tisselaken fra apoteket e.l. liggende ved døren, evt flere plasser (kommer an på behovet). Målet er jo å unngå at de blir brukt, men er jeg for sen eller ikke får det med meg så blir det ikke noe søl som regel og tiss slipper å bli liggende på gulvet. I tillegg så foretrekker jeg og i stor grad starte med rotrening med en gang. Vi går heller ut da om det er behov/ønske om å herje litt, også jobber vi med ro inne (om behovet er der). Ikke sånn helt nazi altså, valpen får lov å være valp, men ser ingen behov for å stresse rundt å være overtrøtt etc. Og så lenge aktivitetsbehovet er dekt så sover de stort sett uansett, med eller uten hjelp til å legge seg til ro. Dette er selvsagt også en fordel ifht uhell i renslighetstreninga, så lenge de sover så tisser de ikke og det er lett å se når de våkner til og da går vi ut med en gang. Og når vi først er ute så går vi gjerne en liten runde eller er ute i hagen en stund så valpen får mulighet til å gjøre seg helt ferdig. Istarten er det stort sett slik som beskrevet og etterhvert som jeg begynner å få et lite bilde på evne til å holde seg før uhell osv så begynner vi gradvis å tøye lengden mellom hver lufting (i våken tilstand). Sover valpen får den selvsagt ligge i fred. Det er som andre har nevnt ikke sikkert at det å slite henne ut vil ha noen positiv effekt på biting og typisk valpeoppførsel. I verste fall kan det bli verre. Sies det iallefall, jeg har aldri opplevd det selv, på tross av høydriftige hunder og mye aktivitet, så jeg tror nok det handler mye om balansen i det man gjør også, ikke bare mengde eller hvor sliten etc. På den annen side så er det veldig mange fordeler med en godsliten valp(eller uansett alder på hund) så la gjerne valpen utfolde seg, og hjelp den å stenge av også. De trenger begge deler. Kan være greit å ikke bare leke da, men gå gjerne tur, søk etter leke eller godbiter og andre rolige aktiviteter også som ikke fyrer opp hunden så veldig. Og prøv å se an hunden din. Hvor mye den tåler og av hva før den evt begynner å koke over i stress. Personlig er jeg ikke redd for hverken mye fysisk aktivitet (mye er jo relativt ifht alder, men vi er nok generelt i mye aktivitet/mye ute ifht hva gjennomsnittet mener er passelig eller for mye) eller andre ting/aktiviteter ute. Ser gjerne at valpene rett og slett kan lære seg til å legge seg ned å sove ute som inne. Også i litt vanskelige miljø, ikke bare i hagen eller en stille flekk i skogen liksom. Og sover de så får de jo en mental pause også, selv om de er ute med oss og med rundt. Rundt 8 uker så er vi dog mest i nærmiljøet, blir kjent, utforsker, kanskje en liten tur på klubben (mest for utforskningen sin del der og). Vi er gjerne ute en 4 ganger pr dag i sånn ca 20 minutter eller noe pr gang(nå tenker jeg tur først og fremst ikke bare ute i hagen eller slikt). Da går vi bare å suller, titter på ting, snuser på alt, belønner litt kontakt, valpeinnkalling og hva annet som måtte falle seg naturlig der og da. Bare koser oss på rolig vis. Også begynner vi gjerne med litt enkel valpetrening, sitt, ligg og enkel start på øvelser til senere, kommer litt an på. Gradvis så blir disse turene ferre og lengre tid/lengde pr tur til vi er nede i 1-2 litt lengre turer eller treningsøkter. Det går relativt fort da, ila de neste 3-4 ukene er vi nok oppe i en langtur (time, halvannen kanskje, pluss noen luftinger og evt noen kortere lufteturer) Er vi ut på farten så blir det jo sånn det blir, men igjen, se an valpen de tåler ofte en del, og ihvertfall de som har vett til å slappe av litt innimellom selv om de er out and about. Ifht biting så er det jo flere ting du kan prøve, men samtidig må du nok bare regne med at det kommer til å være slik en stund enda uansett hva du gjør. Timeout kan du jo prøve, tvangsroing på fanget, "pipe" til når hun biter (som en annen hund/valp som får vondt), du kan prøve å avlede med leke/tyggebein/strø noen godbiter utover gulvet å se om det er nok til at hun glemmer det/roer seg litt m.m. Ifht timeout så ville jeg ikke klappet på hunden når den står i binge. Det ser jeg for meg bare fyrer den opp/holder den i gang (men sikkert ingen fasit som gjelder alle her altså) og at det da bare tar mye lengre tid. Hadde nok heller satt meg rett utenfor/rett ved og bare vært der uten å gjøre så mye mer utav det. Evt heller tatt henne på fanget.

