TonjeM

Er på linje med Mari her altså.. synes også sånt virker som "jeg er sinnsykt flink for jeg synes dette er så trivielt at jeg gidder ikke utdype eller begrunne". Og akkurat her synes jeg i tillegg det vitner om en enorm kunnskapsløshet om andre hundetyper enn akkurat de førermyke hundetypene eller veike settere... IW har en hunderase som ikke er førermyk og som du ikke vinner over egentlig, det er den for stor og uavhengig for. Stå på IW. Jeg kan ikke hjelpe deg med noe konkrete råd for akkurat denne problematikken utover det du har fått. Å lære lek, både å starte og avslutte lek, kan nok være en hjelp tror jeg, fordi det innebærer å lære inn en sluttkommando som du kan bruke ellers. Lekeregler lærer du inn på stuegulvet og lek-slutt kommandoen lærer du inn ved å redusere intensitet på sluttenfør du avslutter helt med lek-slutt kommando og gå ut på kjøkkenet og hente noe ekstra godt i kjøleskapet eller simpelthen lufte seg litt ute - slik at lek-slutt kommandoen blir veldig veldig positiv i seg selv. Ellers tror jeg det er viktig at du jobber med han i alle andre settinger også, at du har rigide regler i hverdagen ellers (av type - ikke gå ut av døren før jeg sier det er lov - du forhindrer han ved å blokkere døråpningen fysisk, ikke komme opp i sofaen uten invitasjon - forutsetter at du har lært inn gå ned-kommando utenom, slik at du bare kommanderer han ned skulle han komme opp uten invitasjon etc - slike ting som er lette å lykkes med men som samtidig lærer lille jypling at du bestemmer.. ) og så kan det smitte over på ute-situasjonen også. Men jeg tipper du vet sånt allerede. Du fikser dette vet du - er bare litt slitsomt og smertefullt på veien!

På mange måter en kjip dag skjønner jeg, så jeg fokuserer på det positive - har once upon a time startet opp igjen? Var jo en slags cliffhanger slutt på sesong 1..

Elsker løpe tulling bildet.. hun ser liskom ikke helt ekte ut alltid Mana Og du er rå til å tegne altså..

Altså... nå kan det ikke bli bedre.. dum dummere med aspiranter- uslåelig! Takk for dagens latter!

Fantastiske treningsforhold - og en deilig men slitsom dag virker det som!

Ja han kommer seg gubben.. men tar litt tid (idag viste han meg knotter på kameraet "Er flere år til vi kan bruke disse") men han har litt å strekke seg etter, bl.a. deg (Husker jeg viste han noen bilder av Willy i.. ikke-utstillings positur og etter den første litt vantro "Seriøst, det er en hund???" så deretter "så utrolig flotte bilder"!) ÅÅååå så hyggelig sagt og jeg er vanvittig enig. IRL så må man huske at Strider beveger seg mye.. mye og fort. Men jeg synes vel egentlig at han er enda penere i virkeligheten - og han har verdens fineste fjes, spesielt når han inviterer til lek eller action, da er han så nydelig at jeg får nesten lyst å bare slikke på han! Han veier fremdeles kun 16 kg, og er litt tynn faktsik. Høydemessig vet jeg ikke.. noen og førti cm tenker jeg.

Helg.. mer påfyll av bilder... det nye kameraet er ikke bare bare, men nå tror vi at vi begynner å finne ut av dette med farger og automatisk innstilling. Det er vanvittig vakkert i skogen nå om dagen (men jeg synes vel egentlig at skogen er vanvittig vakker bestandig jeg tror jeg.. unntatt akkurat når snøen har gått og før det blir grønt om våren, da er skogen bare gråbrun og kjedelig.. men jeg ser på det som at skogen bare holder pusten før våren i all sin overdådighet bare slippes løs..). Ikke bare skogen som er vakker da, vi har jo Strider'n også. Han er et av de vakreste motivene jeg vet om.. Var litt høyt gress ja.. hvilken vei skal man ta gjennom der mon tro? Her ligger Strider og vokter på tennisballen sin. Han har akkurat støkket en orr-hane (fikk ikke tatt bilde av det..) og siden gubben gjerne vil bruke Strider til skogsfugl-jakt, belønnes han alltid med å få lov å gjete tennisball når han har funnet skogsfugl (gjeting av tennisball er super super stas). Men se de vakre vakre øynene. Han er vakker lille kelpielurven. Dette var et par kule bilder syntes jeg, Strider løper gjennom vann! Av en eller annen grunn blir vanndråpene klare men ikke Strider.. gubbens teori: Strider løper fortere enn vann spruter(!)

