TonjeM

Ååååå så gøyal video! Og så flinke da! *dyp beundring* Og så flirte jeg litt, kjente igjen litt "kelpie-teknikker" på en måte Den der med å gå litt sakte i håp om at fyrverkeriet roer seg litt liksom.. Hva er rundt sekken øvelsen? Dvs jeg så jo det, men hva skal den være godt for?

Dypt enig han er bare (han står i stil med sine søsken m.a.o.!) Nå har jeg studert bilder av Snibben, men jeg synes at Strider er mest lik Talli (og faktisk Ikke!) - han har smalere snute-parti enn Snibben såvidt jeg kan se. I så måte likner vel Harly mer på Snibben enn Strider, Balrog og Ikke men på den annen side så er jo Harly Harly liksom (sukk, ikke godt å studere på hvilken forelder et avkom likner mest på!).. Og så er det en pussig ting med kelpier - de ser så store ut på bilder men i real life er de jo egentlig ikke så store. Snålt det der! Vedr størrelse, så er Strider nesten/omtrent like høy som Talli - kanskje en halv cm eller noe sånt lavere. Gosh som jeg gleder meg til MH hvor vi kan se de fleste av søsknene sammen - da skal det sammenliknes da (hvis vi husker på det..)!

Jamen - jamen - så stor tiss han fikk på det første bildet ! Men ellers er han jo bare nydelig lille gull - se på bildene, han smiler på begge! Takk for idag Jeanette! Strider stod i vinduet og så etter Jeanette lenge etter hun hadde dratt. Han hadde det jo så suverent idag, fikk gå tur sammen med Blaze og Talli - Talli luktet litt løpetid fremdeles men ikke om Strider fikk seg litt nei. Enda han prøvde litt sånn diskret når hun holdt på med andre ting, tydeligvis i håpet at hun ikke skulle "merke" det Forøvrig var tydeligvis Blaze den store helten, fulgte etter henne mye han - og gjorde som mormor gjorde - løp mormor så løp Strider, snuste mormor så snuste Strider.. Og Jeanette var virkelig virkelig populær altså, utenom turen så var det bare om å få Jeanettes oppmerksomhet (og den fikk han, jeg tror t.o.m. han fikk litt mat ved bordet men det lot jeg som jeg ikke så!). Ikke rart at en liten kelpie ble stående i vinduet og se lenge etter Jeanette!

Du verden for et forunderlig syn en smellt Azawakh er.. man føler liksom at så grasiøse vakre dyr ikke skulle forplante seg på den vanlige, litt vulgære måten liksom.. de skulle bare sveve elegant ned fra store vakre trær! Men en virkelig vakker hund altså, og en fasinerende væremåte.. minner meg litt om basenji på den måten!

Når gutta er alene hjemme eller: hvorfor det er så bra med Ikea-sofaer Om mandagen var jeg i Stockholm. Dro tidlig og kom hjem sent. Gubben hadde hjemmekontor og skulle ta seg av bisker. Fint! Men så er det det at gubben er jo ikke vant til at jeg ikke var hjemme sånn på kveldstid. Så på kvelden tutlet han ut til å fortsette på sitt uendelige prosjekt "bygging av snekker-bu og hønsehus". Han glemte å sikre kjøkkenet.. og Strider kan som kjent dette med å åpne skap. Mens gubben var ute, hadde Strider åpnet det ene kjøkkenskapet, tatt ut den helt nye flasken med grønnsåpe, tatt med flasken opp i sofaen - og skrudd av korken. Jeg kom hjem til en relativt klissete sofa og en intens lukt av grønnsåpe, når sant skal sies er sofaen fortsatt ganske klissete og det lukter fremdeles som om det har vært stor-rengjøring her (hvilket det overhodet ikke har, har ikke Margretes piller vi..). Men vi har jo pleddene som vi bruker når Tomsingen har vært våt og ligget i sofaen, funker enda bedre på grønnsåpe-inntrukket sofa. Og jeg er så glad for at vi ikke har dyre designer-sofaer eller noe sånt, bare litt slitne, etterhvert flekkete Ikea-sofaer! Hurra for Ikea!

Opplæring av Jeanette i god takt&tone slik at hun ikke blir slått ned en vakker dag: Man skal være høflig mot valpekjøperne sine og ihvertfall bøye seg i støvet for de som er eldre enn en (og det heeelt uten å antyde alderen til den eldre!!) Jo, skjønte det.. og regnet med han ville følge sporet litt og så snu - men han løp nesten 2 km (iflg gps-en) uten følge han!! Kan vel fastslå at sporlengde neppe er noe problem for den gutten der!

