Malamuten

Ja, det var muligens litt dårlig formulert. Det er jo selvsagt forskjell på bur, bånd, eget rom, binge, holde osv, men ifht quest sitt innlegg om at timeout i bur var så ille. Timeout altså, ikke oppbevaring av hund i bur. Forskjeller er det, for min feks er ikke bånd et alternativ, det er bare en stor leke og belønning og funker ikke til læring eller ro feks, mens bak ei grind feks er veldig greit for henne. Evt i bur. Antar et annet rom ville gitt samme effekt og, men det bruker jeg ikke så vet ikke. Holding er heller ikke noe spesielt funksjonelt på denne Bånd er jo i aller høyeste grad en begrensende faktor. Det er jo derfor det hjelper. Men jeg skjønner at bundet vs bur eller grind feks kan ha en litt forskjellig effekt på hunden og læringskurven I hvilken retning vil jo antagelig være veldig individuelt fra hund til hund. Men jeg ser ikke at timeout er så himla negativt uansett hvordan man gjennomfører, ref quest sine utsagn, positivt er det jo ikke, det er jo en kjedelig konsekvens som skal skape læring, men om jeg geleider hunden min rolig til buret/grinda/båndet så er det vell ikke mer negativt enn om jeg gjør det samme når jeg trenger bur/bånd/grind av andre årsaker. Nå brukes sjeldent noe slikt her i huset, men jeg har iallefall aldri kjent på at hunden kanskje får en negativ følelse knyttet til buret sitt feks for at jeg tar en timeout på henne der. Det er ingen grunn til å ta diskusjonen til det nivået, for det er ingen her som snakker om å tvinge hunder til pasifisering. En understimulert hund blir ikke rolig og behagelig bare for at man trener litt rotrening. Det er ingen tvang over det. "tvang" på timeout, ja, men passifisering, nei. Og om så en understimulert hund blir utsatt for en timeout, samme om det er i bur eller bånd eller noe annet så gjør det neppe noe fra eller til. Det er vell ikke noe verre å være der understimulert i et minutt enn det er å være understimulert inn i huset hele dagen . Oppbevaring i bur etc blir en helt annen diskusjon og det er det iallefall ingen her som diskuterer nå. Ehh.. Nå var ikke problemet at du mente at bur ikke er løsningen på alt. Men at du antyder ting om folk og situasjoner du ikke vet noe om, og heller ikke prøver å finne ut noe om.

Alt handler jo om avl, og er det mye dårlig avl så blir det fort merkbart på rasen og, uten at det har noe med hvordan rasen skal være etter standard etc. Men det er jo ikke feil å si at det er utfordringer/utbredt med sånn og slik, om det faktisk er tilfelle. De er jo ofte veldig åpne og utadvente hunder, og det kan jo fort bli en håndfull ifht hilsesituasjoner osv, men de fleste av de jeg kjenner til synes jeg er håndterbare. Så vet ikke om jeg direkte ville kalt det et problem, selv om det sikkert finnes noen som tar det enda mer over bord. Synes dog jaktlabbene virker mer sanset på disse tingene jevnt over selv om det er mer trøkk ellers. Hormonelle hannhunder er ihvertfall ikke noe tvil om at er utbredt, ihvertfall på de tradisjonelle. Tror ikke jeg kjenner/har møtt noen hannhunder av jaktlabbe faktisk så der aner jeg ikke. At de virker litt førerløse noen ganger () og kanskje mangler litt sosial intelligens betyr jo ikke at de ikke kan trenes med. Jeg kjenner flere som er godkjente i nrh feks, men jaggu har jeg overvært mye slit, svette og tårer på veien dit og. Ikke at det har noe med inteligens å gjøre egentlig, jeg tipper labber flest er mer eller mindre like smarte som andre hunder, hvor lett en hund er å jobbe med kommer jo an på veldig mye annet enn inteligens også.

