TonjeM

Dette med hva som er sunt tror jeg er helt avhengig av person/livssituasjon. Har du mye fysisk arbeid tror jeg kombinasjon av fett og karbohydrat er riktig, og da er nettopp potet,pasta og ris absolutt riktig å bruke! Og så er det veldig forskjell mellom gamle dager og vårt overflodssamfunn. Som en eller annen ekspert sa, så er kroppene våre disponert for å fråtse og lagre energi når vi kan. Veldig fornuftig for overlevelse i naturen, men ikke i dagens samfunn. Videre når det gjelder matmangel i verden - det er faktisk ikke karbohydrat det er mangel på, men protein&vitaminer. I så måte er jo lavkarbo en fin ting "globalt" - man regulerer protein inntak til ca 15-20 % av matinntaket, dvs intet overforbruk av biff og kjøtt og sånt. Og så er ikke (selvfølgelig ikke hadde jeg nær sagt, kan noe kompliseres så gjør man jo det) lavkarbo lavkarbo, det finnes jo grader av det. Fedon/Middelhavsdietten er en type lavkarbo-kosthold feks. (Nå er jeg litt usikker på dette med de sunne middelhavslandene.. synes det er masse tjukke folk der jeg, de unge pene jentene blir jo til digre matroner..). Man velger jo selv hvor mye karbohydrat man legger seg på. Jeg ligger på 20 g karbo pr dag mens min nabo, som tilfeldigvis også har lavkarbokosthold oppdaget jeg idag, ligger på 50-60 g. Det står en jo mer eller mindre fritt å velge hvilken form disse karbohydratene skal ha. Naboen har høyere karbo-inntak pga hun er glad i frukt og spiser en del av det, jeg liker ikke frukt og ender opp med ca 20 g gjennom hva slags mat jeg liker. Lavkarbo er visst alle kosthold som inneholder mindre enn 100-120 g karbohydrat pr dag såvidt jeg har skjønt. Det hele dreier seg om en balanse mellom andel karbohydrat, andel fett og andel protein. Så da kan man jo gjerne velge å bruke "sine"karbohydrater på feks en potet eller 2 til middag hvis det er viktig for en og at man fikser det uten noe insulinsjokk etterpå. Når det gjelder fett så er også fett-typen viktig i lavkarbo. Man legger vekt på at det skal være mest mulig omega3 fettsyrer og minst mulig omega6. Derfor bruker man aldri soya-olje feks, som har mye omega6. Det er også derfor man ikke bruker margarin men heller smør og en av grunnene til å unngå feks lettprodukter hvor det fort blir en overvekt av omega6 i forhold til omega3. Med årene har jeg fått en skranglete blodsukker-regulering, diabetes 2 herjer i familien min så jeg er nok en god kandidat for det. Nå jeg håper jeg slipper det etter jeg har kuttet karboene - det har ihvertfall gjort underverker mht blodsukkernivået mitt. Dog har jeg oppdaget at jeg er blitt mer sensitiv for karbohydrater. SVigerdatter hadde bakt sjokoladebursdagskake til gubben og meg, og det måtte jeg nødvendigvis spise da. Kaken var fantastisk god, men himmel så dårlig jeg ble etterpå.. blir nødt til å passe på sånt. Og så er det en artig sak med lavkarbo også, tomater smaker kjempesøtt! Det skal ingenting til før man kjenner søtsmak..

Vil bare presisere at lavkarbo er ikke en diett i betydning kur, men et kosthold. Det er meningen man skal leve slik. Jeg synes tankene bak virker fornuftige (etter de første sjokkene.. hørtes helt vildt ut syntes jeg første gangen jeg hørte om det), og det er et kosthold som man faktisk kan følge uten de store lidelsene samtidig som det er mange mange fordeler. Bare det å slippe sånn "ulvehunger" og "dødstretthet" er fantastisk. Noen ganger har jeg for moro skyld regnet på hvor mange kalorier det blir pr dag, man spiser tross alt nøtter, fet ost, avocado, rømme etc - kaloribomber. Jeg ligger på rundt 1500 kalorier pr dag, overraskende syntes jeg for jeg forventet at det ville være langt høyere. Og det sier kanskje noe om det kostholdet - man ender opp med å spise mindre faktisk. Det kommer også for dårlig frem rundtomkring hvor mye grønnsaker man faktisk spiser i dette kostholdet. Og fløtesaus er fantastisk de 2 første gangene, men så er det ikke noe stas mer og man spiser heller andre ting. Og fettet behøver jo ikke komme fra meieriprodukter. Hos oss er det nok vegatibilsk fett som dominerer, via solsikkefrø, rapsolje, olivenolje og fete planter (frukter?) som avocado og oliven. Men det er litt mer jobb med lavkarbo.. man lager alle middager fra bunnen av, jeg baker eget brød og knekkebrød og lager egen musli (smaker himmelsk sammen med vaniljekesam, en veldig grei frokost for en som ikke orker å glo noen mektig frokost i hvitøyet..) Og det er ulempe synes jeg. Gubben min ga opp lavkarboen, han orket ikke "fuglefrøbrød" og savnet frukt. Jeg tenkte det ville bli slitsomt med 2 ulike kosthold, men det går helt suverent. Gubben får nå sunnere middager, får aldri poteter,ris eller pasta (ting han uansett ikke har godt av) men mye grønnsaker og mat laget fra scratch - uten salt (som han heller ikke har godt av)

