TonjeM

Slitsomt å skulle holde en familie i ånde! Og heldige Balrog som har Ellie!

Ser også veldig gjerne flere filmer! Og så deilig med et menneske som ikke stresser så fælt med den der renslighetstreningen

Åååå så kjapp hun er!! Og så sinnsykt søt Må jo bare være vanvittig moro å jobbe med henne - både kjapp og ivrig!! Men så må man le også - både hode-snuing og løfte labb, ga et lettere spastisk inntrykk! (Og da hun løftet begge labber og holdt på å tippe bakover.. nydelig hun lille hufsesnufsa!)

Sweet dreams and pigs may fly! Minner meg om det bildet Jeanette la ut for lenge siden av et kull kelpie-valper som var i full fres over en kompost-grind og gubben tittet på det og sa "Jeg vil ikke ha en sånn". Og nå kommer det en sånn en i hus.. Hihi.. tenker at han kanskje bør holde seg liten og søt i all overskuelig framtid! Men er han helt umulig så får Jeanette få han tilbake som defekt vare.. så kan jeg heller få Talli eller Blaze i bytte

Nei, må bare leve ut litt forventningsglede her.. Lille Strider, minstegutt (men heldigvis allikevel litt større enn søstra si'! Pinlig å være mindre enn søsteren sin liksom!) Jeg flirer sånn av disse ukesbildene. Det er mulig jeg ser feil fordi jeg ubevisst ønsker å se feil... men jeg synes alltid Strider ser ut som en ordentlig pøbel, er noe med blikket.. Andre valper ser så uskyldige og søte ut at man blir helt mistenksom, men Strider han har liksom all pøbelskapen åpent og ærlig for dagen i blikket sitt han! Bare se på 7 ukes bildet av han (ja, det ligger også i Jeanettes tråd, og på bloggen til Jeanette, og på Facebook men en god ting kan da virkelig ikke gjentas for ofte!) Og så er det så moro at hele 4 stk "forblir på sonen"! Får se om søsknene er like rampete hele bunten!

Tusen tusen takk folkens! Ble jublende glad idag ja - er så deilig å få en øh.. "person" (?) klistret til begrepet "nytt familiemedlem"! Ja ikke sant? Litt basenji-trekk og jeg smelter fullstendig altså! Men han skal nå få være ekorn/kelpie/apekatt men sånne litt infame basenji-egenskaper vil allikevel verdsettes høyt! Det er noe med å ha en hund som gir masse latter - slik lille basenji gjør. Og jeg har titt og ofte ledd av Jeanettes ekorn - gærningene - og ble dessuten dødssjarmert av dem da jeg traff dem - de var akkurat så skjønne som jeg trodde de ville være. Nå virker Strider som å kunne bli en skikkelig rabagast, med masse meninger og det er jo noe man kan kjenne seg igjen i og håndtere (tror og håper jeg!). Jeg er veldig spent, etter snart 12 år med basenji og 7 år med en særdeles pinglete myk Tomsing - det blir muligens litt av en omveltning med heftig liten kelpie-hanne! Takk! og til lykke tilbake med lille Fangorn! Utifra filmen av at Jeanette lekte med han, ser jeg for meg at en av de første kommandoene han skal lære: "Slipp"! Right back at you Marie! Flir.. hannhund ja... kanskje jeg må lære meg snoppevask også??? Hvis ikke basenjien fikser den biffen da.. (Hun har alltid stått for Karks intim hygiene.. hun synes visst at gutta ikke helt kan dette med hygiene!) Takk takk! Strider er jo "nesten" Viggo da! (Men kelpier kan IKKE hete Viggo altså!) Og et blikket ja.. lover ikke godt på en måte Nå synes jeg at bildene her ble litt fordreide av en eller annen grunn.. har lånt dem fra Jeanettes forplantningstråd.. skulle kanskje heller rappe bilder direkte fra bloggen.. skal jobbe med det ja!

Så moro med lille "blå" Balrog da! (Glemmer ikke han som tygget fortauskant på den filmsnutten hvor valpene var med til "trening") Får forsøke å få til litt søsken-treff innimellom da!

