Malamuten

Jokking er oftest utløst av stress, typisk når valpen blir veldig gira, overtrøtt, om de er i en situasjon de ikke takler helt(usikkerhet som skaper stress), mye hormoner som gjør livet vanskelig osv. Det er ganske normalt, også for små valper. Jeg ville ikke kjeftet, men stoppet han rolig og tatt han ut av situasjonen som stresser han opp til han har roet seg ned igjen. Og evt prøvd å unngå at valpen blir så stresset at han kommer til det stadiet, og heller ha masse fokus på ro og aktiviteter som han takler bedre. Med andre ord det samme som man gjør for å unngå/minske/ta vekk annet stress.

Bor du på hybel så er du ihvertfall ikke langt unna, selv om han ikke ser deg, da ville jeg definitivt bare tatt et par ganger å puttet han der for en "hvil" mens du er hjemme, gjerne etter en tur eller noe aktivitet så han er sliten. Vil anta at det ikke blir noe enklere/mindre missnøye om du putter han i buret så jeg ville bare gjort som du gjør nå. Er han ikke redd så vil nok lyden å klagingen forsvinne ganske raskt når han bare forstår at han skal være der å at det ikke er noe å diskutere..

Media er vell ikke problemet, hundeeiere er problemet. Uten oss hadde jo ikke media hatt noe negativt å skrive om hunder heller. Ikke at det er greit å utsette folk for vold eller andre ekle ting, men der igjen er det vell som med alt annet, noen er ikke helt skrudd sammen og får seg til å gjøre slike ting mot andre (og noen er forøvrig også kanskje redde og kan finne på å feks kaste stein som "selvforsvar" om de blir skremt nok, uten at jeg sier at det er tilfelle her, eller at det er veldig ok)..

Hva om du går ut å lufter godt før du setter han der å lukker grinda? Er han sliten vil han nok roe seg raskere (med mindre han er skikkelig redd, da fungerer det nok ikke uansett), men de kan lage mye bråk uten at det er et stort problem. Også er spm om du er hjemme eller ute når du lukker grinda å setter han igjen på rommet og hvordan dette rommet er ifht resten av huset (er han langt unna der du/dere er, hører eller ser han dere derfra)? Personlig hadde jeg gått en tur, satt hunden på rommet, gått på stuen eller en annen plass i huset, latt han være der til han blir stille også latt han være der en stund til, la han ta "duppen" sin der også sluppet han ut når han begynner å våkne (før det blir bråk), evt bare åpne grinda når han sover uten at han våkner slik at han selv kan tusle ut når han har sovet ferdig. Før han tålererer å være på hunderommet med lukket grind ville jeg ikke gått ut av huset, det ville jeg tatt som neste skritt, slik at det ikke blir dobbelt opp. Grunnen til at jeg ville latt hunden være lengre enn bare til den er stille er fordi jeg vil at de skal legge seg ned å slappe av/sove, fordi det er den forventningen jeg vil at hunden skal ha når den skal være alene etterhvert. Sove. Ikke bare ligge å vente på at noen skal åpne med en gang.

Hva viss du legger deg ut til venstre der du kan? Om du også ligger uti kanten så vil han jo da trekke beint. Annet enn det er vell bare å lære han å gå til høyre, og kun det. Og da må du nok bare stoppe han hver gang han går andre plasser enn til høyre side og komandere han ut igjen. Det kan ta litt tid, men etterhvert så vil han nok både skjønne tegninga med hvor han skal løpe samtidig som han kanskje også blir sterkere på den siden og dermed også selv foretrekker å løpe der.

Hvor i landet? Er det privattimer du tenker? eller kurs? Helg/ukedager? Der du bor eller kan du reise vekk en helg e.l.?

Åh, hvor fælt er det ikke med en oppdretter som oppdaterer lite/ingenting på siden sin, er treg til å svare på mail (en uke siden mail ble sendt) osv Sikkert travel og det er jo ikke så mye å skrive om enda, men det kan da ikke være bare meg som synes slikt er gøy og spennende, og noe må man jo gjøre mens man venter på at tiden skal gå. Det skulle vært påbudt med sonentråd/blog el. med alle små å uviktige detaljer, bilder osv Ikke enkelt å være utålmodig nei...

