Malamuten

Stemmer nok bra, på hytta vår hadde vi ikke flått for 5-6 år siden, da gikk det sau på beite. Etter at grunneier la ned drifta av gården og kuttet ut dyr så ble det ila et par år til flått h*****. Nå kravler det flått på bikkja bare den har vært av plattingen å ned på plena og går vi over til hytten til noen kjente (10 min på traktorvei) så plukker jeg som regel 30+ flott fra pelsen på hunden når vi kommer frem og et par som sitter på klærne mine :s

Om man gjør ting skikkelig fra starten, ja. Om man derimot bare bruker tilfeldige hunder, og kanskje i stor grad hunder som ikke ville gått i avl ellers så kan man jo risikere helt motsatt. Om man starter en "rase" med syke individer/dårlige linjer fra to hold så vil man jo få dobelt opp mange syke individer OG flere mulige lidelser. Edit: Vil man blande pga sykdomsbilde så er det bedre å jobbe for planlagt kryssavl eller åpne stambøker hos raser som trenger det.

Men det er vell stor forskjell på å ha en mening eller være med i en saklig debatt med saklige argumenter å det å skal "fortelle" alle doodleeiere hvor dumme de er? Eller det å ha meninger om doodleavl og det å mene at alle doodler er "fæle"? Veldig forskjellige ting. Men uansett om det finnes fine doodler og andre blandinger så må det være lov å være imot/ha meninger om en helhetlig situasjon som er med å skaper/bidrar til dårlig dyrevelferd. Ikke bare lov, men det skulle jo bare mangle om man er glade i dyr. Jeg for min del legger ikke ansvar på kjøperne, for veldig mange aner jo ikke hva de kjøper eller støtter, og de valpene som først har kommet til verden fortjener selvsagt gode hjem hvor de kan leve livet sitt, jeg legger ansvar på oppdretterne og jeg synes debatter rundt tema er viktig for å spre informasjon om det. Uten at det betyr at doodleeiere rundt om trenger å forsvare sitt valg for meg eller at jeg skal fortelle dem noe som helst om hunden de har hjemme.

Hadde på slikt med en gang, gjorde ikke noe spesielt, men forsøkte å ikke "bruke" båndet når vi var ute og luftet, altså brukte først og fremst stemme osv får å få hunden i bevegelse.

Hannhund, 2 år, plutselig adferdsendring, jeg tipper hormoner/pubertet hos han eller løpetid i nabolaget. Siden du har sjekket han og det ikke er noe fysisk. Disse hormonene kan jo slå til på mange forskjellige vis, men er det mye som skjer i kroppen så er det jo ikke så rart om hunden kan fremstå som litt usikker, ikke alltid så lett å håndtere.

Hos oss er det ingen krav, annet enn medlemsskap, men det kan jo være forskjell på organisering osv? Om klubben feks alltid stiller med en ansvarlig som tar "opplæring" osv, en slags instruktør, så kan jo det at man må gå et kurs først være en slags "betaling" til klubben for at de i ettertid bruker ressurser på treninger. Ikke vet jeg, men ville spurt hvorfor ihvertfall

Som jeg sa så hjelper det ikke på noe konkret med doodle eller blandingsavl, men det er ihvertfall et aktivt tiltak som sier noe om hva man mener om det og evt hvorfor, et synlig og merbart standpunkt.. For noen er det kanskje også nok til at de ikke tar sjansen, feks om vedkomende også er oppdretter av rasehunder. Og det vil i det minste forhindre at oppdrettere av renrasede hunder ikke driver rovavl med doodlekull innimellom de valpene som blir registrert. Det er ikke mye og det gjør neppe underverker, men det er nå det som kan gjøres og bedre enn å gjøre ingenting. Genpoolen lider vell neppe stort under noe slikt, om en og annen hund får avlssperre så har den vell både søsken og søskenbarn som kan brukes om man har behov for å sikre genene. Alt du som oppdretter kan gjøre er å informere å velge valpekjøpere med omhu (og håpe på litt flaks). Edit: Avlssperre blir jo evt av renraset mor/far slik at de ikke kan brukes i raseavl senere, og evt utestenge personer som driver slik blandingsavl. Ikke avlssperre av valper altså, men voksne hunder som beviselig er brukt i slik blandingsavl.