Nei, hun er ingen naturlig god lydighetshund. Hund er veldig selvstendig, ikke så alt for interessert i hverken lek eller mat og har heller ikke en veldig naturlig evne/lyst til samarbeid. Og det er utfordringen Jeg liker det ikke, og blir litt demotivert.Kan hun bli sånn jeg ønsker, tja, det er jo vanskelig å si, hun er ikke fylt halvannet år enda,og blir trent sporadisk så har ikke så mye å gå utifra. Men jeg vil jo tro at det er mulig, iallefall kan det bli bedre Hvor mye bedre får vi vell vente å se. Litt av utfordringa er jo som sagt at hun er litt tungmotivert. Vi trener bare gøy, bare fart, bare vekslinger, kort, lite pirk, lite detaljer, mye variasjon. Men det er egentlig ikke hovedutfordringen, vi har mye gøy også, og ting blir bedre, noe pga arbeidet som blir lagt ned og noe fordi hun nok er litt sent moden på visse punkt. Og orker jeg ikke en dag så går vi en tur istedet, eller bare leker litt, jeg trener ikke hund når/om jeg kjenner på negative følelser rundt det utgangspunktet vi har Ikke er det konstruktivt og ikke gidder jeg. Jeg har jo hatt hund før som var vanskelig å jobbe med, så å jobbe med det man har osv er helt greit i og for seg, det samme med å tilpasse krav og forventninger til ekvipasjen. Og jeg er ganske god på å jobbe opp hund, men det hjelper ikke så mye på at jeg har helt andre ambisjoner og forventninger til denne saken her enn den forrige og synes sånne hunder er dritt å jobbe med Det er demotiverende rett og slett. Da får jeg bare lyst til å finne på noe annet i stedet. Men nå høres det mye verre ut enn det er altså, hunden jobber, hun har fokus, hun er forholdsvis grei å jobbe med/motivere, hun kan mye og gjør det hun skal stort sett og det er også en pågående progresjon/utvikling av lek og motivasjon(selv om det absolutt ikke har kommet noe gratis for å si det slik). Og jeg koser meg stort sett når jeg er på trening med henne, tror vi begge gjør det. Min manglende motivasjon akkurat nå er bare fordi jeg ikke har kommet helt i gang etter vinterdvalen, den kommer tilbake og har vell egentlig ingenting med hunden å gjøre Og med manglende motivasjon blir det litt dårlig planlegging og mye surr og lek og tull istedet for kontruktiv trening(men ikke noe negativt eller sånn). Men alt dette kommer på plass igjen etterhvert, helt sikkert. Men tror en god plass å starte på igjen nå kunne vært å jobbe veldig med attitude, utstråling, trøkk og den biten der og la videreutvikling og nyinnlæring av momenter og øvelser ligge litt. Nå er det jo det vi jobber med hele tiden forsåvidt, men hadde vært gøy å se om noen andre har noen spennende, gøyale, effektive, kreative tips og triks på akkurat den biten og høre tanker rundt hvordan og hvorfor. Jeg har jo en arbeidsplan klar selv forsåvidt, men skader aldri med ny innput og noe nytt å jobbe med Ja, jeg gjør det samme Er glad i å nerde både det ene og andre når det gjelder hund og det gir meg masse! Mitt fokus kommer tilbake som sagt over, jeg bare må komme igang skikkelig etter vinteren(det er treningsdvale i dette huset, da er det fysisk fostring som gjelder for det meste), sette noen konkrete mål å jobbe imot osv, og kanskje få med oss et kurs eller noe igjen for en skikkelig innsprøytning. Tenkte litt mer på konkrete ting man gjør, hvordan man jobber etc. Feks bruker jeg selv synlig påvirkning mye, utelukkende det på fvf. Mye vekslinger, lek, jobb,lek, jobb, korte jobbestrekk, og mye belønning etter kort tid bare for å få opp forventninger og spenning, leken er framme hele tiden og hun må holde seg i skinnet å ikke forsyne seg før hun får lov og veksle raskt mellom belønning og jobb. Det får frem ganske fin attitude i henne, so far so good, men siden man ikke får gå med leke synlig så er det lang vei igjen før vi har noe i nærheten av denne attituden uten hjelp. Jeg føler meg sikker nok på at det kommer til å komme på plass etterhvert, i en eller annen grad iallefall, men skader ikke med flere verktøy å spille på Jeg spiller litt på frustrasjon, da det får i gang denne hunden iallefall. Jeg bruker mye lek, vi har lite krav, jeg bryr meg ikke om hun gjør feil eller slikt, kun bygge opp hund, fart, motivasjon. Tøyser mye og korte økter. Mat bruker jeg egentlig bare hjemme i stua og evt i nyinnlæring for det er ikke så veldig høyverdig, selv ikke med engasjement fra meg eller godbiter fra øverste hylle.

