Illiya

Det er veldig vanskelig når man har en hund som man vet trenger mer enn man klarer å gi, og ikke er i stand til å gi den det. Som andre sier, å ha hund bør føles bra det meste av tiden. Så når det ikke gjør det, er det riktig å vurdere alternativer. Både for hundens del og for en selv. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, jeg har også hatt det sånn. Jeg har selv hatt en hund med store problemer. Han var ikke omplasserbar heller, så for oss var det enten å fortsette eller å avlive. Han fikk mange runder på overtid (flere år), men vi innså til slutt at det ikke gikk lenger. Det gikk på at det ikke var mulig å fortsette i lengden i forhold til vår livssituasjon, pga hans problemer. Hadde vi bodd et øde sted, og aldri måttet reise bort (med eller uten han), så kunne vi hatt han til han ble gammel. Sånn har vi det ikke. Avgjørelsen var veldig tung, men etterpå var det en lettelse i det store og hele, selv om vi hadde sorg lenge etter. Dere har en hund med flere muligheter enn det vår hund hadde, så jeg ville vurdert både egen og hundens livskvalitet opp i mot det dere kan tilby. Tenker at du ikke må ha dårlig samvittighet ved å vurdere omplassering. Kanskje hun kan komme til noen som kan bruke skog og fjell i større grad, gi henne mer frihet uten stress. Det er ikke noe godt å ha hund når en hele tiden føler at en kommer til kort i forhold til hva hunden trenger. Jeg synes du har vært veldig flink med henne! Du har jobbet mye med henne, men det har ikke endret så mye på hennes væremåte. Av og til nytter det ikke uansett hvor mye man jobber, det har jeg selv erfart. Men kanskje hun ikke er den rette hunden for dere, og kanskje hun kan ha det bedre et annet sted. Dette ble nok et veldig negativt innlegg, og det var ikke meningen. Det jeg egentlig vil fram til er at du bør vurdere hva som er best for dere alle (inkludert hunden), og at omplassering (hvis det kommer til det), ikke nødvendigvis er det verste som kan skje. Velger du å fortsette, så kan det gå bra med nok tid. Ønsker deg lykke til, uansett hva dere velger.

Tusen takk for litt info om kastrering, mye av dette visste jeg ikke fra før. Maja måtte kastreres av helsemessige grunner, så det var ikke planlagt eller ønsket sånn sett. I ettertid ser jeg jo fordelene, men jeg visste ikke om det andre du nevner her.

Men man er jo heller ikke garantert å få en helt grei og optimal hund, selv om man kjøper den rasen man egentlig har lyst på? Den kan jo også ha sine issues, og ikke være helt som man hadde håpet og trodd. Der kan det blir andre problemer som man må jobbe med. Tror du er klar over det, jeg vil bare senke forventningen litt i forhold til det å få en rase man har drømt om. Det er ikke nødvendigvis bare enkelt og greit hele tiden det heller. Men jeg tror også at om man velger en rasen som passer bedre for seg, så blir man ikke så irritert over alt som kunne vært bedre med hunden, for da er de grunnleggende egenskapene gjerne på plass. Er enig med deg i at det vil være bedre å beholde Ozu enn å omplassere. Om du da ikke på slump kommer over en bekjent som forelsker seg veldig i han, og ser på han som drømmehunden Selv har jeg to store hunder, Labrador og Cane Corso, og vi har hage, men ikke hundegård. Det er så mye trafikk av folk forbi her på alle sider av tomta, så vi har hundene inne når vi er hjemme. Canen vil vokte og bjeffe på alle som går forbi, og det vil vi unngå. Vi kjører til skog og fjell, og bruker heller mer tid på tur. Ser at de klarer seg fint med det. Drømmen er selvfølgelig å kunne bo sånn at vi kan ha inngjerdet tomt, så hundene kan være ute og leke når de har lyst, men det er ikke realiteten nå. Vi har en stor veranda (40 kvadrat) som de kan være ute på, men de vil ikke være lenge der alene. Særlig Canen vil fort inn igjen. Så den er sjelden i bruk. Sånn sett ser vi at å sette opp en stor hundegård nå er unødvendig, ettersom de begge helst vil være der vi er. Så ikke se så mørkt på det å kun ha hundene inne. Får de tur og trening, så går det bra likevel, og bør ikke være et hinder for å få en hund til.

