Nirm

Selvfølgelig er konkurranser kun for oss... Vida bryr seg nok nada om hun starter eller ikke, bare hun får gjøre sine ting. Nå skal det sies at Vida ikke har smerter eller store plager eller hindringer i hverdagen. Hun har heller ikke fått noen signal fra kiropraktor eller fysioterapaut at hun ikke bør starte noe mer. Så hun er under oppfølging hele veien, for at det ikke skal bli noen problemer. Hun er fysisk i stand til å gå 2.5 mil på tur, trene og gjøre akkurat like mye som før, og er like entusiastisk som før. Det er litt "føre var" tenking fra min side, siden hun er en hund som ikke viser smerter og jeg ikke alltid kan se at nå er ting alt for mye for henne... Men det er som Jeanette sier. Vi har sett flere hunder bli holdt alt, alt for lenge i konkurranse, og det er bedre ett år for tidlig enn for seint. Jeg har ikke så høye ambisjoner selv at det skal gå utover hunden min. Jeg har dessuten noen "pensjonistplaner" i bakhodet, så hun blir hverken lagt på hylla, eller stagnert i sportrening. Da får hun evt drive med akkurat det hun liker aller best uansett. Rally LP er nok ikke noe noen av oss har lyst til å holde på med... Jeg har jo Noomi å satse på uansett. Hun er ung, lovende og vilter. Og en hund med større potensiale. Jeg har vel egentlig bestemt meg. Det er vel bare å få lufte litt tanker, siden jeg fikk høre så mye ang Nirm da han ble pensjonert (for tidlig i følge mange, siden ingen så at det tok på ryggen hans å gå et fult program...). Om noen hadde sagt til meg at jeg måtte velge mellom tur og trening/konkurranse med henne, så hadde jo svaret vært lett. Det er hverdagen vi tross alt har hundene i, og jeg ville ikke vært foruten turene våre.

Her har du en liste over forskjellige app'er. Link Edit: https://www.zombiesrungame.com/ Dette er visst et GPS styrt spill man kan "spille" når man løper. Har ikke prøvd det selv, men kanskje det kan være morsomt?

Hvorfor ikke en stroller!!

Ei jeg trente med for mange år siden, hadde en kasse bakpå bagasjebrettet sitt, og der satt buhunden oppi. Og så syklet hun til treningene gjennom byen med den. Den satt alltid løs, og hoppet aldri ut heller. Men en kasse eller kurv, og så en bilsele som gjør at hun sitter fast i den? Edit: Fordelen med henger i stede for kasse eller å ha henne på rygg, er jo også om uhellet er ute og du velter... Edit 2: Noe sånt her hadde nok passet henne litt bedre? Med et par undersåtter som bar henne avgårde til skogen...

Det er akkurat den tanken jeg har i hodet også. At det er bedre for tidlig enn for seint. Og at det er bedre å ta henne ut nå, som jeg vet at hun er frisk og fin. Konkurranser er tross alt for oss når alt kommer til stykket... Eksempel i går på tur skled hun, og landa med hele høyre side i fjellet. Ikke en lyd kom fra henne. Eneste hun ville var at jeg skulle holde halsbåndet akkurat forbi det stedet, og så var det full rulle videre. Men hun slo seg skikkelig, og er ordentlig øm i låret i dag. Samme var det med kneet. Hun hadde ikke sagt et pip før korsbåndet hadde røket garantert, og man halter tross alt ikke før beinet har falt av... Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, er jo fordi jeg har tenkt tanken en stund. Men det er greit å lufte litt åpent til folk som kan se litt forbi "men hun er jo så frisk og rask og fin form". Ja, hun er fin form, men har sine ting jeg må ha i bakhodet... Uten den behandlingen hun får, så hadde hun ikke vært frisk og rask tross alt.

