TonjeM

Hvis du ikke kan ta begge (seriøst.. hvordan velge mellom helskjønn og helskjønn?) så tispe 1! Hun har så fin strimmel bliss, og at det ikke er symmetrisk blir liksom en "it"-faktor synes jeg, litt som forskjellen mellom nøytral vakker fotomodell og karismatisk vakker.. Og jeg syntes hun hadde finere kropp, men jeg har ikke noe greie på dette og ser jo også at oppstilling er jo ikke så rett frem med små livate skrukketroll.

Blir litt som sporinnlæring med godbit-spor? Men er ikke det litt tungvint, gå veien via matsøk liksom?

Wednesday skjønte det etterhvert mens andre kanskje er litt tungnemme (!), men bare for å opplyse med litt fakta her: Basenjien er hundeverdens juvel. Og de er juveler på så mange mange plan.. Nydelige nydelige valper Liv Irene, men gi dem et par uker til så er de helt uutholdelig nydelige å se på..

Flir... måtte bare le her, gråtass da! Men jeg forstår heller ikke hva poenget er.. at en ulv som oppsøker et tettsted med ca 299 mennesker (har ikke giddet sjekke om det stemmer, tror egentlig det er flere der men), et tettsted med skole, trafikkhumpler, overgangsfelt, 40 km sone (og asfaltert vei), som flakser etter traktorer på jorder, følger skolebarn til og fra bussen - fortsatt kan kalles sky, synes jeg er rart - iflg min ordbok er den definitivt ikke sky, ihvertfall ikke så sky som jeg, avdanket bærumsfrue, har lært at ulven i teorien er. Hvor mange mennesker skal til for at man kan si at ulven ikke er sky? Men nå har vel diskusjonen her havnet nedi et høl tror jeg.

Klart fordelingen må bli bra! Så nå må man vente helt til 22. februar.. sukk. Jaja, skal ihvertfall nyte avstandsforelskelsen jeg!

? Disenå er ikke noen øde landevei langt pokker i vold. Er ikke Finnskogen her. Men da regner jeg med at min "dokumentasjonsplikt" er noenlunde utført i denne omgang. Ulven som er i omegn her, går tett innpå bebyggelse, så slik er det med den.

Jepp, må bli slik ja. Litt uenig med Feast of Crows tror jeg, heller mer mot hannhund enn tispe egentlig når jeg tenker meg om. Det er muligens pga filmen The Crow.. det er jo en mann det, og da er jo navnefordommene lagt.. Men fy søren så fine navn.. de svinger skikkelig!

Definitivt spennende ja! Jeg skal bli flinkere til å ta med kamera på tur (men jeg suger på å ta bilder), men det er jo ikke slik at man ser ulv hver dag her da.. Dog kan det jo være kjekt å ha med kamera når vi finner kadavere på tur.. fant et rundt juletider, men har vi funnet et kadaver går vi jo ikke dit igjen med bikkjene. Synes det er risikabelt mht hundene. Og om sommeren har vi en bjørnehanne her som også tar litt elg - den har jeg ihvertfall ikke lyst på å treffe i nærheten av bytte. Vi bor i en liten grend ca 17 km inn i skogen, men den har vandret rundt også i det nærmeste "tettstedet" vårt, Disenå. Og det er kanskje den samme ulven som tusler rundt i omegn hos Gråtass også (vi bor ikke så langt unna hverandre). Jeg kan inntil videre legge ved et par linker til artiklen om ulven "vår", håper de funker da. Legg merke til at Statens Natur opp/til(?)syn har vært med i bildet her. http://www.glomdalen.no/nyheter/article5825556.ece http://www.glomdalen.no/nyheter/article5849657.ece

Jeg vil alltid helseteste, ikke bare pga det er ønskelig for oppdrettere, men også for å finne ut om bikkja er frisk/ikke frisk slik at jeg kan ta eventuelle forholdsregler. MH har jeg aldri gjort før Strider, men det må jeg si var virkelig morsomt og lærte meg en masse om hunden, og det er jo ikke dumt å kjenne hunden sin! Så der er jeg glad for oppdretter som gjerne ville dette, kommer nok å gjøre det med neste hund også - uavhengig om det er ønskelig fra oppdretters side eller ei!

