Malamuten

Selvfølgelig, jeg ser fortsatt ikke hvorfor det skal sitte bedre på en slik person. Selvsagt vil noen kroppsfasonger sikkert være bedre til å holde beltet på plass, men da er det vell igjen et fett hvilket belte man bruker, det er en rund ting liksom uten noe mer på, ganske likt for de aller aller fleste. Jeg har prøvd en del opp igjennom, noe forskjell er det, men det kommer nesten mest an på hvilke hunder jeg har festet i det og hvilken aktivitet vi bedriver. Ingen av de sitter optimalt, men jeg har ingen store problem med vanlige belter så selv bruker jeg bare det, men optimalt er det ikke. Stort sett bare små detaljer som skiller, padding, farger og noen forskjellige typer feste/lås(bortsett fra baggen og et par andre som har strikk i beltet). Godt mulig flere har fotstropper, jeg nevnte bare det jeg viste om. Non stop utstyr har jeg dårlig erfaring med, overprisa og dårlig kvalitet (ihvertfall ifht pris).

Pga menneskelig anatomi kan jeg ikke helt forstå hvordan noen belter uten beinstropper ikke glir opp. Sikkert noen forskjeller, men noe slikt vil jo aldri sitte pent der det skal. Ville kjøpt baggen med beinstropper eller klatresele

Tja, man har jo flere løsninger på det, langline feks. Det kan man jo bruke uansett selvsagt, men det er jo litt mindre stress om hunden er av en type som har god lydighet med lite interresse for andre og man egentlig ikke trenger langlina, samt at resten av året er det jo fint å ha den hunden man vil, slik at man slipper langline å full "kontroll" hele tiden, om det ikke er det man ønsker. Evt så kommer det jo an på hvor man løper, joda det er båndtvang, men personlig så kan jeg slippe bikkja når jeg løper/sykler der det ikke er vilt/hekkende fugler, enkelte plasser i "byen" feks.

Ikke en gang malamutene mine stakk på spor, så at de jakter på syn betyr ikke nødvendigvis det samme som at de har lite jakt eller ikke jager. Hadde de sett noe så hadde de mest sannsynlig sprunget mer enn litt etter dem. Dels fordi de jo klarer og henge på et lite stykke (og derav fortsatt ha de i syne) og dels fordi de nettopp faktisk har sett dyret (som gjerne girer opp litt ekstra enn et spor og det adrenalin kicket trenger ikke å slippe med en gang dyret er ute av syne). Noen garanti har man jo aldri, men det er jo generelt sett stor forskjell på raser, både når det kommer til trenbarhet (som jo er en viktig faktor), men også hvor dypt det sitter i dem og hvor alvorlig det kan bli om uhellet er ute. Jo mindre "alvor" jo lettere og bryte, jo mer trenbare de er jo lettere å trene vekk. Men ifht TS sine ytringer om at hun forstår og aksepterer interesse på vilt, men ønsker en hund som er trenbar/kontrollerbar så vil jeg påstå at de fleste utenom whippet av de jeg har fått med meg, vil være allrighte på det punktet. Ifht jogging så tror jeg også samtlige passer, spesielt med tanke på at det er ønskelig/mulig at de kan gå løse (og at de kan gå løse hele eller deler av turen vil ha stor betydning for hvor "gøy" en joggetur er, også for hunder som ikke er setter, vorsteh eller løpshusky. Siden TS i tillegg vil ha voksen hund så vil det jo også være mulig å se an individet, og rase blir jo da egentlig ikke så viktig i det hele tatt (bare husk at hunder ikke er voksen ved 1 år, så ser du på unghunder så er det mye som kan forandre seg).

Men altså, om TS ønsker seg en hund som kan gå løs på joggetur så er vell de fleste som kan gå løs ganske safe valg. Det er stor forskjell på å løpe i bånd på tur å det å løpe løs, sistnevnte er noe helt annet og det henger de aller fleste med (og synes det er greit). Får man seg da en hund som kan gå løs så er jo sjansen for at man får en hund som kan og vil uansett større enn om man gambler på en husky og får en som ikke kan gå løs hvor som helst og ikke har den største jogge-i-bånd-gleden og som kanskje heller ikke passer TS optimalt på andre kriterier. For det finnes mer enn nok huskyer også som ikke er hyperaktive og synes slik kjedelig jogge fot er noe dritt får de trekke eller løpe fort blir det noe annet, men det kan jo bli vell slitsomt på joggetur, og hardt for knær..

