Malamuten

Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva det egentlig spørres om? Etikk og moral er vell helt klart en viktig faktor, også i hundetrening. Det sier seg jo selv at viss man bryr seg så har man jo vondere for å krysse en viss grense når det kommer til straff enn de som evt ikke bryr seg.. Men jeg tror ikke det er det hele heller, jeg tror en minst like stor del av bildet er kunnskap. Uansett hvor selvsagt det burde vært at enkelte ting gjør man bare ikke, så er det mange som faktisk helt oppriktig ikke er klar over det, antagelig fordi de har blitt påvirket av miljøet rundt seg, blitt "vant til" en viss behandling av hunder og de har aldri tenkt noe serlig rundt temaet, det bare er slik. Men det her med etikk og moral har egentlig ikke så mye inne i metodevalg og gjøre, da det å banke bikkja for min del aldri blir hundetrening i min verden, samme om enkelte kaller det det. Forøvrig så er det mye mer nyansert enn positivt straff/negativ straff for min del. En av de må være der, uten noen form for krav til hunden så tror jeg man skulle vært like heldig som flink for å komme høyt og langt og vært stabil. Men positiv straff er ikke for meg nødvendigvis noe veldig negativt. Jeg bruker positiv straff, ikke i innlæring, og ikke fordi jeg tror hunden viser meg fingern, som noen kalte det lengre opp, men fordi jeg vil at mine hunder skal jobbe også når det er vanskelig/kjedelig/tungt eller hva som nå er et problem. Og jeg bruker ikke PS som hovedmotivasjon, motivasjon skal komme hovedsaklig fra positiv forsterkning, og det er det jeg bruker mest selvsagt. Når jeg bruker positiv straff så er det heller ikke snakk om å påføre hunden smerter eller skremme vannet av den, det er rett og slett en beskjed om at det var feil, skjerp deg. Kan være med stemmen, båndet eller hva som helst, men poenget med korreksjonen er ikke å smerte eller skremme, det er mer detaljpirk, en beskjed rett og slett. Negativ straff kan være vell så negativt, så igjen, som med det meste så er det greit å se an hver enkelt og hvordan de bruker det og ikke sette noen av kategoriene i bås, for de er store og omfattende og det blir veldig feil å dra alle under en kam.

Samarbeid mellom havrevingen (svensk) og goldbite(norsk)

Begge er jo fine raser til sitt bruk, spm er jo hva du vil ha og hva du vil bruke hunden til og det skriver du ikke noe om..

Tvert imot så er det ikke så veldig rart. Hun er ung (derav kan ny adferd dukke opp), hun er på ny plass/nye rutiner/nye folk, slikt tar gjerne litt tid før hundene viser sitt "sanne jeg" på godt og vondt, om Ico stresser litt så kan det smitte over på henne og trigge henne til feks å jage syklister (selv om ikke Ico gjør det), hormoner på g, eller bare litt gjetertull (feks om hun får mindre mosjon enn vanlig, kanskje du ikke er like streng som hun er vant med (?) eller noe annet som gjør at hun har lavere terskel for å finne på tull). Anbefaler deg å ta tak i det snarest ihvertfall, før adferden setter seg, hilsen meg som har holdt på i 2,5 år å enda ikke har nådd igjennom helt på at sykler, joggere o.l. ikke er lov å spise/skremme.

mor er import, far er fransk, men kullet fødes i norge. Spennende kombinasjon

Viss jeg får fra dette kullet så Men det er så tidlig etter parring enda at de vet ikke om det er valper eller evt hvor mange det blir. Og hvordan valpene blir og dermed om det blir noen passende er det jo enda lengre til man vet noe om.. Bare å smøre seg med tålmodighet

Det gjør ikke jeg heller, men så har ingen av mine hatt sarte mager og dermed har jeg aldri hatt behov for forsiktig bytte, tilvenning osv, jeg bare bytter jeg og det går helt fint.