Iiiiik.. da er Strider meldt på!! Og Jeanette skal gå/kjempe med apekatten i ringen så det er helt suverent! (Men jeg er redd for jeg blir gående rundt med det vanlige kvadet "Altså, han er ikke sånn hjemme altså", sagt med litt desperat stemme..) Kan bli spennende og morsomt for Strider ihvertfall! Dog ser jeg at det er litt mer til dette enn bare å melde på.. han må jo ha utstillingsbånd, jeg som aldri henger med på bling-bling-praten her må nå begynne å cruise rundt og lete etter info om kledelige - men sterke - utstillingsbånd til unge vakre, men akk så sterke, kelpie-gutter. Synes Strider skal ha et lilla bånd jeg, han kler lilla så godt.. blir mye morsom surfing utover skjønner jeg!

Jeg tror dette var ment som en kompliment i sin tid, men jeg er sannelig ikke sikker. En arbeidskollega sa til meg en gang: Aldri i livet om jeg ville vært gift med deg men jeg skulle gjerne vært hunden din! Og det er vel lov å komme med "negative" komplimenter også? Hadde en sjef som sa: Tonje du tenker alt for mye og ofte feil (tror han må ha forvekslet meg med en belger..)

Høres ut som den utløsende faktoren var ressursforsvar simpelthen. Ikke at det gjør saken noe bedre. Da må jo eier til mastiffen inn og etablere overfor mastiffen at ressursforsvar med han som ressursen, er totalt uakseptabelt uansett. Det kan sikkert gå, men jeg synes inderlig synd på rottisen - høres ut som han slåss for livet hver gang.Og å utsette en hund for det, gjør man vel ikke? Nytt forslag - siden omplassering ikke godtas med det første - veksel-hundehold. Hundene slipper å omgåes overhode. De er sammen med menneskene etter tur og utenom det er helt adskilt slik at de aldri ser hverandre. Med gode rutiner og egnet bolig, så kan det gå. Men igjen - shit happens - plutselig en dag har noen glemt å stenge en dør, ble distrahert av en telefon eller får et illebefinnende - og så smeller det igjen. Og skulle de få barn vil jo situasjonen være helt umulig. Uansett hvordan de gjør, så håper jeg ikke det er barn i bildet. Et barn som tilfeldigvis havner i en slik kryssild kunne bli veldig skadet. Men stakkars rottis - og igjen - lykke til

Vel, din plan er også en plan.. om den vil lykkes? Kanskje. Kanskje ikke. Mitt tips: de tar mynt og kron om hvilken av hundene som bør omplasseres (for å være brutalt ærlig). Men jeg vet at folk som ikke har levd med hunder som ikke går sammen, gjerne vil prøve. De fleste av oss som "been there, done that" ville øyeblikkelig kaste inn håndklede for å spare seg selv fremtidig dramatikk, sorg og bekymring. Hunder som absolutt ikke liker hverandre, som ikke en gang tar seg tid til å fortelle på forhånd "jeg skal drepe deg", blir vel sjeldent venner. Man kan kanskje få dem til å tolerere hverandre, men jeg ville satset på et liv med munnkurv - shit happens - og da gjerne akkurat i det øyeblikket du ikke følger med, og slike må passes på hele tiden slik at ingen får lov å forsøke å psyke den andre ut med kroppsspråk, stirring etc (ingen som er så proffe på passive aggressive som hunder..). Å tro at det vil gå bra over tid uten munnkurv, tror jeg er naivt. Å la dem slite seg ut med å slåss en stund med munnkurv ville jeg vært svært forsiktig med.. graden av læring er stor. For hver gang de lykkes å slåss, øker sannsynligheten for ny slåsskamp. Man kunne tenke seg at den ene ble "seierherre" men hvordan vil det livet være for taperen? Alltid måtte snike seg rundt langs vegger etc, alltid være på tå hev, alltid engstelig - ikke noe særlig hundeliv det. I et mer "naturlig" liv, ville jo den svakeste parten flyktet vekk og bort for alltid. Det får de jo ikke akkurat til når de bor hos mennesker. Men jeg antar at begge disse 2 biskene er slik at ingen av dem er villig til å fire,er omtrent like sterke, så enhver slåsskamp vil antagelig være heftig, med en stor risiko for ingen endelig avklaring dem i mellom. Selv om den ene skulle tape i øyeblikket, så vil det allikevel ikke være en varig sak - at taperen slikker sårene sine en stund men er så klar til å ta fatt på ny slåsskamp. Kjip situasjon for eierne altså.. lykke til ihvertfall.

