Malamuten

Det kommer mer an på individ og deg, hva du foretrekker og er i stand til å håndtere, tipper jeg. Sånn bortsett ifra at hannhundene jevnt over blir større og tyngre å kontrollere rent fysisk OM de skulle bli litt ukontrollerbare. Det jeg tenker gjør den krevende er; vaktinnstinkt, det kan jo slå ut på forskjellig vis, men til forskjell fra en labrador feks som mest sannsynlig løper bort i glede og hilser om den møter noen på tur i skogen(både hunder og mennesker), så kan en rottweiler kanskje heller løpe i mot å bjeffe(skremme) og evt sloss med hunder. Det krever noe annet av deg enn om du eier noe mildere. Det er jo forholdsvis harde og egenrådige bikkjer så man får jo jobbe litt for samarbeidet kontra feks gjeterhunder hvor man ofte får litt mer gratis. Og pga nevnte hardhet så har det lite effekt å brøle nei feks i en uforutsett situasjon, der en gjeter kanskje hadde gitt seg da vil rottisen mest sannsynlig ikke bry seg om det. Man bør akseptere at man ikke får en hund som går overens med andre hunder av samme kjønn, det kan jo sette noen begrensninger ifht å ha en mer omgjengelige hund. I tillegg til at de som sagt er relativt store hunder som i blant er veldig glade/voldsomme så man får nok jobbe litt med generell hverdagslydighet osv. Sånn enkelt forklart. Nei, da bruker man andre virkemidler. Feks så bruker man positiv forsterker (mat/lek) og bygger opp et godt sammarbeid med hunden, hvor hunden har masse motivasjon og forventning oppimot fører(deg)så den har lyst til å høre etter og ikke bryr seg med alt annet. Og man bygger opp forventning til de tingene man ønsker at hunden skal høre etter på. Når hunden da evt ikke gører etter så kan man for all del korrigere med positiv straff, men dropp nakketak eller andre basketak med hunden, ta heller et napp i halsbåndet eller noe slikt om du må. En korrigering skal uansett være kort og pressis, ikke langvarig og ikke sinna. Men nå finnes det mange andre veier til rom å. Man kan rett pg slett bare vente ut hunden, gjør man det hber gang i starten og hunden må gjennomføre så spiller det ingen rolle hvordan dere ender opp der eller hvor lang tid det tar. Og når hunden er overbevist om at du gir deg ikke og du mener det du sier, da tar det ikke så lang tid uansett. Ellers har man virkemidler som avledning, timeout, betinging av adferd, man kan hindre hunden i å gjøre det som er feil, feks via et bånd, heller enn å la den gjøre feil også ta den for det. Lær inn det du vil ha av adferd heller enn å straff det du ikke vil ha. Hjernevasker du hunden på ting med godbiter og positive forventninger så sitter det like godt det som å straffe bort noe. Og da unngår du gjerne hele problemet. Nei kan man selvsagt og si eller andre korrigeringsord med stemmen, men det avhenger nok veldig av hvilket samarbeid dere har hvor tungt det veier. Du skremmer ikke en rottis til å høre på deg.

De vet godt forskjell på truende adferd og barn som er barn. Barn bør ikke få holde pånslik selvsagt, men skulke det skje noe før man rekker ånreagere så er det vell bare greit med en hund som tåler en støyt og ikke blir redd av ingenting ? så her vil jeg si som ellers, er det en mentalt grei hund så er de fine med barn. Er den usikker så kan barn være verre enn voksne. Sparkesykkel er kjekt, men ikke sikkert en rottis gidder å trekke noe særlig ?