Mener jeg har hørt/lest det ja, men det betyr jo ikke at de har tenkt å håndheve de..

Alt med måte selvsagt, jeg er ikke helt åpen for "fri flyt", men at det hadde blitt en forandring i praksis, med åpne stambøker, kryssavl osv hadde bare vært positivt tror jeg, og noe jeg absolutt håper kommer til å skje, så lenge det skjer i kontrollerte former.

Det er vell ikke mye konkret NKK kan gjøre, men for de som avler på renrasede, registrerte hunder så kan de jo sette avlsforbud på hunden og sørge for at vedkomende får karantene fra å registrere rasehunder, feks. Det hindrer ikke blandingsavl, men det er ihvertfall et tiltak og et standpunkt, som vises.

Varga ser jeg ikke for meg å omplassere, så med mindre noen få utvalgte hadde ønsket å ta på seg henne så er det avliving som er alternativet der. Hadde jeg hatt annen litt mer ukomplisert hund så tror jeg nok både min bror og damen og mamma å hennes mann er aktuelle nye hjem. Men har ingen plan på det.

Nei, det er ikke bare pelsstell og feilinformasjon. Når man får en viss type pels/hår med ull og noe av det som røyter av så er det omtrent umulig å holde fint/flokefritt, litt som ekkel unghundpels som aldri går over. Det finner man vell ikke på mange rasehunder svjv. Er det bedre å betale 15000 (eller 18000 som de oftes koster) for en doodle enn 20000 for en syk engelsk bulldog, nei/nja, spørs hvordan man ser det.. Sånn rent praktisk så får en bulldog færre valper, større sannsynlighet for komplikasjoner, man har utgifter på hannhund, man har ihvertfall et minimum av krav fra NKK/FCI (håper jeg), som koster penger og innsats og dermed så skaper man ikke det samme markedet for å "tjene penger", på samme måte som for en blanding med store kull som krever minimum av innsats og utgfter, altså bare å cashe inn penger. Så på den måten så vil jeg si at det er bedre. Men ellers så vil jeg si nei, fordi jeg ikke synes noe om å støtte syke hunder heller. Rovdrift er selvsagt ikke hunden sin feil, og er ikke hovedsaklig tilknyttet doodleavl, men igjen, uregistrerte hunder vil jo i motsetning til registrerte ikke ha noen mulighet for å følge med og evnt stoppe, for de kull ikke registreres noen plass. Større fortjeneste vil jo lokke til seg slike mennesker, fordi det blir veldig lønnsomt plutselig, og igjen, ingen kvalitetskontroll. Manglende mulighet til å foreta kvalitetskontroll vil jo også gjøre det vanskelig å advare mot slike da man har liten mulighet til å faktisk vite hva som foregår = lettere å skjule slikt. Og det at man ikke trenger å legge ned noe innsats eller penger før man avler er jo enda en faktor som lokker useriøse "oppdrettere". Og om de blir omplassert eller ikke så er man uansett med på å fylle opp et allerede overfylt marked med en hund som ikke har noe å tilføre på noen områder, ifht det som allerede finnes. (gjelder selvsagt det meste av blandingsavl) Når valper da koster 3-4 ganger så mye som andre blandinger og ganske mye mer enn mange rasehunder skaper det et stort marked noe som nok øker antallet valper ifht "vanlige" blandinger ,ergo et økende problem i et allerede overfylt marked. når man har slike summer inn i bildet så er det også mange som bare tenker cash å ikke bryr seg om hvem de selger til, noe som fører til mye negativt, både for hund og eier ifht problemer, og ifht nevnte overpopulasjon mtp at man sprenger kapasiteten og får fylt inn hunder hos mennekser som kanskje ikke hadde kjøpt den typen om de hadde vist hva de kjøpte, som da igjen fører til en oppdretter som fikk pengene sine og en hund som enten blir omplassert, avlivet eller må finne seg i å leve et dårlig liv(sammen med frustrerte eiere). Det meste er jo felles argumenter med både blandingsavl forøvrig og dårlig/useriøs raseavl, men det blir aldri bedre av å blande mer penger inn i bildet...

