Malamuten

Inn til Norge var det iallefall snakk om import. Reise med dyr blir nok kanskje annerledes og sikkert mulig i mange tilfeller?

Føler med deg. Jeg gikk å gråt over mine i flere mnd før avlivingen. Jeg viste jo egentlig hvilken vei det gikk. Helt forferdelig. I ettertid har det gått bedre enn ventet, muligens fordi jeg har prossesert det så mye på forhånd og mye fordi det er for mye/for ille til at jeg egentlig greier å forholde meg til det så det går ikkenhelt opp for meg på en måte. Jeg vet det jo og savner dem og har grått mine tårer i ettertid og, men likevel vært langt mindre ødelagt enn jeg hadde sett for meg. Det er for uvirkelig og for mye bare til at jeg helt greier å ta det inn. Avlivingsdagen var hard da og noe jeg virkelig håper jeg får oppleve minimalt av, og helst utelukkende uten tvil om det er tett avgjørelse etc og for hundens del, i evt fremtidige runder. Hvor grensen går kan være vanskelig å si og det er jo dessverre ikke lettere for noen som ikke kjenner hunden og situasjonen. Valget må jo være ditt dessverre, men det høres jo ut som et tilfelle hvor det definitivt kan være det rette å avslutte. Den er ingen ungdom lengre, svulster som kan uansett antyde at hunden ikke har så lenge igjen, kollapset av smerte selv om den går på metakam(om jeg forstår rett)? Pluss div andre greier og at han blir engstelig av noe av det. Enkelt å si når det gjelder andre selvsagt, Ikke så lett når det er en selv. Men jeg hadde nok tenkt det samme som deg om det hadde vært min hund i den situasjonen.❤ ellers sier jeg som over her, sett en dato litt frem i tid (hvor langt frem må du jo se an hunden og situasjonen), bruk mye tid sammen, kos dere, skjem bort hunden på alle mulige måter, sørg før at den er så smertedempet som mulig, gå turer eller gjør noe annet gøy den setter pris på og ha en fin tid før den siste turen til dyrlegen. Noen dyrlegen kommer hjem og avliver også mener jeg, om man ønsker det.

Det er jo mye individuelt og individets genetiske pakke. Men en valp skal utvikle seg mye, de har nettopp gjennomgått en omveltning ifht flytting, fått mye mennesker osv. De skal bli kjent og lære også. ? du har kanskje ikke så mye gratis i din hund på de punktene, men det kan endre seg en del. Både ifht at hunden endrer seg mye de neste årene og også ifht hva den blir vant med og lærer. Jeg vet jo ikke hvilke linjer din hund kommer fra, men hvit gjeter er jo jevnt over ikke en veldig heftig hund lengre. Av de jeg vet av personlig spriker det mellom virkelig null lek, ok lek og helt grei lek. Men her igjen, hun er fortsatt ung, kamp osv kan komme seg mye ed alder selv om noen hunder har det veldig sterkt helt fra starten av. Kanskje har ikke oppdretter jobbet så mye med å få frem lek heller og derfor er det litt sånn. Drakamp er på ingen måte.nødvendig for noe som helst, jeg vet at mange tenker at det er bedre enn å belønne med å kaste ball feks fordi man jobber sammen osv, men det tror jeg er mindre viktig. Det som er viktig er nok heller bare at du har en eller flere forsterkere som hunden vil ha. Da har du noe å jobbe med og hunden vil jobbe med/for deg. Med lite driv på det så pass på at hunden får vinne mye, at du ikke drar det dit at hunden gir opp/ikke vil mer. Ikke hold på for lenge, gi deg mens hunden er på topp selv om det bare blir en liten økt. Engasjer deg selv i leken, vær spennende, uforutsigbar og "på". Og jobb med det jevnlig. ?