Det står mer her hos TV2 (tror ikke noen har lagt ut linken tidligere): http://www.tv2.no/underholdning/gkn/-det-skal-aldri-skje-igjen-3594703.html Det er en rekke ubehagelige ting ute og går her synes jeg. Iflg linken, så synes ikke NJFF at dette var noe spesielt å reagere på. Under kommentarene er det en "høytstående" (men lavpannet.. sorry kunne ikke dy meg), formann eller nestformann fra Norsk engelsk setterklubb som heller ikke synes løftingen er noen big deal. Det synes jeg er svært betenkelig når de formelle interessegruppene som representerer jakt med setter, ikke synes dette er tvilsomt. Og så må jeg si jeg synes det enten er a) arrogant eller b)viser stor mangel på hundekunnskap eller begge deler, når man hevder at disse stående fuglehundene er så harde og innstinktsterke at det kreves svært harde metoder og at det er helt spesielt og unikt. Jaktinstinktet til mynder, polarhunder, vokterinstinktet hos en del vokterraser er minst like intenst. Men det er ingen med de rasene som forsøker aktivt å forhindre instinktet hos sine hunderaser på samme måten som spesielt noen setterfolk gjør? Ironisk nok er de jo forsiktige med harde metoder under selve jakttreningen men i hverdagsdressuren det er da det slås på de harde metodene. Enhver som har gått på et valpekurs eller grunnkurs sammen med settere f.eks. veit jo at dette er ikke harde hunder - de er kørka kanskje (!) men myke og veike. Instinktstyrke er noe helt annet og har ingenting med mykhet/hardhet å gjøre. Og da setter jeg et stort spørsmål ved hvordan man lærer inn RIOS. Det heter seg at jo sikrere hverdagslydighet jo lettere å lære inn RIOS - og RIOS er noe som går imot alle hundens instinkter og egenskaper. Og det heter seg (ikke hos alle men er ganske utbredt) at da må man være streng. Når hunden er så instinktsterk at RIOS er vanskelig/umulig å oppnå, bør ikke oppdretterne gå litt i seg selv og vurdere om det bærer galt avsted? Går det virkelig så mye utover jaktegenskapene (og da snakker jeg om de praktiske jaktegenskapene, ikke nødvendigvis evnen til å gjøre det bra på prøver) å dempe instinktet for å gå etter ved oppflukt, slik at det er noenlunde greit å få inn RIOS? Og blir det bedre RIOS av å ha vært steinhard mot bikkja i oppveksten? Se på Anders Landin feks, som snakker om at du må ta valpen mens den er for liten til å stikke av fra deg slik at den alltid tror du kan få tak i den - også når den er voksen. Hører den slags hjemme i et moderne hundehold nå som vi har så mye kunnskap om både hunder og læringsmetoder og læringsmekanismer? Når verden er i mot deg/noen få - er det da du/de få eller verden som er gal? Vanligvis er det ikke verden som er gal.

Vi driver ikke å blander signaler nå kanskje? Kakkelakken, Tomsingen, Kark (kjært barn mange navn), den mest pinglete og snilleste og veikeste bikkja på jord, stiller seg opp "høy og tynn" med halen opp som en innledning til lekeinvitasjon/skal vi ha det hyggelig-invitasjon. Det dreier seg overhodet ikke om å legge hodet på skuldrene til andre hunder eller noe sånt - er bare rent harmløst og hyggelig ment. Man kan se slikt på ørepositur, i den stillingen der har han det som kalles "Y-ører" (fra ulvespråk) altså ørene står rett opp men er vridd litt til siden (vet ikke helt hvordan skal forklare det). Det sees ikke så godt på hunder med slengører men man vil se at ørene liksom er litt "bakover", videre er munvikene lange og ikke stramme/snurpete. Og sånt skal jo ikke korrigeres!

Yepp - huawei u8800, testvinner og til en overkommelig pris! Takk - da har jeg lært å slette kontakter, har lastet ned bruksanvisning. lagt inn kontaktene som ikke ble med sim-kortet (feil lagret i den gamle telefonen..), lagt inn min første app (vg.no), koblet den på wifinettet her, laget eget lås-opp-passord m.m. Så nå er jeg sliiiiten av ny tlf. Men spennende dette! Så mye gøy man kan gjøre med den!

Jeg har tullet med at ikke-jag-katten-treningen gjorde at Strider ble treg i lillehare-momentet på MH, det var ment humoristisk altså. Kanskje det momentet egentlig viste meg hvorfor det har gått relativt greit å lære Strider ikke å jage katter? For hadde det vært Tomsingen så hadde han "bitt ihjel" den der lilleharen - og han har jeg aldri greid å vende av med å jage katter.. Jeg synes også det vilel være idioti å "øve" til MH - og en del ting der vet jeg nesten ikke hvordan man eventuelt skulle ha øvd til. Men noe trening vil nødvendigvis påvirke MH-en. Spesielt i øvelse 2 hvor hunden leker med testlederen. Der registreres det bl.a. hva som skjer når testlederen blir passiv - men det er vel ganske mange av oss med lekne hunder som har lært hunden å slutte å leke når man blir passiv. Og så belønnes en lekeslutt med mer lek.. så det på flere hunder (inkludert egen), de sluttet umiddelbart og stod/satt der så forventingsfullt og ventet på invitasjon til mer lek. På den annen side, kanskje hvis man har en hund med veldig sterk lekelyst så ignoreres passivitet, uansett trening, og hunden simpelthen fortsetter leken. Det sier jo noe om lekelysten det også. Strider kjedet seg enormt rundt spøkelsene og dommeren sa også at det var vanskelig å sette kryss for det (var ingen rute for ekstrem kjedsommelighet..) og det kan jo skje. Strider puslet rundt mens han ventet på at vi skulle gå videre han. (Man kunne nesten trodd vi bodde på det spøkelsesstedet, så nonchalent Strider var rundt de greiene der) Men jeg synes MH-en var veldig veldig nyttig. Min hund var litt mindre leken enn jeg trodde, og han var langt mer uredd enn jeg trodde, ellers så var han som forventet synes jeg. Kjempegøy og kjempeinteressant.