Det der skal du ihvertfall ikke høre på, da kan du jo knapt gå tur før hunden er voksne, noe som i verste fall kan være skadelig både fysisk og mentalt.. Fysisk fordi hunden ikke får bygd muskler og forberedt kroppen på belastning og mentalt fordi det er slitsomt for småttisser med mye energi og ikke få utløp for det. Det er lov å ta hensyn selvsagt og ting skal være på hundens premisser, men det er langt mellom det å det å ikke gjøre noen ting.

Stress uro går ikke alltid på hvor mye trim de får, det går mer på at hunden ikke klarer å faktisk slappe av, altså sove. Har de veldig stort behov for å leke, herje osv å aldri/sjeldent legger seg ned å hviler så bør man hjelpe de med det. Nå er det ikke sikkert din valp er slik, men det høres sånn ut på det du skriver, leker mye, biteraptusser, ligger med tyggeben i timesvis og da er han rolig. Og forøvrig, har du hatt valpen i 3 uker så er det ingenting i veien for å gå en tur, mine gikk rundt en time etter 3 uker

Jeg synes det høres mye mer ut som stress/uro av noe slag enn bare kløe. Tygging er beroliggende så at han roer seg med tyggebein trenger ikke ha noe med ubehag i munnen å gjøre. Det kan jo også være så enkelt som at tyggebeinet er noe å holde på med = rolig hund så lenge det varer. Tror jeg rett og slett ville trent rotrening jeg, ingen leker, og tyggebein bare litt, samt utetid og mosjon selvsagt. Edit: Og forøvrig, du har hatt valpen i 3 uker og har allerede brukt 3 forskjellige metoder for å få bukt med bitingen, det er ingen vits. 1 og en halv uke er heller ikke så mye å har du i tillegg på denne tiden også brukt andre metoder så vil det ta enda lengre tid. Velg en av de 3 metodene å hold deg til det, og bare det.

Første bud er å velge en ting å holde på den en stund. Å bytte mellom å overse, avlede å gi timeout vil nok bare forvirre mer, velg en. Hva mener du med at han ikke kjeder seg? Hva tror du er årsaken til bitingen? (stress, lek, mas?)

Hvordan er han når du bruker bur? Hvor gammel var han? Har du prøvd å ha på radio/tv litt? Nå er det sjeldent jeg sier bruk bur, men viss situasjonen er så prekær, den er tidsbegrenset (mest sannsynlig mtp alder og hvor lite han reagerer tross alt, altså neppe sep.angst) og burbruken er bare mens dere er borte, ikke på natten osv i tillegg, og hunden får nok fysisk utfoldelse (slik at han slipper å ligge inni et bur i tillegg til å få få lite tur), så sier jeg gi det et forsøk (om hunden er stille og rolig i buret), men da helst mer enn et par dager. Det tar tid å bryte gamle eller lage nye vaner og skal du først gjøre det så gjør det skikkelig. 3-4 uker (eller mer) også evnt prøv uten.

