Illiya

Det kan jeg si meg enig i, jeg hadde nok gjort det samme om det hadde vært mine. Men jeg er ikke hundeeier, og kan ikke si noe om hvorfor han reagerte som han gjorde.

I følge tidligere innlegg så hadde vel hunden angrepet en annen hund tidligere. Mer enn det har ikke jeg fått med meg.

Må understreke at jeg er nøytral i denne saken. Men jeg synes det er viktig at begge parter blir hørt, og får fortalt sin historie. Og det er dette jeg har blitt fortalt av hendelsen. Den andre siden er det som er blitt fortalt i media. Jeg kan hverken forsvare hundeeier eller de som ble bitt, for jeg var heller ikke der. Så jeg vet ikke hva som egentlig skjedde. Det jeg sitter igjen med er at dette kunne ha skjedd mange hundeeiere. Det er mange som lar hundene gå løse i boligområder, på jorder, i skogen osv, fordi man ikke tror at sin hund kan gjøre noe sånt. Hundene har ikke vist noen interesse eller aggressivitet, så derfor går det nok greit. Det var vel det denne hundeeieren trodde også. For hans hunder hadde heller ikke vist aggressivitet overfor mennesker før. Og så gikk det så galt. Vi hundeeiere er ganske slepphendte med hundene våre sånn sett. Men vi binder dem ikke utenfor butikken, for da kan ting skje. Jeg tror ting skjedde såpass fort at han ikke rakk å gripe inn. At han kan ha sett dette på avstand i det han kom etter hunden, ser jeg kan være skjedd. Etter det han har sagt selv, så gikk han etter hunden da han så at den stakk av, men nådde ikke fram før det gikk galt. Forøvrig tror jeg det er mange hundeeiere som ikke er så nøye med båndtvangen. Ihvertfall opplever jeg det her jeg bor at hunder tar seg en tur på egen hånd både sommer og vinter. Hadde dette skjedd i januar, hadde du ment noe annerledes da?

Etter det jeg vet, er hundeeier veldig fortvilt over saken, og mener at den er veldig urettferdig overfor hundene. Han ville vel gjøre et siste forsøk på at hundene skulle få leve. Det han har sagt, er at Bordeauxen var lei av å være i hagen, og bestemte seg for å gå hjem, som han pleide når han ble lei. (Han hadde tydeligvis gått hjem før fra brorens hage) På vei hjem skulle han passere disse menneskene, som ble redde og angrep han med spark og slag, hvorpå han forsvarte seg. Det eier sier er altså at folka angrep hunden først, ikke motsatt. Og at han kom til rett etterpå. Barnet ble etter hans utsagn ikke bitt og forsøkt dratt med inn i skogen, men ble holdt opp foran mor, og ble bitt da. Jeg vet ikke hva som er sant, men her er det tydelig to ulike historier. Det er jo ord mot ord, ettersom det er kun de impliserte fra begge sider som har kunnet gi forklaring.

Skal hente en liten, gul Labradorvalp om 2 uker

Man vet jo ikke hvordan hunden blir før den blir voksen. Det gjelder ihvertfall Cane Corso. De er veldig enkle som valper, men i puberteten kan det vise seg mye rart. Klart man kan finne bra individ hos en dårlig oppdretter også, men sjansen for at de er for dårlig preget og sosialisert er stor. Også sjansen for at de ikke har brukt gode avlsdyr. Og det vil merkes på hunden senere. Sånn sett er grunnlaget, dvs oppdretter og foreldredyr samt linjer, særdeles viktige for en sånn rase. En "oppdretter" har f.eks hatt 3 kull på en tispe som enda ikke er fylt 4 år. Hun fikk første kull da hun var 11 mnd. Alle gangene er det brukt en dårlig hannhund med mye aggresjon i linjene bakover. Til sammen er det vel omtrent 30 hunder etter disse to, og det er mye når rasen er så liten som den er her i Norge. Dette gjelder jo min rase, hvordan det er med andre raser i samme kategori, vet jeg ikke. Mitt råd er at ts heller ser på hvilke egenskaper hun vil ha og ikke vil ha i neste hund, og velger rase utfra det. Istedet for å falle for utseendet til en rase, og samtidig få en del egenskaper som ikke er ønskelige og kanskje vanskelige å håndtere. Må jo si at det jeg skriver er farget av mine erfaringer, og jeg er kraftig brent av dem. Jeg er veldig glad i Cane Corsoen, og de er helt supre når de er velfungerende. Men også svært vanskelige å ha hvis de ikke fungerer ok i samfunnet.

Har lang erfaring med Cane Corso, og anbefaler ikke rasen videre. Du kan være heldig og få en super hund, men du kan like gjerne få en hund med usikkerhet og mistenksomhet overfor fremmede. Med et så sterkt vaktinstinkt som denne rasen har, faller ikke det særlig godt ut. Jeg har hatt en av hver type, og har akkurat avlivet hannen min pga slik problematikk. Søsteren har jeg fortsatt, og hun er en velfungerende og trygg hund. Disse to bodde sammen i 3 år, men likevel påvirket de ikke hverandre i væremåten. Tispa tok aldri etter hannen, og omvendt. Du nevner at vakt/vokt ikke er et problem, og at det er bare å jobbe MED instinktet, ikke mot det. Hvordan har du tenkt å gjøre det? Er hunden stødig og trygg på seg selv, trenger ikke vakt/vokt være noe problem. Men har hunden usikkerhet i seg, så nytter det kanskje ikke med all verdens metoder. Det er ikke skrevet eller sagt så mye om hvordan vakt/vokter-instinkter er å leve med i hverdagen. Det kan være såpass omfattende at det preger hverdagen i stor grad, og at man også må tilrettelegge livet sitt i forhold til det. Så tenk dere om før dere satser på raser som ikke er velkjente i Norge. Cane Corso har i mange tilfeller et sterkere vaktinstinkt enn det nordmenn er vant til gjennom de rasene vi kjenner godt, som f.eks Rottweiler og Dobermann. En ser ofte at folk som ikke jakter frarådes å kjøpe en jakthund, nettopp fordi den har egenskaper som gjør at den krever mye og har sterke instinkter. Sånn er det også med vakthunder, men det er sjelden folk frarådes mot å skaffe det. Det er svært få i Norge som driver oppdrett av Cane Corso, og det er enda færre seriøse oppdrettere. Enda en god grunn til å la være å skaffe rasen.

Og der fant jeg ut av det selv

Hva kan jeg gjøre for å se mer enn 1 side?