Cross max og sykkelstativ på bilen

Det er jo hyggelig å tilby hjemkjøring (viss de ikke har dette som vanlig service), men om de ikke klarer og gjennomføre så er det vell bedre for alle at de slutter og tilby seg å heller sier at det kan de ikke.

Jeg ville vært mindre bekymret for tissing og renslighet enn for å få en hund som er usikker hjemme. Renslighet kan jo kontrolleres ved å legge ut aviser eller pads så hunden tisser på visse plasser og ikke over alt når som helst. Er den ikle helt trygg på å være alene derimot så kan du lage deg storjobb ved å gå for raskt frem. Pluss at det ikke er noe hyggelig for hunden å være alene om den er usikker selvsagt. Hvor mye har dere trent på å være alene tidligere? Hvor lenge går bra? Hvor lange dager er det snakk om å være alene? Mulige løsninger, ta den med i bil (om man har), få noen til å lufte den eller holde den med selskap deler av dagen, hundepass etc.

Tisper kan synkronisere løpetider så de løper samtidig, men jeg tror nok ikke at en tispe som enda ikke egentlig skulle hatt løpetid løper tidligere fordi en annen i huset løper, dette gjelder nok bare tisper som er kjønnsmodne. 6 mnd er ingen uvanlig alder å få første løpetid på, å de fleste er vell "ung og umoden" ved 6 mnd..

Skattekortet er laget på beregning fra året før (eller evt etter hva du har bestilt ifht hva du ser for deg å tjene i år), om du bytter jobb nå så vil du fortsatt ha det samme skattekortet, ingenting vil bli endret bare fordi du bytter jobb. Det samme neste år, om du bytter jobb nå å tjener bedre enn du gjorde, så vil ikke mndslønna du får nå på slutten av året være avgjørende for neste års skattekort, det vil være totalsummen av det du blir å tjene i år. Om du da jobber i denne nye jobben hele neste år så vil totalbeløpet neste år være enda større enn i år, så du bør passe på at både det du har nå og det du får neste år er/blir riktig (om du ikke vil ha baksmell).

Kommer an på hva behovet er? Turer kan jo tilpasses individuelt selv om to forskjellige hunder er med samtidig, går de løse styrer de jo selv, viss ikke kan man jo ta med en ball eller noe for å spe på litt til den som gjerne vil ha litt mer(enten bare kaste så den får løpe eller kaste den inn i skogen mens man holder igjen hunden også får den løpe ut å søke etter den), henge på kløv eller kjetting så den ene får jobbe litt ekstra etc. Om det er tiden det står på, at den eldste ikke kan være ute så lenge så er det jo enten å gå to litt mindre turer (med begge) eller gå hovedtur først, med begge også evt spe på litt med en kveldstur eller morgentur med den yngste(da blir det ikke helt dobbelt opp og den eldste slipper å være lenge alene mens man er ute med den yngste). Eller om du trener noe også så er det jo bare å legge inn litt mer annen trening på den yngste slik at den får ut behovet sitt der.

Dårlig erfaring. Nå har ikke hunden min sep angst, men hun har noen runder hatt veldig store hormonforstyrrelser etter løpetid når hun får innbilt svangerskap, hvor hun plutselig har blitt helt panisk og stresset når hun har blitt etterlatt alene. Første gang dette skjedde var vi til vet og fikk galastop mot hormonene og vi fikk clomicalm til å bruke et par dager frem til galastop hadde begynt å gi effekt. Hunden ble tydelig dopet av det, men ble ikke mindre redd/engstelig, tvert imot virket det som at dopet gjorde det verre siden hun da i tillegg til å være engstelig sleit med å fote seg skikkelig osv når hun skulle opp/ned fra sofa e.l. Så det kommer jeg aldri til å gi til hund jeg skal dra fra alene hjemme flere ganger..