Nei, mange av argumentene blir stående, feks pris og det å skape et marked. Fordi selv om det finnes de som er seriøse, så lenge hvem som helst kan lage en doodle uten at det er krav til testing eller andre ting så vil de seriøse åpne marked for de useriøse. Pelsen er ikke akkurat som på noen rasehunder, på en rase, la oss feks si puddel, så finnes det individer med dårlig(ere) pels, mens hos en doodle vil det være stor sannsynlighet for at pelsen blir dårlig hos de fleste, nettopp pga det at man blander 2 forskjellige typer. Så har man det at blandinger er mer uforutsigbare mtp at man igjen blander to forskjellige typer som kan føre til et vidt spekter av resultater. 2 hunder som er "enkle" hver for seg kan også skape noe helt annet når man blander disse to sine instinkter og får hverken puddel eller cocker. Man har muligheten for enda flere sykdommer og plager om man blander raser som har hver sine å slite med(uavhengig av linjer og helsetesting). Man er fortsatt med og overfylle et marked med en hund som ikke har noe annet å tilby enn noe som allerede finnes, man har ikke samme mulighet til å føre/overvåke statistikk videre etter første generasjon, og så lenge det ikke er registrerte kull så har man ingen mulighet til å følge med på hvorvidt "oppdretter" bedriver etisk avl og om det er noe man ønsker å støtte.

Nå har det vell vært flere saker motsatt vei også.. Men slik vil det vell alltid være, noen trives best her, andre trives best der. Stort sett synes jeg det er veldig trivelig her på sonen, diskusjoner sporer av innimellom og blir både personlige og usaklige, noen ganger er det hersketeknikker ute å går (i "begge leire" i might say), men det er vell akkurat slik det er ellers i livet også? Det er kanskje lettere å være tøff på internett, men jeg personlig kjenner igjen det meste av det jeg opplever på nett med det som jeg også opplever i det virkelige liv. Sier man noe dumt, ja da er sjansene store for at noen ler, påstår man "dumme" ting fordi man ikke vet bedre så blir man gjerne fortalt det, nekter man å gi seg på tross av at man ikke kan dokumentere eller argumentere godt for det man sier, ja da vil man antagelig møte harde påstander tilbake, noen er vanskeligere enn andre, noen blir raskere ufine, noen er mer direkte, noen nekter å gi seg samme hvor mye dokumentasjon de får lagt frem osv osv, men slik er det da vitterlig ellers i livet også. Jeg husker selv da jeg begynte å være aktiv på forum (dette og andre), da var jeg "bare en hundeeier", jeg mente og trodde på mange av de "klassiske" mytene og hadde lite kunnskap om det meste som hadde med hund å gjøre. Jeg trodde jeg kunne mye fordi jeg hadde "hørt", å gikk kastet meg inn i diskusjoner uten å kunne hverken dokumentere eller argumentere spesielt godt for hvorfor og hvordan. Når man da tror man har rett, og har sine meninger og var ganske uvitende om hvordan ting fungerer sånn egentlig, så fikk man da gjennomgå en del, og klart det er ikke gøy å bli "gruset" å få en skikkelig bulk i stolthet og selvtillit, men igjen, sånn er livet. Mye av det jeg fikk slengt i min retning var jo i stor grad selvforskylt nettopp fordi jeg ikke ga meg og ikke lyttet til bevisene som ble servert. At jeg selv valgte å stå i det med meninger jeg ikke kunne backe opp, men sånn var det "bare fordi". Jeg har gått på ganske mange smeller der, men jaggu har jeg lært mye og som sagt så var jo mye av responsen selvforskyldt, hadde jeg moderert meg litt selv eller rett og slett "tenkt før jeg snakket" og "gitt meg" når motparten faktisk har bevist sin påstand mens jeg har ingenting, da hadde jeg jo heller ikke fått samme respons. Diskusjon er diskusjon, personangrep, hersketeknikk og slikt har ingenting der å gjøre, men at man er direkte og saklig er ikke noe å ta seg nær av eller noe negativt. Men det virker som det innimellom forventes at man skal "stryke folk med hårene" og at bør moderere hva man sier (selv om man ikke sier noe galt), der detter jeg av. Greit nok at ikke aller liker å bli konfrontert eller snakket til direkte, men da bør man selv styre unna slike plasser, jeg har ikke for vane å stryk folk med hårene ellers heller, og jeg liker virkelig ikke at folk gjør det til meg. Rett frem, saklig og greit, det er lettere både å forstå og å forholde seg til, heller enn å gå rundt grøten å pakke inn ting så det passer mottager. Innimellom ser jeg også dårlig oppførsel, men det er ikke det som er gjennomsnittet, det er unntakene og igjen, slik er det da virkelig ellers i livet også, det fine her inne er jo at vi har en rapport knapp og kan få ting rapportert og moderert og man har faktisk muligheten til å ikke bli med på det i motsetning til at noen står ansikt til ansikt. Jeg synes sonen i det store og det hele er en topp plass, og det ihvertfall jeg observerer er at de som får hard medfart ofte (ikke alltid, men ofte) har mye skyld i det selv pga egen fremtoning, både med personangrep og hersketeknikker som igjen skaper det samme tilbake.. Der kunne man selvsagt heller ha rapportert enn å slenge seg på bølgen, men viss alle som synes slikt er et problem hadde rapportert heller enn å klage etterpå, og helst rapporterer isteden for å være med på drittslenginga selv, så hadde det nok vært enda mindre problematisk også. Her er stort sett voksne folk, forumet er frivillig og vi er alle ansvarlige for å ta tak i det vi synes er problematisk. Derfor, trykk på rapporter om man har et problem, ikke vær med på problemet også sutre etterpå. Er man med på problemet uansett hvilken "side" man står på så er man jo like skyldig i å skape slike stemninger som de på andre "siden". Det samme gjelder folk som ikke er direkte involvert, men som leser, det er lov å rapportere når det blir personangrep, mobbing etc.

