Malamuten

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk.

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ? Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på.

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der, feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for deg enn andre, på tross av.

Prøv, men fordel om hunden er sliten og først da vil den legge seg raskere og sove bedre/lengre så fremt den ikke er redd eller noe.

Sånn fint utgangspunkt er at det går fint og opprettholde et aktivitetsnivå som hunden er vant med(en stund iallefall), men man trenger liksom ikke å øke på med uvante mengder eller typer aktivitet hos en drektig hund. Utover i svangerskapet ville jeg sett an hunden mest, men hopping er vell greit å roe ned litt etterhvert som vekt øker og leddbånd osv løsner litt.

Spørs hva du mener med nervesterk. Er det bare ukomplisert og uten redsler så finnes det en del. Mener du faktisk tøff så er det langt ferre, og få raser, om noen, hvor jeg vil si at dette er opprettholdt gjennom avl i dag. Dessverre.

Du merker det om hunden er redd. Om du ikke vet det så er det ihvertfall ikke noe ille usikkerhet. Inne hadde jeg antagelig bare gjort det jeg skal også gå inn/ut av rom osv selv om hunden piper, men som du selv sier, ikke gitt hunden noe oppmerksomhet. Eller jeg hadde ventet. Så lenge det bare er litt klaging er det ingen krise at du ikke er i forkant av alt. Jeg ville og begynt alene treningen i litt lengre økter. Ikke timesvis nødvendigvis, men lengre enn til postkassa. Gå en tur, gi hunden litt tid på å lande også går du ut. Vær ute lenge nok til at hunden faktisk legger seg ned å sover også kommer du tilbake etter en stund. Det har noen ganger litt med forventninger å gjøre også, kan være en fordel å skru opp tiden borte litt slik at hunden forventer at du er borte en stund og dermed går å legger seg istedet for å stå å vente på noen som snart kommer.

40 kg malamute gikk i bur i baksetet det Det sagt så er jo ofte ikke baksetet det beste stedet for bur, har jeg tenkt iallefall, siden det ofte er helling og sikkert ikke det beste stedet å balansere på under kjøring. Mine har vært roligere i bagasjerommet iallefall.

Sikkert innbilt ja. Valpene kommer jo ikke før om enda 7 uker så fortsatt mulig hun begynner å adoptere leker denne gangen og. Om et par mnd. Ang tur, se an hunden. Liker hun seg når dere er ute så er det ingen grunn til å holde igjen, vil hun ikke være med så er det selvsagt ikke nødvendig og legge ut på denlengdte turene hver dag. Men det er jo fortsatt godt å lufte både kropp og hode litt lell som regel. Blir hun stressa inne kan litt hardere aktivitet være positivt, men det er vell mest vanlig etter "fødsel".

Raptus høres vell mer ut som en reaksjon på besøk hos veterinæren. At han er urolig i dag kan jo være fordi han er slapp eller hat litt små vondt i kroppen eller noe som en reaksjon, eller du som ser litt før godt etter. Uansett ikke noen tegn på farlig eller allergisk reaksjon så er vell bare å følge anbefalingene om å unngå hard aktivitet noen dager. Rusleturer og valpelek er bare å gjøre som vanlig om valpen vil

Knurring er bare en type lyd, det er helt umulig å si hva det betyr uten å ha sett hunden eller i det minste fått en spesifik beskrivelse av settingen og hundens signaler og kroppsspråk forøvrig. Det kan være lek, det kan være stress(større forventninger til lek/herjing feks), det kan være usikkerhet m.m.

Ihvertfall om man tenker samme kjønn så er det greit at den man allerede har er voksen. Tenker det øker sjansene for at det skal gå bra mellom hundene uten noe bråk. Ifht andre ting så kommer det nok veldig an på hunden. Men alt blir mer kaos med to hunder så greit at hunden er noen lunde velloppdragen og uten unoter for sånt kan både smitte og være vanskeligere å håndtere når det blir fler enn en å holde fokus på samtidig.

hva tenker dere om begrensninger ifht vekt? er det ikke maks 20 kg(25?) på isofix? Basen veier litt, bur veier ofte en del, da blir det jo et noe begrenset marked igjen å treffe. Utover det er det vell enkelt og greit med isofix og sånn sett et godt konsept igrunn. Helt sikkert mange som vil benytte seg av det om dere greier å utforme en universalbase som fungerer.

Skjønner bekymringen, men vil jo tro det er verre å stresse enn å gå en tur eller trene kontrollert ? trenger jo ikke nødvendigvis å være så høyintensivt

Fordel, slipper å være hjemme alene osv. Utover det er det vell veldig avhengig av individene. men potensielt sett så kan det jo bli gode lekekamerater som får mye glede av hverandre. Det kan være noen å krølle seg inntil når man skal hvile osv osv. Ulemper: Dyrere, kan være vanskeligere å få pass om man trenger det, kan sette noen begrensninger ifht å besøke andre å ha med hundene osv. En er en og to kan være overveldende. Tar mye plass i bil etc. Potensielle ulemper, alle små og store utfordringer blir gjerne mye mer kompliserte med to. Så da kan det plutselig kjennes ut som man har mange fler Men er de ukompliserte så er det vell nesten ikke så man merker noe ekstra.