Jeg ble helt døv på et øre når jeg hadde ørebetennelse, var vell pga puss som blokkerte regner jeg med, en skylling til legen så var det bra med en gang

Det som er greia er at ikke alle ønsker å ha hund når det blir slik som det er hos dere nå, og for noen så er det da et reelt alternativ å avlive heller enn å trene på det eller tilrettelegge på andre måter. Det virker som din familie er av de som mener det, og da hjelper det ikke så mye at du mener at de bare kan gjøre litt sånn eller slik, det vil bli du som taper på det. Dere fikk hund, ja, men de har en løsning på problemet de også, det er bare ikke den samme som du ønsker. Er nok flere her inne også som hadde avlivet en slik hund, så din familie er nok ikke alene om å tenke slik de gjør. Som sagt så hadde jeg i din situasjon sikkert vært litt skuffet over at familien min ikke gadd å engasjere seg mer i noe som betyr mye for meg, men til syvende og sist så hjelper ikke det så mye, og utover det så burde det være mulig og tilrettelegge uten så mye om og men, uten at det bare blir j trist, for deg og for hunden. Det er jo snakk om å tilrettelegge i de tilfellene som er problematiske når du ikke er tilstede, og det er jo sikkert ikke snakk om hele tiden, ergo vil jo det meste av dagen være akkurat som før.

Jeg hadde nok vært litt skuffet på et personlig nivå om min familie ikke gadd å gjøre en liten innsats for noe som betyr mye for meg, det hadde jeg nok vært, men det forandrer egentlig ikke på alternativene.. Tja, trist og trist, det kommer vell mye an på hvordan dere lever og hvordan ting evt blir gjennomført i praksis, og evt hva du mener med trist? Trist for hvem? Det er selvsagt hyggeligere når alt fungerer uansett, men nå er det ikke alle hunder som er slik, og da blir det med en gang vanskeligere og mindre hyggelig, dessverre.

Niks, du trenger bånd, flybag, og evt noe absorberende inni flybaggen (tilfelle uhell) (og tålmodighet). Håndduk/våtservietter e.l. kan være greit, mat trenger du absolutt ikke, om ikke annet så kan mat gjøre alt verre om den blir dårlig av det. Stress/reisesyke pluss mat er bedre å la være. Valper er ikke alltid rosenrødt, jeg tror ikke det er det folk vil frem til heller. De tisser og bæsjer inne, de kan vekke en om natten i starten, de må følges med osv, men det er jo en del kos med det også. Og selv om det er litt som må følges med osv så tror jeg du kommer til å merke at det alt i alt ikke er så komplisert som du tror. Det trenger ikke være komplisert fordi om det krever tid eller oppmerksomhet. Lykke til på turen

Får se om jeg titter på det igjen i morgen, det var så mye som stod der så orker ikke nå. Men poenget er at du vet at de er slepphendt, og da vet du hva utfallet blir, og da må du ta ansvar for det på den eneste måten du kan, selv om det virker både kjipt og feil fra ditt ståsted. De har jo tross alt enda en løsning på problemet enn deg, nevnt avliving, så for dem så er det jo da heller ikke nødvendig å skjerpe seg, så mest sannsynlig så er det nok et klassik tilfelle der den som er interessert i hund (du) må gjøre det du kan for at ting ikke skal skje og la dem være som dem er så ikke de bestemmer at den andre løsningen på problemet er bedre enn din.

Det er nettopp derfor det ikke er hyggelig/enkelt eller hva man nå skal kalle det å ha hunder med issues. Får du trent det vekk og gjort det hyggelig for alle så er jo det supert og selvsagt det beste, men iom at du startet med å si at familien din ikke gadd å gjøre noe med hunden, og følger opp med et eksempel hvor de kunne gjort noe så enkelt som å satt han i bånd/bur, men ikke gidder (eller glemmer eller hva som helst) da er det jo ikke så mye annet du kan gjøre enn å passe på selv. Dvs at du må sette bort(bur/rommet dit etc) hunden før du går i dusjen, eller før du skal bort. Og du må selvsagt gjerne forsøke, men det er faktisk ikke så rart om ikke alle vil følge slike regler i sitt eget hjem, det blir slitsomt i lengden, og det blir ikke noe lettere om man ikke vet helt hva man holder på med eller forstår viktigheten av det, eller man kanskje ikke er så interessert i å liste seg rundt i eget hjem pga en hund. Ikke alle er så interessert i dyr at de vil snu livet opp ned for å få det til å fungere best mulig. Forøvrig så ville jeg tatt å søkt opp en av de mange trådene rundt ressursforsvar å les igjennom tips og erfaringer, også endret litt på de reglene du har satt opp, du har et par ting der som, ihvertfall slik jeg leser det, kan være en trigger på å bli bitt heller enn å fikse problemet.