Det er nok veldig individuelt hvor mye de sover, finnes ingen fasit på det. Og siden hun nettopp er kommet i hus så kan det godt hende at hun trenger litt tid på å omstille seg å bli trygg og finne ro. Men jeg ville ikke oppfordret til aktivitet hele tiden, heller ignorert å sett om hun slukner til slutt. Evt begrense området hennes med en valpegård e.l. å se om det hjelper. Driver hun å leker med ting og ikke klarer å slutte så ville jeg også vurdert å ikke ha leker rundt om kring hele tiden, rett å slett gjort det kjedelig inne. Det er jo forskjellig hva man vil ha, personlig så liker jeg hunder som er "usynlige" inne, derfor starter jeg tidlig med klare skiller på aktivitet og ro, samt hvor det foregår. Aktivitet foregår ute, også er det ro inne etterpå, så går vi ut igjen også ro. Noen må lære seg å være rolige, andre roer ned godt selv.

Nå vet ikke jeg hva dere gjør ellers om dagen, men personlig så har jeg brukt å gi mat(siste måltid) litt tidlig på kvelden, de drikker jo gjerne en del etter de har spist så greit at vannet får tid til å komme gjennom systemet slik at de får kvittet seg med det på kveldsluftingen, i tillegg til at de gjerne drikker litt mindre resten av kvelden. I tillegg til det så har jeg god erfaring med mine valper å lufte godt på kvelden (altså vi går en grei "tur") slik at de får gjort fra seg godt i tillegg til å bli slitne, da har mine sovet merkbart tyngre og lengre. Ellers så er det selvsagt stor forskjell på valper, noen våkner mange ganger, andre ingen. Noen holder på slik i 3 uker andre i et par dager. Det som ihvertfall er sikkert er at du ikke skal leke med valpen som du sier, gjør som du har gjort, ignorer. Etterhvert så lærer de at natten er "kjedelig" da sover man. Men det står hver gang, hvor mange ganger våkner hun? Det kan jo faktisk være at hun ikke må på do heller, bare våkner og vil leke. Våkner hun mange ganger så hadde jeg vurdert å ikke ta henne med ut hver gang, da det også er med på å ødelegge natterutinene, fordi hun lærer at det fungerer, hun våkner og vil gjøre noe, du tar henne med ut.

Noen hunder er jo bare generelt mer stressa enn andre. Kjønnsmodning og slikt har jeg lite peiling på, men den første pubertetsrunden (med hormoner som løper løpsk å skaper stress, døve ører, fluer i hodet og mye annet gøy) bruker å være rundt 6 mnd, så om du har merket en forandring på hunden, gjerne litt over natten så er det sikkert første runde som er i gang. En mnds tid så roer det seg igjen

Så fin hun var hvilket oppdrett er hun fra?

http://www.nrk.no/rogaland/advarer-mot-kjop-pa-facebook-1.11470439 Leste denne for ikke så lenge siden. Bud er bindende i utgangspunktet, at folk velger å se mellom fingrene på ting er jo greit, men jeg tror nok selger har loven på sin side, om h*n gidder og lage sak. Ofte så er det nok greit fordi folk hverken vet hvilke rettigheter de har og/ eller fordi de har en lettsolgt vare som de bare legger ut på nytt helt uproblematisk. Om det derimot skaper trøbbel for selger så forstår jeg jo at det kan være irriterende, feks om det er en vare som ikke er så lettsolgt, man har belaget seg på å få inn de kr da og da eller fordi man kanskje har sagt fra seg andre kjøpere for å holde av til en som ikke vil likevell. Men noen er jo bare duster uansett, enten de sitter som selger eller kjøper. Det ordner seg sikkert

Nå er det ikke alle unghunder som stresser i årsvis, hormonperioder kan jo komme flere ganger, men ikke så lenge av gangen (en mnd eller to kanskje), men om det er langvarig og konstant og er ille så hadde jeg absolutt vurdert chip. Ikke for resten av livet, men en eller to omganger mens han blir voksen og det gir seg litt naturlig. Det er jo ikke normalt at de er helt rabiate i et år eller to, og ikke er det bra om de går å plages av det og da er det helt innafor å prøve, synes jeg.