Hvordan hvordan sletter jeg tlf-kontakter jeg ikke vil ha???? Jeg fikk inn masse gammel rusk fra sim-kortet, de vil jeg ikke ha liggende (grøss.. tenk om jeg kommer borti dem og tilfeldigvis ringer dem.. gamle sjefer fra år tilbake som jeg slets ikke har lyst å snakke med). Jeg har forsøkt å trykke litt ekstra rundt omkring på dem - og da ble de lagret i favoritter! Og hvor finner man en mer fullstendig bruksanvisning? Denne tlf er huawei titan u88etellerannet.. det fulgte med en "hurtigbruksanvisning" og resten er visstnok på telefonen. jeg hev meg på opplæringsprogrammet som opprettet en gmail-konto (wtf? why??? trodde jeg skulle lære litt) og så var det visst ikke mer.. Sukk. Blir lenge til jeg kan sms osv tror jeg.. om noen gang.. gosh jeg føler meg sååå gammel

Kjempemoro med MH-filmene, Harly er en sinnsykt herlig bisk altså.. måtte jo flire - det med dama med fjernkontrollen vs haren, og laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang kelpie! Og så jeg at han har fått body etter operasjonen sin - det håper jeg du får tatt bilde av! Husker da Tomsingen fikk ryddet opp nedentil etter ublidt møte med hogstfelt. Da fikk jeg beskjed om at han ville få en body, og jeg lurte sååå fælt - jeg trodde en body var noe svarte, silke&blonde-greier til helt andre formål.. nåja, minnes plagget Kark fikk ihvertfall, ikke hadde så mye forførende over seg akkurat Og god bedring til Harly og tvi tvi tilMokken som skal holde apekatten i ro et par uker..

Lille ekorn, står der på bakbeina og stirrer på tullehøna i skauen! (Og takk for kommentarer vedr spøkelsene Benedicte! Fikk endelig sett på det gubben filmet og ser jo at han igrunnen bare kjeder seg.. men det er et sted hvor alle ler noe innmari og jeg lurer så fælt hvorfor.. der har gubben nemlig glemt å skifte fokus og viser bare meg som røsker hodet av et spøkelse.. høres også at gubben ler godt - men ikke søren om han husker hva man lo av :angry: ) Og MH var jo veldig veldig gøy, synd man ikke kan gå mange ganger!

Gratulerer med nytt familiemedlem Tulip! Litt av et par å gå tur med! Hun ser så alvorlig ut synes jeg, men akk så nydelig - og flott navn også da (nei, hun kunne bare ikke hete Doris.. helligbrøde det!)

Veldig interessant med tankene dine 2ne! Nå gleder jeg meg til gubben får ladet opp iphonen sin (tullingen glemte igjen laderen på jobben..) slik at jeg kan få sett på filmene hans av Strider - og spøkelsene lurer jeg veldig på.. Jeg oppfattet det som at Strider syntes de var uinteressante og puslet rundt med sitt mens han ventet på at vi skulle gå videre, men det kan hende at hans manglende interesse var "overdreven", det vil jeg gjerne se nærmere på..