Nei, det er ikke noe krise mest sannsynlig, det er en del hunder som ikke er så veldig glad i mat, noen hele tiden andre litt mer i perioder. Viss dere må ta på han får å finne ribbein så har han nok aldri vært småspist, da har han nok tvert imot spist godt ifht sitt behov, og det er jo hans behov som er viktig, ikke hvilken mengde som står på pakken, eller som noen har fortalt dere at han skal ha, eller dere synes han skal ha. Se på hunden, er den i normalt hold så spiser den nok. Når det kommer til kresne hunder så er det gjerne en av to ting som gjelder, enten finne noe hunden vil spise (og håpe at den ikke går lei) eller vær "hard" på foringsrutinene. Mat tilbys to ganger om dagen, spiser han ikke/eller ikke spiser opp så forsvinner maten og den kommer ikke tilbake før neste fastsatte måltid. Altså her må dere velge enten eller, enten må dere streve for å finne godsaker som hunden vil spise, eller så må dere være streng på slikt og holde dere til hundemat to ganger om dagen slik at hunden lærer og spise det den får. Mer mosjon kan også hjelpe på matlyst Hadde ei tispe som var matvegrer, hun kunne gå oppmot en uke uten å spise hundemat i perioder, men regime rundt foring hjalp masse. Under oppveksten var det litt av og på, men merket tydelig at det skle ut ekstra med en gang jeg begynte å slurve med maten å lot den bli stående. Men som voksen har hun spist så å si alle måltid hun har blitt servert. Hun hiver som regel ikke innpå, men hun spiser normalt.

Min hund ble deprimert da den andre ble borte, skikkelig også, men det varte bare en ukes tid så var han seg selv igjen. De trenger ofte tid til å prossesere slike ting de, som oss. Spm her er vell mer hvorfor den depper? Om den depper over hunden og ikke har kommet seg noe på så lang tid så lover det kanskje ikke så bra? Men siden den blir bedre hos andre så er det neppe hunden den depper over, da er det nok heller noe med hjemmesituasjonen. Sikker på at dere ikke har ekskludert hunden ifht hva den er vant med? Mener ikke bare tur nå, men kanskje det har blitt mindre kos, ligge i sofaen e.l. Mindre oppmerksomhet og "kjærlighet" til hunden rett og slett? Og at det derfor blir bedre når den er borte hos andre. Nå er det jo ikke unaturlig at man blir litt mer opptatt med en baby, men forsøk å gi hunden mer oppmerksomhet og anerkjennelse hjemme å se hva som skjer, viss dere har mulighet/kapasitet. Viss det ikke blir bedre om ikke lenge og de vet at han blir bedre andre plasser så hadde jeg definitivt vurdert å omplassere ja, evt satt han bort på langtidspass en stund for å se om det hjelper til at han tar med seg livsgleden hjem igjen etterpå, og kanskje eierne da om litt er litt mer tilbake i normalt gjenge om babyen begynner å bli litt eldre og ting går seg til.

Heldig valp som i verste fall blir litt dårlig i magen.. (ikke noe akutt eller farlig)

Godt mulig, men jeg begynner å betvile en del av hans hundekunnskap også når han skriver det han gjør (for det er jo ikke bare snakk om kommafeil eller dårlig setningsoppbygging). Jeg er jo enig i poenget hans (ikke se seg blind på tester og ikke bruke en mentaltest som eneste mål i avlen), men alt annet han skriver rundt emnet er jeg ikke enig i. En mentaltest er nettopp det, mentaltest. Det sier noe om hunden sin mentale status og kan brukes til mye fornuftig uansett rase, men den sier jo fint lite om arbeidskapasitet osv, så å tro at en mentaltest er et helhetlig avlsverktøy for tjenestehunder er jo bare dumt, men det er jo ikke testen sin feil, det er jo de som avler, de som setter krav til testing og resultater osv som er problemet.

Pølse delt i små biter