Wow.. nydelige nydelige navn.. nå kunne jeg ønske at Strider var 1 år eldre og at jeg stod på valpeliste, for noe så knall som dette kullet må man vel lete lenge etter tror jeg. *Ønske seg tispe som skulle hete Spring, eller Crow kanskje.. eller Feast.. tenk så mye navn det er selv i kennel-navnet*

Jeg synes du er kjempefornuftig nå, og synes inderlig synd på dere. Men er ganske sikker på at det er for det beste,man skal ikke ta sjanser når det er barn med i bildet. Men vent 4-5 år, og så få dere et 4-beint familiemedlem da vet du! Det å vokse opp med hund, såfremt det er et ordentlig hundehold, tror jeg er enormt bra for barn - og foreldre.

Hvis hun ikke har feber, og gørret renner ut slik at det ikke er lukket, så kan man vel vente i noen timer. Men se an allmenntilstanden! Minste antydning til feber eller hun er uvel eller drikker veldig mye, da må elendigheten ut fortere enn svint! Livmorbetennelse er ikke noe å spøke med. Selv hadde jeg en gang en flat-tispe som fikk betennelse akutt - vi var ute og jogget kl 3 om ettermiddagen, da virket hun helt OK til slutten av turen, og kl 23 om kvelden måtte vi avlive henne.. det gikk fryktelig fort.

Puuuuuuuh!!! Så moro!! Spent på tema jeg nå!

Hvis hunden din er usikker/engstelig av natur, så kan du ikke forvente/kreve at hun bare skal "tåle" et lite barn i "verste" alder. Og som Grim påpeker, å ekskludere gjør det neppe bedre, snarere tvertimot. Såvidt jeg kan forstå, har det forekommet episoder hvor datteren din har hatt"tilgang" til hunden før du rakk å stanse det. Og så er hunden av en slik natur at hun fikser det dårlig, og har begynt å advare i forkant "jeg vil ikke det skal skje igjen og sier ifra om at dette er jeg ukomfortabel med". Antagelig vil forholdet til barnet bli greiere etterhvert som barnet blir eldre og forstår ting - og så fremt at slike tett-på-før-man-rekker-å-stanse-det-episoder overhodet ikke forekommer (men hånden på hjertet, er det realistisk å tro?). I tillegg har dere nå en liten gutt som etterhvert også vil komme i den alderen hvor de ikke har vett å være greie med hunder, er veldig mobile og kjappe og det kan fort bli episoder hvor hunden kanskje må tåle litt uvettug behandling. Men hunden din tåler ikke det. Om hun er aldri så mye labrador og snill og god. Å forsøke å ekskludere synes jeg bare er slemt mot hunden. Dette kan fikses vha å bygge opp hunden i forhold til barnet (la barnet gi hele skurer av godbiter etc, en lang prosess) samt at uheldige episoder aldri aldri forekommer igjen. Men er det praktisk gjennomførbart? Og med et barn til også. Jeg synes omplassering til en god familie/gode mennesker uten helt små barn og som heller ikke omgåes for mye helt små barn, hadde vært det mest fornuftige, både for hundens skyld og for deres skyld.

Veldig enig Hermes. Imidlertid ser vi på ulvedebatten , så blandes kortene godt her. På den ene siden trekker man frem dyrevelferd, både på vegne av stakkars sauer som er sitting ducks samt inhuman ulvejakt. I den anledningen vil jeg bare påpeke at det er faktisk dyrevelferds-issues rundt hvordan rovdyr skaffer seg maten også. Naturen følger ikke våre normer,en slik ting som rettferdighet feks er jo menneskeoppfunnet og ikke en naturlov, men det er nå en gang slik at vi kan, til en viss grad, påføre/tvinge på naturen våre normer. Feks at vi forer rovdyr i fangenskap med dyr vi selv har avlivet..

