Illiya

Stort sett så hjelper det vel en god del at det er lite arvelige sykdommer i slekta? Det vil jo si at det er MINDRE sjans for at den hunden man kjøper blir plaget av slike sykdommer. Selvsagt kan man være uheldig likevel. Å si at det å helseteste hundene ikke gjør kjøpet sikrere i forhold til helse/sykdom enn det å kjøpe blandingshund, som man ikke vet noe om, er å underkjenne jobben oppdretterne gjør og har gjort i mange tiår mht å bedre helsen i rasene.

En får jo ikke garantier på at hunden er frisk, men man har jo større sjanser for å få en frisk hund når slekta i hovedsak er fri for arvelige sykdommer. Det er det jeg mener med å sikre seg best mulig. Men man kan jo være uheldig likevel.

En må jo selvsagt sile ut hvem som er gode og mindre gode oppdrettere av rasehunder også.

Hvorfor det? Kan man ikke foretrekke det ene framfor det andre uten at noen blir irriterte? Andre må gjerne velge blandinger, og jeg ser ikke på de som dårligere hunder. Men når jeg skal kjøpe meg hund selv, vil jeg sikre meg best mulig utfra det jeg vil ha og helse. Derfor renraset for min del. At en har grunner til å velge det ene framfor det andre, er ikke svartmaling i mine øyne.

Synes Simira oppsummerte det bra her. Du er deg, og du har vært heldig. Det er langtfra alle som har like god erfaring som du har ved å kjøpe blanding. Jeg tar ikke sjansen på det. Men det er vel klart at ved å kjøpe rasehund så har man generelt bedre oversikt over arvelige sykdommer enn om man kjøper blanding? Med de fleste blandingskull så får man lite greie på om foreldre/slekt har arvelige sykdommer, for oppdretter vet i mange tilfeller ikke om det. I noen/mange tilfeller er heller ikke foreldrene undersøkt for arvelige sykdommer. Så jeg mener at det er større sjans for å få en frisk hund om man velger valp fra et kull som er fra friske foreldre, og fra en slekt med lite sykdom. Med blandingshunder er det større sjans for sykdom, ettersom man ikke vet hva som ligger bak i slekta. En blanding kan få sykdommer fra begge/flere raser, og det er en for stor risiko for meg å ta. Jeg mener også at ved å kjøpe rasehund av et vel planlagt kull, så er man sikrere når det gjelder gemytt og de egenskapene en vil ha enn når en kjøper blanding. Dessuten tror jeg at seriøse oppdrettere legger ned mye mer jobb i et godt kull enn om naboens hund parret tispa som sto ute i bånd. Det er endel mer kunnskap om valper der, samt mer interesse for å lage et godt grunnlag for valpekjøperne, og for å bringe rasen videre på en god måte. Samt at en har et rykte å ta vare på. Det teller også. Jeg vet hvilke egenskaper jeg vil ha i en hund, og velger rase etter det. Det hadde vært veldig usikkert sånn sett for meg å velge en blanding. Jeg har vært veldig selektiv med hvem jeg kjøper valp fra, nettopp fordi jeg vil sikre meg best mulig for å få en sunn og god hund.

Ikke bry deg om hva søsteren din mener. Du har klart foreldrene dine nå, og da er det verste overstått. Søsteren din har vel ikke noe med dette å gjøre.

Jeg har også en avstandsforelskelse på Greyhound. Vet for lite om dem, og de er ikke aktuelle enda. Men senere kanskje Veldig spennende å følge med på deg ts i valpekjøpet nå.

Jeg har rasehunder, og vil ikke ha blandingshunder. Mest fordi jeg vet mer hva jeg går til med rasehunder. Jeg vet hva jeg får ang egenskaper og instinkter, jeg kan følge slekta bakover når det gjelder helse...det er rett og slett et tryggere valg. Jeg har større sikkerhet for at jeg får en god og frisk hund, med de egenskapene jeg vil ha. Samt at jeg velger oppdrettere som jobber for å få fram sunne hunder med godt gemytt. Jeg skal jo ha hunden i kanskje 15 år, og da vil jeg et best mulig utgangspunkt, både når det gjelder gemytt og helse. Jeg driver heller ikke med utstilling, men det er jo ikke noe argument for meg til å velge blanding istedet. Selgerne er ikke seriøse uansett. Ikke nødvendigvis om de driver oppdrett på renrasede hunder, og slett ikke når de får et blandingskull. En kan være heldig når en kjøper en blandingsvalp, og de kan være like gode hunder som renrasede. Men i et såpass viktig valg som det å skaffe en hund en skal ha i mange år, vil jeg ha det meste på plass på forhånd, og ikke ta unødige sjanser. Jeg vil være mest mulig trygg og sikker på at valpen jeg kjøper blir en sunn og bra hund. Og det får jeg kun hos de som driver seriøst oppdrett hos rasehunder. Selvfølgelig kan en være uheldig da også, men sjansen for det er mye mindre.