@bernertryne Om eier faktisk greier å holde seg rolig og avslappet så har det jo ingenting og si, men faktum er at veldig mange begynner å gjøre rare ting når de blir stressa og det merker hunden, uavhengig av hva man tenker på. Dessuten er det forskjell på å si at det er/kan være medvirkende årsak å det å si at eier alene er skyld i hele problemet. Mentalitet er også er del av det. En stødig hund vil jo tåle mye mer fra både eier og andre hunder før det blir noen greie enn en med litt mindre stødig mentalitet. Korrigering kan være fint, om man timer det riktig og korrigerer på riktig måte og med riktig intensitet. Men det er ikke alltid det er nok heller, noen hunder er jo mindre motakelig for slikt, malamuten jeg hadde feks, han syntes jo straff/korrigering var ekkelt/vondt eller hva han også, men i motsetning til en gjeter feks som oftere bryr seg litt om hva fører mener, er myk og smiskette når den får beskjed om å oppføre seg, så har feks malamuten en helt annen måte å reagere på. De er litt sånn "det er ekkelt/vondt, men jeg bryr meg ikke" og da har det ingen virkning, ihvertfall ikke i positiv retning. Og i tillegg til det som er nevnt så må jo også fører være komfortabel med det i tillegg til å vite hva h*n gjør og hvorfor. Viss ikke så vil det ikke hjelpe i veldig mange tilfeller.

Golf stasjonsvogn? Det hadde jeg tidligere, kurant bil det.

Det beste er vell om dere er to da, slik at en kan fokusere på barnet og en kan ta vekk hunden å gi "timeout" til den roer seg. Viss ikke dere er to så kan det jo være et alternativ og ha et bur, bånd eller et rom klart hvor man raskt kan få vekk hunden før man igjen retter oppmerksomhet til barnet. Viss ting enda er nytt så roer det seg sikkert litt selv også etterhvert som hunden både blir vant til settingen og blir litt eldre. Evt ha et bånd hengende på hunden (uten at det er festet noen plass) som du kan stille deg på slik at den ikke får til å hoppe. Eller fortsette slik dere gjør, bare at dere må gjenta så mange ganger som det trengs.

Jeg bruker pinsett og det funker helt fint. Gjør heller ingenting om ikke alt blir med ut.

@Djervekvinnen De fleste oppfører seg bedre i flokk, fordi det sjeldent lønner seg å stikke seg ut på en negativ måte (bråk) da det raskt fører til at alle hiver seg på i mot den som bråker (altså en slags overlevelse). Det kan jo også hende at ting er annerledes når det er flere, fordi man ikke stikker seg ut så mye selv, man kan liksom bare gli inn i mengden, i tillegg til at masse andre hunder (som er rolige og greie) smitter over på den som evt ikke er det. Jeg tror som sagt ikke at manglende sosialisering spesielt ofte fører til utagering, men det kan jo føre til dårlig oppførsel ved feks frislipp fordi hunden ikke helt vet hvordan den skal oppføre seg, på avstand derimot tror jeg ikke det har veldig mye å si. Forøvrig kaller jeg det utagering uansett hva som ligger bak, utagerende oppførsel er ikke ensbetydende med aggresjon i min verden. Tror nok også at det i stor grad er påvirket av genetikk og mental balanse, men eier vil selvsagt også kunne påvirke mye både i positiv og negativ retning alt ettersom. Men det er liten tvil hos meg at en stabil hund vil tåle flere uhell uten å bry seg og mer "tull" fra eier uten å bli dum enn en som er litt mer frynsete.