Samme som før ? Jeg sjekket nå når jeg importerte sist. Det var ikke mulig og importere kommersielt i praksis til Norge Det går nok fint. For det første er det en valp, og den der sikkert vellholdt og velstelt ut. Den har fått rabies og alt av vetrinæroppfølging og har det i passet sitt, det beviser jo i bunn og grunn at hunden ikke har bodd på gaten og er tatt vare på. Du har jo og en kjøpekontrakt regner jeg med med navn og underskrift av oppdretter. Samt evt kommunikasjon mellom deg og oppdretter fra tidligere. Jeg regner med at oppdretter uansett har chip og registrering nr på hunden og da er det jo ikke så vanskelig å finne ut om den er registrert og hvor den kommer fra.?

Så spennende ? bilder av foreldre osv? ?

Aner ikke egentlig. Har ikke mye kjennskap til bruk av det annet enn at jeg har hørt om det her og der. Men i utgangspunktet er det jo ment for periodisk behandling. Opp til 6-12 mnd på mennesker, tror jeg. Men det er jo ikke farlig å gå på lengre og det er jo ikke noe som i seg selv påvirker hunden noe, i negativ forstand, så om så så er det vell ikke noen krise det heller. Noen kan ha bivirkninger, men da regner jeg med at man ikke fortsetter med bruk igrunn. Jeg måtte sjekke, og om jeg ser rett så er prozac bare antidepressiva. Jeg er vell mer negativ til det kjenner jeg enn til angstbehandling. Ikke at jeg vet, men jeg tenker at om hunden er deppa så mangler det noe i hundeholdet, Ikke medisinering eller mentalitet. Men selvsagt, strengt tatt, så er det jo innafor å behandle det og om det nå først er sånn, men da håper jeg virkelig at det også suppleres med at hunden får økt aktivitet, utetid, selskap og hva nå.som evt måtte mangle den. Ikke bare medisiner og ingen andre endringer(som jo sjeldent har noe effekt uansett). De fleste normale bivirkningene er for det første ikke spesielt ille og de er stort sett forbigående. De kan også i mange tilfeller begrenses eller unngås ved å trappe opp gradvis og trappe ned gradvis. Alle medisiner kan ha bivirkninger, men det betyr ikke at det ikke er verdt å teste, også avslutter man jo om man ser at det ikke har ønsket effekt eller at det har negative innvirkninger også. Dette er på ingen måte tung medisinering. Det er ikke bare å gi ssri/snri også får man store endringer. I mange tilfeller får man ingen effekt og i noen tilfeller får man noe mindre engstelse feks slik at man kommer igjennom bedre med trening og hunden greier å ta til seg erfaringen. Nå ser jeg at clomicalm står både som tricyklisk og ssri/snri. De tricykliske har jo hatt flere bivirkninger enn de nye ssri/snri, usikker på om det er gamle og nye typer her og evt forskjeller. Dog listes feks clomicalm opp som en medisin med relativt få bivirkninger. De har noen mulige, men at det ofte går veldig bra, og få/ingen alvorlige. Siden hunder og mennesker fungerer ganske forskjellig på en del punkter så kan det og være store forskjeller på hvordan bivirkninger som inntreffer og hvordan de oppleves. Og ellers tror jeg folk avler det de vil stort sett uansett. Om hunder avlives kan man finne på mange årsaker til det. Dyr kan holdes skjult om man ikke liker ting ved dem og vil holde det unna allmennheten. Dyr kan faktisk dopes ned(sløves etc) m.m. og dette er som sagt ikke noe mirakelkur. Trening kam og skjule mye i seg selv. Og hunder som har fått bedring av medisinering og trening har jo fortsatt den samme mentaliteten. Det er jo spesifikke problemer man får jobbet med, men hunden er jorden samme. En hund som man feks har fått trygg hjemme alene som har det veldig potent med separasjonsproblemer vil nok feks ikke bare kunne settes igjen alene hvor som helst. Da vil nok problemene fortsatt være det. Og i mange tilfeller vil det ikke ha noen effekt heller.