Putter denne her, siden den kan passe inn i flere sporter, og at ikke alle sitter og følger med i AN hele tiden. Men. Vi kommer alle til et punkt i hundens karriere, der den enten skal bli pensjonist eller "uføretrygdet". Med noen hunder er det lett å sette en stopper for en karriere, andre er litt mer diffuse. Og jeg har ikke lyst til å være den som folk snakker om bak ryggen min fordi jeg presser hundene mine for langt for å oppnå personlige mål. Vida er 9.5 år. Hun har ikke konkurrert på 1.5 år pga et skadet kne som sikkert flere husker fra i fjor. Hun er en hund som har høy arbeidsmoral og viser ikke at hun har vondt eller er skadet spesielt mye. Hun kommer til å gå felt og spor så lenge jeg ber henne om det, og så lenge hun klarer å få med seg kroppen sin. Helsemessig har Vida en rygg som får låsnnger om hun ikke knekkes opp jamnlig. Dette er en ting som overhode ikke legges merke til i det daglige, eller under trening, annet enn at jeg ikke har samme krav til henne i krypen som hun hadde før, og at jeg trener ekstremt lite hopp. Fysisk sett så henger hun med på alt av turer, enten vi løper eller går. Hun er smidig, rask, ingen problemer med å ta seg fram i terrenget. Men hun har mistet muskelmasse i bakparten nå, så hun skal starte å trene styrke nå framover. Det jeg starter å tenke på da, er at med mindre muskler i beina, så er det også større sjanser for at kneet blir utsatt igjen, samt at hun kanskje da vil belaste ryggen sin mer enn nødvendig under enkelte øvelser. Å bli pensjonist i mitt hus, er ikke å bli "gjemt og glemt" overhode. Hun kommer til å få turer, treninger og aktivitet som før, bare at jeg ikke har noe konkurransemål med henne, og kommer til å kjøre eksempel bare enkle LP øvelser som ikke tar på kroppen hennes. Hun bryr seg ikke om hun ikke får konkurrere, bare hun får være aktiv som betyr noe for henne. Så hun er en hund som fungerer utmerket i det hverdagslige. Men jeg tenker også på at hun ikke akkurat er noen ungdom noe mer, og er vel egentlig "godt brukt". Siden hun viser smerter så ekstremt dårlig som hun gjør, så er det jeg som må si at hun skal bli pensjonist, og ikke vente til at jeg ser at ting blir for tungt for henne. Så. Noen tanker? Er det kanskje på tide å la henne bli pensjonist, og satse fult på Noomi? At man gir seg mens "leken er god"?

Nordmarka byr på ganske mange turmuligheter. Både dagsturer, og helgeturer. Og mange fine steder å overnatte om du vil ha med telt, samt flere hytter. Neste år skal jeg opp i litt lengre distanser tenkte jeg. Nå starter det å bli så mørkt på kveldene, at det begrenser litt. Det går buss inn til Skar forøvrig, og da kan man havne andre steder man eksempel kan komme tilbake med bane eller buss. Så det er store muligheter!

*glem det*

Her er forresten ruta vi gikk.

Fredag var det langtur på oss. For de som er kjent i Oslo, så gikk vi fra Skar i Maridalen og opp til Kikuttoppen, og tilbake igjen. Totalt 26.3 km telte GPSen min, og vi brukte ca 9 timer, inklusive noen pauser underveis, og min elendige oppoverbakkekondis. Kjøpte meg et Canon PowerShot A2500 her om dagen for å ha som turkamera. Grunnen til at jeg valgte det, var pris. Jeg vil ha et rimelig kamera som jeg overlever at blir knust på tur, som er lite og lett nok til å stappe i en bukselomme, og som jeg ikke føler jeg må være redd for. Og som gir "greie nok" bilder. Det helt store blinkskuddene får jeg nok ikke med det, men det er ment for å bare kunne ta bilder undervei på tur. Så her kommer noen av de: Utsikt over Helgeren Kikuttoppen Utsikt fra Kikuttoppen Utsikt fra Kikuttoppen. Ikke de fotografiske mest imponerende bildene, men jeg synes de blir bra nok for blogg og turminner sånn sett. Så har jeg speilrefleksen for å ta bedre bilder kvalitetsmessig. Jeg gidder bare ikke å dra på det i så mange timer, siden jeg ikke kan ta med meg alt for mange kilo på ryggen (speilrefleksen min = 1 liter vann ca, og da velger jeg å ha med 1 liter vann på tur i stede. )

Hvordan reagerer folk rundt dere at dere har lagt om kosthold og/eller livsstil?

Trynet blir jo tørka, og kinnene er vel egentlig ganske utmerket mat som også mennesker spiser? Så er det jo evt bare å skjære av kjøttet ellers på hodet, og evt tørke det til godis til hunden også om det blir mindre stykker av det (eller fryse det ned i små biter, og ta opp etter behov).