Nå vet jeg nesten ikke om jeg klarer å skrive rent her - fikk akkurat melding fra Jeanette - Strider blir vårt nye familiemedlem! Da Jeanette skrev om sin lille "fy-sak" ble jeg helt sjarmert og spurte Jeanette litt om Strider og disse gutta.. enda jeg skulle aldri ha hannhund jeg nei, man er jo fornuftig ikke sant? Men så ble det jo ekorn-gutt her allikevel da! Nå var det ikke gitt at det ville bli akkurat Strider da.. men Jeanette er ferdig med sine sjongleringer - og Strider blir det! Skjebnen tror jeg! Og innmari praktisk at han allerede heter Strider - for da slipper jeg å krangle mer med gubben om navn! Jeg har ikke truffet Strider "in person" enda, men han er tvers igjennom studert intenst på alle filmsnutter og bilder.. lille apekatten som rister filla i lek, og tipper over på rygg rett som det er .. og jeg treffer han for første gang på torsdag. Ut fra Jeanettes beskrivelser og hvordan han ter seg, så virker han som en kombinasjon av basenji/flat - m.a.o. helt uimotståelig.. Nei, klarer ikke helt å skrive så fornuftig her og nå jeg - må visst unne meg en røyk eller 5 og ut og avreagere litt med Tomsingen - men her er 6 ukers bildene av han (egenhendig rappet med lov fra Jeanette) - nydelige, frekke lille røde krapyl - håper du blir et skikkelig helsprøtt heisa-ekorn! Se det blikket da! OK.. kanskje ikke verdens mest elegante her og nå.. men det kommer det kommer! Sammen med søster.. like før det skjer noe tror jeg Og her er det endringer i forankringen for å si det slik!

Grattis igjen Marie! Og man kaller definitivt ikke en kelpie for Viggo nei!! Men apropos, så jo på LOTR-listen og der var det joen "engelsk"-liste også - og stusset veldig på navn som Barry.. kelpier kan ikke hete Barry heller! Jeg syntes forsåvidt Nithron var et navn som kunne egnet seg (men antagelig best for et hundeøre med norsk uttale - Nitron). Hadde jeg skulle hatt en kelpie-hanne tror jeg at jeg ville kalt den Logan (ikke en LOTR-figur men en veldig elskelig helt i .. uhm.. den trilogien av Joe Abercrombie som begynte så bra men så var siste boka som om naboen hadde skrevet ferdig.. Jeanettes meget treffende beskrivelse). Ellers syntes jeg Hast (engelsk uttale) kunne også passe bra - begripelig for hunden å oppfatte, hentet fra stamtavlenavn og ikke minst artig med ordspillet - tror absolutt at ting skjer fort fort rundt små kelpier!

Og hestesikkel med fruktsmak er sikkert mat det og! Men jeg flirte stort av de bildene, og det ble veldig åpenbart hvorfor Rak skrev i altmulig-tråden at saftig pære+hest+basenji ikke alltid var en like god ide!

Husk han er monsteret under senga di' (ref. avataren til raksha!) Sånne monstre er jeg villig til å ta på strak arm må jeg si! Fantastiske bilder, og de velvalgte tekstbeskrivelsene gjør det ikke noe mindre morsomt! Må jo si at hele trioen er jo til å le seg fillete av (Truls har jo de øya, Kahlo er en slags merkelig hårete Alien med masse liv&røre og til slutt lille helt-til-å-spise-opp Kasko -men han begynner å bli stor gutt ja! Ser jo som han har vokst når man ser fra de første bildene til de siste!)

Helt enig! *overrekke blomster-smilie som jeg ikke klarer å finne ehr*

For et radar-par! Og for noen fantastiske bilder.. og jeg kan forøvrig opplyse om at de rynkene over rompa blir ikke borte, også voksne basenjier lider av "siging" når de står på bakbeina (og er helt til å spise opp da også) Er så moro å se at Kahlo og Kasko går bra sammen - spøkelseskladden og skrukkedyret! (Høres ut som en veldig søt barnebok.. jaja.. skinnet kan nok bedra!)