Skikkelig pene gutter Kjetting ryker lett (svakhet i leddene), vaier er mye sterkere Men det gjør jo ingenting om man bruker tykk kjetting.

@ Nå skal jeg ikke være for bastant i påstandene mine, men jeg innbiller meg at man kan bli allergisk uten å ha vært det før, ja. Det som kan trigge det er jo å utsette seg selv for allergener, men allergener finnes jo over alt, så det er jo umulig og ikke treffe på de. Dessuten så er det jo mange som ikke blir allergiske mot noen ting noen gang så jeg antar det er ganske tilfeldig, altså ikke bare at man blir utsatt for allergener, men at man har en genetisk predisposisjon, svekket immunforsvar eller noe annet som kanskje gjør at man på visse tidspuntk er mer mottagelig(uten at dette er noe man kan sjekkes for). Jeg tror det året jeg ble allergisk var en sånn "supersommer" litt som vi har hatt i år, dermed var det sikkert mer pollen enn vanlig og det som skulle til for å slå ut hos meg (forøvrig ingen andre i familien eller nær slekt som er allergiske). Jeg har ikke vært noe snill med allergien min, men den har alikevell ikke blitt verre, tvert imot har den blitt litt bedre etter de par/tre første årene. Men om det er tilfeldig eller ikke har jeg ingen mening om. Altså jeg tror ikke jeg har blitt bedre fordi jeg har utsatt meg for det jeg har vært allergisk mot, men jeg er usikker på om det kan ha motsatt virkning, altså at man kan bli verre om man ikke tar hensyn til det. Kryssallergi er slik ja, så vidt jeg har forstått det, at man plutselig kan reagere på noe man ikke reagerer på til vanlig når man er utsatt for noe man er allergisk mot, også forsvinner det igjen når det andre allergenet forsvinner. (muligens bare slår ut om man blir utsatt for mye, så kanskje om det neste år er mindre pollen at hun ikke merker noe til det, selv om hun gjorde i år) Jeg regner med det kan være små forskjeller på allergimedisin, så om noe ikke fungerer tilfredsstillende så ville jeg tatt det opp med legen, og evt fått kortison til de verste periodene. Selv bruker jeg Aerius, synes den er grei og i motsetning til en del andre så gir denne sjeldent tretthet som bivirkning. Så finnes det jo også sprøyter som er langtidsvirkende, mange har god effekt av dem.

Man kan "plutselig" utvikle allergi, jeg har aldri reagert på noe, med da jeg var 16 så ble jeg allergisk mot alt av pollen, støv og katt (som jeg vet av). Den første sesongen var verst for min del og det har roet seg litt igjen med årene (selv om jeg fortsatt er allergisk). Har for min del ikke hindret meg i å hverken ha katt, være i stallen eller jobbe på en arbeidsplass med mye støv, allergimedisin holder det meste i sjakk, og litt snufsing osv tåler jeg(er ikke veldig ille når jeg tar medisin), når jeg hadde katt måtte jeg bare tenke litt på å ikke stikke hendene opp i ansiktet etter jeg hadde klappet katten osv, ikke ha katten i sengen eller andre ting som gjorde at ansiktet fikk nærkontakt. Nå i år har jo pollenspredningen vært ekstrem, noe som kan stå for verre symptomer enn vanlig, utvikling av allergi hos folk som ikke har reagert før og evt kryssallergier (altså at man kan reagere på hund feks i pollensessongen fordi kroppen er under press, mens man ikke reagerer på hund når det ikke er pollen i luften). Det finnes jo mulighet for tilrettelegging om allergi er et problem, men hvor godt det fungerer vil jo selvfølgelig også komme an på hvor kraftig man reagerer. Typ holde dyr ute av soverommet, av møbler osv, hyppig renhold, passe på å ikke ha vinduer oppe, tørke av/spyle hund etter tur så den ikke drar med seg masse allergener i pelsen, ha hunden ute hele eller deler av dagen om man har hundegård/hage, bytte ut mest mulig av stoff og tekstiler i hjemmet med skinn eller andre typer materiell som ikke holder på støv og ting som stoff gjør, også finnes det vell sengetøy o.l. for allergikere mot mid eller man kan fryse dyner osv for å ta knekken på det.,