nei, alt er ikke opp til oppdragelse, spesielt ikke når det kommer til aggresjon og snapping osv. Usikkerhet, redsel, aggresjon osv er veldig arvelig/genetisk. Evt så kan det bunne i at hunden har vondt eller noe slikt. I noen grad kan riktig oppdragelse bedre problemet, om det ikke handler om smerte, men det handler ikke om å "ta" hunden. Konsekvent derimot bør man jo være og man bør gjennomføre det man sier. det er ingen hunder som skal være aggressive (uten grunn), men det er forskjell på hunder, hvordan usikkerhet kan slå ut, hvor utbredt det er med dårlig mentalitet på rasen, og forskjell på trenbarhet, stahet, hardhet osv. Og nei, det er ikke forskjell på store og små hunder og hunder stritter ikke i mot om man er konsekvent. Konsekvent handler jo bare om å gjennomføre det man sier og at de reglene man har gjelder hele tiden, ikke bare annenhver gang. Å gå i fysisk konflikt derimot er selvsagt forskjell på store og små hunder sånn rent fysisk, men det er sjeldent hverken nødvendig eller fornuftig. Selv om man er mer en tradisjonell trener som bruker positiv straff i treningen sin så burde man ikke starte basketak og maktkamper på det viset. Spesielt ikke med en rottweiler. Ikke er det god læring og man kan få svar på tiltale fra slike hunder om man er dum og urettferdig. Nå er vell ikke rotweiler akkurat det heftigste man får av hund lenger, sånn jevnt over, så det er fult mulig å ha i hus uten å trene hundesport mange dager i uka. De er nok mest krevende ifht det å ha kontroll, lydighet, oppdragelse. De liker ofte ikke andre hunder av samme kjønn når de blir voksne, de kan jo helt sikkert varsle/bjeffe bår det kommer folk på døra osv, de er jo store og kan vøre litt viltre. Ikke nødvendigvis vanskelig å trene, de fleste liker jo både mat og lek og med en god forsterker får man tgreit til et godt samarbeid og førerfokus, men å begynne å skal være hard/tøff med en slik hund, det er ofte ikke smart eller enkelt.. Og en stor hund med et dårlig rykte krever jo sitt ansvar, samme hvor snill hunden er. Man bør tenke på at det kan vøre vanskelig å få pass, den kan være vanskeligere å ha med rundt på besøk osv fordi folk kan være redd for den bare fordi den er en rottis osv. Og det er jo selvsagt en hund som krever en del, som da kan gå utover andre fritidsaktiviteter. Ifht skole så er det jo mange som får det til og synes det er kjekt, så det er jo mest avhengig av den enkelte tenker jeg, men man må ihvertfall tenke igjenom ting. Det er jo også forskjell på studier, noen har mye fritid ila dagen og kan lese hjemme osv, og da blir ikke de like påvirket ifht fritidsaktiviteter ellers, fordi om de har vært sammen med hinden hele dagen så kan man jo dra fr den igjen, men har man vørt på skolen en full dag så må man nesten bruke resten av dagen sammen med hunden. De er flokkdyr og bør jo ikke være for mye alene. Praksistiden må man definitibt ha en plan for, og også starten på skoleåret. To mnd ferie er ikke nok til å la valpen være hjemme alene en full skoledag(om dere har det). Og nå er det jo heller ikke sikkert at det er en passende valp ledig akkurat i feriestart. Bosted er jo også no, det kan være veldig utfordrende å finne noe å leie med hund, og jo mer sentralt jo verre, ofte. Noe finnes jo som regel, men man må kanskje regne med å bo en annen plass enn man ønsker og kanskje dyrere enn det må være for en student. Og det i kombinasjon med at det er vanskeligere å få jobbet noe særlig pga hunden som trenger selskap, pluss ekstra utgifter til mat, forsikring, dyrlege osv. Kanskje må man ha bil ifht hvor man bor, lengse på reisevei kollektivt etc. Ja, mye å tenke over og du bør være flink til å spare før hundekjøp så du har en buffer både ifht skade/sykdom og andre uforutsette utgifter s du ikke har like stor mulighet til å jobbe inn med hund. Det bør og vøre avklart med hundepass osv, så du slipoer å betale for kennel. Og det er nok en fordel å ha hundepasser i nærheten då man kan få med seg det som er viktig av happenings.

Det skulle vell gå i orden det ? bare husk at det er 24 timer på ormekuren, om dere finner noen som er pirketr så holder eet ikke nødvendigvis bare at den er tatt dagen før, om den er tatt litt utpå dagen og dere passerer grensa på morgenen dagen etter feks.

Det varierer veldig når de begynner å løfte benet. Noen begynner kanskje allerede rundt denne alderen, andre kan nok godt passere året og enda litt. Men noe imellom der er vell kanskje det vanligste. Jeg personlig tøyer bare gradvis lengden valpen holder seg fra de kommer i hus. Ingen av hundene mine har sagt fra, men man blir jo kjent med dem. Dessuten foretrekker jeg ro inne og da er det lett å se når de våkner til liv og at det kan være greit å ta de med ut. Men valpene mine på den alderen har vell vørt mer eller mindre helt husrene, dvs at de kan holde seg ihvertfall 6-7 timer etter en god lufting og har forstått at de ikke skal tisse inne. Så får man bare følge med litt om det er noe ekstraordinært, om de har drukket veldig mye vann feks, da må de nok ut tidligere enn vanlig. Men som regel får de gitt beskjed når de MÅ ut, selv om de ikke bruker å varsle til vanlig, når de har skjønt at de ikke skal tisse inne så vil de nok stresse litt rundt inne, mase e.l. om de blir trengende nok. Aner ikke hvor grensa går, men jeg synes de begynner å bli unghunder rundt 6 mnd iallefall. Så det kaller jeg de stort sett da.

