TonjeM

Skjønner du kjenner dette med gruvedrift godt kangerlussuaq. Nei, Norge skal ikke være et glansbilde for resten av verden, og er det så langt ifra.. vi sliter jo med mye teite ting. Feks dette med dieselbiler. Hadde Norge vært ordenlig miljøorientert, skulle vi kun hatt dieselbiler her i landet. Man får 1/3 mer energi ut av 1 l diesel enn 1 liter bensin og dermed lavere CO2-utslipp. Men la oss ta oljefondet. Oljefondet er vel den 3. største investoren i hele Europa og er inne i mange industrier. Og inni diverse bedriftsstyrer stiller det norske oljefondet store krav til bedriftene det har investert i, ikke minst på miljøsiden (i tillegg til arbeidsforhold). (Dette har jeg faktisk fra en artikkel i Newsweek fra tidligere i år, jeg visste ikke at Oljefondet var en så betydelig økonomisk faktor i Europa faktisk, det er det veldig stille om her i Norge). Og da er det himla teit at vi ikke klarer å feie for egen dør. Vedr arbeidsplasser. Så klart arbeidsplasser er enormt viktig - men koste hva det koste vil? I verdens 3. rikeste land? Vi er enormt dårlig forberedt på hva som skjer med samfunnet vårt når olja (og kullet.. den nye gruven skulle visst kun vare til 2030, da ville det være slutt på kullet der også) tar slutt. Istedenfor å bygge opp landet vårt, som er et bortskjemt høykost land, til å takle den situasjonen så jakter vi heller på mer olje, mer gass - og mer kull. Miljø- og natur-vern settes på kostnadslisten. Jeg synes det er å tisse i buksa for å holde seg varm. De høyteknologiske bedriftene går ut/har allerede forsvunnet ut av landet mens lav-teknologiske ting, nært knyttet til produksjon av råvarer beholder vi. Og det er galskap, for vår velstand kan ikke drives av et slikt levebrød - det gjør de bedre og billigere i andre, lav-kostnadsland. Men selvfølgelig, vårt samfunn kommer ikke å bryte sammen og kastes ut i fattigdom i vår levetid. Og hvorfor skulle arbeidsplasser på Svalbard være mer hellig enn arbeidsplasser andre steder? Svalbard har faktisk langt større muligheter enn mange bygder som dør når den lokale bedriften legges ned. Nei, er fremdeles et rungende Nay herfra.

Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!) Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen). Meg jeg opplever rett som det er at noen tar meg til side og visker til meg "Du, det heter skeptisk ikke scheftisk". Eller en gang jeg var på reise med kolleger og vi kom på hotellet og så sier den ene "Vi møtes i foiærn om et kvarter".. og jeg skjønte ingenting. Gikk til resepsjonen og spurte hvor jeg fant foiærn og resepsjonisten ante ikke. Men det var jo foajeen (OK, jeg greier ikke å stave det, men uttaler det med sånn fin fransk schvung) som var ment.. det er et ord vi har med oss. Og så bærnås for bernaise.. (blir også rettet på av andre). Faren min var veldig pirkete med oss som barn at vi skulle lære forskjellen på kj-lyd og skj-lyd, og den regla vi måtte si, den sitter fremdeles: KjellkjørtetilKinaforåkjøpekjedeligkyllingkinnskinn. Og den ser ut å gå i arv.. sønnen min kan den også..og mine nieser. I juleselskap har vi rene koret som sier den der.

Stå på IA! Sier skåret og båret jeg også. Jeg vil allikevel ha meg frabedt at skåret og båret er fisefint, for noe piss og hvilke uante fordommer må ligge bak slikt.. Det må da være en like grei dialekt det som noe annet vel? Når det gjelder å si feil, tja.. da jeg var ung trodde jeg det het stille-ben og ikke Still-leben med tysk uttale.. ble avslørt på ungdomsskolen at jeg sa feil ja. Dog ikke så ille som han stakkar'n i klassen som skulle lese høyt fra en bok, følgende setning: "Skal det være noen likører til kaffen?". Han leste det som "Skal det være noen lik-ører til kaffen?" (Ga kaffe avec et helt nytt konseptuelt innhold kan man si..)