Jeg tror det er farlig å over-romantisere ulv, og ønsker man ulven som en del av vår norske fauna, så synes jeg man skal være ærlig. Det viser seg feks at ulven er ikke så sky - vi har den tuslende rundt i gata her. En enslig ulv kan jo gå an, men blir det en familieflokk på 12-20 ikke-så-veldig-skye dyr, da er det ikke så kult lenger. Man kan godt si at ulven aldri har skadet menneske, men ulven har nå vært borte i en del år så jeg skjønner godt at den ikke har tatt noen for å si det slik. Står du med bikkja di' face-to-face med en slik flokk, så vil jeg begynne å lure på hvor sant er det at ulven ikke går løs på mennesker.. for hvorfor i all verden skulle den ikke gjøre det? Forholdet til hunder er jo ikke så greit heller. I Sverige har det vært episoder hvor ulven dels er innepå gårdstun og dreper hund, men t.o.m. angriper hund som går i bånd hos eier (svenske jakt&fiskeforeningen har mye statistikk på ulv vs hund). Det er forøvrig ikke så naturlig å sammenlikne oss med Sverige. Problemet i Norge er at nordmenn bor mye ute i distrikter, i Sverige er det blitt langt mer sentralisert og det er store tomme skogsområder egnet for rovdyr. Og så er det noe med måten rovdyr dreper på. Det er skrekkelig brutalt og ikke noen human avlivning, det har vært flere filmer om det på AnimalPlanet, og i en episode av "En iskald verd". Jeg er 100 % sikker på at det fra en elgs ståsted er mer humant å bli skutt under elgjakten enn å bli tatt av ulv (eller bjørn for den saks skyld). Jeg tror ikke sauehold slik vi har i Norge på noen som helst måte er forenlig med rovdyr-område. Nordmenn skal ha så billig mat, det er ikke mulig å få til billig lammekjøtt på noen annen måte enn slik det gjøres nå. Gjeting av sau, ta sauene inn fra beite om kvelden, bruke annen type sau etc - alt gir lavere slaktevekt og høyere produksjonskostnad og høyere pris på kjøttet. Vi godtar jo ikke det. Jeg vet ikke om jeg er for eller imot ulv. Kan natur-romantikk drives for langt lurer jeg på? Er det nødvendig at vi har ulv? Hvorfor skulle vi ha det når den har vært borte i så mange år samt at det slets ikke er en utrydningstruet art? Men en ting vet jeg, slik det er nå er det sånn halvveis her i Norge. Det synes jeg er helt forkastelig. Enten har vi ulv på ordentlig, med skikkelige skogsområder hvor ulven har førsterett og plass til å vandre på og at vi virkelig går inn med steinharde straffer for tyvjakt, "tysterplikt", at det er straffbart å ikke informere når man mistenker tyvjakt etc. Eller vi sier nei, vi skal ikke ha ulv og skyter kontrollert via myndighetene enhver ulv som stikker snuta over grensen.

Da er vi spente på imorgen.. jeg elsker å se bilder av Talli så bare fortsett å ta ukesbilder! Men å bruke bildene til preg-test.. nja.. må nok vente noen uker til før de duger til det (kelpien sin det! Så slank og vever at man skulle tro man ville sett drektigheten umiddelbart - men Talli er en mester-valpe-kamufløse!)

Veldig enig Anette! Og Issi, hun har jo en annerledes bakgrunn - men har jo utviklet seg enormt siden hun kom til deg! Jeg må jo si at jeg er ingen kelpie-ekspert overhode.. tvertimot.. om 1 års tid er kanskje mitt innlegg bare rør og pølsevev for at bikkjeskinnet har endret seg.. Så ikke hør på meg, jeg er simpelthen helt betatt av en hunderase som er "min" rase - og det var på tide å finne den (etter å ha hatt hund i nærmere 40 år liksom..) Men Rødhette&Ulven, jeg vil egentlig anbefale deg å studere MH-er, se på MH-ene til alle rasene du vurderer. Det står en del fundamentale egenskaper der, og leser man mange så vil du få et inntrykk av raseforskjellene på ganske basale egenskaper. edit: Ser at du svarte i mellomtiden her - ja du må møte de ulike rasene. Jeg visste ikke om kelpie før jeg kom inn på sonen, og la etterhvert merke til Jeanette og hennes ekorn. Fulgte med på beskrivelsene og deres gjøres og laden - ble jo totalt sjarmert. Men jeg var fryktelig spent da jeg skulle treffe dem for første gang, hadde aldri sett en kelpie i real life liksom, og selv om de hørtes sjarmerende ut så var det ikke sikkert man ville synes det i virkeligheten. For min del, ble alle forventninger bekreftet av det første møtet der. Men det er definitivt viktig å treffe noen in person ja. Vet ikke helt hvor du bor, men det er jo utstilling på leto i begynnelsen av mars.. kommer sikkert å være noen representanter for de ymse rasene der (jeg har ihvertfall tenkt å melde på Strider..)