Da har hundene fått mat! Mer MH! Neste var skramlet.. her ble det litt forvikling etterhvert. Først går man forbi skramlet og det skramler vildt og uhemmet. Etterpå skal man gå forbi skramlestedet 2 ganger.. og på første så skal Strider plutselig drite.. (selvfølgelig skal han det.. han hadde bommelommet tidligere på dagen, var blitt luftet i 30 min før MH-en startet men nå måtte han! Jaja, kan ha vært en reaksjon på overallsen/generell stress rundt hele foretagendet). Helt greit - jeg lot meg ikke vippe av pinnen av slike detaljer - hadde med hundepose - no problem. Den steinrolige føreren som er helt iskald, plukker opp bæsjen.. men så var det den lille klumpen så ble sittende fast i rompehullet og driver bikkja til vanvidd. Og ikke ble den borte heller - jeg ser meg om etter noen blader e.l. i tilfelle jeg skulle tørke han i rompa (i tilfelle altså.. så for meg å sirkle rundt i en evig karusell med Strider med hånden ut for å forsøke å få slengt inn et tørk eller 2 i farta liksom, det ville defintivt ikke være en av ens mest verdige øyeblikk nei..) men rundt er det bare finflikede plantevegetasjon. Men til slutt gir Strider opp å selv få tak i den der infame lille klumpen.. 7a. Ljudkänsl. Rädsla. 1 (Stannar inte eller kort stopp) 7b. Ljudkänsl. Nyfikenhet 5 (Går fram til skrammelet utan hjälp) 7c. Ljudkänsl. Kvarstående rädsla. 1 (ingenting) 7d. Ljudkänsl. Kvarstående interesse 1 (ingenting) Så var det spøkelsene. Strider syntes fort de var helt uinteressante (som jeg tolket det) Etterhvert ble han sluppet løs og han gikk og drakk litt vann av søledam og så var han noen runder blant publikum, tok seg noen avstikkere rundt om i skogen, kunne nok tenkt seg å gå videre han. Jeg måtte kalle han inn flere ganger i løpet av øvelsen for å "tvinge" han til litt interesse liksom.. Resultatene var som følger: 8a. Spöken. Hot/aggr. 1 (ingenting, Strider'n stod jo der vare) 8b. Spöken. Kontroll. 3 (Kontrollerar och/eller handlar mot spökena. Långa avbrott. Ex. halva sträcken båda spökena eller ett spöke hele sträckan. Akkurat denne skjønner jeg ikke hva er/betyr - svensken kommer litt til kort. Dommeren sa etterpå at her måtte han bare sette noe - akkurat som om det ikke passet i skjemaet eller noe slikt, så da satte han 3 for den passet best av alternativene tror jeg. Håper å få sett film og se hva han mente! Og hva det betyr!) 8c. Spöken. Rädsla. 2 (Uppehåller sig i huvudsak framför eller bredvid föraren. Någon avståndsregulering) 8d. Spöken. Nyfikenhet 4 (Går fram til fig. när föraren har gått halva avstånden, her må det føyes til: og kallt inn hunden for å følge med!) 8e. Spöken. Kontakttagende med figurant i spökdräkt. 4 (Tar själv kontakt emd figuranten. Strider syntes begge figuranter var kjempekoselige han.., sølte til de fine hvite draktene med masse poteavtrykk) Og til slutt var det skudd, og det ble 1. Brydde seg ikke Strider. Og det var ny leketest også - der fikk Strider 4 både for leklust (startar snabbt, leker aktivt) og gripande (griper direkt med hela munnen). Litt kluss der også - den infame bæsjeklumpen dukket opp igjen! Og det var hele MH-en! Syntes Strider var helt utrolig jeg - litt mindre leken enn jeg trodde i utgangspunktet (feks det med figuranten i skogen), mindre redsel enn jeg trodde - etter å ha gått tur med han i Årnes sentrum da han var liten og voffet iherdig til alle med gåstol eller med fysisk handicap, så ville jeg ha trodd at han skulle vist litt voffing for spøkelsene (nei, vi har dog ikke så mye ku klux klan her i skauen..), men det var visst helt greit det! Hilde sa at de ble veldig trøtte av MH. Strider sov hele veien hjem (2 timer), men da var han ferdig uthvilt og klar for mere eventyr! Det var ikke vi, og jeg er trøtt fremdeles jeg - men vi skal ut på jakt!

Så tar vi litt til! Kunne ønske jeg hadde en blogg og skjønte hvordan man kan legge ut hele skjemaet, for jeg finner ikke helt ut av å gjøre det her i hundesonen! Og så har gubben filmet alt med iphonen sin, jeg fikk akkurat sett 30 sekunder før den gikk tom for batteri - og så har gubben glemt igjen laderen på jobben - nedtur altså! For det er jo steder hvor jeg selv ikke ser hva Strider gjør.. man skal jo se på andre ting og ikke på bikkja, skulle likt å vite hva han foretok seg her og der hvor han levde livet bak ryggen min.. Men del 3. Forfølgelse&gripande - der de skal løpe etter haren. Da ble jeg kjempeoverrasket over Strider altså - men det var jo typisk at akkurat der fikk man full uttelling for all ikke-jag-nabo-katta-treningen! Nåja.. han var veldig søt da. Løp forsiktig opp etter haren første gangen, kikket litt rundt, stoppet opp og tittet så på meg med "skal jeg lete mer?"-looken sin.. Da fikk jeg beskjed om å kalle han inn. Neste gang gikk litt bedre men ikke så mye.. så dette lover veldig godt for nabokatta! Første runde: 3a. Førføljande. 2 (Startar, avbryter innan føremålet) 3b. 1 (Nochalerar føremålet, alt, springer inte fram) Andre runde: 3a. 3 (Startar eller springer långsamt. Kan øka farten. Fullføljer) 3b. 2 (Griper inte, nosar på føremålet) Så var det øvelsen med å stå i ro i 3 min. Og som Mokken sa før MH-en "Sånt suger vi på". Jepp det gjør vi! Det ble 4 (ganske så urolig m.a.o!) Så kom neste øvelse hvor det er en figurant som hoier rundt i regn-poncho inni skogen, er litt truende men som etterhvert kaster leke opp i luften, tar av seg drakta og gjemmer seg bak et tre. Så slipper man bikkja og så skal bikkja løpe ut til den gjemte figuranten og begynne å råleke.. vel ikke helt i praksis! 5a. Avst.lek. Interesse, 3 (Interesserad, føljer figuranten utan avbrott) 5b. Avst.lek. Hot/agg. 1 (Visar ingen hotbeteenden) 5 c. Avst.lek. Nyfikenhet 3 (Går fram til den dolda men talande figuranten) 5d. Avst.lek. leklust 2 (leker inte men visar interesse) 5e. Avst.lek. Samarbete 3 (âr aktiv med figuranten när denne är aktiv) Strider var i det hele tatt ikke så interessert i dama i skauen han.. var ute og sjekket henne opp og så syntes han vi kunne fortsette på vår litt underlige tur i skogen (Testlederen lo litt av han og sa "Ja, hon kjäringen får heller leka med leksaken sin själv", for Strider så nesten ut som han hadde lyst å himle med øya over kvinnemennesket uti skogkanten der som maste så fælt at han skulle leke med henne) Så kom vi til vrålet som de sier i Sverige, overallsen som spretter opp. Der skulle jeg likt å sett filmen for jeg aner ikke hvordan Strider var (man skal jo stirre hit og dit og ikke på bikkja). 6a. Overraksning. Rädsla. 2 (Hukar sig och stannar) Ble visst ikke mye redd Strideren.. 6b. Øverraskn. Hot/aggr. 3 (Visar flere hotbeteenden under längre tid) 6c. Øverraskn. Nyfikenhet. 4 (Går fram til øverallen när føraren har gått halva avståndet) 6d. Øverraskn. Kvarstående rädsla (1. gang) 2 (Liten båge eller tempoväxling vid passage) 6e Øverrsakn. Kvarstående interesse (2. gang) 1 (Visar inget interesse) Puh.. skrivepause