Jeg også fikk med meg debatten på Aktuelt-atten og jeg syntes søstra til Siv (altså wwf fagpersonen) forklarte godt jeg. Og jeg håper AP greier å hoste frem litt bedre argumenter han fjosalarsen kom med i det programmet. Det er forstemmende når de som skal styre landet (enten det er den ene eller den andre siden, det kan man ihvertfall si om politikere - gjerne ingen av dem som har moralsk overtak ihvertfall) forfekter et sett prinsipper,meninger og handlingsprogram men så ter seg helt forskjellig i forhold til "avtale" av mer eller mindre vikarierende motiver.. AP bør kutte ut sin såkalte grønne vinkling, den henger ikke på greip. Nei, jeg er dypt imot en ny kullgruve på Svalbard. Vi må da for pokker leve etter vår lære! At vi forsyner verden med gass kan jeg leve med, også utifra et miljøgrønt perspektiv - gass er langt renere enn kull. Men så kommer slike ting som oljesand-prosjektet til Statoil - og nå en ny kullgruve.. Men dette har mange likheter med våre lover rundt rovdyr. I åresvis truet vi India med å holde tilbake pengestøtte og nødhjelp hvis de ikke reddet tigeren. På den tiden ihvertfall, spiste tigre ca 1100 indere pr år - men Norge var steil og stod på sitt. Så kom ulven tilbake her, og hva gjør vi - later som vi bygger opp en ulvestamme.. Jeg synes kanskje det var galt å presse India slik når vi selv ikke greier å håndtere et rovdyr som er langt mindre farlig. (Når det er sagt, jeg er ikke så himla glad for bjørn og ulv rundt huset jeg altså.. men trøster meg med at de ikke er tigre..) Og det er en ting til. Vi sier vi skal ha en rovdyrstamme men gir fellingstillatelser i øst og vest. Våre rovdyr stammer er heller symbolske.. kunne man da ikke være mer ærlig og gå ut og si "Nei, vi skal ikke ha rovdyr i Norge" og så tåle steken et slikt utsagn vil innebære. Eller alternativt virkelig gå inn for å ha rovdyr, ikke disse "på liksom"-greiene i et forsøk på å tekkes alle. Av og til er det pinlig å være norsk.

Altså stakkars lille puddel-dame må da få lov å vende seg. Hun har kanskje skremt livet av lille Monti, men tydeligvis vært snill på sitt vis siden han ikke fikk noen skrammer eller sår? Jeg har selv hatt et utyske av en liten basenji som hatet intenst alle hunder - hennes motto var: ingen hund er for liten til å ta og intet hundespann er for stort å ta. Det var mye fryktaggresjon i bildet og var mye begrunnet av "bedre å ta dem før de tar meg".Jegville aldri i livet tvinge henne å være sammen med andre hunder i hennes eget hjem. Hjemme var hennes trygge sted, der kunne intet ondt skje henne, der skulle ikke noe eller noen kunne true henne. Jeg ville ikke drømt om å bare slippe løs en valp sammen med henne. Da vi fikk Strider'n var de adskilt vha av kompostgrind, slik at hun kunne se han an og studere han i fred i ro uten å måtte nettopp forholde seg til han. Vi brukte tid på det, det var en periode hvor vi bare hadde Strider i helgene, så det ble mange besøk. Men den tredje helgen, kunne vi slippe dem sammen. Vi holdt fast Strider først, slik at hun kunne undersøke han nøye uten at han gjorde noe som helst med henne. Og det endte jo med at hun elsket den lille gærne kelpievalpen. Poenget mitt er at vi brukte tid og tålmodighet. Basenjien ble aldri irettesatt. Hvis hun syntes det var slitsomt med valpen rundt øra så tok vi den bort - dermed fikk hun klar forståelse for at vi passet på at valpen ikke skulle plage henne. Etterhvert så fikk hun irettesette han også (hun likte ikke å bli bompet på mens hun lå og sov feks og det måtte han jo lære etterhvert) slik at de fikk selv utvikle forholdet etter den innledende "bli vant til" perioden. Og Strider var nok en helsikes mer vill valp enn Monti høres det ut som. Så bruk grinder og la nå den stakkars pudderkvasten slippe mer kontakt enn nødvendig, enten det er Monti eller de andre hundene. La direkte samvær kun skje ute hvor det er andre ting å være opptatt av og hvor nærværet ikke blir så intenst, og hvor det er utenfor pudderkvastens eget hjem. Inne, la henne bare observere bak en grind, hva Monti gjør og hva han foretar seg. At hun lærer at det er OK at han leker, at det ikke nødvendigvis vil medføre at han vil plage henne. Hun må få lære at dette ikke er så farlig som hun tror. Hun må aldri aldri irettesettes for å synes at det er ubehagelig med invasjon, der er jeg helt enig med andre her. Å styre rundt med godbit og "belønne" henne for å la være å angripe har jeg dog liten tro på - det er alltid langt vanskeligere å belønne et fravær av en adferd liksom. Og det introduserer i seg selv mer stress å skulle følge med for å belønne ved enhver anledning. Nei, hold dem fysisk adskilt men "allikevel sammen" så tror jeg det vil gå seg til over tid, mildt og varlig. Og ikke bebreid puddelen!!