På det tredje skal det skje, håper jeg... Så i 2020 evt i 2021 blir det forhåpentligvis hjemmelaget valp(er) ? veldig godt utgangspunkt mentalt iallefall, kan ikke se for meg at bruksegenskaper skal mangle noe heller og en eller annen gang må det vell gå an å få en hund som både er mentalt og fysisk frisk? Satser på at det er denne gangen.. Alt er iallefall planlagt for lenge siden. Mange generasjoner frem ? og blir det ikke denne gangen så vet jeg neimen ikke om det blir noe mer ass.

De aller fleste hunder er røde/brune i munnvikene, skjegget(for de som har det), under poter og ofte rundt kjønnsorgan for tisper iallefall. Noen vises det godt på og andre ikke, pga farge. Det er pga fukt og det blir det gjerne selv om ikke øyne osv renner noe nevneverdig.. Helt ufarlig og ikke plagsomt. Om hunden begynner å klø derimot kan det være noe annet som har fått feste der og da blir man sjekke det. Spesielt potene. Det er typisk et tegn på allergi om de klør der(pga sopp som får grobunn av svekket immunforsvar). Det er ikke det samme som denne røre missfargingen. Det finnes helt sikkert produkter som tar noe av missfargingen, men det er bare midlertidig uansett og strengt tatt unædig og bruke tid og penger på.

Sliten hund har brukt å gi en forskjell her iallefall. Varga ble også veldig oppsatt på å ligge under/inni ting som kunne minne om huler så jeg brukte stort sett å finne frem tøyburet hennes når det sto på, der roet hun seg ganske fint. Mye fysisk fostring, Varga var ikke så god på mental trening og ble ikke Noen bedre når hun ble innbilt så det droppa vi, men det funker nok sikkert like bra det og på hunder som liker det. Noen sier gi lite mat. Usikker på om det er bare pga melkeproduksjon eller om det også skal hjelpe på alt det andre rundt innbilt. Og mye kos. Varga var litt variabel. De fleste gangene gikk det veldig fint. Merkbar forandring under innbilt, men ikke noe stort problem alt i alt, men en og annen gang ble hun helt forstyrra, fikk ille separasjonsangst bla i disse periodene. Da måtte jeg bare gi galastop, da var det ikke noe annet som hjalp.

Det kan jo høres ut som det er den klassiske kaster opp på tom mage som herjer her, bare at det påvirker en del mer enn det det ofte gjør. Som regel er det jo bare å gi litt mat eller noe også er alt tilbake til normalen. Kan jo være et engangstilfelle at det blir så ille, men spørs om det kan være greit å være litt nøye på at det ikke går for lenge mellom måltider og kanskje hjelpe hunden å få i seg litt ekstra veske i tillegg.håper det går bare fint med den lille. Ikke gøy når det blir slik.

Mulig det er bare en av tingene de har konkludert med gjennom studier at er arvbart med stor sikkerhet, men jeg vil nå si at det meste er arvbart. Og når man ser hvor forskjellige ens egne hunder kan ende opp til tross for likt miljø, hvor forskjellige valper i et kull kan bli, eller hvor like (alt ettersom hvor homogene linjene er) så ser man fort hvor mye arv har å si. Samme hva som er bevist eller ikke. Problemet med studier er at de ofte ikke tar høyde for mer enn bare foreldredyr feks så da blir fort konklusjonen at mor og far er bra, et eller flere avkom er ikke bra = ikke arvelig.. sånn veldig enkelt forklart da, men ja. Men begynner man å se på linjer så er det ofte en rimelig synlig rød tråd. MH som avlsverktøy er avhengig av at alle eller iallefall så mange som mulig sjekkes i vært kull, nettopp fordi helhet er så utrolig viktig. Og selvsagt kartlegging, både av tidligere generasjoner og av hva disse foreldredyra har avlet før. Dog går jo en MH igjennom en hel del av hunden, og selv der bare enkeltindivider er testet så sier det jo fortsatt masse om individet. Du får ingen fasit på hva dette individet vil nedarve, men det er jo fortsatt av en viss verdi på lik linje med alt annet vi sjekker på individnivå Heller et individ med MH, i tillegg til alt det andre man sjekker enn ingen MH på noen. Om man ikke vet hvordan stå er på linjene så er jo individet det man kan sjekke og det skader jo ikke å kvalitetssikre på individnivå heller Et annet utfordringsmoment mtp mentalitet og oppfatning om arvbarhet osv er jo at det er ikke alt som vises like godt. Eller ihvertfall ikke kommer igjennom som problematisk på noe vis. Og det er jo fint om man bare skal ha en hund. Skal man avle derimot så kan det jo være veldig viktig, og da bør man greie å se hundens genetiske svakheter og potensielle utviklinger i avl og ikke bare stille seg bak at dette er en trivelig og enkel hund i hverdagen så da må det jo gå bra, mh'en må være feil, dårlig dag osv. Mange usikre hunder går jo inn i en unnvikende tillstand. De hverken utagerer eller stikker i panikk. De ser ikke nødvendigvis stressa ut en gang. Men de er likevell så redde at de bare går i lockdown. Nekter å forholde seg til det som er ekkelt osv, ser ikke på det, demper med snusing, snu ryggen til etc. Ting man ikke en gang trenger å legge merke til om man ikke vet om det og ser etter, men som sier mye om ting man bør passe på i avl. Det er en usikkerhet der og blander man dette med en hund med mer tyngde, mer skarphet, mer mot så kan man få en passe kjip blanding av en hund som fortsatt er usikker, men som går på istedet. Feks. Eller man kan få mer reaktive hunder i andre retningen, slike som stikker i panikk feks. Også kan man jo legge inn faktorer som at en del av disse greiene går igjennom tester også, uten at det blir sett. Oppdrettere med lang fartstid og rykte på seg for å være veldig gode på feks mentalitet og rasen osv som da kommer med uttalelser som folk bare svelger rått (også viser det seg kanskje at disse er langt fra så flinke og erfarne som det blir påstått) m.m. vell, det blir et fryktelig vanskelig tema.. For ikke å snakke om alle variablene innen mentalitet. Usikkerhet er ikke bare usikkerhet, aggresjon er ikke bare aggresjon. ofte er det kombinasjonen av flere svakheter som er avgjørende for utslag og ikke bare en ting(derfor enda vanskeligere å forutse). Egentlig et håpløst tema..