Da har vi vært på MH. Og jeg som etterhvert gruet meg som en gal.. det var jo kjempegøy og kjempeinteressant! Og så hyggelige folk det var der i Arvika Brukshundklubb. Og så fikk jeg endelig treffe både Hilde og Pia og Snibben - i real life.. Og så Strider da. Nå har jeg svart på hvitt at han er en fantastisk liten fyr (som om jeg ikke visste det fra før..)! Det ble en tidlig morgen.. stod opp halv fem, ute av døra halv seks for å kjøre gjennom tussmørk tåkete skog. Møtte en tiur og etterhvert en elg som løp tvers over motorveien mellom Charlottenberg og Arvika. Idag ble man kjørt i MH altså.. jeg har trasket rundt og sett på 7 MHer idag, men måtte jeg desverre gå glipp av en pga jeg følte jeg måtte lufte Strider skikkelig før det var hans tur. Strider var nemlig veldig høy idag.. ikke ville han ha frokost, ikke ville han ha vann og det tok lang tid før han overhodet ville bommelomme også. Men nå til det morsomme: Strider-gutt sin MH: Nå var ikke MH helt uten forviklinger. Jeg hadde forestilt meg en MH hvor Strider bare rensket luftveier, mandler og trommehinner til tilskuere. Slik ble det overhodet ikke, det ble noe annet som dukket opp - selvfølgelig litt latterlig og noe jeg var vanvittig uforberedt på, som jeg ikke hadde forestilt meg i en zilliard år liksom (dog ikke noe dramatisk, bare jeg ble helt tafatt for jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle håndtere situasjonen!) Dette kommer å bli langt aner jeg, men vi får ta det bit for bit. Første bit: hilse på testleder, testleder "lånte" han litt, og testleder kjente på kroppen hans og så på tenner, deretter var det lek med en leke testleder hadde. Strider hilste så fint så fint og var veldig hyggelig. Han ble gjerne med testleder, var litt forventningsfull og syntes testleder var en trivelig kar. Beføling var også greit. Første bit av leken gikk bra, Strider syntes det var kjempegøy - han ble ertet med leken litt og så ble leken kastet og Strider føk etter - og tok forsiktig opp leken med ytterste del av fortenna, som om det var noe skikkelig ekkelt! Den overrasket meg.. Deretter var det lek med testleder - gikk utmerket. Men når testleder ble passiv i leken gjorde strider som han har lært siden han var liten - da slutter man jo å leke.. Da tittet han forventningsfullt på testleder for når man er flink og slutter å leke blir man gjerne belønnet med mer lek, ikke sant? Sånt gir faktisk litt trekk på MH det! (Dommeren sa ihvertfall det..) Denne første delen ga følgende karakterer: 1a. Kontakt. Hälsning. 4 (=Tar kontakt själv eller besvarar kontaktforsøk, her er ikke karakter 5 så bra tror jeg for det tilsvarer overdrivet kontakttagande) 1b. Kontakt. Samarbete. 4 (=Føljer med villigt. Engagerar sig i testledaren. Også her tilsvarer 5 "øverdrivet", så 4 er helt helt supert altså) 1c. Kontakt. Hantering. 4 (=Accepterar. Svarar med kontaktbeteende. 5 er heller ikke her noe å trakte etter siden det tilsvarer "øverdrivet") 2a. Lek1. Leklust. 4 (= Startar snabbt, leker aktivt. 5 hadde kanskje vært hakket bedre men jeg synes 4 er flott jeg altså) 2b. LEK1. Gripande. 3 (=Griper tveksamt eller med framtänderna. Jepp, blir det med ekkel leke..) 2c. LEK1. Gripande och dragkamp. 3 (=Griper, drar emot, men släpper och tar om. Alt. tuggar. Jepp, stemmer nok det, Strider har visst en ond plan om å skifte grep mer og mer ut mot kanten til at du til slutt holder helt i enden av leken og han får tak i den. Planen hans har aldri lykkes, men han forsøker visst allikevel..) Nå ble jeg litt sliten av å skrive.. dette får visst bli en følgetong! Fortsetter imorgen jeg tenker jeg.. eller kanskje ikveld. Får se!