Å kjære vene, burde ikke lov å være sååååå søt, minner meg om det engelske barnerimet "What are little girls made of? They are med of sugar and spice and all that's nice" .. gratulerer!

Spennende med valpeduo-trio eller hva det nå måtte være da! Og så skjønt bilde av Luna, selv om hun er Lille Trille hun også, synes hun er kjempesøt jeg (men hadde nok slanket henne ja..). De 2 jentene der er i det hele tatt 2 svært nydelige bassefrøkner altså.. *savne basenji men skal nok vente litt, tar tid å avlære seg Amy*

Ikke sånn ment i det hele tatt.. gubben ler så han gråter av den serien, og da ofte fordi de kommer med sånt "ubegripelig vas" i helt uegnede situasjoner. Imidlertid har de faktisk tatt seg bryderiet å ikke bare "finne på". det er høyst "reellt" eller hva jeg skal si, det de kommer med og det spilles også på fag-morsomheter også som man antagelig må være geek for å ta, m.a.o. den serien utgjør høy humor på så veldig mange plan! Og så ble jeg litt nysgjerrig på Hermes som er filosof - inngår kvantemekanikk og implikasjonene av det, i filosofi-studier pr idag? I kvantemekanikken er det rom for både fri vilje, at det kanskje finnes en gud (!), at verden er ikke deterministisk etc, så jeg bare lurte på om det er med? Filosofi og realfagene gikk jo hånd i hånd i tusenvis av år, hvorfor ikke fortsatt liksom? Og det var OT

Jeg har matematikk, fysikk og kjemi fra Universitetet i Oslo, hovedfag i spektroskopi men skiftet over til kvantemekanikk for en dr-grad. Desverre blidde det ingen dr-grad pga en tysk gruppe publiserte akkurat det jeg hadde forsket på til graden (utvikling av et program for å beregne 2. deriverte til bølgefunksjoner..) - og på den tiden måtte man publisere avhandlingen for at det skulle være gyldig som avhandling. Det var bittert etter 5 års jobbing.. Så jobbet jeg i Sintef en del år som forsker, og da dreide seg primært om statistikk og kjemometri. Deretter tok jeg noen fag på BI og gikk over i det "pulserende" næringsliv drev med ymse kundeanalyser. Jeg var konsulent i en del år men nå jobber jeg som kunde-analytiker i bank. Har drevet /driver med en gigantisk kundetilfredshetundersøkelse (det er kjedelig det.. ikke noe faglig omtrent i det hele tatt, bare hassle), har vært med på å legge om kundebasen fra et eldgammelt system over på ny moderne database-teknologi (kjedelig men veldig nødvendig) og driver ellers med mye strategiske analyser (ganske gøy). Kvantemekanikk er nok det morsomste faget jeg har drevet med, det er sånn en snurrig verden hvor tid kan gå baklengs og hvor man aldri helt vet hvor ting er! Masse rare vinklinger og synspunkter. Og alt beskrevet vha noen av de mest heftige, effektive matematikk-notasjonene som finnes. Så jeg er nok en mega-geek.. jeg skjønner ofte hva de snakker om i The Big Bang Theory *rødme*

Oh the images, the images *forestiller seg avlsplaner realisert i rundkjøringen hos mor på juleaften*. Det tegner seg til å bli en uforglemmelig jul for mammaen din Jeanette!! Og så lurer jeg på om man skal ta hensyn til eventuell jinxing eller ikke.. for dette er så spennende, og de valpene må jo bli helt fantastiske med Crazy Mama og Bamse Brakar som utgangspunkt, at det kan jo være uimotståelig jinxe-åte.. Så jeg synes ikke dette er spennende i det hele tatt, slets ikke - det er et eneste stort gjesp faktisk.