Er hunden prøvd på antihistaminer eller kortison? Sånn i tileffe det er noe ammergi eller noe, bare for å se om det gjør noen forskjell. Ifht å henge med på tur, føler du det er ork det står på eller vondt? Er hun gått igjennom av fysio e.l. for å sjekke ståa i kropp og muskulatur? Hvordan er det ifht forkalkninger osv? Jeg skjønner jo at vondt evt ikke har noen sammenheng med de andre symptomene, men slenger nå bare ut noen tanker. Allergi kan jo påvirke både immunsystemet (så man blir mer syk), evt bare gi symptomer lignemde luftveisinnfeksjon, og gjøre en mer slapp. Så det kaan jo kanskje være bare noe så enkelt, selv om det kanskje ikke høres helt typisk ut. Borreliose?

Det blir så mye og skulle sammenligne så mange og såpass forskjellige hunder. Prøv å få lista di ned i 2-3 hunderaser som du tenker du vil ha og at kan passe deg, også få litt mer spesifik informasjon om disse bare, og evt disse sammenlignet med hverandre. ? også bør du prøve å dra rundt å møte de forskjellige å snakke med eiere og hva de tenker om rasen. På utstillinger feks kan man jo ofte finne mange forskjellige raser feks ?Og om så du ikke vet om eller har tenkt på alle som kan passe så gjør ikke det så mye heller. Så lenge du liker de rasene soms tår igjen på lista til slutt etter å ha skrellet vekk de aller fleste tror og kanskje alternativene og sitter igjen med et par du er mer sikker på, så blir du nok fornøyd lell med den du ender opp med. ?

Springer spaniel, cocker spaniel, puddel, vannhundene, bichon, bedlingtonterrier m. Fl. Klippes. Strihårede hunder som schnauser, jack russel m. Fl. Nappes (vet noen klipper riesenschanuser feks, men i utgangspunktet er det en napperase, og uansett en rase hbor man må gjøre noe med pelsen, ikke bare børste å la redten ordne seg selv.) Du ser det gjerne litt på typen pels, feks som puddel som er mer som menneskehår. Springer og cocker også har jo en veldig sånn glatt, litt tynn/myk pels. Ganske annerledes enn røytehunder. Og noen klippehunder røyter litt også, men det er underull, ikke selve "hårene".

Det finnes ikke forhandler i nærheten dom deler opp mot et lite tillegg i pris? ?

Belger er en fin allrounder, litt å jobbe med ifht sport om du vil, men klarer seg fint uansett i en aktiv hverdag. tja, bc'er flest lever vell ganske standard liv som familiehund. uten at jeg nødvendigvis skal fremsnakke det, men et aktivt liv i en aktiv familie burde vell kunne være et fint hjem til en bc, spesielt om det blir ispedd litt mental aktivisering innimellom. Så trenger man jo heller ikke kjøpe fra de mest spissavlede brukslinjene enten det er snakk om gjeting eller andre ting. Selv om jeg tipper det hadde gått bra og, all den tid maller og korthårshollendere fra de heftigste linjene har det helt fint i en aktiv hverdag, selv om det blir lite eller ingen spesifik mentaltrening alltid. Men ikke sikkert det er bc du vil ha uansett så skal ikke pushe det. collie er først og fremst som familiehund og regne i dag, de er ikke veldig mye, samtidig er de lette på tå og glad i å være med. De fleste liker nok å trene litt og. ? så finnes det noen oppdrettere som i større eller mindre grad fokuserer på bruksegenskaper og prøver å avle collien litt heftigere igjen. det er ikke hd osv som ville bekymret meg mest om jeg skulle kjøpe schæfer. hd statistikken er ikke så ille lengre (og har forøvrig ingen sammenheng med utseendet deres), og det finnes oppdrettere som stort sett bare har hd frie hunder fra sitt oppdrett. Finnes helt klart de oppdretterne som drar snittet ned også så man bør være litt kritisk, men nå er det jo få hunderaser i dag hvor man ikke må ta en viss risiko ifht helse og/eller mentalitet. Hos schæferen ville jeg vært mest redd for allergi. Collien har litt utfordringer ifht mentalitet(lydredsel, usikkerhet/dårlig mot bla), og hd, øyesykdommer m.m. forekommer. Belger kan jo og ha hd, aa, og noen utfordringer ifht mentalitet. Bc vet jeg ikke hva som finnes og hvor utbredt det er, og egentlig ikke så god oversikt på vorsteh heller.