Ikke bare før hunden kom, men enda. Hundefolk er stort sett ganske like andre folk å det med at ting blir tyngre når man først har satt seg ned gjelder nok for alle. Jeg kan ha mange dager jeg tenker at det å gå tur er helt uoverkommelig (kjennes sånn ut) men når jeg bare kommer meg ut så blir ting stort sett alltid bedre. Da får jeg senket skuldrene, koblet hjernen av fra mas å stress som finnes rundt om kring å bare kost meg. Og selv om jeg da bruker energi på å gå tur så er jeg stort sett mer opplagt når jeg kommer hjem enn før jeg gikk, nettopp fordi man får koblet av litt og blir sliten på en annen måte enn det man blir av alle krav man har i hverdagen(sistnevnte går jo mest på at man blir mentalt sliten). Det er jo heller ikke et ukjent fenomen at fysisk aktivitet og økt kondisjon fører med seg fine ting som mer energi, større velvære osv, og dermed blir jo ting lettere etterhvert. Så må man jo heller ikke glemme at aktivitet ikke bare trenger å være tur. På en dårlig dag kan man jo godt erstatte noe av aktiviteten med ballkasting eller lignende, eller til og med bare ta en "pause" dag, det tåler de helt uten problem om man er ute ellers. Aktivitet kan også være å ta med hunden på stranda (som veldig mange jo ofte gjør også uten hund på fine sommerdager), bading, "soling" å det å bare være ute setter de fleste pris på, eller ta med seg hunden i parken å grille med gode venner. Nok et eksempel på to fluer i en smekk og ting man kan gjøre med hund som ikke forandrer seg med hund, annet enn at du må huske på å ha med vann til hunden og finne skygge den kan ligge i. For ikke og snakke om frislipp med andre hunder. Enten du har venner med hund eller spør her inne eller grupper på facebook så åpner jo det for skikkelig "latmannslufting", stå på et jorde å se på at hundene løper å leker. Fint for dem å fint for eier

Enig, også merker ihvertfall jeg at om jeg går tur litt utpå ettermiddagen/tidlig kveld (altså ikke med en gang jeg er ferdig på jobb), da går ofte dagen fort og til ingenting, fordi jeg ikke får nok tid til å gjøre noe fornuftig før tur. Middag da selvsagt, men ellers blir det stort sett dødtid her og der med sofa og tv/pc, eller en middagshvil, for ikke å snakke om at jeg blir daff(er jo sliten etter jobb men det kjennes alltid bedre når man setter seg ned først) og det blir mye tyngre å faktisk komme seg ut på den turen etterpå. Så istedenfor at jeg kunne ha vært ferdig med både langtur og middag til kl 5-6 så blir det da isteden til at klokken blir både 8 og 9 før jeg er ferdig med tur og fortsatt har jeg da ikke gjort veldig mye annet enn middag i tillegg. Samme her, jeg hadde garantert ikke gått like mye uten hund, med mindre jeg hadde hatt venner som hadde dratt meg med da, men selv om jeg hadde gått mindre så merker jeg at synet mitt på hva som er en lang tur er forandret veldig fra før jeg fikk meg hund til nå. Sikkert litt for at man blir sprekere, men man kommer jo ikke lange biten på en halvtime feks(selv om jeg før jeg fikk hund ville ha klassifisert det som en tur) og jeg ser forskjell på hundene når det blir litt lengre og det er godt å vite at de ikke ligger inne hele dagen, selv om de hadde godtatt det også. Det er lett å tenke på hvordan man selv føler seg etter en dag på jobb å da tenke automatisk at det ikke er så stort behov for å gå langt eller lenge, fordi man selv allerede har gjort mye, uten at man helt husker på at hunden har bare sovet og gjort ingenting. Merker slikt veldig godt på sykedager hvor jeg er hjemme når jeg eller er på jobb (og gjør lite) og i tillegg går mindre tur, dagene er lange altså.. Edit: Forøvrig også et godt poeng Krilo nevner over her, har man venner/familie som kan passe hund innimellom noen timer eller over natten så er man jo med en gang mye friere til å gjøre akkurat hva man vil samtidig som hunden har selskap. Mange passer jo gladelig hund så man trenger jo ikke alltid å føle at man belaster andre negativt heller, eller at det er en ulempe, så lenge man har noe som liker det