Jepp, da satser vi på den 17.! Kjenner jeg er helt misunnelig på de som står på valpelisten din Jeanette! Den spenningen er jo helt vanvittig. Og så når man ser sitt lille kelpienurk for første gang, og så blir man kjent med det og oppdager det er en blanding av tasmansk pungdjevel, kosebisk og smartass.. sukk...

Uff, jeg føler jeg må være litt kjip og trekke frem potensielle problemområder med basenji. Før jeg gjør det vil jeg dog si at de er uendelig morsomme, interessante, smarte, vakre små utysker. Jeg savner min lille basenji noe enormt, den enorme karismaen hennes, hennes gudbenådet frekkhet, hennes iskalde logikk og kynisme.. og hennes dype hengivenhet. Men jeg vil påpeke en ting: det er ikke gitt at basenjien du får er barnevennlig. Det kan være stor variasjon i basenjigemytt, og dette med eventuell barnevennlighet kan man ta som en bonus men ikke regne med, spesielt små barn som er uforutsigbare og brå krever mye robusthet av en hund og det er ikke en type robusthet som basenjier har sånn uten videre. Et barn må ha en viss alder før man overhode kan lære dem hvordan omgåes hunder, i tillegg så kommer det at barnet kanskje har ikke-hundevante venner som er helt uvettige med hund. Så om dere skal ha basenji, så ha en backup plan for hva gjør dere hvis basenji og barn ikke går sammen. Hvis man følger med på finn, så dukker det opp rett som det er små basser som omplasseres pga det er kommet barn i familien. Og det er heller ikke nødvendigvis slik at basenjien vil fungere med barn selv om den vokser opp med barn. Det er veldig individuelt. Jeg ville ventet med basenji til man hadde barn som var minst 8-9 år gamle for å si det slik.

Tvi tvi Aya. Masse sympati herfra. Jeg husker da vi avlivet schäferblandingen - den følelsen av dyp sorg over å ha mistet en av verdens beste hunder - men samtidig den enorme lettelsen - å slippe å leve med hunder holdt adskilt. For selv om det går, så er det slitsomt og tar vekk en del av gleden ved å ha hund der man alltid hadde dårlig samvittighet for stakkaren som til enhver tid var utestengt fra det gode selskap.

Merkelige greier den smørkrisa ja.. jeg har sett at det er tomt i butikkene her, men det plager meg ikke til tross for mitt "lavkarboliv". Jeg bruker bremykt da, og det er det tomt for også - men ingen fare enda - jeg bruker 5 uker på å bruke opp en pakke bremykt. Men dette enorme smørbehovet nå, det må jo være pga julekakebakst da? Er det virkelig så mange som baker julekaker eller er det bakeriene som har kjøpt opp all smøret? Uansett, tåpelige greier! Og hvorfor er det ikke mangel på fløte også? Og er det sånn krise kan vel Tine lage smør fremfor all fløten? Nei, skjønner ikke og heller også over til teorien om medieskapt hysteri. Og tviler ikke at det med tollsatsene blir regelrett statsstøtte til Tine. De har vært ufine mot Synnøve Finden før, og jeg tror at de har mange "linker" inn i LO/regjering.

Usj så trasig Aya.. men sykdom kan ofte trigge slikt, ikke at det gjør det noe bedre. Noen slike episoder så får man etablert et adferd - og når den ene vil på liv og død ha bort den andre - og den andre får jo ikke dratt sin vei - så blir det fort litt uutholdelig. Jeg har vært gjennom slikt med vår kjære schäferblanding og basenjien. Og det var schäferblandingen som fløy på basenjien. Vi levde med hunder adskilt i 6 måneder, kunne ha dem litt sammen men måtte vokte blandingen som en hauk for å stoppe henne når hun brygget opp til "la oss drepe basenjien idag". Det var vanvittig kjipt. Etter 6 måneder så viste det seg at stakkars kjære blandingshunden hadde hjernesvulst - kanskje var det det som gjorde at hun plutselig hatet basenjien, jeg vet ikke. Men en ting vet jeg - sånt hundehold skal jeg aldri aldri ha igjen!