Nei, det bør man ikke avle på, men avl er ikke 1+1=2 heller. Og variasjoner, utskudd osv forekommer, uansett. En del er nok dårlig avl også, altså, men dette er ikke hunder som nødvendigvis har det vondt med seg selv eller må ha kunstig hjelp, som du sier, de lærer seg og håndtere det selv, ofte tar det ikke lang tid heller og metoder osv trenger på ingen måte å være slemme. Greit å prøve å unngå så langt som over hodet mulig å avle slikt, selvsagt, men det er jo ikke akkurat hunder man løper å avliver fordi de har det så vondt med seg selv. Stort sett. Det finnes jo grader her og, og ifht treningsresultater, om man er konsekvent, tydelig og gjør det enkelt for hunden så ser man gjerne store resultater ila dager. Kanskje allerede dag 1. Og når slike hunder nå først finnes, samme hvorfor, så må man jo få lov til å håndtere det, for sin egen del og for hundens del. Nei, men det hjelper jo ikke ts her da, og ikke så hyggelig nødvendigvis å bli fortalt ganske direkte og på tynn bakgrunn at man gjør feil(spesielt når man kanskje ikke gjør feil) og det er ikke så vanskelig å forklare. Det er bare å si at timeout som treningsmetode med riktig timing og korte opphold, typ sekunder/minutter(ikke oppbevaring av hund i bur/bånd/på annet rom etc over lengre tid) er helt greit. Bortstuing av hunder man ikke orker å forholde seg til fordi det er "enkelt", er ikke greit, og har heller ingenting med hundetrening/oppdragelse eller timeout å gjøre. Men at det kanskje bør spesifiseres litt for å ikke misstolkes eller missbrukes, ja, det er nok fornuftig.

Markering er det nok ikke, det er jo ofte mer sånn løfte på benet og pisse oppetter veggen eller møbler osv, for hannhunder iallefall. Og de markerer selvsagt ikke i søvne. Hadde nok fort vært litt mer mengde også. Ejakulere i søvne kan de jo absolutt, selv om det kanskje er mer normalt hos enda litt yngre hunder, spesielt ifht at litt mindre raser ofte er litt tidligere voksne/modne enn store raser ifht alder. Men individuelle forskjeller er det jo uansett og din kanskje er litt sent moden feks og befinner seg kanskje i ca siste pubertetsrunde nå, og det kan jo forklare en del ihvertfall. Om det kan være sæd rett og slett, eller sædveske. Jeg tenker at om det er et lite uhell med urin så er det jo ikke nødvendigvis tegn på noe galt, hunder er vell ikke så forferdelig annerledes sånn rent kroppslig og mtp funksjoner her enn oss mennesker, vi kan drømme og være uheldig, og være uheldige i en hel rekke andre situasjoner, og her er det jo hverken mye eller ofte, at hunden "skjemmes" kommer antagelig mest på grunn av deres reaksjon, selv om dere evt ikke er sint på han så regner jeg med at dere som de fleste andre ikke blir overlykkelige om dere våkner til tiss i sengen, og det merker hundene og begynner å dempe, selv om de ikke nødvnedigvis aner hvorfor dere er sånn og selv om de ikke har noen forventninger til at dere skal ta ut dette humøret på hunden. Men uansett, tror dere at noe kan være galt så ta en tur til vet. Det er jo ikke normalt i den forstand at hunder tisser på seg i søvne og å utelukke uvi eller andre ting er et bra sted å begynne. Da får dere bekreftet at hunden er frisk(evt ikke frisk) og hunden slipper å feks gå å plages med uvi lenger enn nødvendig. Spesielt kanskje om det er noe som oppstår plutselig på en såpass "gammel" hund, det kan jo tyde på en endring av noe slag. Selv om jeg ikke synes det høres direkte foruroliggende ut nødvendigvis.