nå har jo ikke jeg sett deres tilfelle så det skal jeg vøre litt forsiktig med å ha for sterke meninger om, men min erfaring er at det blir bedre (for hunden) fordi hunden blir trygg i situasjonen. Den får positive assosiasjoner og samtidig lærer å stole på at du har kontroll og at dere får gå i fred. Så så lenge ting er på en viss avstand osv så er drt faktisk greit. Men sånn besøk, folk som vil klappe osv kommer ikke til å bli bra. Dessuten er min erfaring at det ofte blir mye stress, altså generelt, ikke bare usikkerheten i seg selv. Om man også jobber med dette stresset i alle situasjoner så får man plutselig en stor forandring i både hund og reaksjoner ?

Den dårlige mentalkteten får man ikke bort, men sånne kjipe hunder har jo stort sett dårlig mentalitet alle sammen(trygge stødige hunder blir ikke sånn) og de fleste kan man jo påvirke i ganske stor grad. ? men det spørs hva du/dere ser for dere? Hva kan dere godta/leve med? Og hva må til for at denne hunden kan fungere hos dere? For som sagt så får man ikke bort den dårlige mentaliteten, så en slik hund vil mest sannsynlig alltid kreve en stor porsjon tilpasning. I beste fall er det slitsomt, i verste fall så kreves tilpasninger dere kanskje ikke har mulighet til å gjøre nå. Trening, lydighet og kontroll vil kunne fjerne det meste av plagsomme symptomer. Dvs, utagering kan man få vekk(ihvertfall i normale situasjoner som passeringer osv), at hun løper å bjeffer på folk kan man fjerne med en god innkalling osv, men all trening i verden vil nok ikke gjøre henne til en trygg hund som hvem som helst kan løoe bort til, håndtere, passe på etc. Og det kommer til å kreve mye innsats og komme i mål med trening også, men mulig er det. Nå tenker jeg at det jo er en fordel tross alt at hun ikke biter, og at hun stikker avgårde når folk prøver å ta kontakt (heller det enn motsatt), samtidig så er hun ikke nødvendigvis helt ferdig utviklet mtp tyngde og aggresjon så vær litt obs på at det kan endre seg enda, at hun faktisk kan begynne å reagere mer truende på usikkerheten sin. Edit: vet ikke om jeg helt får tak på hba du spør om, men send meg en pm om du vil så kan jeg dele erfaring og tanker fra mitt hundehold og div problemhunder av lignende sort.

Takk, håper jeg og ?

ja, vi prøver igjen ?

Da er man vist innmeldt her igjen ? sikkert lav iq eller noe, men før eller siden må man vell ha litt flaks og? ?? gleder meg og tror det kan bli veldig bra om jeg bare slipper unna dårlig mentalitet eller dårlig helse. Kullet ser veldig jevnt ut så langt, og ihvertfall morslinjene er veldig allrighte og homogene, så det burde være gode forutsetninger. Hele 8 tisper og velge i og, og det var iallefall 4 ledige tisper når jeg bestilte så burde vell være mulighet til å få en man vil ha. De er ganske nøyaktig 1 mnd nå, og den lille damen er klar for å reise hit først på september ?

Om dere bare går rolig inn, overser hundene og fortsetter med deres ting så blir det ofte ikke noe stress i hjemkomsten ? man må bare dempe hundens forventninger til at det går i døren. Evt kan dere jo prøve å hive noe godis på gulvet, men spar ros, klapp og kos til senere, det vil bare skape større forventninger

Tren med forstyrrelser på trening. Hunder og folk inntil banen, inne på banen osv, bare å overdrive. Hvordan er hunden andre plasser? På tur feks? Er hun veldig fokusert på deg eller er hun opptatt av folk og hunder dere møter? Isåfall kan du jo jobbe med det også. ?

sier som resten, gjør det du har lyst til, og jeg tror heller ikke det er noen fordel å flytte sammen å skape en hverdag uten hund først. det blir neppe noe bedre å ta inn en hund etterpå igjen. han er helt sikkert en bra mann, men hadde han vært helt bra for deg så hadde ikke du skulle trengt å sitte å føle på det du føler på nå, ettersom han som sagt ikke er hverken redd eller allergisk. Men det ligger kanskje litt på deg og eller? At du bare føler det sånn fordi du vet at han gjerne kunne vært uten? uansett så går det nok bra, la han utsette innflytting litt, fortsett å ha det fint sammen. Du kan få kontroll på husrenhet osv også kan dere flytte sammen litt senere ?