Siden jeg vegrer for å ta fatt på en gigant-oppvask og så måtte jobbe noen timer, følte jeg det dødsnødvendig å kopiere inn følgende fra AN-tråden Igår giftet sønnen seg, greit og flott og alt det der så det vil jeg ikke snakke mer om, men heller snakke om små fremmelige kelpie-gutter. Idag var vi på skogstur, og nå om dagen legger vi alltid et spor til Strider. Vanligvis legger vi et spor og går videre, tar lunsj og kommer tilbake etterpå og går sporet (det må ligge en time eller 2..). Idag gjorde vi litt annerledes, gubben "satte leir" (nei, han er desverre ikke blitt lei av å herje med tapasen/tarpen - nå om dagen sitter vi alltid under duk i lunjspausene.. sukk) mens jeg la spor. Strider var bundet for han tar så veldig på vei hvis noen går. Jeg passet på å gå et godt stykke unna før jeg begynte med selve sporet - la det langt avgårde slik at det var lang vei tilbake til "campen". Kom tilbake fra en helt annen retning enn jeg hadde gått ut, og tenkte at selve sporet lå jo langt utenfor Striders vanlige "nedslagsfelt". Da Strider ble sluppet løs (han er jo sånn en flink liten leirhund bare han ikke begraver termoser eller graver opp jordveps-bol) så forsvant han bare som en strek i mitt tilbake-spor, og var søkk borte. Det har aldri hendt før, vi gikk rundt og plystret og ble litt bekymret over hvor pokker hadde apekatten gjort av seg. Etter ca 10 min dukket han opp - i sporet jeg hadde gått ut da jeg skulle legge spor - og han hadde med seg pinnen jeg hadde lagt ved sporslutt. Lømmelen - han hadde gått sporet sjøl han Dødssliten var han, hadde nok løpt som en gærning i det helt ferske sporet han.. Så da har man lært noe idag og - vi må tilbake til slik vi gjorde før, legge sporet og så gå videre!

Åååå vakre broder'n! Må si det er en meget pen slekt det der Og tenk at de er like skjønne og morsomme som de er pene! Ellers tenkte jeg forrige helg på Balroggen som viste seg å svømme som Nora, for da svømte Strider for første gang også - narret uti gradvis etter pinne - Nora-svømming må ligge i slekta for Strider er sånn at man venter på at han skal lette - vill plasking med hodet så høyt som mulig - typisk Nora-svømming. Han svømte flere ganger men jeg kunne ikke se at han hadde noen som helst utvikling på svømmeteknikken.. godt det ikke er hai i farvannene her altså!

Og alle syntes det hadde vært en fin tur.. Idag er Strider'n 10 mnd! Stooor gutt og man må jo gratulere hans stoooore brødre og lille søster (for hun er lillesøster hun) med dagen også. Synes det er litt rart egentlig. På den ene siden synes jeg at det er som Strider har vært her bestandig men på den annen side så gleder jeg meg over han "på nytt" hver eneste dag. Om morgenen når jeg slår opp øynene så sitter han der og ser på meg - med "crazy mama"-uttrykket (ref. et bilde av Talli, sikkert arvet det uttrykket etter mammaen sin ja) og halen som går og går. Og man må bare smile for det crazy-mama-uttrykket er så fantastisk, disse kelpiene har litt av noen fjes altså. Idag har vi vært på langtur i skauen, med sekk og underlagsmatte og "tapas" (dvs en tarp som det egentlig heter, men vi kaller det bare for tapasen) slik at gubben kunne leve ut litt Lars Monsen drømmer og lage "leir". Mens han strevde med å få hengt opp tapasen mellom noen trær (det var visstnok et slit, ingen trær som stod i passende avstand til hverandre visst..) la jeg et spor til Strider - ca 500 m ble det til slutt og det startet med en rimlig spiss vinkel (jeg startet gjennom noe buskas og oppdaget at det var masse myr på den andre siden så da var det bare å snu skarpt "bakover" igjen). Sporet skulle ligge en stund og vi nøt en deilig lunsj&kaffe under tapasen mens den dasket en litt i fjeset i vinden (jeg sa ikke noe om det, gubben var rimlig rød og harm da jeg kom tilbake fra sporlegging, Monsen-drømmen hadde visst fått seg et trøkk pga den teite avstanden mellom trærne som gjorde at hele greia var litt "midttung") mens Kakkelakken lå fastbundet og slappet av i skyggen og Strider tutlet rundt. Vel, dvs han gjør jo ting. Vi fant ikke termosen med kaffe med en gang, lette og lette. Jeg var helt sikker på at jeg hadde satt den ved siden av sekken, men der var den plutselig ikke lenger. Gubben mente jeg var blitt surrete men så så jeg noe blankt som stakk opp mellom noe mose - termosen! Sirlig og diskret gravd ned av we know who! Så gikk vi sporet.. Og Strider gikk fantastisk - spiss vinkel tok han på strak arm, og overlevde at mor er kløne og fungerer mer som drivanker enn noe annet der bak i sporlina for terrenget er vanvittig vanskelig og mor er superkløne, men Strider tøffet på - idag gikk han det roligste sporet han noensinne har gått. I all optimisme hadde jeg lagt en pinne ved sporslutt (sånne små bagateller har han ikke brydd seg om så langt) men idag plukket han den opp! Da ble det lek med en ny leke (tennisball i tau) og den fikk han lov å bære hele veien tilbake til "leiren". Vel tilbake i "leiren" drakk vi mer kaffe og koste oss og satt og så på Strider. Gubben er alltid så imponert når Strider går spor, hvordan han alltid går rett selv når man tror han går feil.. (vi bruker litt merking.. men skal slutte med det tror jeg, Strider har bevist mange nok ganger nå at han vet hva han gjør). Og vi satt og snakket om hvilken flott liten fyr han er, og så alle tiders "leirhund", der han tutler rundt (termos-episoden var for lengst glemt og tilgitt) - er aldri utenfor synsvidde og leker litt med pinner og graver litt.. Note to self: Husk at Murfy's lover er alltid tilstedeværende, også midt inni skauen en solskinnsdag. Mens vi satt og skrøt av lille flinke leirhund passet lille flinke leirhund akkurat da på å grave opp et jordvepsbol - heldigvis ikke et stort bol - men det var veps inni der. Ikke så vennligsinnede var de heller - campen fikk en meget rask avslutning. Vi flyktet hals over hode, med ting slengt raskt oppi sekken, tapasen flagrende etter (var en pine å få den løs fra trærne i vill fart!), slapp t.o.m. Tomsingen løs slik at han kunne komme seg raskere unna enn de trege menneskene. Og, lille leirhund, skyld i all dramatikken, føk rundt oss i ekstatisk glede over at endelig - endelig - hadde også vi 2-beinte skjønt hva det vil si å ha litt moro og action! Vi kom fra det helskinnet og uten stikk alle sammen, men så mye fart og spenning på en gang tar på .. Jeg tror vi har fått hundeverdenens versjon av Emil i Lønneberget altså, mener ikke noe vondt men det bare "blir" sånn. Men Emil ble ordfører da han ble stor han, lurer på hva Strider blir! Gratulerer med 10 mnd dagen lille lømmel!