Tenkte jeg skulle svare på denne, selv om det er flere år siden det ble spurt om Jeg har hatt 2 Cane Corso, har en igjen nå, tispe på 4 år. Hannen ble avlivet fordi han ble svært vanskelig å ha etterhvert. Godtok ingen utenom familien. Men mot familien var han verdens snilleste, og han var den mest spesielle hunden vi har hatt. Vi savner han hver dag, og det er trist at det måtte ende sånn. Min erfaring er at de ikke krever så mye. Tispa mi er ganske aktiv, og har et større aktivitetsbehov enn hannen min hadde. Han var ganske bedagelig, og krevde ganske lite av både tur og hjernetrim. Maja er godt fornøyd med 45-60 min løpe fritt i skogen. Noen ganger mindre også, særlig hvis det er kaldt ute. Hun får endel hjernetrim, f.eks er vi med på hundetrening, vi har "bytrening", eller lydighetstrening/søksøvelser inne eller i hagen. Jeg opplever rasen som først og fremst en vakthund. Vakt/voktinstinkt er sterkere enn på mange andre raser, f.eks Dobermann og Rottweiler. Og særlig hannene kan være ganske vanskelige i puberteten, når vaktinstinktet våkner. God sosialisering er VIKTIG, men selv ikke det utelukker at hunden kan bli skeptisk til fremmede som voksen. Men det bedrer sjansene. De er veldig territoriale, og sier fra om de er ute og noen passerer eiendommen. De bør ikke stå ute alene om det er trafikk forbi huset, da får de litt for god mulighet til å trene opp voktingen sin. De vil reagere om noen kommer mot dere på tur i mørket, særlig hannene. Tispa mi reagerer ikke mye, men det hender om noen kommer plutselig på oss i mørket. I Italia, som er rasens hjemland, er Cane Corsoen først og fremst en vakthund som vokter eiendommer. Det er sjelden å se dem ute på tur, eller i miljø hvor det er mye folk. De holdes stort sett på eiendommene. I Italia har de et annet hundehold enn vi er vant til. Der er vakthundene stort sett begrenset til eiendommene, og de er på landet. Hunder man treffer ute, og i byene, er stort sett selskapshunder. Cane Corsoen er ikke avlet "mildere", som f.eks Rottweileren er. Canen har fortsatt sitt meget sterke vaktinstinkt i behold, og det kan være vanskelig å leve med i hverdagen. Det kan sette begrensninger for eierne i større eller mindre grad. Den er IKKE en Labrador (den er ikke så omgjengelig og godtagende), og den går ikke nødvendigvis godt i alle miljø. Som brukshund opplever jeg den som kanskje middels god. Ettersom den først og fremst er vakthund, og derfor hele tiden er obs på omgivelsene, er den ikke like førerorientert som de rasene vi kjenner som gjør det godt innen f.eks lydighet. Cane Corsoen er samarbeidsvillig, men har egne meninger. Opplever at det er endel ulikhet mellom individer her, og at noen er mer lettlærte og interesserte/motiverte enn andre. Har hørt dette fra andre også. På lydighetstrening opplever jeg at andre raser er mer lettlærte og kjappere. En kommer mye lenger på samme tid og med samme metode og treningshyppighet med en retriever enn en Cane Corso. En kan sikkert komme langt innen lydighet med en Cane Corso også, men det tar mye lenger tid, og mye mer jobb. En kommer ikke lett til resultatene. Tror dette gjelder innen annen hundesport også. Cane Corsoen må oppdras med myk hånd og med positive metoder. Det er viktig at hunden har tillit til eier. Jeg opplever at Cane Corsoen er veldig elskelig og snill mot familien sin. Men ikke nødvendigvis mot alle andre, de kan være skeptiske mot fremmede. De er veldig kosete, og de vil helst være sammen med eier hele tiden. De trenger mye nærhet og kos, og vil helst sitte oppi bhen om de kan. De er atletiske, og har svært god kroppskontroll. Kan snu på en femøring i full fart. Kattelike og myke i bevegelsene. Fart og utholdenhet ute, veldig rolige inne. Det er endel samkjønnsaggressivitet i rasen, så de kan gå godt sammen med alle hunder til de er 2-4 år, men da kan det endre seg. Anbefales ikke å ha flere av samme kjønn, ettersom man ikke kan regne med at de går godt sammen som voksne. Jeg er veldig glad i rasen, og kunne sånn sett tenkt meg å alltid ha en Cane Corso i huset. Men det er sterk nedgang i rasen både i Norge og Sverige, og få seriøse oppdrettere. Det er vanskelig å finne gode hunder nå, så jeg vet ikke om det blir flere for min del. Det er viktig å kjøpe fra gode oppdrettere, som avler på sunne og mentalt sterke hunder, og som tar oppgaven med sosialisering seriøst. Det er viktig for alle raser, men for en rase med et så sterkt vaktinstinkt og som har lett for å bli skeptisk mot fremmede er det ekstra viktig.