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser hunden - jo før jo bedre. For selv om denne (helt merkelige i mine øyne) hoppe opp i barnesenga problematikken fikses, hva blir det neste? Skylle hunden med klor hver gang den har vært ute i tifelle den drar med seg basiller? Sette på den pustemaske? amputere tunga dens i tilfelle den slikker på noe? Hilsen TonjeM som lot sine små barn vokse opp med viltre gærne flatter

Flir... av alle tåpelige greier funnet på av idioter.. issue var mye/lite som skulle sjekkes - så da burde man heller delt opp slusene etter det. At den ene køen da vil inneholde flest kvinner er underordnet. Jeg, kvinne som aldri har med mye, ville blitt fly forbanna av å stå i ventekøen med de som hadde masse som skulle sjekkes..

For det første må jeg si at når 2ne briljerer med sin formuleringsevne, gjennomførte tankeganger (nei, ikke ironisk - alvorlig her!) så må jeg bare ta hatten av (hvis jeg hadde hatt hatt), det var flott og jeg er veldig veldig enig. Takk Hermes, stemmer at jeg er var en slik positivist, men jeg er under ombygging faktisk. Men til Spot - kunne ønske jeg kunne angi en rekke saklige velfunderte begrunnelser for det med dusjen, men det kan jeg ikke. Det var en krise-situasjon - bikkjeskinnet hadde rullet seg i råtne rester av en elgvomming.. urk. Og dette med dusjing hadde jeg ikke en gang tenkt på å lære inn - basenjien som jeg hadde i 12 år ble ikke badet eller dusjet en eneste gang i hele sitt liv, og kjære gamle flatcoat-tomsing holdt seg også veldig ren, så dette med rengjøring av hund hadde på en måte fallt ut av innlæringsrepetoaret inntil jeg stod der med Strider som stank noe aldeles redselsfullt og var klint inn fra topp til tå i grønt slim.. Så jeg tvang han inn i dusjen - med makt - dro han inn etter båndet uten dikkedarer, følte ikke jeg kunne holde på med noen overtalelse der - råtten elgvom er for ekkelt til det. Strider, siden han er den hunden han er, fikset det på strak arm. Hadde det vært basenjien som hadde gjort noe sånt, så hadde jeg nok tenkt meg om både 3 og 4 ganger vedr dusjen, men ikke Strider. Når det er sagt, vi klipper klør på halv-positivistisk måte med en godbit før og en godbit etter og aldri tvang. Strider liker det ikke, men kommer frivillig (vel,motvillig men for egen maskin) og setter seg for å få klippet klør. Basenjien elsket å klippe klør for hun fikk en godbit for hvert "klipp", men jeg har moderert det med Strider. Strengt tatt kunne jeg bare tatt og klippet klørne hans uten videre, men jeg har fortsatt tro på at jo mindre makt, jo mer frivillighet jo bedre er det. Men dette er jo en digresjon fra opprinnelig tema!

Nja............... vi snakker muligens litt forbi hverandre (fint det, er mye morsommere å diskutere da! ), Strider opptrer ikke med redsel (jeg skiller på redsel og litt engstelse) - nettopp pga hundetypen - men la oss si det var noe han ble skrekkelig redd av allikevel, så redd at han gikk over i aggresjon - jeg ville ikke vært streng i det hele tatt, ei heller dilling (og jeg sluttet rel. fort med dilling på basenjien i sånne situasjoner også altså.. det der med langsom desensitivering, free lunch etc - oppskrytt og umulig å gjennomføre in real life..). Men hadde han utagert mot en annen hannhund bare for å bryske seg - da hadde jeg vært streng, m.a.o. jeg ville agert forskjellig i forhold til hva jeg oppfattet som aggresjonsårsak (om det hadde hjulpet er en annen sak..) Og hvem vet - kanskje både belgere og Fyda hadde syntes det var enormt godt å bli fisket opp på mors trygge arm? *får veldig artige bilder i hodet nå* Men det er sant det at det er flere veier som fører til rom... også i tilfeller rundt fryktaggresjon

Hun er så flink lille frøken harepus (jeg tenker alltid på henne som det..) og du også - gratulerer!

Gratulerer med så-søt-man-får-lyst-å-spise-han-opp!

Gratulerer med en nydelig liten bissevov - veldig artig å høre om nye hunderaser!