Må bare servere litt uhildet kelpie-fakta her.. igjen. Nå ligger lille apekatt og sover så søtt, han har hatt en anstrengende dag men jeg kunne egentlig godt tenkt meg å gått ut og trent litt med han akkurat nå. Vel, han må vel få sove så da kan jeg heller skrive litt om han her, for noen ganger flommer bare hjertet over og sonen er jo en god oversvømmelses-mottaker. Idag har Strider gått sine første spor. Har hatt planer om det de siste dagene etter vi begynte å finne barmark her i skauen, men det ble først til i dag. Det aller første sporet ble bare kludder - men nyttig viste det seg. Jeg har prøvd godbit-spor før og syntes det var noe ordentlig klin og tull (pølse som setter seg fast i rillene på skoene ens - HUMF - og de hundene jeg har prøvd det på har aldri skjønt noe særlig av det der med godbitene i den settingen), så jeg tenkte at vi begynner med en variant av innlæringen som jeg lærte i Norske Redningshunder en gang i tidenes morgen. Og så tenkte jeg at skjærer innlæringen seg, så skal vi jo til valpetreff hos Jeanette i begynnelsen av mai - og da sier jeg bare Piiiiiv og you fix til Jeanette og så fikser Jeanette det Men tabber skal man jo gjøre. Min første tabbe var å bruke gubben som sporlegger.. og det andre er jo at her i skauen er det ikke noe som heter "rett frem uten vinkler", terrenget er noget ufremkommelig for å si det slik. Planen var altså at det første sporet skulle være rett frem og superkort - ca 20-30 m og så skulle Striders elskede bite-dra-kamp-såle ligge ved spor slutt. Så vi fant litt buskas (for å skjule hvor gubben gikk), gubben fikk beskjed om å leke og terge Strider litt med sålen, så skulle han forsvinne gjennom buskene, gå 20 m rett frem, legge fra seg sålen, gå et stykke til og så svinge tilbake til oss. Og så skulle Strider få gå sporet med en gang slik at han kunne finne sålen ved sporslutt. Men gubben er jo enda verre sporlegger enn meg.. han hadde gått ca 15 m i en C, så da vi hadde gått 5 m tok Strider lukten av sålen på overvær (kom selvfølgelig litt vind akkurat da i den forøvrig helt vindstille skogen), krysset over og fant overlykkelig sålen - og jeg bannet. Så da måtte man jo prøve en gang til, men nå la jeg sporet - det ble 20-30 m (avstandsmål som en ku jeg, må kjøpe meg skritt-teller ihvertfall) og virre-virre-vapp-rettninger pga det nytter simpelthen ikke å gå rett frem. Så tilbake til Strider'n som stod og hoppet og skrek ved sporstart. Han satte avgårde med nesa klistret til bakken, full fart - slang etter som et beruset esel jeg - men dægern han føk midt i sporet helt presist - jeg tror han rett og slett skjønte at han skulle finne sålen sin. Og den fant han jo! Og drakamp - og så måtte vi ta et spor til (ca 100 m tror jeg) bare for å sjekke at han skjønte - og det gjorde han! Stormende jubel altså - er han flink eller er han flink lille apekatt? Neste gang skal vi gjøre det litt vanskeligere, og la sporet ligge litt også.. Og da vi kom hjem, så måtte Strider stå ute i bånd mens jeg luket jordbær-bedene.. skrekkelig slitsomt syntes Strider (han hjalp til med litt gravearbeid han, sånn at vi fant alle røttene liksom..). Det er så mye å gjøre i hagen nå, merker at vi hadde Strider-helger i fjor høst - lite som ble klargjort den gangen som må tas nå! Men nå sover lillegull..