Jeg bare gjør det, om hunden blir redd så får den lov å gå vekk, utover det så får den bare finne seg i at det støvsuges(og som regel går det helt fint). Et par av hundene jeg har hatt har vært/er litt småskep på støvsugern, men ikke panisk og de har begge blitt bedre etterhvert som de oppdager at de har mulighet til å gå unna, støvsugern er ikke ute etter dem og de får erfaring med at det ikke skjer noe skummelt når den er i gang.

Hva skjer om du roper jah e.l. og springer vekk fra hunden akkurat i det han tar ballen, kommer han mot deg da? Armer deg med enda en ball og vis frem den når han nærmer seg. Da kanskje du både får med ballen inn og du slipper å ta fra han den han har.

Jeg tenker sheltie jeg. De jeg har sett og møtt har samtlige vært utrolig kvikke, blir "aldri" slitne/alltid på og klare for mer, liten radius, førerorientert. Ingen problem å ha med på hverken jogge eller skiturer så lenge man ikke forventer drahjelp. Sheltien kan ha litt lyd når den blir giret, men det er jo ikke noe problem ifht å bo i blokk. Når det kommer an på jogge og sykkelturer så er min erfaring at det kommer like mye an på viljen som det kommer an på str og kapasitet. Hadde 2 malamuter før som ingen av dem hadde problem med og henge på hverken str messig eller kondisjonsmessig, de syntes derimot at jogging (i bånd that is) var fryktelig kjedelig og da spiller ikke lenger deres tilstedeværende fysikk noen rolle. Det samme gjelder belgeren jeg har nå (men det er nok ikke en rasegreie, hun er ganske utypisk der), men hun fungerer greit om hun får flexiline på. Kortis tenker jeg kan være litt både og, alt ettersom hvilket individ du får og hvilken oppdretter/linjer du kjøper etter, ikke alle er like kvikke der. Belger er jo veldig forskjellig, du får jo alt fra extreme brukshunder til de som bare vil stå å lukte på blomstene (sånn omtrent) så der burde være fult mulig og finne noe som passer ifht mentaltrening. Dessuten så er det jo ingen hunder som krever så himla mye mentalstimulering, typ hver dag eller så så mange timer i uken, men en del hunder setter nok pris på å få brukt hodet litt innimellom, men det kan jo være så mangt, feks noe så enkelt som å hive maten ut på plena, trene triks i stua eller gå et spor.

At de ikke spiser er en ting, og at de spyr magesyre er jo da en konsekvens av at de ikke spiser, det hadde jeg glatt sett an noen dager (så fremt hunden ikke spyr veldig ofte/mye og ikke er tydelig redusert/påvirket), at de ikke drikker derimot er mye verre, en slik hund hadde jeg ikke ventet lenge med å ta til vet.

Det kan godt være at det roer seg med alderen, han er jo mitt i sin "beste" alder nå. Hva skjer om du ikke legger igjen noe som helst av aktivitetsleker til han? Hvordan er han ellers(når dere er hjemme) rolig/urolig? Mente ikke tur _rett_ før dere går, men tur/trim først også la han få litt tid å roe ned på (time feks, alt ettersom hvor lang tid han trenger på å roe ned)