Først og fremst synes jeg Bølla sa det godt, "å ha hund er en livsstil". For mange ihvertfall, så er hund en livsstil og dermed også en helt naturlig og stor del av hverdagen på samme måte som andre har andre hobbyer og aktiviteter/tidsfordriv. Men det er jo også stor forskjell på hverdagen til folk, selv er jeg heldig som slutter tidlig på jobb (kl 2), men døgnet har jo ikke flere timer for meg, så det betyr jo også at jeg da må stå opp tidligere, siden arbeidsdagen begynner kl 6. Resten handler jo om prioritering, planlegging/tilrettelegging osv, som man kanskje i starten må jobbe litt med, men etterhvert så blir det jo et naturlig tankesett som snurrer og går av seg selv. Jeg er veldig fan av å tenke smart og å gjøre ting som kan kombineres med hund, for da slipper jeg å gjøre dobbelt opp og da rekker jeg mer. Feks så går jeg stort sett alltid tur sammen med venner, da får man vært sosial og trimmet bikkja på samme tid, for ikke å snakke om at det blir mye triveligere å gå tur også Skal jeg bort så sykler eller går jeg til og fra med hunden isteden for å kjøre bil, to fluer i en smekk, og i ukedagene så er det i hovedsak venner/aktiviteter som tillater hund som blir prioritert, fordi jeg ikke ønsker å sette igjen hunden alene hjemme når den allerede har vært alene en hel arbeidsdag. Ting hunden ikke kan være med på gjør jeg hovedsaklig i helger (unntak finnes alltids, men det er vanen). Kveldene etter jobb går gjerne raskt, men jeg vet jo med meg selv at jeg gjør jo ikke så utrolig mye annet om jeg ikke går lang tur heller. Noe husarbeid er det alltids og slikt, men når jeg har en 8-9 timer fra jeg er ferdig på jobb til jeg skal legge meg så har jeg jo god tid til både det ene og det andre, ofte er det mer viljen det står på om sofaen ser god ut(ingen hinting om at folk er "late" altså, dette er min hverdag, andre har sikkert andre ting på sin liste). Andre smarte ting er jo å sørge for minst mulig død tid innimellom. Feks går jeg gjerne tur med en gang etter jobb, da er jeg ferdig med det og kan lage middag og slappe av og/eller pusle med ting/dra på besøk etterpå og uten at jeg har somlet vekk unødvendig mye tid først. Noen ofringer blir det, og det må man vell bare regne med når man skaffer seg hund, feks at jeg må bortprioritere ting som hunden ikke kan bli med på på hverdager, men det er ikke noe problem når det finnes helger og fridager man kan benytte til slikt, krever bare litt omrokering på ting og at man tenker/planlegger litt annerledes. Er man i tillegg to så går det jo an å dele på ting, eller gjøre det sammen På dager med hundetrening så rekker jeg ikke mye annet, fordi det starter kl 6 og da varer ut kvelden og tiden før går med til lufte litt/gå tur og lage middag, men det er jo en del av mitt liv, og en del jeg liker. Det tar tid, men her treffer man også masse hyggelige folk, skravler, drikker kaffe og trener litt hund, det er jo tross alt ikke så annerledes enn å dra hjem til noen å drikke kaffe eller å dra på kafe eller hva som helst, bare i en annen form. Jeg går ofte 2 timer tur. rundt 2 timer er nok gjennomsnittet, men for det første så er det jo fordi jeg liker det og ønsker å ha det slik, ikke fordi jeg må, og fordi det er så utrolig trivelig og gå sammen med andre hyggelige folk å skravle, for det andre så er det sjeldent jeg da går noe særlig tur før eller etter, og skulle jeg gjøre det så er det igjen mest fordi jeg føler for det, ikke fordi jeg må. Jobber man lengre utover ettermiddagen, gå en halvtime før jobb da vell, så kan man gå en halvtime pluss en luftetur(10-15) min ila ettermiddagen/kvelden og vips så har man jo gått litt tur tross alt og i tillegg spart tid etter jobb som man kan bruke på andre ting . Jeg har full forståelse for at interesse og prioritet er forskjellig hos hver enkelt, og til en viss grad er jo det helt greit. Men skaffer man seg hund eller andre levende dyr så må man bare godta at de må taes vare på og det krever litt, at ikke alle ønsker og sette av nok tid, energi eller hva annet det står på er jo helt greit, men da må man faktisk ta ansvar for det og ikke skaffe seg hund. At ikke alle ønsker å bruke like mye tid på tur og aktivisering som de som lever og ånder for hundene sine er jo også helt ok, så lenge de setter av nok tid og tar nok hensyn til at hunden trives og får det den trenger av mosjon, selskap og oppmerksomhet. Dog vil jeg bare igjen slå et slag for det å tenke litt smart, for basert på det jeg observerer rundt meg så er det de som ser problemene heller enn løsningene som sliter mest, og som i tillegg får minst utav mye, og da kan man jo skjønne at ting virker uoverkommelig noen ganger. Gjør ting lettvint ikke tungvint