ÅÅÅ sånn smile kunne basenjien gjøre også, men har aldri sett Strider gjøre det samme. Nydelig han er Mikke!

Så spennende da! Og så flink (og begynner å bli stor frøkna!)! Strider er ikke så bra på feltsøk, han har ikke tid å lete ordentlig han og jeg presser han ikke på det inntilvidere. Vi har liksom-neseprøve ute - finn min kongle i den konglehaugen der; hvilket går bra - men finn et eller annet i området der.. nja.. finner vi det ikke med en gang så blir vi bare stående og se spørrende ut - og når hjelpen uteblir da er det greiest å komme inn og sette seg på plass.. Men hvorfor ville du ikke begynne med apport før neseprøven var på plass? Her kjøres det litt forsiktig på det også. Har kommet så langt at Strider går på plass og bærer apportbukken (det er stas det! Lufte apporten er skjempemoro altså) og jeg jobber med å kunne gi han kommando om sitt eller dekk uten at han slipper apportbukken av den grunn.. (den dunker rett i bakken såfremt han får beskjed om noe annet..) Men 29.mai - vi heier på syrran!

Gratulerer med helt egen monster-munster! Blir spennende å følge dere - men maken til liten søtnos da! (Det betyr sikkert at han er ekstra rampete, jo søtere de er jo verre er de liksom.. for søthet er en ren overlevelsesegenskap!)

Nei, han er vakker på en helt annen måte han.. men han har en del basenji-egenskaper innimellom der også - vi verdsetter jo hyssene hans høyt (! Man må kanskje ha vært basenji-eier for å elske sånt, men i basenji-verden er jo mer hyss jo mer status liksom Men det kan ikke være trivielle hyss - det skal anes en "evil mind" bak - Strider er glup som en basenji, men mye mer utadvendt - og så synes han at vi mennesker er mye mer spennende enn det en liten basenji synes) Ja ikke sant? Hils Talli og si godt jobbet! Klart jordmor må få info! Jeg tror ikke Strider er rød (men underullen hans er lysere enn dekkpelsen altså), han har en nydelig varm brun farge som er litt lysere enn Balrog og Harly og Ikke såvidt jeg kan se.. tror jeg.. øh.. kanskje.. Vektmessig vet jeg ikke. Han veide 11.8 kg 24/1 - og jeg tror ikke han er blitt så mye tyngre jeg.. det er i så tilfelle kun 1 kg eller noe sånt. Faktisk synes jeg han begynner å se tynnere og mindre valpeaktig ut (men det er bare utseendemessig - ikke adferdsmessig! ) Han er uansett verdens beste fysak! Vi burde kanskje hatt kelpie for lenge siden vi, kelpie og basenji - besteste de!