Jeg synes motivasjonen bak er svært viktig for den sier noe om hvor hardt man kan presse/insistere. Bommer man på det, kan man gjøre situasjonen uendelig mye verre - og fjerne enhver tillit hunden måtte ha til deg. Nå har jeg en fantastisk uredd liten fyr, skulle han utagere mot en annen hund ville jeg, erkepositivisten, gå inn ganske hardt altså, for han ville ikke være redd. Et par ting er han litt engstelig for/synes er intenst ubehagelig,feks å gå inn i trange dusjen, og da har jeg hatt den enorme gleden av å kunne være kontant og bestemt og bare kjørt han inn i dusjen uten dikkedarer, effektivt! Nå går han inn i dusjen selv, slukøret og med halen mellom beina, men han går inn selv og står som en lidende statue under seansen. Men så har jeg hatt kjære lille basenji - og hun var fryktaggressiv. Det er en himla forskjell. Jeg ville aldri drømt om å behandle henne som Strider, ikke da - og selv ikke nå som jeg får oppleve en "du kan forklare hvor skapet skal stå" hund, jeg mener fremdeles at min dilling med basenjien var riktig å gjøre for henne. Hun var helt håpløs med andre hunder, de skulle jo drepes. Etter 8 år med utagering uansett hva man gjorde, så tok jeg som et siste forsøk henne opp på armen. Og bannet over at jeg ikke hadde gjort det før, for DA slappet hun av, lå som et slakt i armene mine og tittet bare på den andre hunden. For meg bekreftet det simpelthen min teori at hvert hundemøte for henne var en "kamp om livet", men kom hun opp på arm da følte hun seg trygg. Jeg ser at man heller til den der litt barske tilnærmingen uansett, ikke være den svake eieren som diller med hunden, men jeg er 100 % sikker på at bildet er mer nyansert enn som så. Selv Millan (ja, jeg ser mye på han om dagen.. har en parabolboks som kan ta opp programmer..) skiller på usikker/engstelig aggresjon og "ordentlig" aggresjon (merkelig nok regner han ikke territoriell adferd som aggresjon..!) og han er vel den en av de største forfekterne for bestemt håndtering.

Høres ut som en god plan - bare pass på at det ikke er for varmt på badet! Men øv for all del en masse på at den skal være der før du begynner for fullt i jobb. Og lykke til!

Jeg venter på at PC-en skal bli ferdig å tygge tall.. da blir det litt flere Strider-bilder.. Bildene blir stortsett blåaktige fordi gubben (han som tar bildene.. jeg bestemmer hva han skal ta bilde av men..) glemte å skifte innstillingen fra"automatisk standard" .. her hadde det nok vært bedre med "overskyet" eller "skygge" innstilllingen (Eosen er litt fasinerende, den har ymse standard innstillinger og så har den noe som heter "creative", vi er ikke på creative-nivå enda.. ihvertfall ikke når gubben glemmer å skru over fra standard automatisk til noe annet automatisk) Strider hopper aldri ut i vann av ukjent dybde, men den stokken var jo bare såååå fin.. Han forsøkte flere ulike angrepsvinkler.. men akk.. til ingen nytte Men andre stokker duger også heldigvis. Makan til lite monster altså.. eller kanskje reklame for tannkrem? Se så fine tenner! Sånn ser egentlig kelpier ut når de løper i dyp lyng - eyes wide shut! Sjekk ørene! Nå har jeg sett på en del bilder av Strider i bevegelse, jeg visste ikke at kelpieører var så geleaktige!

Du kan overhode ikke sammenlikne hundeholdet i 70-tallet med det vi har nå. Det var laaangt færre hunder den gangen, hundeholdet var helt annerledes - folk brydde seg simpelthen mindre - og kunnskapen var mindre. Der jeg bodde var det feks de færreste som gikk tur med hunden sin, det var flere som bare slapp ut hundene sine så de kunne tusle rundt i omegn og lufte seg selv. Bråket hunden med andre, ble den stengt inne i hagen - så enkelt var det med det. Jeg gikk tur med bikkja m' og det var da noen "sinte" hunder blant de få jeg møtte på tur - men de var alltid i bånd. Nå i ettertid tenker jeg at disse "sinte" hundene kanskje var nettopp fryktaggressive? En fryktaggressiv hund kan godt være territoriell og ha ressursforsvar - spesielt hvis ressursen er av en slik karakterr at det gir den redde hunden trygghet i en eller annen form. Imidlertid er det typiske for en fryktaggressiv hund i forhold til andre hudner/mennesker at det hjelper den å bli simpelthen oversett/ignorert. En slik hund handler ofte ut fra "angrep er det beste forsvar" og "jeg må ta den før den tar meg", om fryktaggresjon begynner med den "holdningen" er jeg ikke sikker på. Kanskje de begynner ut engstelige men siden de ikke har oppnådd å bli ignorert med de første "engstelsessignalene", så har de eskalert til aggresjon fordi det funker i hundens hode. Vi kan faktisk trekke inn litt Millan her også - den redde/engstelige hunden er svak og blir derfor lett angrepet av andre pga hunder angriper svakhet (Millans ord, men det er faktisk litt/mye i det tror jeg).