Clomicalm brukes jo. Det er jo antidepressivx/angstdempende ssri/snri type. Synes det var verdt prøve på de to jeg hadde ifbm med at vi ventet barn og usikre hunder. Det er jo ikke helt uvanlig å bruke ifht separasjonsrelaterte problemer feks, eller andre angstlidelser. Personlig synes jeg det er helt innafor om man har en hund som sliter. Det er ikke noe som endrer hunden til det ugjenkjennelige eller dop i den forstand at man sløver bikkja eller noe. Absolutt verdt å prøve om hunden er engstelig. Men, det bor selvsagt ikke være en erstatter for bedre avl osv, bare en behandling til de som evt måtte trenge det. Skal jeg være litt forutinntatt så virker jo amerikanerne generelt å skal redde alt, ikke avlive. Mange "gode samaritaner" som kanskje ikke har peiling på hund i tillegg til at det ikke er helt den samme kulturen for å være aktiv med hunden som her. Pluss selvsagt mange flere folk og hunder så det er kanskje vanligere å høre om det selv om det ikke nødvendigvis er noen høyere prosentandel som bruker det.

Enklere at de tar seg en tur på egenhånd? Javel, det er på ingen måte min erfaring eller inntrykk. De kan stikke på jakt ellers er de ikke noe mer tilbøyelig for å stikke av de enn andre. Og det at de stort sett er veldig matorientert gjør de lette å jobbe med. Folk vet ikke hva de har i enden av båndet nei ofte, punktum. Jeg reagerte ikke på at du opplyser om instinkter osv på kurs, men at du selv fremhevet at du gjorde det til en greie hos folk som har polarhunder.. Og den følelsen du fikk når du så slike hunder løs på tur. Hvorfor det skulle være så annerledes enn å møte schæfer feks løs skjønner ikke jeg. De går i samme kategori for min del iallefall. Polarhunder har ikke noen ekstra greie med å never back down, følge spor etter at dyr er ute av syne eller slikt utover det som er normalt og normalvariasjoner. Eneste grunn til at jeg har mer forsiktig med å slippe mine malamuter kontra gjeterne er at malamutene kunne ha det mindre travelt med å finne igjen meg. Selv om jakta var avsluttet. Ja, det er forskjell på hvilken rase man slipper løs, sånn på generelt grunnlag, det er ingen motsetning ifht hva jeg sa heller. En collie feks er stort sett noe helt annet enn både polarhunder, schæfere, belgere, bc'er m.fl. men ifht raser som går i kategorien mye jaktinnstingt så er det ingen grunn til å føle at den ene er bedre eller verre å slippe løs enn de andre.

Doglife ?

Det er jo ikke noe stress med det, de blir husrene etter hvert, men om dere blir litt lei av å tørke tiss/lei av å løpe ut hver halvtime om det er ofte? Jeg vet jo ikke hvor mye hunden sover, om den sover mye så er det kasnkje ikke noe stress om man må være litt mer aktiv under kortere tidsperioder, men sover hunden lite så blir det jo potensielt meget travelt. Og om dere har hatt hunden siden 8 uker og trent så skulle det vell være rom for litt forbedring her da? Og den kan jo åpenbart holde seg litt mer siden den gjør det når den er alene. Men poenget da, OM dere vil prøve å jobbe litt mer aktivt med å strekke tiden og hunden er mye våken inne så ville jeg bare vært mer ute så hunden blir god å sliten også inn å sov. Så en god økt ute også inn å sove igjen. Da er dere jo også med på å jobber inn rotrening og gode rutiner på begge deler Om valpen er veldig vilter så kan man jo hjelpe den litt på vei med å ha på et bånd til den får lagt seg til rette å slapper av, eller bare være konsekvent og tålmodig med å gå å legge den ned når den reiser seg opp(når den har fått utløp for energi, har drukket osv og bare trenger hjelp til å koble av hjernen).