Og som nevnt i forrige innlegg (det ble redigert så det kom nok ikke med tidsnok) så er det mye "problemadferd", i våre øyne, som kan være fullstendig naturlig og ikke har noe med dårlig avl eller dårlig hund eller noe å gjøre. Pubertet feks er ganske utfordrende på de fleste pattedyr iallefall, og ting må håndteres underveis, for det er ingen selvfølge at man lander på bena på andre siden av slike perioder, om alt bare får flyte fritt mens det står på. Og for mange hunder som stresser lett så vil jo slikt som du skisserer kunne være skikkelig bensin på bålet. Løpe løs og børne rundt, alene eller med andre hunder. For andre er det kanskje mer frustrerende å måtte jobbe med seg selv i bånd eller vanskelig miljø, mens for andre igjen så er det det som hjelper. Ikke alle hunder kan gå løs eller leke med andre hunder. Fordi de er idioter/ufine, fordi det blir for stressende, eller pga stor jaktlyst etc. Men de fleste her lider jo ikke på noe vis med seg selv eller livet sitt, og med litt rettledning og rammer, alder og modenhet så lærer de jo å håndtere seg selv på en god måte. Uten at de blir utsatt for noe graverende hverken på den ene eller andre måten, alt i alt, selv om de fleste av oss garantert aller helst bare skulle hatt fri flyt og godisspising hele dagen, uten krav, rammer eller begrensninger over hodet, om vi hadde hunder som fungerte på en god måte for både seg selv og omgivelsene under slike forutsetninger.

Selvsagt, men motor er ofte ikke problemet, men hvor lett hunder stresser seg opp og hvor godt/dårlig de håndterer stresset. Uavhengig av driv eller motor. Det er ikke noe mindre vanlig på selskapshunder eller raser med mindre motor enn det er på mer høydriftige hunder og har ingenting med mosjon å gjøre. Det kan definitivt påvirkes i negativ retning av feil type mosjon/stimuli og i rett retning med rett type mosjon/stimuli, men avhengig av graden så er det ofte ikke nok å bare tilpasse slikt. De må ha hjelp til å lære seg av/på. Så kan man jo selvsagt diskutere hvor bra det er, hvor rett det er osv, men det blir jo mer en diskusjon om avl og noe de fleste vanlige hundeeiere ikke får gjort så mye med når alt kommer til alt. Ikke alt slikt er nødvendigvis heller synlig i valpekassa, og ikke alt er mulig å forutse ifht linjevalg, oppdrettervalg osv. Timeout er jo en av de snille metodene og man gjør jo lite skade om man ikke er presis i timing osv. Det vil kanskje ta noe lengre tid for hunden å skjønne tegningen, men selv om man bommer fullstendig på når man slipper ut hunden hver eneste gang så vil den uansett før eller siden koble sammenhengen mellom jeg gjør denne adferden og jeg blir puttet i bur/bånd/holdt etc. Og i mellomtiden så lider jo ikke akkurat på noe sett og vis. Med mindre den blir stuet vekk i lange tider, men da er det ikke og har ingenting å gjøre med timeout, eller trening. Da stuer man vekk bikkja for egen del og det er det. Og det er det jo for all del mange som gjør og, men det er ingen grunn til å være i mot bruk av timeout.

Ikke uenig, men nå er det alt annet enn naturlig seleksjon i hundeavl, og langt fra alle har like gode evner til å håndtere egne driftsannlegg og må ha hjelp til å roe ned litt. Ting som vi kan oppleve som utfordrende eller problematisk er jo ikke heller nødvendigvis unaturlig eller problemadferd for hunden i den forstand og uansett hva man snakker om så må hunder formes, trenes og oppdras, og det gjøres sjeldent med hjelp av bare nok og riktig trim. Her er det jo både individuelle og rasetypiske forskjeller. Da må man på et eller annet vis også ha konsekvenser og begrensninger. (med mindre man har en veldig enkel hund som helt på egen hånd passer inn i ens hverdag og livssituajson og ikke trenger oppdragelse overhodet). Det kommer man ikke unna. Men timeout feks skal jo være et virkemiddel som skaper læring ifht det man vil endre på, ikke stue vekk bikkja i noen timer til man orker å forholde seg til den igjen. Timeouten må jo avsluttes når hunden viser ønsket adferd/reaksjon, også må den få mulighet til å prøve og evt feile på nytt til den lærer og forstår. Gjerne i kombinasjon med positiv påvirkning også selvsagt der det er mulig/hensiktsmessig. Edit: For ikke å snakke om alder osv, fluer i hodet, hormoner og div problematisk/vanskelig adferd knyttet til pubertet feks er jo ikke et ukjent fenomen blant pattedyr flest. Og man håndterer jo de underveis, samme hva som forårsaker dem. Og samme om det gjelder hund, hest, menneske eller hva det er. Det er ikke sånn at man nødvendigvis automatisk lander på bena på andre siden om man ikke får noen retningslinjer og begrensninger mens det står på.