Nå spurte Grim om forslag til hvorfor bisken hennes var sånn "dust" ikke noe mer. Jeg har hatt et utyske i form av lille basenji. Hun var fryktaggressiv (sorry Ida, det er ikke en unnskyldning men et eksisterende fenomen selv om bikkja di' kanskje ikke har det), ingen hund var for liten at den ikke var verdt å fly på, intet hundespann for stort. Inntil vi flyttet til skogs, hadde jeg henne alltid i bånd etter en episode hvor vi møtte på et 12-spann huskier (da var hun ca 1 år og begynte å vise disse utyske-egenskapene). Jeg hadde blitt rasende av et møte med en hund som Grim, fordi det stressa basenjien min - som javisst, var sart i topplokket, mør i skallen, ikke riktig bevart osv etc - men jeg ville at hun skulle slippe slike påkjenninger, jeg ville at hun skulle slippe sånt. Selv om hun ikke var helt god, var jeg skrekkelig glad i henne allikevel, ville ikke at hun skulle plages. Hun hadde noe med kroppspråk og issues som gjorde at hun alltid var den "100te hunden". Den hunden som fikk løse hunder som gikk på plass hos eier til å bryte kommando for å komme og plage henne, uansett hvor lydige de var ellers.. Har man den 100te hunden, blir man etterhvert dødsirritert av alle hunder som kommer bort, spesielt når man selv kjørte 100 % bånd på egen hund. Jeg vet ikke hvorfor Grim er sånn som flyr på uten videre, kanskje er han fryktaggressiv og kjører den klassiske "drep den andre før den andre dreper deg" eller kanskje ikke. Basenjien var slik da vi bodde i sivilisasjonen. Her vi bor nå fløy hun ikke på noen, hun kjente alle hundene i omegn og de kjente henne og ga henne god margin. Da hun skjønte det, var det ingen hunde-aggresjon lenger. Vedr frekvensen, synes Grim får unødvendig mye pepper her altså. Shit happens. Så lenge det ikke blir alvorlige skader, synes jeg man skal huske på shit happens-posten.

Flir, helt OT men .. Kiss from a Rose er jo en sang av en som kaller seg Seal, og jeg tenker alltid på den sangen som "Kiss from a Seal"...

Har ville forhåpninger om en valp i 2012 men pga jinx-guden, så blir det sikkert ikke noe.. kanskje i 2013?? Ønsker veldig en liten kelpiefrøken som skal være Pippi til Striders Emil.. (Eller eventuelt en Annika til Striders Emil.. den må ikke være like.. hva skal man si .. like få-ting-til-å-skje som Strider.. moro hvis den er det da, og moro hvis den ikke er det.. denne lille hypotetiske kelpiefrøkna..)

Så klart det er vanskelig - snakker tross alt om basenji.. Ble litt inspirert av basenjinavneforslagene jeg.. Keep Me Warm må jo være et typisk basenjinavn..

Å så rått da! Gratulerer!! Verdens beste Harly (og føreren er ganske så dyktig også da.. må være det for å føre sensitive små kelpiegutter i vill fart!)

Så feminint, skikkelig dame altså - men hun må vel ha lyd som står i stil med snorkinga.. ellers er jeg enig med Marie - det hørtes merkelig kjent ut! (Nei, de vokser ikke fra det..)

1. Nei, for det er sikkert noe muffens her... 2. a. Han streite fyren høres så streit ut at jeg tror det må være noe gærnt med han (pervo eller noe slikt), så da må man velge en av de 2 andre. Siden ingen av de 2 høres helt supre ut, så tenker jeg det er tryggest å velge den som antagelig dør først (slik at man kan få nyvalg) og siden a både røyker og drikker mens b bare drikker, så velger jeg a!