Tusen takk for godt og utfyllende svar:) Da har jeg noe å gå ut fra.

Charlotte, hvordan trener du jaktlydighet? Hvilke øvelser bruker du da? Jeg har en Labradorvalp på 4 mnd, og skulle gjerne hatt litt mer kunnskap om det. Vil gjerne trene jakt med han, men det er visst ikke mange som driver med det her jeg bor.

Det kan godt hende at hun venner seg til situasjonen med å være på trening, og at du slipper å bruke munnkurv. Der ser hun gang etter gang de samme hundene, og vil nok etterhvert slappe mer av. I klubben min, er de hundene som ikke er trygge for andre i bånd, og de som er løse er under kontroll, så ingen skal behøve å komme i kontakt med hverandre uten at eierne vil det. Tror du at slike treninger også kan være et problem for dere? Du blir nok selv tryggere med å bruke munnkurv, men det vil påvirke hunden din også. Så skal du prøve det, så øv på å bruke munnkurv i ulike situasjoner på forhånd.

Tror nok jeg kjenner en som har søsken til din. Skal jeg sende han en melding? Han bor i Sørreisa, forresten.

Egentlig burde man vente med både å bli samboere og få barn til man har mulighet til å flytte ut av barndomshjemmet. Synes det blir litt for stor belastning på den ene personen som skal dra dette store lasset, å ha ekstra folk boende i huset. Men det har jo ikke noe med problemstillingen å gjøre. Synes bare det er rart at man flytter inn til kjæresten, når denne enda bor hos mor.

Jeg har en valp på 11 uker nå, og en voksen hund på snart 4 år. Det ER mye jobb med valp, selv om man har voksen og grei hund i hus fra før. Faktisk synes jeg det blir mye mer jobb en periode, for valpen skal ha sitt av aktivering og læring, og den voksne skal jo også ha sitt. Jeg har hatt to hunder før, og med to voksne med noenlunde samme størrelse og behov, så synes jeg ikke det er mer jobb. De har selskap i hverandre, er på tur sammen, kommuniserer på sitt vis (og det er veldig gøy å se på). To hunder som går godt sammen, har altså stor glede av hverandre. Valpen min blir også på samme størrelse som min voksne, og de er noenlunde like typer med samme behov. De har mye glede av hverandre nå også, og jeg ser at den voksne virkelig har blomstret opp etter en periode som enehund. Hun er mer aktiv, vil være med fra morgenen av istedet for å sove lenge, og jeg ser hun trives veldig godt med en hund til i hus igjen. Det er masse kommunikasjon mellom dem, som vi mennesker ikke kan erstatte. Jeg ser at hun lærer opp valpen f.eks på når det er greit å ta ting, når det er greit å leke, hun lærer den grenser osv. De bytter på bein, leker, tar godbitsøk sammen osv. Hun lærer han god hundeoppførsel, rett og slett. Så for valpen er det veldig verdifullt med en voksen hund i hus. Jeg synes ikke at en voksen hund avlaster MEG i det jeg må ta meg av med valpen. Men valpen får et veldig godt utgangspunkt i samvær med hunder når det gjelder språk og god oppførsel Når han blir større, og vi kan dra på skog-og fjellturer, vil de nok trimme hverandre bra gjennom lek og løping. Lydighetstrening blir dobbelt opp, men det er helt greit. Skal du ha to hunder, bør du også tenke på dette med kjønn og at de skal gå godt sammen. Staffen kan jo ha samkjønnsaggresjon, og selv om det går fint med hunder man møter ute, så er det ikke sikkert det gjør det når to av samme kjønn skal bo sammen. Jeg har skaffet hannvalp nå, har en tispe fra før, ettersom det også er noe samkjønnsaggresjon hos min rase. Vil rett og slett ikke ta sjansen på at det går dårlig. Med tispe og hann i hus, så blir det jo ofte et leven i løpetida. Men heller det enn at de ikke fungerer sammen til hverdags.