Vet ikke om dette kan bidra til noe "statistisk grunnlag" men kan fortelle om Strider (han er bror til Harly og Ikke da): 1) Strider er 18 mnd med ballene i behold, men vi venter fremdeles på den pubertale hormontåka.. Strider har vært helt "vanlig" gjennom kjønnsmodningen 2) Vi bor litt isolert i en grend hvor det er masse hann hunder og bare en tispe. Hun bor til gjengjeld rett ved siden av oss, men vi merker fint lite til løpetidene hennes. Strider blir litt interessert i å snuse ekstra på tisseflekkene hennes men ellers er det intet tegn på at det bor en høyløpsk tispe 50 m unna. Han er veldig grei med alle de 9 hannhundene vi har i omegn, men han har vokst opp med dem så det er kanskje ikke så rart. På utstilling og hundetreff ellers, har det vært begrenset kontakt, men han har vært vennligheten selv mot alle andre hunder. 3) Strider har ikke vært sammen med så mange tisper egentlig, 3 stk hvis man ikke regner med hans mor&mormor. Men de han har vært sammen med, er han veldig grei med. Riktignok trenger han litt mer erfaring/læring på å bli den perfekte gentleman for han forsøker gjerne å innlede forholdet med å stikke nesa langt inn i dama, alternativt hoppe rett på ("Take them with storm"-taktikken..). De 3 han har truffet har alle gitt han en irettesettelse på det, og det var det. 4) Strider er en heftig hund i mine øyne, men heftig på en god måte. Han er intens og målbevisst og kan visst trenes i det uendelige, et ordentlig arbeidsjern. Han er dog ganske aktiv inne i den forstand han enten sover eller så pusler han med et eller annet, han ligger aldri våken og bare iakttar verden. Vi har dog ikke gjort noen som helst form for rotrening for det plager oss ikke om han ligger og tygger på en vedkubbe eller kaster en leke og løper etter den etc. 5) Også han varsler hvis det banker på døra - eller den frekke nabokatta sitter rett utenfor vinduet og glor på han. Han bjeffet en del da han var yngre, men det har gått over (eller vi har trent det bort.. jeg vet ikke, kanskje det hadde gått over av seg selv uansett?) 6) Strider er også myk, et kremt holder som irettesettelse. Skulle man bli sint på han blir han veldig fortvilt men avreagerer umiddelbart når man sier det er greit. Det er allikevel en slags tøffhet i han, en sterk målbevissthet enten det gjelder en apportering eller det gjelder å hindre flatcoaten fra å rappe tørrrforkulen som trillet under sofaen, jeg vet ikke hvordan man skal beskrive den, men enda så myk han er, Strider er faktisk både tøff og heftig! Jeg har utrolig tungt for å se noe som helst negativt i denne kelpiegjengen, de er ulike personligheter, men fantastiske bikkjer alle sammen. Det er spretne, fysiske, aktive hunder - og, som man oppdager, de er helt passe store. Det er MYE styrke i de små springfjærne. Flotte flotte tur-hunder, pelsen er suveren i snø (vi har ingen problemer med snøkladder eller pote-ising), trekker som et uvær, og blir visst aldri sliten! Jeg forsøker nå frenetisk å finne noe negativt å si (bare for å vise at jeg har et balansert realistisk syn!), men har litt tungt for det. Når det gjelder kelpie så tror jeg man skal ha sans for en svært aktiv og intens hund med mye motor, de subber liksom ikke rundt og betrakter verden men vil gjerne delta og være med. Det tror jeg følger med en slik hund som er både nysgjerrig og har høy arbeidskapasitet. Så om man trives med dem, tror jeg avhenger rett og slett av om man liker en sånn "aktiv deltager" eller om egentlig foretrekker "betraktere"..