Du får jo mer jobb ettersom din har ressursforsvar, du må jo passe på at det ikke er noe å forsvare. Spise i atskilte rom, ikke ha noe som trigger ressursforsvaret liggende på gulvet osv. Men om de klaffer personlighetsmessig, vil jeg tro din hund kommer til å ha det fint med en hund til. Vi har to hunder, og ser at de har mye glede av hverandre. De har alltid en der som "snakker samme språk", alltid en å leke med på tur osv. Min eldste er ikke sær, men hun er veldig nøye på god hundeoppførsel. Så det er ikke alle hun passer med, men de som har bodd med henne har hun trivdes med (og oppdratt).

Kennel Soltrollet! http://aandal.net/ Jeg trener sammen med henne, og hun har supre hunder. Har hatt 1 kull før. Alle hennes hunder går i Elite lydighet, og hun driver også med jakt. Her er kullet som planlegges sommeren 2014 http://aandal.net/planlagt-kull-2014/

Samme her. Jeg vil ikke at unger skal oppleve noe sånt. Mine foreldre var strenge på alle andre områder enn med dyr. Vi fikk dra på tur med hester fra vi var 10 år, hester som var som sprettballer av og til, og slengte oss av her og der. Ja, det gikk bra...men det kunne like godt IKKE gjort det.

Nei, jeg mener ikke at dine foreldre var uansvarlige. Men at generelt, så må man se an risikoen i forhold til sitt nabolag og sine omgivelser. Vi som er vokst opp med dyr rundt oss vet det. Både jeg og mine barn er vokst opp med både store og små dyr, mest hester og hunder, og en må faktisk bruke endel fornuft i hva som er risikabelt og ikke, selv om en har bein i nesa. Jeg ville ikke sendt min datter langs en trafikkert vei med en hest som ikke var trafikksikker, f.eks. Den risikoen tar jeg heller selv. Noen trøkker får man, men det er greit å unngå noen også. Jeg ser ikke helt at det er av det gode å få slagsmål inn med morsmelken heller:)

Trener litt lydighet hver dag. Trening i klubben 2-3 ganger i uka, men jeg er ikke der hver uke. Ellers er det tur i skogen 4-5 ganger i uka, ellers i bånd.

Jeg går stort sett turer i skog og fjell, men jeg er heldig som har så lettvindt tilgang på det, og så fine områder. Jeg kjører ei mil, slipper hundene løse, og vandrer avgårde omtrent 1 time. Mer om jeg har tid. Ettersom jeg har så fine turterreng her, og også har tid til å bruke dem, så kjøper jeg nok ikke tredemølle til hundene selv. Men jeg ser nytten i det for de som ikke så lett kan komme seg ut, til opptrening og som supplement til annen trening og turer. Men hundene bør få komme ut en tur hver dag. Synes forresten for min del at det er verre å trimme hundene om vinteren, når det er mye snø. Mine skal ikke baske i dyp snø pga ledd. Da må vi gå på veier, evt frislipp på brøytede skogsveier. Ikke så populært med hunder i skiløypa her.

Det var grinder på de jeg så annonse på, så hundene ikke skulle "falle av" på siden.

Nå går praten varmt på facebook om tredemøller spesielt beregnet på hunder, og mange vil gjerne kjøpe. Jeg synes at når vi først har hunder, så må vi kunne klare å trimme dem selv. Men det kan være en løsning for å kunne ha hund for folk som ikke kan gå nok tur av helsemessige årsaker. Samtidig så fratar man jo hunden opplevelsen det er å være ute og i naturen, alle inntrykkene der. Så kanskje tredemølle for hunder kan være en nødløsning når man ikke klarer tur hver dag, tidsklemme osv? For meg kan kanskje tredemølle for hunder være en utvei til å beholde hundene hvis jeg blir alvorlig syk, og ikke kan gå turer med dem selv. Evt i samarbeid med en annen person som kan gå tur med dem av og til. Meninger?