Bare en liten oppdatering - Strider og jeg har jo vært på LP-konkurranse kurs, særlig den konkurranse-biten er det viktig å få med seg! *ler godt, vi er jo så ikke i nærheten av noe konkurranse-nivå* Jeg har lagt ut i det vide og brede om kurset sånn generelt under trådene i bildeforum, så her blir det mer fokus på ekorn-gærningen.. Strider er fantastisk altså - instruktør sa jo også det - at han hadde en enorm arbeidskapasitet (det har han uten tvil, vanvittig mye han kan rekke over fort på super-kort tid og siden han kan holde på lenge superfort så blir det mye "arbeid"unnagjort, ref feks kaffebesøket..), at han plukket opp ting kjapt (jepp, skal ikke klage på det nei! Vi bor i Alcatraz liksom) og at han var sånn herlig gærn (det er muligens en litt ambivalent kompliment.. men høyst korrekt da). Han er uten tvil kvikk i hodet. Strider har lett for å voffe og jeg fikk tipset om å ta han inn under kommando når han gjorde det - for da holder han kjeft. Fungerte som søren det - nå prøver han seg med å stille seg opp foran meg, ser litt spekulativt på meg - og så voffer han! Voffing= få beskjed om å ta kontakt - og tar man kontakt da kan det fort vanke en belønning da, og sist men ikke minst er det jo litt action og små Stridere synes action er alle tiders (eller: vi har fått baklengskjedet voffing! Ikke helt da, jeg lar meg ikke lure i baklengskjedning-fella lenger! Lille basenji var også ram på det i sin tid..) Alle syntes (vel sa ihvertfall) at han var så flink og kjapp (nå lider muligens de andre kursdeltagerne av oppfatningen av at Strider aldri har gått fvf før kurset.. og det spørs jo hvordan man definerer det da.. men vi har shapet mye - godbit for kontakt og å følge med meg når han tilfeldigvis gjorde det, og så "følge-leken" da- man går litt tulling rundt og belønner for at bisken henger med). Det ble en del bilder tatt av Ingvild, Monica og Siri - og jeg har egenhendig rappet dem, så her er noen. For et nydelig bilde av han, ikke sant? Finingen det.. Og her ser man interessert på hva de andre gjør, man er da en oppvakt elev! Og her er fvf - uten bånd. For meg er nok det det aller største.. han går for langt ut etc men han er uten bånd. For det sliter jeg skikkelig med - jeg er såååå redd for at det skal skje Strider noe, tar liksom ikke sjanser. Men han er jo egentlig veldig veldig lydig - men den der siste 1 % sjanse for at han ikke lyder, gjør at jeg har tungt for å hekte av han bånd der det er potensielle farer - og midt i byen (nesten) der er det mye farlig der! Så det bildet der viser egentlig en seier for meg - jeg våget uten bånd (og det gikk jo aldeles glimrende - Strider synes jo det er dritkult å gå fvf han) Og ups - der slo ekorn-genene til igjen Men dette kurset ga veldig mersmak - var jo kjempegøy - og nå blir det jo snart vår (kanskje) og lettere å dra på ting, så lille Strider skal nok mer på kurs ja!

Og så var hun endelig her! Gratulerer så mye! Kanskje hun er en Xena (the Warrior Princess som ble spilt av en Lucy Lovelace om jeg ikke husker feil- ultra tøff og pen dame!), eller en Pippi? Eller t.o.m. en Cruella? Tøffhet kan også graderes og nyanseres!

Gruppe 1, Bruks-, hyrde og gjeterhunder Gruppe 2, Pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder Gruppe 3, Terriere Gruppe 5, Spisshunder Gruppe 6/4, Dachs-, drivende- og sporhunder Gruppe 7, Stående fuglehunder Gruppe 8, Apporterende hunder Gruppe 9, Selskapshunder Gruppe10, Mynder Gruppe 1: Australsk Kelpie, men jeg er også særdeles svak for schäfere.. Gruppe 2: Schnauzer, eller kanskje en pinscher? Kanskje t.o.m. en doberman? Gruppe 3: Ååå mange fine terriere.. border terrier eller en JRT Gruppe 5: Basenji - ingen over, ingen ved siden - men mange spisshunder jeg kunne tenkt meg;siberian, shiba, lundehund, malamute, islandsk fårehund og buhund Gruppe 6/4- Rhodesian Rigdeback Gruppe 7: Kleiner Munsterländer eller en breton Gruppe 8: Tja... en toller kanskje eller en chesapeake bay? Gruppe 9: Å her er det mange søte fine.. chi hua hua Gruppe 10: Også en gruppe med mange fine.. saluki, azawakh, whippet eller en skjør liten italiensk mynde Sukk, er så mange fine hunderaser!

Helt i orden! Men sier noen til meg at jeg har dårlig oppdragelse på rabagasten, så sier jeg bare at det ligger i genene hans Men han ga meg sånn veldig "basenji-følelse" følelse idag! Det der å bli litt småhektisk og pinlig berørt var rene deja vu (hvordan det nå staves..). Litt deilig også da - latteren i livet vårt døde ikke ut med lille basenji, det er en liten arvtaker her, enda så forskjellig han er fra henne!