Sånn ser jeg ut inni meg: utenpå - not so much.. edit: Bildet er lånt fra wikipedia

Å hvordan fikk du til det????? Ble jo så mye finere Og vedr gubben og Strider.. jeg tror vi må ha en kelpie til ja sånn at vi har en hver, men hvem av oss som skulle ha hvilken er ikke godt å si! Gubben som aldri har engasjert seg i noen av våre tidligere hunder, men er nå så henrykt over Strider - og så stolt så stolt. Han måtte jo ha med sløyfen på jobben for å vise den frem, og fortalte at Strider var "Norsk Juniormester" inntil noen påpekte at det stod juniorvinner på sløyfa..

Vi er litt akevitt-pingler her så vi synes at både Løiten og gammeloppland eller hva den heter, blir for skarpe. Her går det som oftest i Aalborgs jubilæeums akevitt eller Gilde Tafel (den er stilig, er nemlig fargeløs!) og vi synes de har finere rundere smak uten en sånn "terpentin-undertone" som vi synes de andre har.. !

Ja idag har man forsøkt seg på kunstneriske, julete ting med verdens beste motiv - Strider'n. Jeg har sååååå lyst å lage julekort til Jeanette fra Strider.. Det skulle ha sånn fin dyp lilla bakgrunn, og det skulle stå med fin snirklete gullskrift "Strider aka Den Tasmanske Pungdjevelen aka DeepEyes Through Shadow II ønsker Mamma, Mormor og oppdretter Jeanette en riktig God Jul" og så skulle det være et riktig stilig bilde av verdens peneste Strider, og så skulle Jeanette bli dødsoverrasket.. Som man kanskje aner fra alle disse avsløringene, så ser det stygt ut for denne juleplanen.. og det av opp til flere grunner.. men her kommer den mest tungveiende grunnen. Både gubben og jeg suger i fotografering. Mine manglende egenskaper har jeg visst om lenge, men jeg har levd i troen at gubben kunne ta fine bilder. Den troen er jeg grundig ristet ut av. Idag tenkte vi å begynne foretagendet med et flott bilde av nydelige Strider.. fant frem litt stæsj - så at det var ikke noe igjen av snøslafset fra igår (det er er derimot blitt til friksjonsløs is..), men tenkte at vi kunne jo ta bildet foran gubbens fine nye verksted. Så ut med Strider og gullpynt og sløyfe fra D4A og lykter.. prøvde et par nisser og men de var jo så små og så igrunnen veldig teite ut, ødela liksom det kunsteriske inntrykket, så de ble droppet. Og så tok gubben bilder og jeg holdt orden på Strider. Måtte regulere litt da, begynte med at han stod med sløyfen i munnen (egentlige motivasjonen for det var å vise at Strider kan holde ting i munnen på kommando, ens hundetreningsevner fikk jo så fryktelig juling forrige helg..!) , men da så det ut som han hadde svelget en sløyfe og det hele fikk et litt komisk preg. Og komikk i seriøse julekort kan vi jo ikke ha! Så da ble sløfen knipset på halsbåndet isteden. Og gubben knipset og Strider stod som en påle og logret og logret (for han kan Stå-kommando han tenk! Ihvertfall hjemme i rolige omgivelser..) og satt så pent også. Nå har jeg lastet inn bildene og de suger.. gubben er jo ikke en tøddel bedre enn meg på dette. Samtidig er Strider så søt, så jeg har allikevel lyst å vise dem (selv dårlige bilder av Strider er jo fine, for han er jo så fin lille gull!) så her er de i all sin elendighet! (Og antagelig det nærmeste jeg kommer julekort med Strider.. ser ut til at det blir munn&klovsyke kortene i år igjen.. sukk). (Å han er såååååå søt altså )

Sukk... kunne ønske denne tråden heller hadde dukket opp om 1 år eller 2.. men så spennende å følge! Enzo er nyyydelig på sitt bamsevis (han har virkelig et herlig bamsefjes!), åååå denne tråden gleder jeg meg ikke til.. (jepp, kjører antijinxing sånn helt for sikkerhets skyld!)

Iiiiiiiik! For første gang i mitt hundeliv har jeg faktisk mål for neste år.. men jeg vil ikke si dem. Det ene er et mål som folk flest ikke ville ha tenkt over 2 ganger en gang men som betyr mye for meg. Det andre målet er forsåvidt "større" men faktisk greiere å få til.. Og så lurer jeg på om jeg om ett år overhodet husker hva jeg mente med mine kryptiske mål!