En timeout på noen sekunder? Noen minutter? Og da har man feil rase som man passiviserer? Hva tenker du man skal gjøre da? Grunnleggende treningsfilosofi innebærer at man trenger konsekvenser om man vil ha adferdsendring. Så noe må man jo gjøre i mange tilfeller.

Vi holder på å børste støv at vinterformen å komme igang skikkelig med trening igjen, jeg er veldig umotivert og uinspirert kjenner jeg og sliter med å få til noe spesielt konstruktivt på trening. Får ikke helt til å ha mål eller planer og alt blir bare tull Skulle vell helst vært på et kurs, det bruker å få fart på ting igjen, men det er nok ikke mulig med det første. Så da kanskje man finner litt inspirasjon her? Øvelser og innlæring og slikt har jeg en ganske klar plan på å ligger i rute, men jeg har ikke en veldig naturlig bra lydighetshund, og det irriterer meg litt, for jeg vil helst ha veldig flashy lydighet. Jeg kaster heller detaljene på sjøen og tar flashy og intenst enn motsatt, om jeg må velge enten eller. Hunden har forsåvidt bra med driv, kapasitet osv, men hun er veldig selvstendig, hard/dominant type, mye egne meninger og ikke såå lettmotivert. Vi er jo godt i gang, jeg har jo en plan selv også, og har jobbet mye med det allerede, men tror litt ny input kan være motiverende for meg.. Hun har fin posisjon, fine momenter og god forståelse for mye, men jeg savner trøkk og intensitet og attitude og flashy osv. Sånn typ ipo lydighet, klistret til foten med masse trøkk og høy intensitet. Ikke bare i fvf, men sånn generelt, selv om det er fvf vi jobber mest med, for den øvelsen går jo igjen over hele programmet og løsner det der så løsner nok mye all over. Og mye av tilnærmingen er jo lik forsåvidt samme hvilke øvelser man skal trene, så da spør jeg, hva er deres beste tips til å bygge motivasjon/attitude/intensitet og holde på den, og hvorfor?

Hvorfor ikke? Timeout er et fint virkemiddel og alternativ til positiv straff, hva er forskjellen på bur, bånd, tvangsholde, sette på et annet rom, i en grind e.l.?

Veterinærsjekk er nok ikke dumt, men sånn på generelt grunnlag så ville jeg over hodet ikke brukt vetrinær til ting som har med adferd å gjøre, men heller tatt det med noen andre som er mer spesialiserte på det området. Veterinær bør jo fint kunne gjøre alt av sjekk rundt helse, smerter osv uten å ha noe med adferdsbiten å gjøre. Jeg skal over hodet ikke si noe i mot å kontakte en adferdsspesialist eller noe slikt, det tror jeg kan være veldig kjekt uansett, og jo tidligere jo bedre, så uvaner osv ikke får befestet seg noe mer enn nødvendig. At dere har hat et skritt frem og to tilbake, og spesielt et tilbakesteg nå rundt to års alder vil jeg tro har mye med alder og modningsperioder å gjøre. De har jo flere runder hvor ting ofte er ekstra vanskelige for dem å håndtere og det er jo ikke uvanlig at selv trygge individer får såkalte "spøkelsesperioder", så det er antagelig disse dere har fått oppleve. Og ikke rart at disse kanskje blir mer merkbare på en litt usikker hund. Vil også bare nevne at usikkerhet osv ofte er genetisk og at dere kanskje til en viss grad bør være forberedt på at hunden aldri blir helt bra. Selv om man kan påvirke noe med trening. Men smerter osv kan også i aller høyeste grad påvirke en hund så absolutt greit å utelukke alt slikt først. Hadde jeg bodd på den kanten og trengt hjelp til adferd så ville jeg oppsøkt rune moens hundesenter. Utrolig dyktige folk og adferd er en av deres hovedfokus. De har et solid opplegg og bruker god tid på å kartlegge hunden før de begynner å trene for å vite hva de jobber med, og hva hundens forutsetninger, styrker og svakheter er og tilpasse seg deretter. De er nok ikke 100% positive, dog er de ikke stygge med hundene, og baserer seg hovedsaklig på belønningsbasert trening. Og det er veldig mulig at de kan tilpasse seg om du ønsker et opplegg som er 100% positivt. Og om ikke, og om du ikke er komfortabel med å bruke deres metoder, så er det nok uansett en fin plass å begynne med å få en vurdering på hundens mentalitet. Det vil nok være til god hjelp uansett hvor du går videre, om de går med på å teste uten noe mer oppfølging, det vet jeg ikke, men verdt å høre, Fordelen der kontra å gå en offisiell mh feks er jo at denne testen gjøres kun for å se denne hunden, de legger bort alt av tidtakere og a4 skjema som skal være med på å gjøre offisielle tester likt for alle hunder og et grunnlag å vurdere ifht avlsverdi osv. Så her får alle hunder den støtte og tid de trenger til å mestre alt, samtidig som de får de svarene de trenger om hunden. Ikke helt det du spurte om, så beklager det om det er helt uinteressant for deg med andre alternativer.