Om folk navngir, ja, etter min erfaring iallefall. Dog synes jeg folk stort sett er flinke til å kun gjøre det når det er etterspurt og der det er skikkelig grunnlag for det. Evt så ser jeg mye "sendt deg PM" der det er tilløp for å snakke negativt om noen. Hva som blir sagt der aner jeg ikke, men jeg kan ikke skjønne at det handler om noe annet enn at man har tenkt å navngi noen. Viss ikke kan man jo bare ta ting på generelt grunnlag i diskusjonen, ala her er det som er viktig å sjekke før du kjøper hund. Personlig nevner jeg gjerne både hvem jeg ville kjøpt av, og hvorfor, og hvem jeg absolutt ikke vil kjøpt av, om det er noen innen rasen som jeg absolutt ikke ha(da på et faktisk relevant grunnlag og ikke fordi jeg evt ikke liker vedkommende liksom). Eller jeg kan snakke generelt om hva jeg synes er styrkene og svakhetene til de forskjellige så får folk selv finne ut hva de synes om det. Førstehåndsinfo synes jeg er greit i grunn. Jeg slenger sjeldent slik ut i offentligheten bare fordi/uten tilatelse, da skal det være en meget god grunn i så fall, men det har jeg ingen problem med å si på pm og stå for det om det kommer oppdretter for øre. Det er jo sant liksom og har jeg førstehåndsinfo på det så vet nok eier av den hunden at jeg vet, evt skulle jeg vell greie å forklare hvordan jeg vet og da kan de nå i grunn synes hva de vil utover det. Jeg tror ikke det er lett å få rett info nødvendigvis, nei. Men i de miljøene jeg henger virker det å hvile mer på en blanding av uvitenhet(folk skjønner/vet det ikke selv), eller at enkeltpersoner holder ting skjult med vilje(og det er jo da selvsagt vanskelig å vite det man ikke vet), eller det faktum at det jo også finnes mange folk som er fornøyd med oppdrettere som på generelt grunnlag er mindre bra. Disse vil jo også ha mange bra valper etter seg etterhvert og det er ikke så lett å sile den ene fra den andre når alle virker å ha mye bra. Mange skjønner jo heller ikke helheten eller at den ene valpen de har hatt derfra strengt tatt ikke sier noe som helst om oppdrettet i det store og det hele. Men sånn er det jo bare. Vanskelig å komme unna. Men for all del godt mulig at det er en helt annen kultur i enkelte andre rasemiljø da.

Jeg kan ikke si jeg har disse inntrykkene altså. De gruppene jeg leser i blir slikt stort sett slaktet. Altså ikke tips eller diskusjonen, men folk som driver rovdrift eller åpenbart ikke har mye hensyn til helse osv osv. Men de det gjelder vil jo antagelig ikke sette pris på det. Dem om det. Folk som spør om råd regner jeg med setter pris på å få råd? Hmm, tja, problemet er jo at det man ikke kan sjekke er vanskelig å bevise. Før seg selv og for andre. En ting er om jeg vet førstehånds at det er allergi på linjene feks, men om noen bare har sagt det til meg, selv om det er noen jeg stoler på, så er det vanskeligere med en gang. For er det feil så er det jo ikke helt bra, og det kan jo være en misforståelse eller noe, trenger ikke å være at den jeg hørte det av har løyet til meg heller. Synes ikke det virker unaturlig å svare folk som spor heller. Tvert imot ganske viktig tenker jeg, både for de som er uerfarne og vil ha hjelp og for rasen del så får man styrt kjøpere i retning de seriøse og støttet den avlen heller enn motsatt.