Siste hund hadde en liten periode hun kunne ha for stående og regulere selv, og første var matnekter i perioder, men fant mrr enn nok å spise i stallen osv, ellers har ingen av mine, hverken voksne eller valper, kunnet spise til de er mette. Ikke i nærheten. Men du kan jo spe på med noe magert, eller jeg bruker å fylle på med masse vann så magen blir skikkelig full til måltidet og de bruker litt lenger tid på å spise. For å kanskje kjennes mettere ut der og da, uten at det er noe mer næring. Evt søk etter mat(men er jo litt vanskelig med råfor), kanskje fylt kong eller noe som er litt jobb med kunne hatt samme effekt. Ellers er de fleste matglade hunder sultne okke som.

aha, takk ?

Jeg håper det firmaet fikser alt sånt ?? hvilke skjema tenker du @yurij?

Ja, oppdretter utgår uansett, men hun hadde sendt forespørsel til goldenwaypets eller noe slikt, et firma som driver med transport av og import/eksport av dyr, så det burde vell være innafor? De har jo helt sikkert et slikt godkjenningsnummer eller noe ? men ble litt usikker. Det må jo være mulig med komersiell import eller er vi så vanskelige her i landet ?

Noen som har erfaring? Jeg eller oppdretter kan nok ikke ordne det, men feks gjennom et firma som frakter/importerer dyr, vil det gå innafor kravene?

spent på det selv. Har et par raser til jeg gjerne skulle hatt, iallefall noen jeg føler jeg vil teste. Men jeg vil helst ha de som hund nr to/i tillegg til, ikke istedenfor. Selv om bølla forhåpentligvis henger med lenge enda så blir hun ji ikke det jeg ønsket /ville å sånn sett skulle jeg hatt en til hollender, på sikt. Men av praktiske årsake og fordi det hadde vært greit med en pause fra hollenderproblemer så vurderer jeg ånkjøpe collie istedet, neste gang. Men vi får se ? jeg tror jeg kommer til å trives med rasen, men jeg tror ikke den vil vøre en fullgod erstatter for hollender.

Ikke stopp å hils på hunder, eller ihvertfall ikke tving hun til å stå i den situasjonen. Overse. La henne observere på avstand og pass på ikke press henne for mye. La henne få ta ting gradvis i sitt eget tempo. Det du egentlig gjør når du hilser på alle hunder for å vise henne at det går bra, er at du lager en greie utav det som mest sannsynlig for henne bare forsterker hennes ubehag i situasjonen og bekrefter hennes fordommer om at dette er noe å bry seg om. Er man usikker føler man seg som regel tryggest når man bare får slippe å forholde seg til ting, ikke noe fokus på det, ikke noe fokus på hunden. Evt tren deg igjennom. Masse godbiter med og tren kontakt i passeringer osv. Den dagen hun har erfart nok ganger at ingen kommer bort til henne selv om hun både ser, hører og paserer hunder ute, den dagen vil hun ikke være så redd lengre. Forventningene endres, man får oppleve at det går bra å oppleve andre hunder(på avstand) osv og da blir man tryggere. Men en sånn hund vil jo antagelig få seg en støkk, skulle man på nytt oppleve at hunder kommer veldig brått og direkte på. Og det får du antagelig ikke bort. Varslingen er sikkert helt også en del av hennes litt utrygge side. Det blir ekkelt/skummelt og enda verre om dere blir strenge. Gjør det enkelt, tren inn en kontaktlyd som hun får bra med forventning til og belønning for og bruk denne når hun varsler. Mest sannsynlig vil det kunne stoppe henne og videre belønning/avledning med godis vil holde henne rolig til lyden er borte og hun får endret tilbake sinnstemningen igjen. Da blir det ofte ikke mye bjeffing, det er ingen konflikt mellom dere, og det blir ingen konflikt i situasjonen, så det vil jo gi hunden en mye bedre muligjet til å bli trygg på lyden og i settingen Det er ikke så lett på lyd som er så uforutsigbart, men det får jo an å betinge lyder/situasjoner

@Kristin_nord min opofstninger er nok at folk langt oftere sliter med adferd, væremåte og/eller generell grensesetting å at hundeholde sånn sett blir krevende. Selv om hunden ikke nødvendigvis mangler aktivitet. Jrg skjønner at ikke alle raser er for alle, av forskjellige årsaker, men jeg tror nok aktivitetsnivået ditt, om jeg oppfatter deg rett, er helt innafor for de fleste. Hva du orker og ønsker av egenskaper og trekk burde vektlegges langt mer enn hvor krevende man regner rasen ifht aktivitet ? Vet ikke på hvilken måte du tenker at berner og rottis er lik, men jeg ser ikke helt den koblingen.