tja, det er jo ganske mye, egentlig. Ikke bare for doodler, men for blandingshunder generelt(og for å ha sagt det, også for useriøs/uansvarlig raseavl). For akkurat denne typen så har man jo pels som kan skape store utfordringer for hund og eier, det er jo et problem for slike blandinger, men ikke andre. Annet som er ganske eksklusivt for doodler er jo prisen, den er jo med på å skape et fristende marked, og dermed er med å bidrar kraftig til useriøs avl, som igjen fører med seg en hel del dyrevelferdsmessige problemer og også for familiene som evt kjøper syke hunder eller mentalt dårlige hunder, eller som blir lurt til å ta en hund som er for mye/feil for dem, fordi "oppdretter" ikke er ærlig, bare ut etter å selge. Dyrevellferdsmessig så kan det jo være snakk om rovdrift på tispene/valpefabrikker, det er snakk om hunder som kommer til feil hjem og da enten ikke får det de trenger og/eller hunder som blir omplassert/kasteballer av samme årsak og inndirekte at man bidrar til enda flere uønskede/hjemløse hunder i en verden med allerede for mange.. Helsetesting som du selv nevner og kanskje det at avlsmateriale til blandinger gjerne ikke er plukket fra "øverste hylle", som kan føre til økt sykdomsproblematikk m.m., osv, listen er lang. Dette har for min del ingenting med rene blodslinjer, mindre verdi av liv eller noe annet, grunnen til at jeg er imot uansvarlig avl er nettopp fordi det har så mange negative følger, for både hund og eiere. Finnes en god del dårlig raseavl også, men forskjellen der er jo nettopp muligheten til å sjekke opp ting og tang som man vil og det at det i det hele tatt finnes en viss oversikt over problemer så man har noe å forholde seg til, samt et minimum av krav ( i det minste), selv om jeg helst hadde sett de enda strengere, og ikke minst det med at man kan forutse (i større grad), både utseende/fysikk, mentalitet og egenskaper (noe som ihvertfall er viktig for meg som vil ha hund til et spesielt formål). Hunder som er kommet til liv fortjener det beste de kan få, og en god hund er ikke verdt noe mindre for sin eier samme hvor den kommer fra, den eneste grunnen til at jeg ikke betaler mye for blandingshunder (eller hunder fra raseoppdrettere, evt generelt unngår hele raser) er ikke pga hunden, men fordi jeg ikke vil være med å skape et marked for det/støtte de som driver slik, og alt det igjen fører med seg.