Afghansk mynde 1 Amerikansk bulldog 1 Akita 3 Alaska husky 2 Alaskan malamute 4 Australsk kelpie 3 Australian shepherd 12 Azawakh 2 Basenji 10 Basset fauve de bretagne 1 Beagle 1 Berner sennenhund 9 Bichon frisé 1 Bichon havanais 2 Bearded collie 7 Belgisk fårehund, groenendael 8 Belgisk fårehund, malinois 1 Belgisk fårehund, tervueren 9 Blanding 19 Boerboel 2 Border collie 11 Border terrier 1 Borzoi 1 Boston terrier 1 Boxer 6 Briard 2 Breton 2 Bullmastiff 1 Bull Terrier 1 Cairn terrier 2 Ca de Bou 1 Cane Corso 1 Cavalier king charles spaniel 5 Chinese crested 1 Chinese crested powderpuff 2 Chow chow 1 Clumber spaniel 1 Collie langhåret 2 Collie korthåret 3 Dachshund korthåret 3 Dachshund strihåret 6 Dalmatiner 5 Dansk svensk gårdshund 3 Dobermann 1 Dogo canario 2 Drentsche patrijshond 1 Dvergpinscher 5 Dvergschnauzer hvit 2 Dvergschnauzer salt/pepper 1 Dvergschnauzer sort 3 Dvergschnauzer sort/sølv 3 Dvergpuddel 3 Engelsk cocker spaniel 1 Engelsk toy terrier 1 Engelsk setter 6 Engelsk springer spaniel 3 Etnahund 1 Eurasier 3 Finsk lapphund 5 Flat coated retriever 4 Fox terrier glatthår 1 Fransk bulldog 1 Golden retriever 4 Grand danois 5 Greyhound 1 Gordon setter 1 Jack russel terrier 2 Japansk spisshund 8 Jämthund 1 Hovawart 6 Hvit gjeterhund 1 Irsk rød og hvit setter 1 Irsk setter 2 Irish soft coated wheaten terrier 1 Kaukasisk Ovtcharka 1 Kleiner münsterländer 2 Kooiker 4 Kerry blue terrier 1 Labrador retriever 4 Lagotto romagnolo 1 Lancashire heeler 1 Landseer 1 Leonberger 2 Løwchen Mellompuddel 1 Miniatyr bull terrier 1 Mittelspitz 1 Mops 7 Mudi 1 Norsk buhund 1 Norsk elghund grå 5 Norsk elghund sort 2 Norsk lundehund 1 Nova scotia duck tolling retriever 13 Papillon 5 Parson russell terrier 2 Petit basset griffon vendeen 1 Phalene 3 Pinscher 2 Portugisisk vannhund 4 Presa canario 2 Pumi 1 Rhodesian ridgeback 1 Riesenschnauzer Sort 1 Rottweiler 1 Saluki 2 Samojedhund 10 Saarloos 1 Sankt bernhardshund 1 Schæferhund 12 Shetland sheepdog 15 Shiba 6 Shih tzu 2 Siberian husky 10 Sloughi 1 Stabyhoun 1 Staffordshire bull terrier 6 Storpuddel 1 Svensk Lapphund 1 Tibetansk spaniel 3 Welsh springer spaniel 3 Welsh corgi cardigan 1 Welsh corgi pembroke 1 Vorstehhund korthåret 7 Vorstehhund strihår 1 Whippet 6

Vi har bur fra Trønderburet, tilpasset vår bil og våre hunder. Er veldig fornøyd med det, særlig fordi det har vegger, og dermed ikke slipper hår og skitt til andre deler av bilen. Det er solid og knirker ikke.