Rase: Malinois nå, alaskan malamute før. Daglig hovedtur: rundt 2 timer oftest. (variert trening, sykkel/ski, trekk, kløv, løpe løs, joggetur eller bare gå vanlig i bånd) lufting: Varierer fra bare ut å tisse også inn igjen til 45 min rusletur i nærområdet. Litt avhengig av hva jeg vil/orker og hva vi har gjort/skal gjøre ellers den dagen. Øvrig: Vi trener ofte litt også, har vært litt dårlig på det denne sesongen, men til vanlig så er det gjerne 2-3 dager i uken på fellestrening. Da blir vi ofte værende et par tre timer, men mye av denne tiden går jo med til å være sosial imellom øktene. så kanskje mellom 30-60 min reel treningstid. Disse dagene varierer det med tur. Noen ganger går jeg langtur først som vanlig, andre dager går vi en litt mindre tur (rundt en time) før eller etter trening. Dette har forøvrig lite med rase å gjøre for min del, det er interesse. Jeg liker å gå tur, og hadde gått like mye uansett hund, og man ser jo at hundene stortrives selv om de ikke må gå så langt/lenge. Øvrig trening er også fordi jeg vil holde på med det, men hadde nok valgt annen rase enn malle om jeg hadde tenkt å slutte med hundetrening en gang. For malamutene så hadde en time tur vært nok til at de hadde ligget urørlige å sovet hele dagen, for mallen så er det helt tydelig at hjernetrim er det "viktigste" for å bli fornøyd. Hun må ikke ha det heller, men merker forskjell på henne. Hadde hun fått 3 dager LP eller annen trening i uka(30-60 min pr gang) pluss en liten tur de dagene og en times tur ellers så hadde hun vært "fornøyd". Ikke utslitt, og hun hadde gjerne blitt med på mer, men hun hadde ikke krevd mer.

Jeg synes heller ikke om bur å de få gangene det blir brukt er det ikke fordi jeg synes det er nødvendig. Allikevel så hender det en sjelden gang at man må, uansett om man vil eller ikke, hva da? Og selvsagt kan ting stort sett løses på annet viss, men det er ikke sikkert at det viser er noe bedre helhetlig.

Skal vell aldri si aldri, men jeg tror heller ikke at manglende sosialisering er noe som trigger utagering. Ofte er det stress eller usikkerhet som ligger bak, hva som trigger det kan jo være så mangt. Lyst til å hilse/leke, møtesituasjoner er litt ekkelt/trykkende (usikker), dårlige opplevelser, rasetrekk som tar litt av (driftige hunder i ubalanse) etc. Og noen hunder liker jo virkelig bare ikke trynet på andre av samme kjønn. Hvorfor du har hatt det slik er jo umulig å si, men det kan jo være alt fra "dårlige" bikkjer (uheldig med pakken du har fått på det punktet), kanskje du går å spenner deg pga tidligere erfaringer? eller hvis du har hatt slike samtidig med valp så kanskje det smitter over på nye hunder?(slikt har en tendens til å trigge andre). Har du hilst mye på andre hunder så kanskje det er forventninger til lek og herjing osv. Også går det jo litt på rase, har man hunder som er høye på stress så er jo sannsynligheten større for at de kaver seg opp i slike settinger om man ikke har kontroll på det, eller som nevnt om man får et individ som ikke har den beste balansen i driftene sine.