på hund så gjør det ikke all verdens forskjell uansett (med mindre man er den som står som underskriftsberetiget, men da er det jo bare en som bestemmer ergo spiller det ingen rolle om den andre står som eier), dessuten er jo ikke hund, hus og bil likt når det kommer til slikt, bil og hus kan deles opp akkurat slik man vil, det kan ikke hunden. Dessuten så er det nok stor forskjell på hvilket hundehold man har og selvsagt hvordan partneren er, ifht om man i det hele tatt synes det er ok at den andre part skal sitte med hunden etter brudd. Ikke alle har like stor interesse, så om min partner ikke er av en type som går tur eller tar seg av hund på et tilfredsstillende vis så er det uaktuelt uansett at han skal stå som eier på "vår" hund. Det samme med treningshund osv, slik som jeg ønsker å ha, det er mine og skal bli med meg ved evt brudd uansett. Men jeg tenker at hadde vi skulle hatt en "maskott", en jeg ikke trener med, en som blir familiehund rett og slett og jeg er sammen med en som kan gi en hund et godt liv alene om det skulle bli slutt så er det samme for meg hvem den står på, da kan vi bli enig om hvor hunden skal om/når vi må, og jeg skal ikke sette meg på bakbena om mannen vil ha den. Men igjen, da kan hunden for min del like gjerne stå på mannen for det spiller jo ingen rolle om jeg også står der eller ikke, så får man evt ta eierskifte om hunden blir med den som ikke står på papiret. Når det er snakk om levende dyr så tenker jeg at det uansett er smartest å ta avgjørelsen på forhånd, og det med å sette opp en eier er jo en grei måte å gjøre det på. Det betyr jo ikke at man ikke kan finne en annen løsning når man står oppe i det(er man i stand til det), men det betyr at viss det blir bråk, at man ikke greier å snakke sammen eller bli enig sammen så er det en som har rett til å bestemme, og den har man bestemt sammen tidligere.

Om hunden ikke blir kvitt plagene så er jo selvsagt avliving et reelt alternativ (litt ettersom hvor mye den plages selvsagt), men først må man jo forsøke Finnes mange hunder som lever greit med allergi også, selv om ikke alle gjør det, litt individuelt hvor ille det er og hva de er allergiske mot. Første bud er jo å finne ut hva hunden er allergisk mot, her kan det være greit å skrive "dagbok", hvor man noterer ned faktorer som kan spille inn på allergi (pollenspredning, hvilken type pollen, hvilken mat/godbiter hunden får, om dere er bort på besøk andre plasser osv, samt notere ned hva dere gjør av tiltak mot allergien) da er det lettere å se evt sammenheng mellom symptomer i ettertid, viss det finnes en rød tråd. Blodprøver er ikke 100% så alltid bedre å stole på det som faktisk foregår. Når man da etterhvert vet hva hunden er allergisk mot så er det jo i mange tilfeller en god del man kan gjøre for å forebygge så alt håp er ikke ute, men det kan hende dere må belage dere på litt ekstra arbeid for å holde midd eller andre ting unna.