jeg ville nok gått for en vorsteh, spm er vell bare om den går under kategorien "er lett å få kontakt med". Dalmatiner kan jo være et godt alternativ også, og evt flat. Det spørs jo liksom i hvilken grad du tenker at drive er viktig. De aller aller fleste hunder vil jo greie å henge med på slikt, men noen gir jo mer av seg selv enn andre. En bordercollie hadde sikkert både trivdes og vært godt egnet. Da har man jo egentlig det man trenger. En aktiv allroundhund. Eller en schæfer. Litt mer å holde kontroll på ofte, men absolutt egnet. Langhårsbelger (tervueren/groendael), eller collie(korthpret/langhåret)

Det er kanskje ingen utpreget førstegangshund, men det er langt ifra umulig. Om du vet hva du skaffer deg og tror det er noe du vil ha, og greier og ha så går det nok helst bra ? synes de aller fleste rottisder i dag virker veldig sosiale og greie til folk og det er jo mange som lever som tur og familiehunder, og førstegangshunder og fungerer helt fint til det ? Individ er alltid en greie, så ja, det finnes helt sikkert rottiser som er snille som lam med alt som kryper og går, men det er ikke så mye opp til sosialisering. Det er førdt og fremst opp til genene og hundens naturlige forutsetning. Det skader ikke å sosialisere så lenge det blir positive opplevelser for hunden, men man bør være obs på det med alder og at en snill og omgjengelig unghund ikke nødvendigvis blir sånn resten av livet. Det beste er nok å finne noen dere kan bli kjent med og omgås jevnlig, da sikrer du både positiv sosialisering fordi du kjenner hundene og vet at de er greie, og du minimenerer sjansen for bråk siden det er hunder hubden din kjenner godt og har et forhold til og stoler på. Også er jo greia litt med slike raser at selv om de ikke nødvendigvis er aggressive bare fordi så kan det vøre lavere terskel for bråk om det blir noen ressurser inne i bildet eller den andre hunden begynner å utfordre litt. Og om det først smeller så er det mye krefter inne i bildet. Det er ikke det at de nødvendigvis er hverken uregjerlige eller farlige bare sånn fordi, men de krever en ansvarsbevist eier som er litt føre var og sørger for at uhell ikke får skje. Og kanskje jevnt over et litt annet hundehold enn om man har en labbe eller collie eller noe. Ja, det der med oppdretter og linjer er litt vanskelig, det er mye å sette seg inn i og foreldrenes søsken, bedteforeldrenes søsken osv sine resultater ifht helse og mentalitet er minst like viktig som foreldrene selv. Raseklubben har jo bare krav til avlsdyra så det er mye som kan gå igjennom der som man ikke nødvendigvis egentlig vil ha valp etter, men om man ikke får til å sjekke selv så er vell det den beste plassen og begynne. Ellers kan man jo sette seg selv å se på dogweb på nkk.no(om de har åpnet tilgang for alle nå) eller working-dog.com og sjekke foreldre, søsken, tidligere kull foreldrene har hatt osv og resultater selv. Jeg ville ikke kjøpt fra noen som ikke har mentaltestet hundene, og da helst mh, fa eller noe slikt, ikke bare en k-test eller noe slikt enkelt som egentlig ikke sier så mye.

Jeg ville valgt noe annet, finnes en del aggresjons/usikkerhetsproblemer på rasen, mange stikker jo til skogs bare man glepper båndet på tur, selvstendige hunder som vil jakte og ikke minst regner keg med oppdrettere helst selger til folk som vil jakte med dem. En elghund kan for all del være en grei og forholdsvis enkel hund så lenge den er stødig og man er inneforstått med de ulemepene som kan følge med, men ja, hvorfor elghund? Har du sett på de andre spisshundene som finnes som ikke er tiltenkt jakt? Ganske likt gemytt og væremåte på dem bare minus den ekstreme jaktlysta og kanskje litt bedre gemytt og ? buhund feks? Er jo relativt likt i str og utseende, bortsett fra fargen.