Generelt sett så må man strekke det gradvis. Når det ikke er noen uhell på nåværende intervall så kan man drøye litt til. Oftere om de har drukket mye. Ellers får man se an hunden. Ofte blir de litt urolige, tramper litt rundt i ring etc når de tenker å gå på do, så man kan jo vente på det også skynte seg å ta med hunden ut. Eller ha en tissekladd ved døra. Da får man signalet når hunden går til døra og tar ut hunden før den tisser, evt om man ikke får det med seg så slipper man tiss på gulvet. Eller man kan jobbe med ro inne. Da ser man godt når hunden blir urolig og da går man ut ?

Hehe ? En gang er ikke noe å bry seg om lell heldigvis. Ingen vaner er satt, så uansett hva det var så er det ingen grunn til panikk ?

Neppe noe å tenke så mye på etter et uhell. Han er jo bare et barn enda. Og akkurat som menneskebarn så kan de glemme seg til det er for sent og de bare må med en gang. Kan jo bare være noe slikt. Bare å beholde teppe ja, vask holder i massevis?

Spørs vell om du tenker offentlig eller privat da? Privat til folk jeg kjenner sier jeg akkurat hva jeg synes, om de spør, dog bruker jeg å trå litt forsiktig ifht alt jeg evt ikke kan bevise. Det som evt er inntrykk eller magefølelse eller noe jeg tror passer jeg på å si at er nettopp det og at jeg ikke vet helt sikkert. Og så lenge man holder seg til sannhet og ikke driver noen svertekampanje får man tåle at det i verste fall når oppdretter selv. Jeg hverken anbefaler eller fraråder oppdretter på bakgrunn av at jeg har hatt eller kjent et eller et fåtall individer derfra som enten er tilsynelatende bra eller dårlig. Holder meg til helhet, helse, intensjoner, kompetanse, mentalitet, hvordan de er til sine valpekjøpere og slikt. Offentlig så tar jeg helst alt slikt bare på pm om noen spør. Iallefall om det er fraråding. Om det likevel skulle oppstå en diskusjon, la oss si fordi noen har spurt hva synes du om oppdretter x eller ville du kjøpt hund her? Da kan jeg godt svare, også i negativ forstand, men da tenker jeg at man holder seg til fakta, feks; nei, der ville ikke jeg kjøpt fordi de har høy forekomst av HD. Også kan man passe tonen sin litt. Det er ikke nedsettende, det er stating av fakta. Resultater som ligger tilgjengelig for allmennheten og ikke er noen hemmelighet. Man kan dele personlige oppfatninger og strengt tatt, men her og greit å passe tonen. Trenger ikke å overdrive eller bruke stygge ord eller navnekalling, og få godt frem at dette bare er ditt inntrykk uten å ha en insinuerende undertone. Edit. Holder samme tone på pm altså, om det var noen tvil om det. Bare synes det er unødvendig å dra frem sånt i en diskusjon om ikke navnet er nevnt allerede, før da blir det gjerne diskusjon rundt noen som ikke er der og kan svare for seg. Og det er jo ikke bare det jeg sier evt, flere kan jo hive seg på den diskusjonen og ha litt dårligere filter enn meg feks.

Ikke sant. Det er jo det som er greia med instinkter ofte. De overskygger innlært adferd og lydighet, Iallefall om de er ganske tilstedeværende og primale som feks jakt. Bås eller ikke bås, jeg tror vell det er viktigere å huske på/tenke på og være klar over nettopp det du sier her. Hund er hund, mange har et kraftig jaktinnstinkt og lydighet trumfer på ingen måte alltid innstinkter. Under normale forhold så er viltet stort sett trygt, men ifht sau så bør nok de aller fleste bare la være å slippe hund noen plass i nærheten. Ikke bare der de kan gå seg på sauen, men man bør vell ta høyde for at hunden kan løpe et stykke av sted også, om den feks løper seg en runde på jakt etter noe annet, blir skremt eller hva som helst. Mange glemmer nok og at det kan være forskjell på husets katt, eller hestene på stallen etc og dyr man møter i skogen. Både lukt og adferd på dyret og settingen. Samt at det kan påvirke hunden om man er en eller om man er flere i flokk, om flokkameratene jakter eller ikke osv. Det er så mange variabler og så mye som fort kan gå galt i mange fall. Finnes helt klart mange individer som aldri ville rørt en sau eller løpt etter eller noe som helst, men jeg tror ikke det er flertallet av hundene man kan møte løs rundt om kring for å si det slik. Og jeg tror det er det vi ser resultatet av i media ofte, at folk undervurderer hundene sine og instinktene de har. Og mange av sakene aner de jo ikke hvilke raser som har vært på ferde, de bare finner skadde hunder i utmarka.