Det kommer nok litt an på, både forhold og hund, dvs i noen forhold så er det jo kanskje tydelig hvem som blir sittende med hunden om det skulle bli slutt, fordi kanskje bare den ene parten egentlig er interessert i det og/eller har mulighet, da spiller det jo ikke så stor rolle. Ellers så er jeg nok mest for å eie selv, både for å slippe å miste min hund ved brudd, men også fordi jeg stort sett kjøper hund for å trene og konkurrere og da er det min hund, slik jeg ser det, kanskje det hadde vært annerledes med en evt "maskott". Utover det forstår jeg ikke helt behovet for å stå sammen, så lenge man bor sammen så har jo begge hunden rundt seg og blir det slutt så må uansett en "trekke" seg, så da kan man jo heller bestemme slikt på forhånd og enten ha en hver eller sette hunden på den som evt blir å ta den med seg om det blir slutt. Utover det så er det ikke så himla viktig å stå på papiret, så om min sambo skulle kjøpt seg hund så hadde jeg ikke følt noe behov for å stå som deleier heller, selv om jeg sikkert er delaktig i hundens liv så lenge vi bor sammen. Nå har jeg bare vært sammen med folk som ikke er spes interessert i hund, og jeg har hatt hundene før forholdet startet så slik sett har det alltid vært enkelt å greit i mitt tilfelle, mine hunder. Mulig jeg hadde sett annerledes på ting om min partner hadde hatt mer hundeinteresse, men igjen så har ihvertfall ikke jeg noe behov for å stå på alle hundene i heimen, så ser for meg det hadde blitt vær sin eller at hundene står på en av oss, selv om begge er delaktig.

Det er større sjanse for bråk mellom to eller flere hunder av samme kjønn, enn motsatt. Men det er veldig raseavhengig (noen få raser er feks veldig vanskelige, noen er litt så som så og andre igjen er lite bråkete), litt individ avhengig selvsagt og mye hva ma nselv gjør det til. Men det er jo her dette med alder og oppdragelse kommer inn. Har man en voksen hund som er ferdig med pubertet og utvikling, som er trygg på seg selv og godt oppdratt så går det alltid mye lettere når man får en til. God aldersforskjell vil jo også gjøre ting mye tydeligere ifht rang enn om det er to gjevnaldrende. Selv hunder som ikke liker andre hunder av samme kjønn ute på tur osv kan gå mer enn fint med hunder som blir en del av familien, som de kjenner, spesielt når de kommer inn som valp/unghund. Tror det bare er to hundehold jeg kjenner hvor ting gikk litt skeis, der var det to malamute tisper med kun et år imellom, den eldste var en litt usikker type (ikke aggressiv, engstelig eller noe, men den var ikke veldig selvsikker og naturlig lav på rang) og hun var jo heller ikke voksen og ferdig selv enda, det førte til at hun ble en "bølle" med den yngste hunden, forsøkte og trykke den ned til tross for at hun selv ikke er en naturlig leder og det skinner igjennom. Det ble altså problemer når den yngste ble voksen å ikke lot seg hersje med lengre. Noe av det kunne nok vært unngått med et annet type hundehold og trening, men umulig og si hvor mye som kunne vært kontrollert og/eller trent vekk, og unngått med større aldersforskjell. Det andre var med to hann staffer (ikke et ukjent problem) her er det nok rase som spiller inn mest. To hunder, bestevenner til den dagen minstemann ble "voksen", etter det hatet de hverandre, hele tiden. Det var ikke situasjoner som trigget ting der, de bare tålte ikke trynet på hverandre lengre. Men de aller aller fleste raser og individer fungerer fint i flokk så lenge man har aldersforskjell, man holder kontroll og ikke lar evt gnister få utvikle seg og hund nr en ikke har noe utpreget adferd som kan skape problemer.

Huskyer er fine og enkle hunder bortsett ifra det der med jaktinnstinkt. Men det er jo ikke et problem så lenge man som eier er forberedt på at man ikke kan slippe løs en slik hund hvor som helst. Vil man ha en hund som kan gå løs på tur kjøper man noe annet, men er man inneforstått med og synes det er greit å ha hunden i bånd på tur så er huskyer enkle, greie sjeler som er snille og tålmodige mot både folk og hunder som regel og relativt "lettstelte", får de sin daglige tur, mat og har selskap av "flokken" sin så er de fornøyde liksom