For min del er jeg ganske lite kravstor ifht slikt, de som passer får bestemme, både om det går til fordel for hunden eller ikke. Så lenge hunden er trygg, blir tatt godt vare på å har det bra så kan de gjøre mer eller mindre hva de vil. Men jeg ville ikke hatt en slik hund i møblene altså, jeg tror det er mye vanskeligere for hunden å forholde seg til akkurat denne reglen om den ikke følges konsekvent. Og spm er jo da hva du utsetter hunden for om den får lov? Nå vet jeg ikke hvordan disse menneskene er, men kanskje den da får masse kjeft når den kommer hjem og evt prøver seg. Kanskje må den ligge i bur på dagtid også fordi de ikke stoler på den osv? Og potensielt vanskeligere for hunden og forholde seg til at det ikke er lov igjen, selv om de kan lære seg å skille på situasjon. Å ligge uten bur eller med åpen dør derimot hadde iallefall ikke vært noe problem for noen av de jeg har hatt. Ingen av de har brukt bur på fast basis, men ingen av de har heller hatt noe problem med å ligge i bur om de må.

Det er ingen problem å stoppe en polarhund med et strømhalsbånd nei, kan ikke se for meg at man trenger å nærme seg maks styrke heller . Dog kan man ikke nødvendigvis forvente at de stopper uten å få støt neste gang også. Edit; og når de får korreksjonen og intensiteten blir lavere så kommer de sikkert tuslende på en gang.

Nja er kanskje svaret. Jeg har inntrykk av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida, fordi de tar seg en tur i blant. På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse og under kontroll. Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen, og nest etter det litt mer spesielt interesserte

Her er det like hyppig uansett for, vært det på alle 4 som har vært råforet. Enedte forskjell er mengde som kommer ut igjen og at det stort sett er litt hardere også på rått. Og vanlig er ihvertfall ikke 1 gang daglig nei, men 2-3 kanskje. Ikke uvanlig at det blir 2 ganger på langtur iallefall, spesielt om hovedturen kommer på morgenen før de har fått gjort fra seg den dagen. Så varierer det om det blir noe mer, kommer vell helst an på lengden på kveldsturen og hvor lenge det er siden hovedturen. Blir den lang nok så kommer det stort sett avføring, men det er liksom ikke noe nød. Så blir turen kort så holder det til neste dag. Ingen problem med at de gjør fra seg under konkurranse eller noe slikt iallefall, om de har blitt luftet først Edit : Litt kjapp på avtrekkeren der. 3 av mine har måttet få litt tørrfor for ikke å bli for harde i magen, det har fungert fint for å gjøre konsistensen mer passelig, men ellers ikke merket noen endring ifht fordøyelsen. Så jeg vet ikke om det nødvendigvis virker. Men det er jo ihvertfall enkelt å prøve. Olje i maten? For å smøre litt rett og slett? Er han normal på tørrfor? Eller er han alltid blitt råforet?

Om fargen ikke er skadelig og hunden ikke lider noe videre under ppføring så be my guest tenker jeg. Men ja, jeg synes det er forferdelig teit, og ja, jeg har noen fordommer mot slike folk

Ritalin er jo ofte sløvende da(på adhd ihvertfall) , personlig har jeg iallefall størst priblem med å få sove npr virkningen går ut, altså mot kvelden. Men jo bedre dagen har vært, om medisinene virker, jo bedre sover jeg også. Synes definitivt sovemedisin ala vallergan osv er noe å vurdere der det virkelig er behov. Det er ikke farlig, og søvn er viktig for mye. Men det bør vøre et reelt behov altså, for det kan være mindre hyggelige bivirkninger på disse og. Om enn ikke noe så voldsomt som over her, men hangover og trøtt/"tung form" om dagen også. Og det kan være meget ubehagelig og til dels hemmende, fornde som opplever det.

det høres kanskje ikke helt typisk ut, men kan det vøre sure oppstøt/halsbrann?