Haha greit nok det. Dere får bare melde på når som helst, men dere vet jo nå at ikke alle synes det er helt greit. Lev med det, så får vi andre gjøre det også. Ok at man melder på tisper som man ikke kan forutsi når har løpetid, det får bare jeg og andre ta med, det er en selvfølge. Men en trenger jo ikke å melde på tisper en kan regne med har løpetid i akkurat den helga det er kurs? Eller MÅ man det? I verste fall har man ikke bare en, men to-tre løpetisper på samme kurset. Og joda, man kan si hva man vil om det å ha hannhund, men jeg synes likevel at man kan ta hensyn til sånne ting på kurs, om man kan forutsi det.

Jeg snakker først og fremst om helgekurs her, det er mest aktuelt for meg. Om du har 4 tisper, så er det ditt valg, og det burde ha liten betydning i denne sammenhengen. De er jo ditt ansvar, og en kan ikke få flere rettigheter og goder, jo flere tisper man har. Så jeg ser ikke helt at andre skal ta hensyn til deg fordi du har flere tisper. Når det gjelder kurs over lengre tid, så er det klart at man ikke kan tilpasse det like enkelt etter når tispa har løpetid. Men når jeg betaler over 2000 kr for et helgekurs, så har jeg også store forventninger til at vi får utbytte av det. Og i slike tilfeller ville jeg selv ikke møtt med en løpetispe, og jeg ville ikke blitt helt blid for å betale full pris med en hann om det hadde vært ei løpetispe der. Arrangerer man et sånt kurs, så bør man legge til rette for at alle får den gode opplevelsen. Og deltar man på et helgekurs som er såpass dyrt, så krever man mer, og i det minste at man får det man betaler for, altså trening med instruktør uten særlige forstyrrelser, som ei løpetispe gir. Det er som regel 5-8 som deltar på et slikt kurs, og da skal det ikke så mye til å tilpasse dette så alle blir fornøyd, evt nekte at løpetisper deltar (og dermed at man får tilbakebetalt kursavgift om det skulle bli løpetid).

Ja, løpetid er og blir løpetid for en hann. Og selv om mange tisper ikke løper regelmessig, så gjør de fleste det, og dermed kan man innpasse det etter kurs ganske greit. Om man likevel kommer på et kurs der det er en høyløpsk tispe, så må man jo finne seg i det. Selv om man betaler dyrt, og kanskje ikke får stort utav kurset. Derfor er det vel en god ting å si fra på forhånd om man har planlagt å ha med seg en høyløpsk tispe, sånn at andre kan velge om man likevel vil delta, eller heller selge sin plass? Jeg forventer ikke at hanner på 1-2 år kan delta fullt ut på et kurs med ei tispe med løpetid. Det tar sin tid før hanner klarer å konsentrere seg om trening med løpetisper til stede, og det skal ofte litt trening til for at de kan det. Det kan de trene på i hundeklubbens gratis treninger. På kurs vil også eierne til disse ha samme krav og forventninger til utbytte av kurs, og da forventer man ikke løpetisper der. Dette med økonomisk belastning bør det kanskje være noen regler på.

Ja, tror jeg har lest det meste. Sier at jeg selv ville tatt hensyn, og ikke meldt på om jeg visste at kurset ble i den tiden jeg forventet løpetid. De fleste tisper er såpass forutsigbare sånn sett, selv om noen faller utenom. Her har vi også ganske kort tid fra innmelding til kurs, så de fleste kan time det ganske bra. Jeg bor i nord, på et sted der det ikke er kurs hele tiden. Likevel er det såpass jevn tilgang til kurs at de fleste kan gå flere lydighetskurs i løpet av året, selv om vi ikke akkurat bor i bymiljø. Sånn sett kan man godt stå over et kurs og vente til neste om man VET at tispa mest sannsynlig har løpetid på akkurat det tidspunktet.