Ja, og som jeg sa så er ikke min oppfatning basert på mine to malamuter. Men hva er forskjellen da på å slippe feks en malamute og å å slippe feks en schæfer? Og hvorfor er liksom det ene bedre eller verre enn det andre? Hvilket problem snakker vi om når du sier at majoriteten av polarhunder ikke kan gå løs uten problem? Og hvordan skiller dette seg fra en hel haug med andre raser? Jeg snakker heller ikke om noen 100% konstant, men raser har jo trekk som er mer eller mindre sannsynlig å få med på kjøpet. Noen er et veldig safe kort mtp lite jakt, andre er midt på treet eller varierer veldig, mens andre har generelt mye. Polarhundene høre hjemme i sistnevnte, men de er på ingen måte alene der. Men likevel så synker det i magen din når du måter slike på tur og du belærer folk på kurs om hva som gjelder for deres hunder... Det går som regel bra helt til det ikke går bra osv. Ja, og ikke noe av dette er eget for polarhunder. Viltet kommer seg stort sett unna uansett og ifht sau så er det nok en lang liste med raser som hverken kan eller bør slippes i nærheten av områder hvor det finnes sau, fordi det er meget sannsynlig at det ikke ender bra om hunden forviller seg dit. Ingen av de er hverken mer eller mindre forsvarlig å slippe løs på generelt grunnlag.

Nei. Jeg tror det er naivt å tro at de færreste raser vil ta sau. Unntak på individ finnes alltids men polarhundenes instinkt generelt er ikke noe særlig annerledes enn mange andre. Vilt får de stort sett ikke tak i uansett og ifht sau så er det jo ikke nødvendigvis den der rivinga som er problemet heller. Spesielt ikke på utmarksbeite eller store innmarksbeiter hvor jaging kan pågå en stund eller over store områder. Alle mine hadde tatt sau er jeg rimelig sikker på. Kanskje ikke revet/drept, men de hadde nok både jaget og nedlagt/fanget og samtlige hadde nok ikke hatt innkalling om de har noe på syn. Og ingen av de stoler jeg på eller tror jeg at jeg noen gang kommer til å få så god innkalling på at jeg får avbrutt jakt. Det gjorde jeg på malamutene, gudene må vite hvordan, men de hadde en sterk stå kommando så jeg kunne gå å hente dem. Nå bruker jeg ikke nødvendigvis mine som fasit. Tispa alene hadde nok ikke rørt noen dyr og jaget litt forsiktig i lek om dyret hadde løpt, men hun ble jo redd bare nabokatta slutta å løpe så hun hadde det ikke helt i seg. Hannhunden var nok mer på snittet. Mange av brukshundene har nok langt mer temperament, stress og blokkering og er minst like truende til å både jage og rive om de får tak i. Erfaringsmessig er det mange som gjerne smaker på både det ene og andre om sjansen byr seg. Jeg har mistet malamute på sau i utmark og jeg har gått med løs malle og funnet etternølere på senhøsten/vinteren lenge etter at sankinga var gjort. Det siste gikk minst bra for å si det slik. Men ingen av dem har revet eller skadet. Malamuten ringet rundt ei søye med lam og gikk rolig i ring rundt dem mens han tenkte på hvordan han skulle fikse dette, så det var bare å gå å hente han å koble igjen. Mallen forsvant inn i skauen og heldigvis får jeg si i dette tilfellet hadde hun fått tak i en etter rimelig kort tid, slik at jeg fikk tak i henne. Ikke revet eller tygd, men hadde et godt tak. Men det er ikke mange raser jeg setter i båsen "her er det så godt som bombesikkert at man får en hund man kan kalle inn fra det meste og som ikke jager eller river sau", evt "her føler jeg meg trygg selv om hunden min evt skulle komme på avveie og snuble over sauer på beite" og gjør man ikke det så er det strengt tatt ikke noe mer forsvarlig å slippe disse enn hvilke som helst andre. Da tar man en sjans da.