Striders første kaffeslaberas Idag ble Strider og jeg bedt bort til en veldig søt gammel dame som bor her i grenden. Lille basenji og jeg var mye der før (jeg hadde alltid mistanke om at det egentlig var lille basenji som var invitert da.. jeg var bare med som transportør). Lille basenji pleide å sitte tilbords hun også, det var alltid dekket på til henne for hun oppførte seg så kjempefint, satt pent på stol og spiste diskret og rolig vaffelbitene eller småkakene som ble lagt på tallerkenen og fulgte forøvrig tilsynelatende interessert med på konversasjonen - ypperlige bordmanerer hadde hun. Særlig rundt jul var det slitsomt å ha lille basenji altså - det er en del eldre damer i omegn og vi ble bedt bort til dem alle. Men idag ble altså Strider og jeg bedt bort. Jeg var litt engstelig for at det kanskje ble forventet at Strider skulle gå i basenjiens fotspor - tanken på at han skulle sitte til bords fikk meg til å grøsse langt inn i sjelen.. minnet meg på historien om Pippi Langstrømpe som var i kaffeslaberas hvor alt gikk fryktelig gærnt. Men damen har jo hilst på Strider før, faktisk hatt han som en slags levende stola rundt halsen - stola med rengjøringsfunksjon. Så det var ikke dekket på til han - heldigvis. Men - Strider behøver å øve seg på å være i kaffeslaberas altså - på den annen side, jeg er ikke sikker på at han blir bedt igjen.. Første litt uheldige ting inntraff med en gang vi kom inn av døra inn i gangen. Damen er med i saniteten og lager og selger fastelavnsris (bjerkeris dekorert med et veld av fargede fjær omhyggelig knyttet fast med ståltråd). Hun hadde desverre hele lageret sitt stående i en bøtte rett innenfor døren.. det kom litt brått på meg,men ikke på Strider - han er kjapp det skal han ha! Ene øyeblikket går man inn en dør, i neste øyeblikk forsøker man å sortere sanseinntrykk for man står nærmest i en sky av fargerike fjær som svever vakkert gjennom luften.. Jeg forsøkte så diskret som mulig (Strider var særdeles hjelpsom) å feste fjær igjen på ris, sette ris tilbake i bøtte, skrape sammen flis og fjærrester og slenge i bunnen av bøtta (vertinnen var på kjøkkenet, her i grenda går man gjerne bare rett inn, så hun så ikke katastrofen). resultatet ble tålig bra.. ble litt pjuskete kanskje, noe mer glissent enn opprinnelig, som om de hadde stått ute i orkan og regn, men ikke så helt forferdelig (men jeg bekjente til vertinnen allikevel). Neste hindring var skålen med kattemat og esken med kattemat (men altså - de stod på gulvet - hva kan man vente av en sulten liten kelpiegutt liksom), synd at skålen av keramikk ble slengt i veggen og at den ikke var så støtmotstandig og litt leit at den store esken med kattemat var nesten full og fryktelig trist at den esken kun var laget av ikke-resistent papp og at Strider ikke skjønte at esken faktisk var åpen i toppen - han åpnet den i bunnen han. Sånne kattemat-pellets er små gitt! Og de triller bra utover.. så det ble mer rydding. Nå var jeg faktisk litt svett, etter reparasjon av bjørkeris og krabbing rundt for å få opp mest mulig av kattematen (gamle damen kunne jo ikke det, og det var ikke slik at man bare kunne støvsuge opp 4 kg kattemat..) så følte jeg at jeg slets ikke var riktig antrukket for anledningen (skulle hatt på meg shorts og singlet eller noe sånt..) Men Strider skulle få løpe løs mens vi drakk kaffe og spiste vafler på kjøkkenet. *note to self: finn på grunn til at Strider ikke skal løpe løs hos andre, de har neppe de riktige sikringstiltakene og selv om de sier at det ikke gjør noe, så er ikke det så sikkert heller* Strider fant søpla han (kan jo åpne skap han gutten..) og så ryddet han i kjøkkenskuffene, så syntes han det kunne være interessant å se hva som lå under all veden i vedkurven, deretter begynte han å demontere ved - da bandt jeg han. Og så begynte hopprennet på TV-en inni stua der katten var innestengt. Og her kommer det inn dette med at man mangler litt erfaring og bytte av miljøer.. Strider syntes det låt mistenkelig han - så han voffet - og voffet og voffet. Så voffet han enda mer, og enda litt til. Jeg fikk han ikke til å tie sånn på sparket i det hele tatt (men tenkte at jeg fikk sannelig begynne å prioritere "ti still" kommando.. men har jo ikke vært nødvendig det hittil, han voffer ikke så mye til vanlig at det er noe problem liksom). Etter 20 min konstant voffing og svært oppstykket samtale, så slang jeg innpå kaffen, sa takk for oss - og så gikk vi hjem. Tror Strider på mange måter har overtatt stafett-pinnen til basenjien jeg, testing av yttergrensene til sosiale konvensjoner. Skal visst fortsette med det vi..