Om de er aktive folk så hadde jeg godt sett på gemdales og de som avler mot "bruks" også. Dog litt usikker på om gemdales er like aktive som de var for noen år tilbake(og får vist frem like mange individer som før). Ikke for at bruks alltid er bedre, men jeg tenker at de som virkelig fokuserer på å få resultater og prestasjoner og både hunder og valpekjøpere av et vist kaliber må ha jevnt over gode hunder (også mentalt). Og spesielt der hvor de er flinke til å teste i bredde og ikke bare en og annen valp her og der kommer jo mer frem, av det mentale iallefall. Ellers er de vell stort sett veldig flinke til å mentalteste i sverige, og vil anta finland og uten at jeg har sett så mye i den retningen på kortis, men de bruker jo å være det finnene. Sykdom er det vell verre med, iallefall den typen som ikke blir registrert på nett. Der aner jeg ikke hvem som er bedre og hvem man bør styre unna. Ellers ser jeg, etter å ha vært med i kortis gruppa på facebook noen år at det er en del oppdrettere man fint kan styre unna, og om det er mange slike er det lett å tenke at det ikke er rart at det er noen mentale brister rundt om kring.

Mye, kanskje det jeg vektlegger mest i valg av hvor jeg skal kjøpe hund. Vanskelig tema, både fordi det er så forskjellig hva man legger i ting, hva man ser og ikke ser osv og i mange tilfeller er man egentlig avhenging av at oppdretter/eier eller hvem det nå er som sitter på informasjonen er ikke bare ærlig, men faktisk _vet_ hva de snakker om, noe dessverre veldig mange ikke vet. Dessverre ikke alltid like pålitelig å se på div mentaltester heller for de som bruker det, men stort sett gir de jo en viss pekepinn, spesielt der hele kullet er testet. Og det er jo det neste, det er jo, som det meste ellers i avl, ikke bare avhengig av foreldrene, men hvordan linjene er. Hvordan er resten av kullet foreldrene kom fra? Besteforeldre, deres søsken? Hvordan har foreldredyra evt avlet ved tidligere kull osv. Men, når det er sagt så er det jo egentlig hovedsaklig der man ønsker avlsdyr at det er veldig viktig for kjøper at linjene er jevnt over stødige og homogene mtp mentalitet. Skal man "bare" ha en hund så er det strengt tatt bare individet som er viktig i første omgang, så det viktigste er kanskje å velge en kunnskapsrik oppdretter som er god på å se hva som bor i valpene før salg, flinke på å teste de ut og gjerne flink på sosialisering og miljøtrening også. Det er ikke avgjørende, men det skader sjeldent. Missforstå meg rett, alle bør støtte opp under de som har fokus på god mental helse, det er det eneste som kan bedre helheten i rasen, og det vil vell de fleste. Da er det også lettere å kjøpe hund i fremtiden med mindre risiko for å få en dårlig en, men skal man bare sikre seg et bra individ som passer til seg så er rett oppdretter som kan å se, er ærlig om hva de ser og ikke gir deg noe annet enn det du har sagt du vil ha det viktigste.

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter. Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig. Vet av mange seriøse innen div raser som bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene

Aaw, så søt Digger sånne små ponnier Gratulerer !

Mange løfter på leppa før de biter, også i lek. Ingenting å bekymre seg over. Når det gjelder hund så er det nok mye viktigere hvordan situasjonen/stembinga oppleves enn akkurat hva hunden gjør. Logring er ikke nødvendigvis bare logring, knitring er ikke bare knitring osv. Føler du ikke at det er en trussel så er det neppe det ?