Vi er vi vår 4. uke her.. gubben sliter - han kjaser fælt om skolebrød, fersk loff og pommes frites.. For egen del synes jeg imidlertid det er strålende. Men tenkte jeg kunne ta et par oppskrifter (knasgode greier..) Musli 1 dl solsikkekjerner 1/2 dl sesamfrø 1/2 dl gresskar kjerner 1 dl grovhakkede mandler 1 dl grovhakkede valnøtter 1 dl kokosmasse 2 ss kokosolje 1 ss kakao (har så langt ikke hatt det, så har laget uten) 1 ss kanel (+ingefær gir veldig god smak) Ha frø&hakkede nøtter i langpanne i ovn i 150 grader i 20 min. rør av og til Ha i bolle etterpå og rør inn kokosolje (den smelter av det varme) Ha i kanel,kakao etc Hvis blandingen virker fuktig skal man tilleggstørke det i ovnen. Det har jeg prøvd men det hadde ikke et spøtt virkning. Så jeg har det i kjøleskap. Muslien sammen med vaniljekesam + tyrkisk yoghurt er rene desserten! Muslien kan brukes til å lage en slags "sjokolade/energybar (som det egentlig heter) 1 dl kokosolje 2 ts sukrinmelis 1/2 ts vaniljepulver 2 1/2 dl musli en klype knust havsalt (det smakte pyton synes jeg, så det har jeg droppet) Varm kokosolje og rør inn sukrin og vanilje pulver Kjør muslien i en blender slik at den blir litt finere men ikke mel (har ikke blender jeg men det funker uten også) Legg bakepapir i en form (og størrelsen på den formen er et kjempeproblem.. har ingenting passe stort eller passe lite jeg så det blir litt rare barer), hell i blandingen og sett formen i fryseren i 15 min Etterpå del opp i passe biter (vanskelig sak dette, de knekekr som bare det..) Glasur (ikke nødvendig fant jeg ut, de er gode uten samt at jeg får visst vondt i hode av mørk sjokolade så det har jeg droppet) 50 g mørk sjokolade med minst 70 % kakao 2 ss kokosolje 1 ss sukrinmelis 1 ss kremfløte 1. smelt sjokolade og kokosolje i gryte 2. rør inn melis og fløte 3. pøs over barene og sett i kjøleskap til det har stivnet Så da har man lavkarbo-godteri også! Det er vanvittig mye god lav-karbo mat altså!

Synes han ser ut som en Hebbe jeg.. får lyst å si "Hebbe lille" til han nå mens han er liten.. er jo sånn en knall-lekker liten sak han..

Dyreklinikk Labbis! Tror Emma har helt rett nemlig! Så masse kondolanser til Soppen. Og det er faktisk en lettelse når ting er overstått - da er det faktisk slutt på bekymringer som gnager og man slipper å grue seg mer. Men det forhindrer ikke sorg da.. Idag var Strider&gubben på jakt - og alle fuglene vi har sett de siste ukene var visst nå søkk vekk. Imorgen skal jeg være med også (har en fridag..),men sikkert ikke noen fugl å se da heller. Jaja, deilig med tur ihvertfall!

Idag skal vi snakke om dette med å være takknemlig, om å være høflig, om å sette pris på gaver og tenke at det er tanken som teller. Strider er ikke beheftet med noe av det ovennevnte han. Idag var vi i dyrebutikken. Det var mye folk i dyrebutikken til Striders enorme glede. Han var sånn typisk liten logre-slikke-åme-marke-kelpie, døds-sjarmerende faktisk. Og folk koste og klappet og lo og Strider var bare så søt. De som jobbet i dyrebutikken lot seg også forføre, masse kos og så spurte de meg om han kunne få lov å få litt godis? Jada, svarte jeg, der jeg stod og var så stolt så stolt av den vanvittig søte hunden min som legger folk for sine føtter omtrent - det er moro sånt! Så Strider fikk en godbit - en rosa tyggepinne av et eller annet slag. Han satte seg ned og tok pent i mot godiset. Så la han den rosa pinnen forsiktig fra seg på gulvet - gikk litt frem, løftet beinet høyt og tissettreffsikkert rett på gaven. Det sildret, det sprutet og Strider løfter aldri beinet litt - neida - han løfter beinet som en slags superskrevende prima ballerina han - ikke noe diskret i det hele tatt! Og uff.. jeg syntes det var pinlig altså.. såå flaut.. etter den første bestyrtelsen så sa jeg ØØØØY til Strider som øyeblikkelig stoppet. Snakker om høyt å flyve og dypt å dale liksom, ene øyeblikket er man så stolt, neste øyeblikk befinner man seg igjen i ytterkanten av ens sosiale repetoar! Tror jeg må melde Strider på søndagsskole eller noe sånt.. og begynne å handle i dyrebutikken på Kløfta