Dette ligger egentlig under resultatbørsen, men jeg må ha den med i Striders tråd så jeg kan se tilbake på det! Striders utstillings debut D4A 2011 26.11.2011 Da har man sjanglet seg hjem fra D4A, og jeg veksler mellom glede og intens irritasjon.. Strider ble norsk junior vinner (foran broder'n sin, skjønne Balrog) og så fikk han res.cert etterpå! Fantastisk! Det var gleden. Og så irritasjonen - Jeanette fikk en forferdelig jobb med han... og vi som har trent så mye men Strider var bare så total apekatt.. Jeanette tok jo oppstillingsbilder av valpene da de var små, og der er det en bildeserie med Strider (6 uker gammel eller noe slikt) som legger seg på rygg og spreller med beina - det gjorde han idag også! Strider var så høy så høy, jeg hadde håpet på overveldethet men slik ble det ikke nei, Strider rakk over alle vi møtte på vår vei han. Kapasitet på topp ja! Jeg kan fastslå at han er sinnsykt menneskekjær og svært omgjengelig med absolutt alle hunder.. og ikke blir han så sliten heller. Han begynte å lande litt da vi skulle gå - men da hadde han vært i full rulle i 3 timer i strekk uten å slakke av et sekund. Stamina kan man si! Ellers så var det kjempehyggelig å møte soniser altså, men det blir liksom ikke til å sette seg ned og ta en ordentlig prat og latter, men sånn er det vel ikke på utstillinger! Her er kritikken til Strider (og man må bare smile altså..): Naughty puppy, nice type, g. head prop., would like better eye pigment, g. body shape and tailset. When settled moved alticute (? står noe sånt, utydelig skrift) but shows promise. Naughty puppy ja.. må jo le også, Strider-gutten sin det!

For en festlig tråd! Min mor fortalte fra ønskekonsert-programmet i dansk radio, at der var det en som ønsket å høre "Sett deg Jensen, det er søndag" men mente egentlig "Seterjentens søndag" (som er et verk jeg aldri har hørt eller vet noe om.. men syntes sett deg jensen, det er søndag er en langt flottere tittel..) Ellers så er det en vanlig misforståelse i salmen med "Gud, her kommer dine arme små" som gjerne blir til "Gud, her kommer dine armer små". Selv slet jeg litt med en sang av en gruppe som het TLC eller noe slikt, de hadde en sang med "Jason faster than all" - trodde jeg - men det var visst egentlig "Don't go chasing waterfalls"

Å Marie, så gøy med Blondie! (For jeg traff både Marie og Blondie idag, lille nette papillon frøken!)

Da har man sjanglet seg hjem fra D4A, og jeg veksler mellom glede og intens irritasjon.. Strider ble norsk junior vinner (foran broder'n sin, skjønne Balrog) og så fikk han res.cert etterpå! Fantastisk! Det var gleden. Og så irritasjonen - Jeanette fikk en forferdelig jobb med han... og vi som har trent så mye men Strider var bare så total apekatt.. Jeanette tok jo oppstillingsbilder av valpene da de var små, og der er det en bildeserie med Strider (6 uker gammel eller noe slikt) som legger seg på rygg og spreller med beina - det gjorde han idag også! Strider var så høy så høy, jeg hadde håpet på overveldethet men slik ble det ikke nei, Strider rakk over alle vi møtte på vår vei han. Kapasitet på topp ja! Jeg kan fastslå at han er sinnsykt menneskekjær og svært omgjengelig med absolutt alle hunder.. og ikke blir han så sliten heller. Han begynte å lande litt da vi skulle gå - men da hadde han vært i full rulle i 3 timer i strekk uten å slakke av et sekund. Stamina kan man si! Ellers så var det kjempehyggelig å møte soniser altså, men det blir liksom ikke til å sette seg ned og ta en ordentlig prat og latter, men sånn er det vel ikke på utstillinger! Her er kritikken til Strider (og man må bare smile altså..): Naughty puppy, nice type, g. head prop., would like better eye pigment, g. body shape and tailset. When settled moved alticute (? står noe sånt, utydelig skrift) but shows promise. Naughty puppy ja.. må jo le også, Strider-gutten sin det! Edit: Ja, nå skal man jo ikke fortelle andres resultater men opphavet er sannelig i en klasse for seg selv!