Jeg tenker at jeg ihvertfall ikke ville ha gått inn å belønnet og ikke gått fra hunden mer enn en gang pr trening, det skaper nok mye større uro enn å være borte litt lenger en gang. Da ville jeg heller gått ut, gjort det jeg skulle/ventet (alt etter hva dere bruker) og når han er rolig (altså helt rolig, typ sover) gå inn, lat som ingenting (ikke snakk med hunden, ikke ros, ikke godbit), bare gå inn å sett dere i sofaen/gjør dagligdagse ting. At man lager en scene på det ene eller andre viset tror jeg bare forstyrrer mer enn det gjør godt ettersom man da på en måte lager en greie ut av at hunden har vært alene. Det samme når dere går, ikke lag noen scene. Gi hunden kongen eller det dere tenker å gi den og gå. Om den virker mer rastløs enn stresset så kan dere jo forsøke å trimme hunden godt før dere drar for å se om den sover lengre/tyngre og slapper av bedre om den er god å sliten. Dette vil dere jo ikke trenge å fortsette med for all fremtid, men det kan gi en god start som hjelper dere å bryte vanen han har pr nå. Og dere trenger ikke komme helt opp på full dag i treningen, om dere bare får gjennombrudd nå på et par timer så kommer resten av seg selv.

At dere ikke vil gå timesvis er en ting, men alle hunder trenger sin tid utenfor husets fire vegger/hagen, for å få inntrykk, døgnet har like mange timer å kjede seg på for mindre krevende hunder. Hadde vært greit med en litt mer konkret tanke om tur/tidbruk på hunden. Om vi skal ta hensyn til hva som er fint å se på så hadde det vært greit med en liten pekepinn på hvilke hunder hun liker utseende på Hvilke egenskaper er viktige? At den er enkel å ha løs? Grei med andre hunder? Pelstype/lengde? Pelsstell?

Bjeffing på folk, fra din side avledning. Forsøk å få oppmerksomheten hans og belønn. Fra andre sin side, ikke forsøk å ta kontakt med hunden, ignorer. Slutte å ødelegge, første pri er å sørge for at hunden er sliten og fornøyd, både fysisk og mentalt, noe jeg regner med krever sitt med en ung am.bul. Deretter ville jeg personlig ikke ha hatt leker inne (regner med at dere har det siden du sier at du roser han når han leker med sine leker), slik jeg ser det vil slikt bare være med på å mate stress/uro inne og dermed ha motsatt effekt av det du ønsker. De trenger ikke å ha noe å holde på med hele tiden, gi hunden det den trenger av aktivitet ute og la den deretter lære seg å være rolig/av. Ødelegger han tom ting når dere er hjemme så hadde jeg rett og slett sperra av så han ikke hadde fått bevegd seg ut av stuen slik at jeg både kunne fulgt med at han ligger i ro og ikke ødelegger ting. Bur er jo litt samme greia, første bud er jo at hunden er fornøyd fysisk og mentalt slik at den er klar for å ligge i ro. Og deretter at han har lært seg å skru av, at det skal ikke skje noe hele tiden, inne er man rolig. Bilen har jeg ingen gode råd for. Min løsning på problemene over hadde vært mye trim, også på morgenen før dere skal på jobb etc (slitsomt, men det er jo bare for en periode og bedre enn at hunden er skadet i utbryterforsøk eller ting ødelagt), sykkel etc er fine hjelpemiddler. RO inne, ingen leker og strenge regler, inne ligger man å sover. Dette fungerte greit på min ødeleggende unghund ihvertfall.

Det kan du vell, bare ta med hunden alene på tur eller bort en stund det det enkleste for å holde hunden i ro er jo feks et bånd så den ikke kommer noen vei, kompostgrinder eller så må dere følge med å be henne legge seg igjen når hun reiser seg.

Ikke la de hilse. Ha valpen i bånd, ta den med inn og la den få lære seg å bare være rolig, ikke hilse, leke eller smiske. I starten ville jeg holdt de fra hverandre hele tiden (altså gjerne slik at de kan se hverandre og være i samme rom, men uten å hilse). Når dere har gjort det et par ganger å det fungerer så ville jeg startet på samme måte også forsøkt å slippe valpen etter en liten stund, altså ikke med en gang dere kommer, men etter at den har roet seg helt ned. Dette ville jeg gjort en god stund før dere tilsist kan bare komme inn og slippe valpen med en gang.

Okei, men viss har ikke er rolig når du er i nærheten så gjentar jeg det jeg sa i mitt første svar, gå ut å fortell han hva du mener. Si ifra hva som er greit og ikke. Still krav.