Vedr dette med å tåle fett - gubben min tålte ikke fett før - ethvert tilløp til fet mat måtte kombineres med mye alkohol for at han ikke skulle få intens kvalme og tilbringe resten av døgnet på do. Idag har han dog spist egg&bacon til lunsj - ingen bieffekt i det hele tatt - ikke antydning til kvalme en gang. I det hele tatt har ikke gubben vært kvalm en eneste gang etter å ha lagt om til lavkarbo. Så jeg tror som Mari, det er noe med kombien av karbohydrater og fett som kanskje ikke går bra, eller at fettforbrenning fremfor karbohydrat-forbrenning innebærer nettopp at fett tåles. Nå sliter gubben allikevel med mye karbohydrat-savn.. så her en kveld "sprakk" han og tok en is (vi hadde fryseren full da vi la om kostholdet), spiste isen mens han så på nyhetene. Så reiste han seg for å gå ut - og oppdaget at han var helt skjelven og svimmel, måtte bare sette seg ned - skikkelig insulinrush som slo han helt ut.. en svært overbevisende demo må jeg si. Men selv så sliter jeg litt Hadde det veldig bra de første 2 ukene, men nå sliter jeg med energimangel simpelthen - tungt å gå tur, eier ikke krefter liksom. Det likner overhode ikke på lavt blodsukker pga for mye insulin, er mer en gjennomgående utmattethet fremfor svimmelhet og skjelving. Så jeg lurer på om det er den kjipe kroppen min som motsetter seg å gi fra seg energi.. Men men, håper det går over! Nå skal jeg bake lavkarbobrød - skikkelige saker - bare 4 g karbo pr 100 g!!

Stakkars lille dotten da.. noe sååå puslete i dusjen skal man lenge lete etter! Argyr er en særdeles dårlig KO-reklame - alle får jo sinnsykt lyst på "løp&kjøp" og da er det lett å glemme hva som skal til for at en slik vanvittig flott bisk skal ha det bra! Men så nydelig han er, smelter helt av han - ustelt eller ei. Men jeg må nå si han ble ufattelig stilig av all torturen! (Og så håper jeg du tilgies etterhvert.. skjønt du har ikke gjort deg fortjent til det altså - gjøre sånt med en stakkar!)

Ååå Liv irene, skjærer meg i hjertet dette! Masse masse sympati fra meg altså - små basselusker skal ikke ha slike problemer! Jeg vil bare komme med noen tanker jeg.. i uprioritert rekkefølge: Tenner må ihvertfall fikses! Husker lille basenji regelrett blomstret opp hver gang hun hadde fått fikset tenner (dvs trukket dem..), sånt noe er jo veldig plagsomt og vondt! Men jeg tror nå ikke det er tenner som plager Bambi mest.. Syn&hørsel. Hun høres redd ut når hun blir overrasket - ikke uvanlig basenjigreie det, man er da ikke urhund for ingenting og utrustet med dype basiske overlevelses-reflekser. Jeg ville sjekket både syn og hørsel - basenjier er jo så enormt avhengige av begge deler, og jeg kan godt tenke meg at dårlig syn eller dårlig hørsel kan gi ganske så mye redsel for en basenji. Det er en av de få hunderaser jeg mener tåler dårlig blindhet/døvhet nettopp pga de fremdeles har disse urinstinktene som har vært viktige for overlevelse i naturen. "Epilepsien" Her må jeg nesten referere til Tomsingen som hadde akutt halthet pga kramper i benmuskulatur (grøss..) Antagelig skyldtes det kalsium-mangel (skjelettet hans er feks lav på kalk, og han hadde lave kalsium-verdier). Ioner, enten det er Kalium eller Kalsium, eller Natrium og Magnesium, er svært svært viktigi overføring av nervesignaler (et nervesignal består delvis av ioner som bytter plass på hver sin side av cellemembranen i nervecellene) og ubalanse gir nettopp kramper - løpske nervesignaler. Vi forsøkte kalktabletter uten at det hjalp (kalsium-balanse er en vanskelig greie, svært komplisert - den kalsiumen som var i tablettene, var antagelig på en form som han ikke kunne nyttegjøre seg). Så jeg har kjørt "hjemmekur" på han - masse masse mat, bare for å sikre at han får i seg nok av hva det nå er han trenger. Han er smellfet, men har ikke de krampene lenger og det er nesten det viktigste. Prøver jeg å kutte ned på maten blir han umiddelbart halt igjen, så jeg skjønner at jeg bare må leve med en pinlig feit hund - det holder han smertefri og det er det viktigste. Når han av og til har fått for lite mat (feks når han har spist padde og spyr en masse..), og blitt halt - så har vi faktisk hatt god effekt av å gi han ost, masse ost! Så jeg vet ikke om det kunne vært noe å prøve for Bambi - en ostekur? Usj, noe så skrekkelig, jeg krysser fingre for at det fikser seg - for små basenjier skal man ha for alltid nemlig Jeg har ikke lykkes med det, men det betyr ikke at det ikke skal være slik!