De er nå nydelige bisker begge de 2 gutta.. har moro av øyebrynene til Garm jeg. Og så Argyr da.. sånne veldig alvorlige hunder er så fine, og han virker som en veldig alvorlig og seriøs herremann Argyr så når han tøyser, ser det helt feil ut!

Velkommen lille Fyda! Og så må vel amerikanske bulldogger være noe av det morsomste på jord tror jeg (ikke at jeg har noen praktisk erfaring med dem altså). Men etter å ha sett Töddel og nå hun lille frøkna her.. (og fantastiske bilder) For det første er hun ikke så pen som Töddel, men det gjør ingenting for det er tross alt sjarmfaktoren som rår - og den har hun jo lille rare bulldog. Men, jeg vet ikke om jeg er preget av beskrivelsen av henne eller om det har noe med fotograferingen, men jeg synes hun virker på en måte veldig mye alvorlig enn Töddel - "life is serious and will probably kill you"-typen (og dermed likner hun straks på lille basenji synes jeg, som også har den holdningen til livet) - og da er det jo straks duket for mange festlige stunder! Disse hundene som virker dødsalvorlige selv når de leker, er noe for seg selv ja! Men så fin er hun blitt - fått på masse muskel jo i forhold til de der "drektighetsbildene". Kos deg med lånehund Mari mens du finner ut hva "du skal bli når du blir stor"! Og hva synes Charlie om henne?

Naaaaaaw, så søt! Sånne myndevalper er jo knallsøte, men jeg gleder meg til du legger ut bilder når hun er halvvoksen og sånn rar og hengslete, da kan man le godt velvitende at den voksne bisken gjerne er verdigheten selv (jeg ser da selvfølgelig bort fra Langbein til Tøfflus, jeg har sett noen høyst uverdige bilder av den herremannen!)

Gratulerer så mye - synes det var bra jeg! Og den der fvf er søren meg ikke lett *husker med gru en fvf jeg gikk helt alene mens bisken hadde for sikkerhets skyld dekket seg selv borte ved dommern, dårlig gjort å kommandere en videre da synes jeg - følte meg passe dum etterpå å ha fullført hele fvf helt uten hund og uten å oppdage det ..* Jeg sliter med nerver samt klønethet som forsterkes av engstelighet, raver jo rundt som et beruset esel da. En dommer sa til meg at jeg skulle tenke at jeg hadde på meg bikini og var den flotteste dama på stranden og gå slik.. vel ment råd som kanskje andre har bruk for, for min del hørte jeg bare ordet "bikini" og tenkte kun at fy fankern så ydmykende det hadde vært.. bikkja er ikke med og så skulle man attpåtil sprade rundt i bikini! Skal krysse fingre for dere neste helg! *og viser hvilket stort og raust og tilgivende menneske jeg er - måtte jo bla forbi bilde av nyyyyydelig kelpievalp for å komme hit!*

Takk Ida.. er så gøy å høre om andres basenjier også - og så er det morsomt så mye variasjon det er i "basenji-finurligheter" selv om de er bygd over samme lest, "basenji logikk". De er tydeligvis eksperter i baklengskjeding (måtte bare le godt av at han fikset timeout helt selv..)!

Nei, oppvasken forsvinner ikke av seg selv desverre.. tvertimot.. jeg jobber med en hypotese om at oppvask og skittentøy faktisk forplanter seg ved henstand! Synes det virker slik ihvertfall...