Prøv med noen planlagte besøk på helg hvor dere kan gå langt med hunden først? Forhåpentligvis så vil hun jo da raskere kapitulere å legge seg til å sove (i bånd da fortrinnsvis, evt på et annet rom/i bur), men kontrollert, ikke la henne holde på selv. Det er en måte, det må nok gjentas, men det er en viss læring her som også etterhvert vil virke inn også når hunden ikke har vært på tur først. Eksempelet med tur først er forsåvidt greit å gjennomføre uansett hva dere gjør av tiltak etterpå. Sannsynligheten er stor for at hun er lettere å jobbe med, roer seg raskere osv da. Har dere prøvd å ta det som en treningsøkt? Frem med godbiter og krev fokus/kontakt. Hun responderer ikke på "nei" e.l.? Å sette hunden på et eget rom er jo også en mulighet, selv om hun syter. Om hun roer seg etterhvert så vil det nok bli bedre og bedre for hver gang. Dette er kanskje den med minst læring ifht å forholde seg til besøket, men det løser jo situasjonen der og da og det er jo et steg i rett retning om hun kan roe seg i det hele tatt, om enn på et annet rom. Om alternativet er å ikke ha besøk liksom.

Jeg ville gått for 10 eller 12. 12 synes jeg var ok på belger når keg brukte skinnbånd, på en litt lettere hund hadde nok 10 fungert fint. 8 kjøpte jeg en gang, men det likte jeg ikke .

Så fine nurk og fine mammaen ?

antagelig ikke, de sover ofte ikke godt når de sover en gang ? alltid klar for å sprette opp og fotfølge rundt om de får lov ?

Om dere er rett i nærheten og kan avbryte tidlig så skal det godt gjøres at en episode utgjør noe som helst for tryggheten til denne valpen (som jo høres ut som en normal, trygg valp). Sånn om det i det hele tatt skulle oppstå noe, men mest sannsynlig så skjer det jo ingen verdens ting Og ser dere at valpen legger seg å sove, så kan dere jo raskt øke på en del på lengde. Vet ikke hvor mye dere er på nå, men jeg hadde ihvertfall relativt kjapt økt til feks at jeg går tur, går inn å lar valpen roe ned litt også når jeg da vet at den er sliten og at den er trygg å legger seg på lading (og dermed vet at den er utslått en stund) så hadde jeg relativt raskt økt til en halvtime,time, halvannen. TYp dratt på butikken eller hentet sønnen i bhg osv. Når valpen er såpass gammel, er trygg, har fått god tid til å bli kjent med dere, med boligen, har trent litt allerede osv. Også venter jeg så lenge som mulig før jeg overlater valpen i virkelig lange strekk ala en hel arbeidsdag eller lignende, men har jo alenetid i varierende lengde i mellomtiden. Min erfaring er at når de kan være alene i 2-3-4 timer og får mengdetrening på generelt å være alene, korte og lengre strekk så kommer man til et punkt hvor hunden rett og slett bare kan å være alene, og er trygg på det. Så man trenger ikke nødvendigvis å tenke på timeantall hele veien. For normale, trygge hunder iallefall. Hunder som har hatt problemer tidligere eller som har sep angst som jobbes hardt med så må man nok trå litt forsiktigere.

Går det an å ha levd med belger og ikke ha kjent på det? @Kaja min erfaring med hunder som er veldig sånn tilsier at man nok i stor grad bare bør finne seg i det, for å få mest mulig sjelefred Altså prøve å bare akseptere at det er sånn og kommer til å være sånn, selv om det er irriterende innimellom (eller ganske ofte). Også får man bare fortsette å kommandere bli de gangene man ikke orker at hunden spretter opp. Evt ha fast plass hunden kan ligge på hvor den ikke spretter opp å feller deg i samme slengen Veldig hjelpsomt svar, men ja. Jeg tror det ligger så naturlig i enkelte at det er vanskelig, om i det hele tatt mulig, å få vekk.