Enig med over her. Eurasier er ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg leser din beskrivelse av hva du ønsker deg. Kan absolutt være fine hunder, men selvstendige, egenrådige osv. Vær og vind tåler de da Ifht forslag spørs det jo veldig hvilken type du ønsker da. Men jeg tenker collie, kanskje langhår først og fremst pga pels. Beardedcollie, om man orker pelsen, noen av de store, om man liker det, nuffe, st bernard, berner feks, flere kjekke spanieler i div str, puddel(selv om de kanskje må kles på litt, mulig et par andre av forslagene her og), golden retriever, og sikkert mange flere. Dog må jeg spørre, har du tenkt igjennom feks konsekvensen av å potensielt ha en hund med dårlig lek feks? Og som i tillegg ikke nødvendigvis er spesielt selvgående? Det kan kreve langt mer av deg på dårlige dager, for det at en hund er ganske laidback/lav intensitet betyr ikke nødvendigvis at de bare vil ligge på sofaen(sånn bare for å få frem et poeng), og der man da kanskje kunne gått ut i hagen/på et jorde/egnet område etc og slengt litt ball eller noe har man kanskje ikke noe alternativ til en hund med mindre interesse for slikt og som i tillegg er sparsom og liksom ikke akkurat brenner opp kruttet i starten av turen heller ? som kronisk dårlig så er det noe av det slitsomste jeg har levd med iallefall. Nå mener jeg altså ikke at du nødvendigvis skal gå opp i aktivitetsbehov, mwn det kan være greit å tenke igjennom behovet ifht lek osv og evt velge rase(r) som har litt lek og samarbeidsegenskaper kontra veldig rolige, egenrådige og selvstendige med dårlig lek osv.

Det er ikke voldsomt belastende for en hund å jogge, jogg ivei om du vil. ?Til sammenligning så er aldersgrense for å delta i langdistanseløp (altså 30 mil eller lengre), 18 eller 24 mnd, husker ikke eksakt i farten. Og jeg kan love deg at de hundene har noen mil i bena før de starter i noe løp. En kjenning sine malamuter på sin første sessong har gått opptil 3500km i vinter. Hver. Mange bruker hundene hardt tidlig, og det er en grunn til at noen får lidelser og andre ikke, fordi de har dem allerede. De får dem ikke av litt mye trim. Ihvertfall ikke på nivå med hva de fleste normale mennekser utøver. Det som kan bli utfordringen din tenker jeg er at hunden synes det blir for monotont og kjedelig. Det er en eksplosiv rase først og fremst. Det som kan hjelpe evt er å ha fleksi eller evt langline. Jo mer hunden kan styre selv, jo bedre for motivasjonen ofte, kontra å. Løpe "fot" på tur. Løs er selvsagt det aller beste, da kan hunden bare komme etter i eget tempo, gjøre tempovekslinger som den vil, tisse litt, sjekke ut en lukt her og der, små avbrudd som raskt kan bety mye for hunden. De fleste hunder burde tåle en joggetur så lenge det ikke er fryktelig varmt, viss ikke er det ille dårlig stelt.

Fordi det er en liten rase vil jeg tro. Få oppdrettere, få avlshunder og lite marked for salg av valper.

kan det ikke? Jeg har iallefall ikke noen andre krav til de som passer min hund enn jeg har selv. Med mindre det er en hund jeg ikke stoler 100% på og gir beskjed om det til passere. Og har jeg en slik hund så er jeg i tillegg veldig for at de bare kan pakke den i bur/binge etc for å gjøre det enklest mulig for seg selv. Så lenge hunden får turen sin og har selskap etc. I dette eksempelet er det jo også poengtert at hunden er snill og ukomplisert. Kanskje var det noe av forutsetningen for passingen, ettersom det ble gjort en greie av det? Da synes jeg iallefall at det er helt innafor. Ifht at det er et firma så kan man jo selvsagt spørre seg om det burde vært forsikring eller noe gjennom firmaet, evt se om temaet er belyst i noen kontrakt. Utover det spørs det vell litt hvilken type firma og hvilken innblanfing de har i hele prosessen for min del ifht hva jrg mener om det, mulig det har stått noe om, men det har ikke jeg fått med meg iallefall. edit:er da flere kenler hvor man må erstatte skader, evt ikke får komme om det er fare for at hunden skader inventar..