Akkurat det tror jeg det er veldig mange basenji-eiere som sier! Kan slenge inn litt jeg også (jeg vegrer for å vaske opp her..): Basenji&barn. Der er jeg muligens litt mer negativ enn basenjifolk flest men jeg pleier å si: Det kan gå bra. Jeg kjenner en del basenjieiere som har fått barn mens de har sine basenjier, dvs de har hatt basenjien først, og det har gjerne gått veldig bra. Nå er dette mennesker som virkelig har lagt opp til at basenji&baby skal gå bra. Det som har vist seg problematisk for dem er imidlertid at selv om det er OK med familiens barn så er det slets ikke OK med andres barn. Videre tror jeg ikke det er bra å få seg en basenji hvis man har barn i hunde-pine alder (1-4 år ca), basenjier kan absolutt si ifra og de er ikke de mest tålmodige - når de først har gitt beskjed med kroppen sin og det blir ignorert og så blir kanskje knurringen også ignorert da er de kjappe til å gå videre til skinnangrep. Det som er typisk med basenjier er nok at de er ikke så flinke til å trekke seg og gå vekk liksom. Sammen med barn er det litt ugunstig. Så hvis en barnefamilie skal ha basenji, så skal det væe fordi de er ekstra interessert i basenji og er villige til å legge opp ting på basenjiens premisser (og i barnefamilier er mange desverre bedrøvelig lite opptatt av å legge opp livet sitt etter hundens behov) - ellers bør man anbefale dem annen hunderase. Basenji&trening. Er mange som sier de er håpløse å trene og det er faktisk vås. Når jeg hører folk si sånt så vet jeg umiddelbart hva slags "metodeside" de står på. Klikker & positive metoder, Learn to earn, masse godbit, hyppige belønninger og huske på at denne lille hunden er en ekstrem "lønnsomhetskalkulator" (det tror jeg faktisk henger sammen med at de er urhunder og litt mer overlevelsesopptatte enn hunder flest.). Gjør det lønnsomt så er basenjien helt med. De er jo veldig selvstendige, "klare selv" er et mantra hos dem så de er ikke slik at man gå inn "og ta ledelsen" eller "ta ansvaret" for det ene eller det andre. Personlig synes jeg at så langt i mitt hundeliv, så er lille basenji desidert den morsomste hunden jeg har trent. Hun tar ting råkjapt - og man får virkelig kvesset seg som trener - for de gir en stadigvekk overraskelser og man skjønner i etterkant at slik man la det opp, måtte det bli slik - de er så himla logiske. Et eksempel: Morten E. foreslo en gang en metode for å lære hunden å gå bak vha targeting på et kjøkkenhåndkle som man stappet ned i bukselinningen bakpå (ja, ikke umiddelbart dekorativt må jeg si!). Jeg liker å eksperimentere med fremgangsmåter (og da er det gøy å ha en basenji!) så det skulle jeg prøve. På den tiden trente jeg mye lp1-øvelser med lille basenji (fantaserte litt om å konkurrere med henne..) og fvf var jo en skikkelig høydare med henne (de er så elegante, går så vakkert, er så myke og kjappe.. ) så hun fikk for seg at hun skulle jo gå med kontakt - men samtidig skulle hun også targete kjøkkenhåndkledet - problem? Ikke for lille basenji, hun løste det hele ved å baklengs på plass med full øyekontakt mens hun med jevne mellomrom stakk hodet rundt bak kneet mitt (når jeg tok beinet frem) og touchet håndkledet!! Litt uventet resultat kan man si.. I det hele tatt IQ-en hos dem eller hva jeg skal kalle det, er så spesielt og, synes jeg, så vanvittig spennende å jobbe med. Får meg til å tenke på da hun var liten og vhun skulle gå tur i bånd. Så hadde man den klassiske med at bikkja går feil vei rundt lyktestolpen og blir hengende der. Sånt skal man jo ikke hjelpe dem med, man skal vente på at de finner ut å rygge tilbake selv. Så det gjorde jeg med lille basenji. Hun herjet litt i enden av båndet der hun ikke kom videre - 10 sek tok det - så hadde hun gnagd over båndet og kommet seg løs! Og selvfølgelig.. slik kan problemet også løses. Jeg har pleid å sykle mye med henne, men trekksele har alltid vært vanskelig. Basenjien er som en liten ål, snodde seg alltid så lett som en plett ut av selen. Så en gang trodde jeg at jeg hadde funnet en sele hun ikke kunne komme seg ut av. Brukte den selen en masse og hun kom seg aldri løs. Inntil en dag vi syklet forbi Macdonalds på Bekkestua - plutselig smatt hun ut av selen - helt uventet - så jeg syklet kun videre med en tom hundesele slengende på springeren! Hun styrtet rett inn på Mækken hun.. og jeg etter.. Og jeg som trodde at jeg endelig hadde funnet en rømningssiker sele - aldeles ikke - basenjien har bare ikke syntes det var nødvendig å komme seg ut av den før den ene dagen vi syklet forbi mc hvor det luktet så godt.. Og nå snakker jeg meg bort her.. vedr dette med lydighet og trening - de er lettlærte som bare det men man kan ikke stole på dem altså. Plutselig er det noe som basenjien oppfatter som "mer lønnsomt" og så gjør den det.. Hvis jeg kunne belønnet min basenji med jakt etter levende bytte en gang i blandt - så tror jeg jeg kunne lært henne å bli gjeterhund for den saks skyld - jeg tror ikke det er noe hun synes er så lønnsomt som det. Men siden det ikke hører til standard belønningsmetoder så er hun aldri blitt gjeterhund.. Det er masse mer å si om basenji, men jeg har ikke mye tid til (oppvasken kaller). Det at de er urhunder setter også veldig preg på livet med en basenji. De er jo ekstra vaktsomme - på evig jakt etter potensiell mat og evig var for potensiell fare. De hører nok til livets pessimister - "at noe gikk bra forrige gang, betyr ikke nødvendigvis at det går bra denne gangen". Det er nok mer frykt i dem enn folk flest tror, for enda den er ganske fryktsom så er den også veldig modig - og man skal også vite - at den som tror at den kan faktisk dø i en gitt situasjon, er villig til å legge på et par køl i forsvaret sitt. Det gjø at en basenji kan bli vanvittig rasende i misforståtte situasjoner - hvor den presses eller skremmes - da vil den forsvare seg og det heftig. Mange basenjier som har mottoene "angrep er det beste forsvar" og "angrip først før den andre får tatt rotta på deg". Nei, nå måååå jeg bare vaske opp!