Hmm, de har brukt å vært ganske rimelige. Da vil jeg foreslå en tur innom sport outlet. Er jo to stk på tillertorget så burde gå an å finne noe der til en ok pris.

Sjekk høøks feks. Ridehansker med litt for i skinn eller noe slikt kanskje ?

Mja, som tidligere polarhund eier så må jeg vell si at det er ikke så stor forskjell altså. De fleste kanskje, eller iallefall veldig mange hunder jeg vet om stopper ikke om de får synet på noe. Da spiller det liten rolle om det er en malamute, husky, schæfer, hollender, vorsteh eller hva det er.. Det eneste jeg vil si vær annerledes med malamutene mine er at de nok var mer selvstendige så om de først skulle havne på avveie etter et dyr så er det ikke sikkert de hadde kommet tilbake til meg like fort. Men ikke fordi de var på jakt og nekta å gi seg, ei heller for at de har fått tak i noe, for det hadde de vell ikke noe bedre forutsetninger før de enn mange andre. Men rett og slett fordi de ikke hadde det så travelt med å finne meg igjen. De stakk ikke av og de gikk ikke på spor, på mange måter har de vell egentlig vært greiere enn mallen og 2 av 4 hollendere. Dog gikk de ytterst sjeldent løs annet enn i hagen, og med visse forutsetninger om de skulle kobles fri litt.

Ja, men når folk ikke er sitt ansvar bevist så er det jo sånn det blir. Da kommer det kjipe regler som fort blir gjeldende for alle. Det er jo lettere å begrense slike saker om man forbyr alle raser som har stor sannsynlighet for å jage om de får sjansen. Noen bryter kanskje loven å har slike hunder likevel og noen tilfeller vil man sikkert ha fra andre raser som ikke ble tatt med under samme kammen, men antallet uhell ville garantert sunket betraktelig. Og ikke minst er det lettere å håndtere om hele rasen er forbudt. Det man en husky da feks så kan man gjøre noe med det og være proaktiv. I motsatt fall må man jo vente til uhellet er ute før man kan komme med straff. Jeg er ikke for noe slikt selv altså, og jeg tror ikke det er noe som kommer til å skje med det første, men folk burde tenke litt mer på hva de gjør og potensielle konsekvenser. Også de litt mer omfattende og ikke bare på seg selv og sitt på kort sikt. Det er vell mer sannsynlig at vi får kraftigere straff og lite rom for unntak i første omgang vil jeg tro for å prøve å være avskrekkende. Men det er vell helst ikke ønskelig det heller, og kjipt for de som er skikkelig uheldig en gang.

Bonden legger nok ikke det samme i "aggressiv hund" som kanskje vi her inne gjør, mentp sammenhengen det blir sagt i så skjønner jeg hva han mener. Og jeg skjønner hvor han kommer fra, spesielt siden det er så mange uhell og "uhell" hvert eneste år fra sesongen starter til den slutter. Det er vell ikke noen umiddelbar fare for hundeforbud, men tror man skal passe på litt for husdyr kommer nok til å gå foran kjæledyr om de blir lei nok og bestemmer seg for at vanlige lovbestemmelser ikke greier å få bukt med problemet.

Har gitt en del tidligere uten noe problem iallefall ?