Lykke til Flotte hunder begge 2

Nei, det er nå en annen sak (en jeg ikke hadde tenkt på heller), men tenker mer på helg/uke med overnatting osv. Noen plasser får hunden bli med inn men bare om den ligger i bur, andre plasser igjen får de ikke en gang være med inn men må ligge i bilen. I bilen kan selvsagt buret droppes helt da, men det forandre jo egentlig ikke så mye sånn i praksis. Altså, jeg skulle jo gjerne sett at det ikke var slik, heller at hundene kunne blitt med inn å ligget i sengen, men nå er det jo ikke alltid opp til meg å bestemme.

Er det dere jeg har sett utenfor blokka her forresten? På rosendal? Tror jeg gikk forbi dere i går kveld med Varga, dere sto med Aron (dachsen til Elin?)? Har ikke koblet tidligere, men det burde vell stemme sånn omtrent med alder.

Fordi det er forskjell på hvordan tørt og rått fordøyes, så det er lettere for magen å få de hver for seg Pølser er genialt det, enkelt, billig og godt.

Jeg ser derimot veldig mange som sier at det hadde gått greit i hverdagen. Noe som selvsagt er flott, for det betyr jo at vedkomende ikke bruker bur til vanlig og dermed heller ikke utstrakt bruk. Men det er vell mange her inne som reiser på kurs osv, hva da? Hva med hunder som har spesielle utfordringer hvor minimalt med burbruk kan åpne for feks være med på stranden eller bort på besøk fremfor å bli mer alene hjemme? Men om du legger vekt på BUR og ikke bånd feks så ser jeg enda flere som ikke ville hatt problem i det hele tatt. Hadde jo vært interessant å hørt hva du eller andre som er 100% enig i at dette er helt uproblematisk på alle måter, alltid, hva dere tenker Rundt slike ting?. Er dere aldri på plasser hvor andre krever at hunder ligger i bur/bil? Hva med folk som vil på kurs? Hva med at det kan påvirke negativt? (og nei, nå snakker jeg ikke om nødvendigheten av 8t + burbruk for at hunden ikke skal ødelegge eller gjøre fra seg inne, ei heller om fast bruk, men unntak, der andre gjerne krever at hunden må ligge i bur, feks ifbm kurs/overnatting, fjellturer på dnthytter e.l.).

Har sendt mail Vet ikke noenting enda, men får de nok valper og riktig kjønn så regner jeg med det blir en på meg, så fremt valpen virker stødig og grei. Har vært i kontakt med oppdretter tidligere så tørr håpe på at jeg er en aktuell valpekjøper selv om jeg ikke har fått svar enda, spørs vell bare hvor mange som er før meg i køen og hvordan kullet blir.

Jeg regner med at det er intensjonen bak, ja, men når det står pressisert "ikke en gang i 2 min" så er jo loven klar da, og loven åpner sjelden for at hvermansen kan "tolke" slik h*n vil. Nå tror jeg ikke dette er noe de bruker veldig mye ressurser på uansett, så slik sett kan man vell si at de ikke er ute etter å ta veldig mange uansett hvordan man vrir og vender på det. Det hadde jo kostet utrolig mye ressurser å dra rundt å sjekke, så da er det vell stort sett bare i tilfeller de får inn tips at de drar å sjekker, regner jeg med. Også er jo da spm hvordan rutiner rundt sjekking er, er det slik som her at MT feks må varsle besøk så rekker jo folk fint å fikse opp evt utilstrekkelige forhold. Har politiet lov å komme inn i bolig bare på et slikt tips (om man nekter å slippe de inn), eller må de da rettensvei først (igjen ressursbruk på dårlig grunnlag). Sitat: Får man ha sin hund instängd i en bur hemma? Svaret är rakt och tydligt: Nej, det får man inte, inte ens i två minuter, då bryter man mot lagen.