Hva med å snakke med en ernæringsfysiolog? Som klarer å være med på å sortere hodet ditt litt? Men jeg ville gått på det mer private delen av "markedet". Det er ikke lett å komme inn til de offentlige alltid, så sant du ikke har en høy BMI. Det virker som om du har et anstrengt forhold til mat, og en ernæringsfysiolog kan kanskje hjelpe deg til å ikke få et anstrengt forhold?

Finnes ikke godtesjuk her. ikke hatt lyst på brus eller godis på evigheter.

26.3 km under fotsålene idag. Inklusive en tung tur opp til Kikuttoppen. Jeg forbanna meg på at jeg SKULLE opp, selv om formen min ikke er bra nok til bakker akkurat. Heldigvis tar jeg meg veldig fort inn igjen bare jeg får gått bortover, men starta å kjenne det i beina på slutten.

Det ser ut som Vida har fått seg en bamse jo.

Nirm brukte å sitte i sekk som liten. Og da sovna han, og hang alltid med hodet ut på skeive. Men ta og sjekk bildet i midten her.

Lurer på hva vi skal gjøre når Kela ikke er på markedet mer.

Akupunktur kan hjelpe veldig om du har betennelse i sener i beina. Ei venninne sliter med akillessenene, og blir bra igjen etter noen få akupunkturbehandlinger. Delmål 1 nådd på løping. Utlegging om det i løpetråden. Kjempefornøyd! Så må finne meg en belønning nå. Den kan ikke være så dyr siden jeg har brukt nesten 3000 kr på klær og sko denne uka.

I dag klarte jeg delmål nummer 1 på løpinga mi. Dvs klare 15 minutter uten pause! Så kjempefornøyd. Det var to steder jeg måtte ha 3-4 gåskritt pga terrenget, men sånn er det å løpe i terreng rett og slett. Beste er jo at jeg blir tryggere på meg selv, og løper flere av de plassene jeg første gang ikke turte å løpe. Har en fast runde. Den er sånn ca 3.5-3.6 km lang, alt etter hvor jeg starter RunkePer, og om jeg må gå tilbake å låse bilen eksempel. Innover til "snusteinen" min (som jeg MÅ ta på for å få lov til å snu ), så er det mest oppover. I dag løp jeg alle de tøffe partiene innover, så ble to lengre gåpauser på lettere partier. En gåpause etter jeg snudde, og så løp jeg hele veien tilbake. Da jeg kom på den siste sløyfa, så så jeg på klokka at jeg bare var 4 minutter unna målet mitt, og forbanna meg på at jeg skulle klare det. Så da måtte jeg jo løpe opp den laaaaange bakken også (den blir sikkert kortere og kortere etter hvert jeg kommer i form. ). Og jeg klarte det. Total løpetid i dag ble på 24 min 21 sekunder, og prosenten på 64.7. Så det går bedre og bedre. Det verste er at jeg elsker dette. Det er lykke og terapi rett og slett. Og jeg gleder meg til å løpe lengre distanser. Det er ikke rundt Sognsvann jeg ønsker å klare å løpe (som var målet mitt da jeg prøvde å løpe for 2.5 år siden, men ble jo "litt" hindret av at jeg plutselig nesten ikke kunne gå. ). Det er lange turer i skogen rett og slett.

Min venninne sa til meg i går. "Tenk, nå har du mistet 14 pakker med 1/2 kgs smør. Se de foran deg!". Og jeg bare: Ikke søren om jeg skal ta tilbake de smørpakkene på kroppen min.

Da har du i utgangspunktet et større valgmulighet, enn om man satser på NM i nevnte sporter. Og det er ikke mange raser som vil klare å nå til toppen i alle tre grenene (om man tenker rase, ikke at samme individ skal nå toppen alle tre steder). I tillegg til om man vil satse mest på en sport, og ha en annen en som "hobby" (alt er jo hobby sånn sett. ). Mange raser er jo nevnt som kan være verdt å ta en titt på. Men siden du har lyst å drive med både LP og AG i tillegg til bruks, så hadde jeg nok sett litt på jaktgolden også.

Det kommer litt på ambisjonene dine. Hvor langt du har ønske om å nå. Det er en del raser som passer under beskrivelsene dine, men ønsker du å nå toppen i noen av grenene, så snevrer valget seg veldig inn.

Krydder!!!!!

MyOne har forandret seg veldig. De fokuserte mer på hund før, og også aktive hunder. Men nå blir det bare dårligere utvalg og tregere levering av ny forsending...