Flir.. må huske på at det var vel akkurat dine advarsler som fikk oss å bytte fra standhaftig tispe-standpunkt til 1 stk terrorist med snopp Yepp, jeg tror han lever opp til dine forutsigelser! Jeg er sååå spent på hvordan han kommer å være når han er voksen! Han er så mye mer hund enn vi noen gang har hatt tidligere - men så langt koser vi oss glugg ihjel med han - og ler en masse! Strider er helt ukomplisert han altså! Ikke noe komplisert i å spise opp ting eller åpne ting vel Ser nok litt voldsomt ut kanskje.. men ikke alt skal tillegges ekorn-gærning da, man skal huske på at jeg har en gubbe som liker å bygge ting.. Selv så mente jeg at kjøkkendør-avsperring kunne fikses med 2 gitter hektet på noen kroker tvers over og ikke alt byggverket rundt liksom. Og avsperringen av bredbåndet.. vel.. jeg tror det hadde holdt med litt tabasco egentlig! Men gubben sa at dette kunne han fikse, og det har han jo forsåvidt gjort - vår helt egne Alcatraz! Uansett - Strider er verdt det altså! Maken til sjarmerende drittsekk (ja, han er drittsekk også, ingen tvil om det) skal man lenge lete etter! Men han er kjempegrei også, lett å snakke til og lyder jo øyeblikkelig, omgjengelig med alle hunder han har møtt så langt (hadde et litt nervepirrende møte med gatas skrekk ista, men Strider la seg paddeflat og smisket så han overlevde. Eier kom løpende etterhvert og sier at Tikko er så glad i valper.. er ikke sikker jeg, er så nifs den bikkja der.Men så ut til at Strider visste å omgåes han så det håper jeg fortsetter!) Noen mennesker voffer han litt til, men så legges ørene ned og halen settes på maks logring og så slikker slikker slikker man og vrikker og vrir seg, helst helt opp i armene til folk. Hele grenda her er heeeelt forført av lille brune apekatt.. (og jeg lar være med å nevne hopping.. ekorn er ekorn) Og en av de flotte tingene med Strider er at, selv om han er mye mammadalt, så er han også "pappas kosegutt" (ler meg ihjel av den der.. gubben er nok ikke bevisst at han sier sånt for da ville han dødd av flauhet tror jeg..) Når gubben kommer hjem fra jobb, og har spist, så ligger han i sofaen og ser på dagsrevyen - og pappas kosegutt gjør det også - Strider ligger på gubben og bare kooooooser. Hver kveld gjør de det. I det hele tatt, innimellom 1001 % full rulle, så er Strider enormt kjælen. Han elsker å få komme opp på fang og bare sitte der og bli kost med..

Jo! Det husker jeg veldig godt! Og deilig å høre altså! Men nå skal jeg ikke snakke om tenner men heller vise frem Alcatraz, avd Sør-Odalen. Det er ikke lett med Strider, han er ikke bare særdeles foretaksom men også svært svært atletisk og bevegelig. Jeg har ikke lyst å putte han i bur mens vi er på jobb. Han kommer å være en del timer våken og den unge viltre kroppen der kan ikke ligge pal i 10 timer. Vi har heller ikke noe "nøytralt" rom vi kan stenge han inni - kjøkkenet kommer ihvertfall ikke på tale siden han åpner skuffer, skap etc (og barnesikring funker kanskje på barn, men vi hadde en gang en schäfer-blanding som pulveriserte alt av barnesikring - tviler ikke på at Strider kan det samme..) Så her sikres det! Jeg er fortsatt litt nervøs for i løpet av disse ukene vi har hatt ferie annen hver gang gubben og jeg, så har vi sett at han roter seg oppi ting vi ikke har forutsett. En gang satte han fast leppa i en skrue som altså sitter under bordplaten på spisebordet vårt - visste ikke at det var skrue der en gang jeg - og enda mindre at det faktisk var mulig å sette noe fast der - men Strider'n klarte det han. Så har han satt seg fast bak vedkista og under sofaen, men dette er ting jeg tror han har skjønt. Og så klarte han å få hodet gjennom hanken på en vedpose full av ved - slepte rundt på en diger pose med ved rundt halsen.. Sånne ting. Nåja - nedenfor kan jeg vise en del av sikringstiltakene vi har. Jeg glemte å ta bilder av alle møbler/ledninger med Tabasco - men det smøres omhyggelig med Tabasco her altså! Først er grinda mellom kjøkken og stue/spisestue - legg merke til øvre sikring! Å befinne seg på feil side av grinda i forhold til mobil-tlf eller hvis det banker på døra er en helt egen øvelse i stress-fikling! (Fangene på fortet gå hjem og vogg..!) Så har vi bredbåndsboksen - umulig å flytte (ledningen kommer gjennom veggen der) så gubben har buret inn den... Viderehar man jo alltid ledninger rundt TV/stereo etc - der har jeg for første gang vært glad for de digre, tunge høytalerne - de er glimrende til å kile fast kompostbinge-gitter! (Forresten nipsen foran der er ryddet bort nå.. og legg merke til lampens plassering - langt bak slik at han ikke kan nå den uten videre! Vi drar den frem om kvelden når vi trenger lys..) Og så har vi andre ledningssteder også - feks: Så forhåpentligvis kan ikke den unge mannen skade seg når han har huset for seg selv mens vi er på jobb! Han skal få tyggeting også da.. og så sover han faktisk en del også - men ikke 10 timer, og våken-tid=aktivitetstid i hans hode.. Jeanette sa så betegnende at sånne små kelpier i den alderen var som 3-åringer på speed som aldri ville sove! Og man merker at Strider egentlig er uvillig til å sove - akkurat som små valper er han fremdeles slik at han ofte sovner plutselig "i farta", bikker bare rett over for da nyttet det visst ikke å være våken lenger. Unntaket er når han legger seg for natten, for det gjør han. Han er litt helikopter og så går han faktisk og legger seg. Nå venter jeg bare på at det skal smitte over på dagtid også!