Litt kort om det med trening/læring og agility feks: Når det gjelder basenjier, så driver man ikke og henter dette og hint fra ulike metoder og setter sammen etter eget forgodtbefinnende. Man trener 100 % positivt (glem alt som heter kravfaser, will to please etc) - klikkeraktige metoder simpelthen. Man skal være 100 % obs på en ting- basenjien skal aldri belønnes uten at den har gjort noe for det. Man skal imidlertid være veldig raus med "hvor mye som skal gjøres for å få belønning". Når det gjelder belønning - mat er en desidert vinner, glem ros og skryt og godord eller kos - sånt synes basenjier er helt verdiløst og de gjør kun ting som lønner seg - så ros og kos er som "monopol-penger" for dem. Noen få individer liker kanskje å leke og synes det er ok belønning, men det er egentlig sjeldent - så mat er tingen. Kjører man positivt, så er basenjien vanvittig lettlært - den plukker opp ting så fort som fy - bare belønningen er bra nok. Man skal være forsiktig med variabel belønning - det er en vanskelig balansegang med basenjier - de er små lønnsomhetskalkulatorer! Repetisjoner blir imidlertid fort kjedelig så hvis du ikke øker belønningen så er det begrenset hvor mange repetisjoner man får ut av dem før de er lei (men vaffel kan man få ganske mye for altså..). Basenjier kan bli veldig lydige - men kan ikke stoles på 100 %, kanskje ikke 90 % en gang. Derfor er de litt nervepirrende i feks agility (og ja - de er kjempeflinke i agility - har enorm kroppskontroll, er vanvittig hurtige, er fysisk veldig modige - vipper, stiger, tunnel etc - no problem). Det kan hende i en konkurransesetting at de synes det egentlig er morsommere å sjekke ut litt i omegn, fly på irriterende hunder de har sett e.l. fremfor å gjøre øvelser som de har gjort mye før og vet godt hva er (og kanskje det ikke er så mye belønning på veien heller..). Jeg kjenner flere basenji-eiere i USA som driver med agility, men det er kun for gøy og uten de store resultat-ambisjonene (og de har med egne basenjifangere til å stå utenfor banen..) Jeg har min basenji mye løs - hun lyder bestandig innkalling unntatt når hun jager et eller annet bytte - dog bryter hun av jakten hvis hun kommer for langt unna oss og kommer tilbake. Hun går aldri langt fra oss, men det er ingen selvfølge - de kan godt gå langt ut - det er individ avhengig. Jeg våger ikke slippe min basenji i nærheten av vei feks, de blir lett påkjørt. Blir de skremt av noe kan de løpe noen km i panikk og det er ikke kult. Og jeg overholder båndtvangen 99.99999 % - jaktlysten er fantastisk (vi har jo brukt vår basenji til skogsfugl-jakt - hun er en kløpper til det. Videre har hun gått noen ettersøk etter skadeskutt elg, rådyktig til det også.. såfremt det ikke er for dårlig vær!) Men det er veldig veldig morsomt å trene basenji - de er smarte og tenker dønn logisk, man kan få en del overraskelser på veien.. jeg har desverre ikke tid å legge ut om det - men som sagt, jeg tror ikke det finnes morsommere hund å trene!