Som sagt har jeg både tispe og hann selv, og jeg ville selv ha vurdert kurs utfra når tispa mi hadde løpetid. Mye pga at andre da ikke fikk særlig utbytte av et kurs de betaler mye for. Det er to ganger i året at tisper har løpetid, og da kan man lett delta på kurs utenom det. Så selv ville jeg tatt hensyn i så måte, og jeg kan ikke se at det er så vanskelig for andre å få til heller. Om tispen likevel får løpetid akkurat når det er kurs, selv om hun egentlig skulle hatt det før/senere, så ville jeg selv ha forhørt meg med de som holder kurset om det er ok. Da kan de høre med de som er påmeldt, om det er noen som reagerer på det. Løpetid er som sagt to ganger i året, ikke noe som foregår hele tiden, og man klarer da egentlig å tilpasse kurs etter det. Normalt sett. Fint for deg at du kan trene hunder med løpetid uten begrensninger, men forvent ikke at alle andre med hanner kan det når du møter dem på kurs. Og forvent ikke at alle med hanner er villig til å godta at du kommer med en løpetispe på et kurs som koster 2000 kr, og er det de har valgt å investere i den sesongen. Man tar faktisk utgangspunkt i at man kan bruke kursdagene, særlig om det er helgekurs, på å trene sin hund på det man trenger, uten diverse sterke forstyrrelser som en høyløpsk tispe gir.

Det er mulig det er annerledes der sørpå, men dere må jo også betale full pris for kurs. Her hadde vi nettopp et kurs der instruktør har vært på landslaget i lydighet i mange år, og nå trener rekrutter til landslaget. Jeg hadde blitt veldig skuffet og sint om jeg måtte bruke den helga med det kurset til å tilpasse meg og hunden løpetisper, og trene på det, istedet for å kunne fokusere på og få hjelp fra instruktør fullt ut. Joda, hannen min bør sikkert kunne takle løpetisper, men jeg er ikke villig til å betale for den treningen med dyr instruktør. Han er bare 1 år, og jeg tror nok han hadde reagert på løpetisper på det kurset. Uten løpetisper så fikk vi en flott framgang, og jeg kan i ettertid bruke den erfaringen og de metodene jeg fikk se og lære med at min hund kunne fokusere på det vi skulle gjøre. Jeg tror ikke jeg hadde hatt samme utbytte av det kurset om det hadde vært løpetisper der.

Har man tispe så melder man seg vel ikke på et kurs hvis man vet at det er i løpetidperioden? Andre betaler også full pris for kurs, og da skal de ikke evt få et dårligere utbytte av kurset fordi de måtte trene på at det er løpetisper der. Det kan de gjøre på treninger. Om tispa likevel skulle får løpetid når kurset er, så er det vel så. Da vurderer man hva man skal gjøre. Jeg har både tispe og hann, og ville tenkt på løpetid om jeg meldte meg på et kurs. Tispa er ikke på sitt beste (mildt sagt) i løpetida, og jeg ville også tenkt på de andre som betalte for kurset, og kanskje ikke fikk fullt utbytte om jeg deltok med ei høyløpsk tispe. Når man betaler for et kurs, forventer man fullt utbytte i forhold til det instruktøren kan gi, og det som kursbeskrivelsen sier om kurset. En forventer ikke å måtte øve på løpetisper, eller ikke kunne trene på det man trenger fordi det er løpetisper der. En forventer ikke slik problematikk i det hele tatt, en forventer å kunne trene på det som er sagt/gitt i kursbeskrivelsen.

Likevel får en jo flere verktøy som kan brukes ved å delta på et kurs. Det gjelder jo for alle kurs, enten det er passering eller lydighet. Jeg kunne også sikkert selv kommet til målet med tid og stunder ved å kun trene med andre når det gjelder lydighet, men å gå kurs har gitt meg mulighet til å nå målet mye fortere. Det tror jeg også gjelder for passeringskurs. En god passering er noe som innvirker på hverdagen i ganske stor grad. Å ha gått på passeringskurs vil gi mulighet til å få en bedre hverdag ganske fort, og det ville jeg prioritert over diverse lydighetskurs om jeg hadde en hund som utagerte, og dermed skapte problemer i hverdagen (det har jeg hatt, og det var ingen passeringskurs her den tiden han levde)