Frekka!! Ikke vet jeg hva slags IQ-melk Talli ga de valpene, men rabagasten kan nå åpne skap-dører, vanlige dører og skuffer - alt aldeles selvlært! Vi kan snart kalle huset her for Alcatraz, avd Sør Odalen mht alle sikringstiltak som er iverksatt (låste dører feks, vi har bare en nøkkel så den bør vi ikke miste..), kjøkkenet er s avsperret hvis vi ikke skal følge med på apekatten, at glemmer man mobilen på kjøkkenet og det ringer, så rekker man ikke å ta tlf pga det tar evigheter å ta opp all sperringen! (Må ta bilde av vårt lokale botsfengsel tror jeg..) Forresten Jeanette - bekymrer meg litt for deg og blandebatteri-bytte; har du fått med sånn hamp som de bruker til å tette (man bruker ikke så mye gummiforinger til sånt av en eller annen grunn). Og gubben har en stooor rørlegger-tang tror jeg hvis du kommer virkeli i beit!

Idag har Strider oppdaget at man kan åpne kjøkkenskuffer.. I ettermiddag skal han og jeg ut på veien når folk kommer hjem - nå skal vi fikse biljaging en gang for alle (mer eller mindre!)

Å så moro med lille dunder-smula! (Kjært barn mange navn..) Gleder meg til flere bilder jeg!

Idag er en skrekkelig dag siden lille basenji dro til regnbuebroen, men jeg forsøker å muntre meg best jeg kan allikevel - og hva er bedre enn å oppdatere tråden til ekorn-gærningen.. Han ble veiet idag - og Strider veier bare 11.8 kg, så store karen er han ikke. Jeg aner ikke hvordan jeg skal måle høyden på han så det er helt ukjent. I helgen forsøkte jeg å få tatt oppstillingsbilder av han.. det er nok et større prosjekt, som kanskje bør innledes med å lære inn stå-kommando. Fankern for en liten sprellemann altså - noen dårlige bilder ble det men siden jeg er ukritisk så kommer de her: Oppstillingen ble elegant til en råkjapp sitt.. Så vi prøvde igjen og gubben satte igang motoren på kameraet - de 2 bildene under er i serie - sjekk logrehalen! Selv med "motorfunksjonen" ble bildene uklare - her snakker vi om "greased lightning" altså Men er han ikke nyyyyydelig, Strider'n? Når det gjelder trening, så er jo alle flinke til å trene sine - og vi er da flinke vi og! Strider blir trent hver eneste dag, men jeg er nok ingen stor systematiker.. nå om dagen driver vi og terper på sitt, dekk, gå baklengs, target på finger og tråkke på musematte. Jeg synes ikke vi er i mål for han blander lett kommandoene når jeg sier dem (jeg tjatrer mye må innrømmes, sier kommandoene med variabelt trykk etc - helt håpløs) men håndtegn funker fantastisk mye bedre. Og så har vi "annen" trening da.. sånn lek&moro. Ute på tur blir det fort litt øving i hobby-duft-diskriminering. Jeg finner en liten pinne eller en kongle, og kaster den oppi en haug med pinner/kongler så skal Strider'n finne akkurat den jeg har tatt på. Inne så kjører vi gjenstandssøk, jeg viser han en gjenstand (han synes gjenstander er veldig moro..) og så gjemmer jeg den et stykke unna der han ikke ser det (trener vi samtidig på sitt&bli..) og så skal han hente akkurat den gjenstanden. Og sånne ting synes han er sinnsykt moro (nesten like gøy som drakamp med fille, den ultimate underholdningen for unge fremadstormende kelpiser). Men - han er like dårlig på å lete som gubben min! Typisk mann altså, finner man det ikke fort så kommer man tilbake og vil ha hjelp. Så jeg forsøker å få opp utholdenheten ved å ikke gjøre det for vanskelig men samtidig gjøre det gradvis vanskeligere.. men kjære vene han er så ung enda, bare liten drittunge! Ellers så fikk dyrlegen se på tennene hans idag (Jeanette - det er klin umulig å få tatt bilde av tenna hans altså!!). Han har litt smal underkjeve slik at hjørnetennene nede støter litt i gommen oppe, men dyrlegen mente at det ville rette seg av seg selv og var ikke noe å bekymre seg for. Så til slutt et spørsmål - Strider vil forferdelig gjerne jage biler Det innebærer at han må gå med langline/i bånd her hjemme i hagen for jeg er livredd for at han skulle bli påkjørt. Han er en svært lydig liten kar når det gjelder innkalling, men man vet jo aldri -så det tar jeg ingen sjanser på. Men når vi er ute i veien her og det kommer en bil og han begynner å kjase etter biolene - skal jeg poke/nappe han og få oppmerksomheten på meg eller overse? Er dette noe han vil vokse ut av?