Uff da.. mente overhodet ikke å gi deg noen dårlig samvittighet eller noe å bekymre deg om altså! Og selvfølgelig er man en ansvarsfull valpekjøper når man får hund fra et kull fra en parring som er anbefalt av avlsrådet (og hos meg får du ihvertfall ekstra stjerne i boka som får en hund til låns og velger å beholde han! Sånn skal det være - det er alltid best for en liten bisk å få være i et godt "for alltid hjem"!). Som valpekjøper skal man kunne stole på avlrådet til rasen ens, og det er vel nettopp derfor jeg ble så ergerlig av det som stod i årsmeldingen til basenjiklubben.. at de kimser av en test som, hvis alle brukte den, dels ville på sikt medføre at Fanconi faktisk har håp om å bli luket ut av rasen - og som dels ville åpne for mer genetisk mangfold i basenjirasen siden det ikke ville være nødvendig å kutte så mye av avlsmaterialet som i prinsippet gjøres idag når det oppdages en hund med Fanconi. Og for oss som er valpekjøpere og som slets ikke har lyst å måtte bekymre oss mer enn nødvendig er testen bra selv om den ikke er 100 %. Den er dog langt bedre enn alternativet med strip-testing og slektsgranskning. Hvis du bekymrer deg mye så kan du jo bare teste bisken. Om han er "probable carrier" eller "probable normal", så vil du kunne puste lettet ut for da er det sannsynligvis helt greit. Og skulle han vise seg "probably affected", så kan du følge ekstra med.. jeg kan forøvrig anbefale sidene til den svenske basenjiklubben, der er det en del fine linker til mer info og Mia Löwbeer selv skriver en del om det (hun er en ganske så kjent basenji-dame og har en basenji som er testet til probably affected og skriver noen tanker rundt det). Forøvrig skal du bare kose deg med din lille basenji - de er jo vanvittig fasinerende og veldig veldig morsomme hunder å ha (og tidvis litt vanskelige kanskje.. men det er jo smak og behag!) Min lille basenji feks fant ut at hun syntes det var litt vel vått å gå tur ute idag. Da hun kom hjem hadde hun jo fått sølete poter - og det er jo krise - da er det å styrte rett inn i senga, vippe opp sengetrekk og dyne - og tørke potene på lakenene! Flirer hver gang jeg.. selv om jeg må bytte sølete laken for det er så typisk basenji - det er ikke godt nok å tørke poter på håndklær eller tørke seg på sengetrekket (som jeg har der nettopp pga sølete bisker og at soverommet ikke har noen dør - vi bor i et rart lite hus..) neida - fint skal det være - laken er det eneste som duger! (ja, jeg tror man skal være "spesielt interessert" for å synes sånt er litt morsomt, men er man det, så byr små basenjier på et liv fyllt av absurde og morsomme ting!)