Jeg ser at det nevnes at mye virker internt og klikkete.. men så har det seg slik at henger man rundt her lenge nok, så lærer man de andre og kjenne. Man behøver faktisk ikke å ha møtt noen IRL eller trent sammen med noen for å føle det altså.. Og det gir litt pussige situasjoner når man så treffer på soniser IRL. Nå skal jeg være små intern her men for å demonstrere poenget. Ifjor møtte jeg IRL en sonis som jeg kun har sett på bilder her på sonen , men som jeg synes jeg "kjenner" allikevel. På daværende tidspunkt hadde det aldri vært noe bilde av meg på sonen. Men jeg så nå henne og styrtet frem uberglad (veldig veldig hyggelig artig person hun..) og hilste og pludret i vei. Og hun stakkar, ante jo ikke hvem jeg var, hun så bare denne hypervennlige innpåslitne kjerringa som skulle egle seg innpå henne (men hun hentet seg fort inn, kjapp i tankegangen der). Og det er litt typisk tror jeg, etterhvert blir man veldig kjent på nettet sånn at når man møter noen i virkeligheten, så er det som man har kjent dem siden tidenes morgen.. men det er jo litt rart også da. Man kjenner mange men aner ikke hvordan de ser ut, hva slags dialekt, hvordan stemmene deres lyder osv. Og det er så moro med nye som kommer, og er her, og blir "sonifisert", har kjent dem siden tidenes morgen også.. Jeg kan takke sonen for min lille kelpie-øyensten.. og oppdretteren hans er på sonen, det var takket være hennes beskrivelse av sine små ekorn underveis som gjorde at jeg fikk øynene opp for kelpie. Så det har følger å være her! Selv er jeg sånn innimellom aktiv, diskuterer noen ganger og noen ganger ikke. Følger dog alltid med, og AN tråden må jeg bare sjekke daglig. I det siste har det vært litt ubehag her, akkurat som det ideelle demokrati, så blir man sårbar for slike som vil, eller kanskje ikke mener det men gjør det allikevel, lager kvalm. Kunnskapsnivået her er enormt, og det gjelder ikke bare hund, man kan spørre om allverdens her og stortsett får man ikke bare svar, men riktige svar også! Går uttapå Wikipedia så det griner her. Her får man et nettverk, man kan dra på utstilling og treffe soniser.. eller kjenne dem igjen på hundene deres (er ikke så mange jeg vet hvordan ser ut..) Vanvittig hyggelig sted sonen altså! edit: rettet føler til følger

Du bør heller velge den som oppdretter har slæddet pilen til, nemlig "Even bigger Showstar" (den ligger til høyre og ser litt svai ut i ryggen, men da blir den ihvertfall ikke karperygget!)

De er ganske heftige våre små ekorn-gutter! Og jeg er muligens fremdeles i lalla-land, for jeg ser ikke noe negativt her i det hele tatt jeg.. Er man hannhund så er man hannhund og godt er det (men måtte le godt av finn.no-alderen). Vi bor så isolert her i skauen og det er jo omtrent bare hannhunder her, så Strider får liksom aldri anledning til å vise om han har lyst å yppe mot andre hannhunder eller ei. Men jeg aner, som Marie også sier, en slags tøffhet som gjør at neste hund blir nok en tispe for sikkerhets skyld. Jeg ville ikke ta det som en selvfølge at Strider ville kunne leve fredelig og fordragelig sammen med en hannhund som er like tøff som han selv. Og aktivitetsnivået, kjenner meg igjen der altså..

Synes også det var litt "mer" Talli nå (og nå har jeg sjekket bildet flere ganger).. jeg har ingen tro på at hun er blitt tykkere siste uke pga mindre aktivitet, ikke med den eieren der nei! Men det kan være sånt som vinkel, mere pels, eller at bikkja er skjeiv og ser tykkere ut fra den ene siden enn fra den andre.. Jeg niholder på at vi vet ikke noe om valper utifra å se på henne siden hun er sånn en flink valpekamuflator! Men veldig gøy med ukesbilder lell.

Kle på han, det kan jeg ja.. bare ikke den drakten med sluk og avløp.. og så la han løpe bare litt, bare for å få skrellt av den verste energien for allmenntilstanden er på topp altså, han bare låter som han holder på å drukne eller noe slikt! Takk for tips!

Strider-gutt er blitt forkjølet, snørrer litt snufser litt men hoster ikke. Det begynte i går kveld. Han er i storform (som vanlig) men blir ekstra snufsete når vi går ut (ca -6 grader her nå). Så da lurte hønemor her, kan han få vanlig tur da? Løpe og herje i snøen etc? Eller er det lurere å holde han litt inne? Lenge siden jeg har hatt forkjølet hund og det var om sommeren så da gikk vi tur som normalt, men dette er altså Strider-gutt, vår lille øyensten, og det er vinter..