Jeg har kjøpt 2 valper uten å ha møtt hverken dem, mor eller oppdretter først. Måtte reise fra nord-norge til henholdsvis østlandet og vestlandet. Men da har jeg vært trygg og sikker på oppdretter, kull og valp, både ved egen kontakt og andres kjennskap. Oppdretter har også vært trygg på meg i så måte. Jeg kan reise langt for å kjøpe en valp når jeg er helt trygg på oppdretter, og jeg er trygg på at valpens foreldre og kullet er det jeg vil ha. Trenger ikke å møte dem først da, for da vet jeg hva jeg får. Og om det ikke innfrir, så drar jeg heller tilbake uten valp. Så langt har jeg gode erfaringer. Kunne ikke fått bedre hunder av de rasene jeg har gemyttmessig. Jeg ble kjent med oppdretterne ved valpekjøpet, og har fortsatt god kontakt med begge.

Det må jo være en grunn til at dette kurset er så dyrt? Jeg har selv deltatt på kurs som har vært dyrere enn andre, men da har det kostet ekstra å få akkurat den instruktøren hit, det har vært varm lunch, og slike ting som har dratt opp prisen.

Jeg har to, og for meg blir det for mye og for upraktisk med flere, tror jeg. De skal ha pass av og til når vi reiser. Det er billigere med to enn med tre. Samt at de fleste hundepensjonater har rom for to sammen, men ikke tre av stor størrelse. Når jeg går tur med to store, så synes jeg det er nok å forholde meg til. Frislipp i skogen, som jeg ofte bruker, er greit uansett hvor mange, så lenge alle går sammen. Men å gå med flere i bånd, da er det nok med to. Vi har bil der to får nok plass i hvert sitt bur. Vi kan få plass til 3 bur også, men da går det veldig utover bagasjeplass. De to jeg har går veldig godt sammen. Det tror jeg 3 også ville gjort, så akkurat det er ikke en begrensning. For meg hadde det blitt altfor mye med 4 hunder. 3 er også for mye utfra praktiske ting. Om jeg fikk nr 3, så hadde nok det også vært en Labrador. Da hadde de to hatt det mye gøy sammen, og det ville ikke vært problematisk for den 3 heller. Men for meg ville det nok blitt litt mye med 3 store hunder i alle hverdagssituasjoner, og at alle kanskje hadde hatt ulike behov.

Som jeg ser det, er det best med to måltider om dagen. Da blir det ikke så lenge mellom hvert måltid, og jeg ser at mine hunder trives med det, og vil ha det sånn. Jeg har også et mindre måltid om morgenen, og et litt større om kvelden. Det er tydelig at mine er sultne om morgenen, og at dette passer best for dem. Jeg tror det er best sånn mht fordøyelse også. Ser for meg at det å gå så lenge som et døgn mellom hvert måltid ikke er så bra for fordøyelsen. Men det er bare min mening. Mange forer en gang om dagen, og har god erfaring med det. Jeg forer to ganger, og synes det er best sånn for mine.

Jeg betalte 12 000 for min i fjor. Skal oppdretter kreve mer, så må det også være veldig gode resultater på foreldrene. Jeg forventer at de helsemessig er på topp når de avles på, men jeg kan gi mer om foreldrene har utmerket seg på andre måter, f.eks i lydighet, jakt eller andre ting. Det betyr også at oppdretter har lagt mye arbeid i å få fram en god hund, og lyktes med det, og da har ikke en tusenlapp eller to så mye å si for meg. En betaler jo også 12 000 til disse "valpefabrikkene" som pøser ut labradorvalper på markedet, så om en tusenlapp eller to skiller en god valp fra en mindre god, så betaler jeg det. Likevel ser jeg at endel oppdrettere vil ha den tusenlappen uten at deres hunder har gjort annet enn å være på utstilling. Det krever jo mye jobb det også, men skal jeg betale mer, så vil jeg som sagt gjerne ha litt mer hos foreldrene også. Samtidig betyr linjer også mye, samt hvor mye arbeid de har lagt i valpekullet. Det er mulig slike ting vil differensiere prisen på Labradorvalper.

Jeg tror ikke man kan trives ordentlig med et menneske som har slike krav til endringer. Det å endre store deler av livet sitt uten at den andre har veldig gode grunner til å ønske/kreve det, der blir det en så stor bismak fra starten av at man heller kan unngå å starte et samliv.