Finn en seriøs basenji-oppdretter da! Og en av de viktigste tingene der er om oppdretter fanconi-tester sine avlsdyr (i tillegg til øyetesting etc) - veldig viktig! Jeg sitter akkurat og fråder over årsberetningen fra basenjiklubben som ikke vil kreve fanconi-testing for anbefaling av kombinasjoner i avlsrådet men kun strip-test. Begrunnelsen er at Fanconi-testen er ikke "sikker" - at testen nå faktisk er langt bedre enn det man har hatt så langt, og det kommer ikke frem i årsberetningen i det hele tatt! SNERR! Skal du kjøpe valp så tro meg - du bør være veldig interessert i sannsynligheten for at valpen du kjøper ikke skal utvikle Fanconi. Fanconi er en aldeles forferdelig sykdom og er du glad i din lille basenji så vil den sykdommen rive ut hjertet ditt. Hvis oppdretter sier at avlsdyrene er strip-testet og det er bra nok, ikke godta det. Se på alderen på foreldredyrene - Fanconi kommer først snikende når basenjien er 4-5-6 år gammel, avlsdyr er jo gjerne yngre enn det så den der striptesten er bare tull for å evaluere om det er sannsynlighet for Fanconi i et valpekull. I tillegg har man ganske innfløkte studier av linjer etc og det kan aldri bli så bra som den testen som finnes pr idag - selv om den ikke er 100 % "sikker". Bruk av den gir gir en ihvertfall mange ganger mer sikkert resultat enn strip-testing og mer elelr mindre nitidige linjestudier som sannsynligvis ikke har fanget opp alle Fanconi-basenjier uansett.. Nå har man en test som angir sannsynligheten for en hund er bærer. Er det ene foreldredyret "probable carrier" (dvs den er sannsynlig bærer av Fanconi-genet/-genene) så må det andre foreldredyret være "probable clear" (eller noe sånt, ihvertfall "fri" på godt norsk..). Eller sagt på en annen måte - hvis minst en av foreldredyrene er "fri" så er det greit, det er usannsynlig (men ikke umulig, bare høyst usannsynlig - langt mer usannsynlig enn den der med at begge foreldre ikke har noen Fanconi-symptomer..) at slike kombinasjoner vil gi valper som senere får Fanconi. OK, surrete dette her.. men viktig viktig viktig! Fanconi er simpelthen så skrekkelig at vi som er valpekjøpere må gjøre vårt for å redusere omfanget av den sykdommen - og det gjør vi ved å kreve at oppdrettere tester og ved å unngå å kjøpe valp av kombinasjoner hvor ingen av foreldredyrene er "fri" eller man ikke kjenner statusen på noen av dem. Etter å ha sett de greiene i årsberetningen, så er jeg nemlig ganske sikker på at det faktisk er noen basenji-oppdrettere som synes den dna-baserte Fanconi-markør testen ikke er påkrevd, og antagelig derfor ikke tester.. unngå de oppdretterne! Forresten - velkommen til doggis! Moro med flere basenji-eiere her!

Å bevare meg vel.. godt at det er ubegrenset med duer i himmelen og det er duer av det spesielle slaget som faktisk liiiiker å bli spist! *vekker minner om en flat-tispe jeg hadde en gang som fanget en and i bukta der ved Sandvika sentrum en lørdagsformiddag, jeg tok anden under jakka jeg og gikk de 5 km hjem og søppelbøtte med blodig and i jakka, dypt beskjemmet, due i Oslo sentrum er hakket verre ja* Det er sånn jeg vil huske Töddel - for man husker han med et smil - et stooooort smil! Du var så flink Mari som tok den tunge avgjørelsen du gjorde når du skulle, for det er jo nettopp slik man husker Töddel - ikke at det det hadde gått nedenom og hjem trinn for trinn ned i elendighet. Når det er lille basenjis tur, så skal jeg huske deg og Töddel og vite å kaste inn håndkledet i riktig tid, for jeg vil også kunne ha litt smil i savnet. Og Mari - vi er flere som venter på boka!