Jeg tror at hunder fungerer bedre med andre hunder i land der det er friere hundehold. Fordi der er hundene med på mer, og blir vant fra de er små til at de må se på andre hunder uten å reagere på dem. Jeg har vært endel i Tyskland, særlig i småbyer, (mannen min er på kurs der av og til, og da er vi der over lengre tid), og der er det veldig mange hunder ute og går i gatene. Stort sett alle går pent, og bryr seg ikke om andre. Er man på restaurant, ligger det gjerne en hund under annethvert bord (også innendørs). Er man i en klesbutikk, er det gjerne hunder der også. Jeg ble litt paff da jeg var i et prøverom, og plutselig oppdaget at gardina heiste seg, og det åpenbarte seg en liten hund fra naboprøverommet. Helt utenkelig i Norge. Da vi var der sist, bodde vi i en leilighet ved siden av ei dame som var hundetrener. Hun trente også hunder på bytrening, så det er jo et behov der også. La merke til at hun trente hundene med grime, men også at hun brukte positive metoder utover akkurat det. Det er helt sikkert hunder der også som ikke tas med ut i gatene fordi de ikke takler det, men jeg opplevde at hundetettheten er stor der, og at mange hunder (flere enn jeg ser i Norge), takler det helt fint. Hunder er jo vanedyr, og fortsetter gjerne med det de har fått vane for å gjøre. Samt at hvis de har en forventning om noe, så girer de seg gjerne opp. Dette har jeg vært bevisst på i trening av min. Jeg ville at hun skal kunne passere alt og alle uten å ha en forventning om å hilse eller at det kan bli noe baluba. Jeg har lyktes fint med det, og hun passerer alt uten å annet enn se på, nettopp fordi hun er vant med det, og ikke har noen forventninger om hilsing eller annet. Og fordi hun er en trygg hund, som ikke har noen negative erfaringer. Jeg har også hatt en hannhund, som jeg overtok i puberteten. Han utagerte lenge på både folk og hunder, men ble bra til slutt når det gjaldt folk, ikke hunder. Han var utrygg, det var liksom best å gå i forsvar. Når han skjønte at han slapp å forholde seg til folk på tur, så sluttet han å utagere. Han ble vant til at det gikk greit å passere. Så min erfaring er at endel kommer an på mentaliteten til hunden, men mye kommer også an på trening, hva den er vant til og hvilke forventninger den har.

Kanskje en ide å flytte ut av dette overfylte huset? Altså, moren har 3 barn fra før, og nå også to svigerbarn som bor der, pluss en hund og snart en baby. Det blir vel i meste laget for alle? Flytter dere ut, noe som sikkert er både på tide og vil bli bra for dere, så er jo problemet løst. Ellers har du jo fått mange gode råd her, hvis dere fortsetter å bo der.

Hun var jo helt skjønn! Gratulerer

Jeg har også nylig avlivet en hund av samme årsak. Risikoen ble for stor. Det var forferdelig tungt, men vi føler at det var rett å gjøre det.

Får håpe det!

Jeg har også opplevd det, med et helt nytt kobbel. Kroken brakk rett og slett, og det uten særlig nykk og napp.

Mulig du har rett i det. Men jeg skulle ønske de gjorde det, så vi slapp flere tragiske hendelser. Jeg kjenner som sagt ikke hundeeieren i dette tilfellet, ville bare bidra med et mer nyansert bilde, så flere sider av saken kom frem. Det jeg vil fram til er at vi må ta ansvar for våre hunder, slik at det ikke skjer.

Jo, jeg har de rasene. Men jeg er ikke hundeeieren som det er snakk om. Det var det jeg mente. Jeg tar ansvar for mine hunder, og har de ikke løse, så den saken er grei. Men det er mange løse hunder som passerer her, og eierne vet jo ikke hva som skjer når de er på utflukter.Jeg tror det er mange som føler seg trygge på hundene sine, og at de ikke vil skade noen. I likhet med eieren i Mandal. Han trodde jo heller ikke det. Han trodde også at han hadde kontroll når hundene var sammen med han i hagen. Det hadde han ikke. Så det er vel noe flere hundeeiere bør lære av? Tror nok hendelsen kan ha skjedd sånn som du beskriver, det høres naturlig ut.