Illiya

En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det. Er sånn sett enig med deg i at begrepet fuglehund er mer positivt betont blandt folk, selv om det også innbefatter en gruppe hunder av ulike raser. Bare at disse er trent, og har instinkter, i forhold til fuglejakt. Det er ikke en aggresjon der. Det er det folk tenker på når de hører ordet kamphund. Jeg har også møtt mange fordommer med mine hunder. Noen var berettiget også, for det ER en mye lavere terskel for aggresjon og forsvar i mine enn i en setter. Og dermed er det større sannsynlighet for at en av denne type hunder forårsaker skade på andre enn at en fuglehund gjør det. En sammenligner ikke en dobermann og en setter, og tror de er helt like heller? Hos den ene har du vakt, hos den andre har du jakt. Ulike instinkter og egenskaper, som påvirker hverdagen med rasene. Det ER ulike egenskaper hos de ulike rasene. Det er ikke til å komme fra. I det som sies i hovedinnlegget, så løp en løs hund bort til en hund i bånd. Ikke alle hunder er omgjengelig overfor andre, uansett rase. Hunden som bet kunne like godt vært en Engelsksetter eller en puddel med dårlig erfaring med andre hunder. Så at kamphundbegrepet er brukt her, er helt bak mål.

Engelsk Springer Spaniel?

Ikke tillat jokking fra andre uansett. Min begynte å tisse mer på tur når løpetiden nærmet seg. I tillegg ble hun "større" i kjønnsorganene. De hovnet litt opp 1-2 uker før løpetid.

Har ikke opplevd det på mine valper.

Gratulerer! Hun er rålekker! Tenker ventetiden blir lang.

Tusen takk for at du forteller om symptomer og behandling. Viktig for både meg og andre å vite om det. Er enig med deg, jeg har også full tillit til oppdretteren av dette kullet. Kjenner til henne, i og med at jeg ikke bor så langt unna. Har også full tillit til min oppdretter.

Å, hjelpe meg, så tragisk! Føler virkelig med deg og valpen, og de andre som ble rammet! Samt oppdretter som var så uheldig med kullet! Og så leit å få en sånn start for valpen din og deg. Etter det du beskriver, så tror jeg Laffen er frisk. Han har mye energi, det er mye fart, hopp og sprett og raptuser her. Mye løping og lek i skogen osv. Så han er ikke rolig i den forstand, han er bare enklere å oppdra enn mine forrige valper Men skal følge med dette. Ta en tlf til min oppdretter og høre hvordan det ligger an i dette kullet. Håper virkelig det går bra med Ravn videre nå!

Samme pappa som din ja. Så de er både halvsøsken og søskenbarn. Kan du si noe om hvordan du merket det på din? Er et flere i det kullet som har fått det? Sender deg pm

Ja, Dora er mormor til min Artig at du husker det Jeg tenkte jo jeg måtte jobbe ned det oversosiale med en labrador, men det slipper jeg jo nå. Er veldig godt fornøyd med han!

Ja, han er veldig grei å trene, og kan jo trene overalt Det er jo ikke noe problem dette, men jeg syntes det var litt rart i forhold til man ellers hører om hvordan Labradorer er. Har forresten valp fra Bare-bra.

Så utrolig det enn er, jeg har fått en Labrador som ikke bryr seg om fremmede. Vanligvis må man vel jobbe ned hilsegleden hos labbene, men han her er ikke opptatt av andre i det hele tatt. Møter vi noen, så passerer han rett forbi. Stopper vi og snakker med dem, setter han seg bare ned og venter. Evt driver med å legge seg i dekk eller setter seg i utgangsstilling hvis det tar litt tid. Han er rar Men superlett å trene, fordi han er så fokusert på meg. Han blir først interessert i fremmede hvis vi er sammen med dem en stund. Da er han vennlig og interessert, men ikke sånn hyperglad som jeg har inntrykk av at mange er. Opplever han ikke som redd, han er bare ikke så interessert. Synes også han er en ganske myk hannhund, som hittil har vært veldig enkel og grei, og lett å forme. Han har MYE energi, er selvsikker og tøff i lek med andre hunder, men altså veldig lett å oppdra. (Tenker også at Maja, som er hilseglad vakthund har påvirket han litt. Hun varsler jo når det passerer noen ute, eller om det kommer noen. Kanskje han tar til seg det hun sier som advarsler? Når vi treffer noen på veien, så passerer hun fint uten å reagere på noen, men hvis vi stopper for å snakke med noen, er HUN som en hilseglad Labrador, og tar over showet, så han har ikke fått hovedrollen der. Henne har jeg måttet trene NED på hilsegleden, men hun tar av litt likevel innimellom. ) Nå er jeg stort sett ute med han alene uten Maja når han skal miljøtrenes, så han har ikke hennes påvirkning så ofte der. Vil gjerne høre om andres erfaringer med Labradorer generelt, og om det er flere som har opplevd å ha reserverte labber.

Det er ikke alle hunder som blir bedre, uansett trening og uansett hvem som er hundeeier. Så dette har ikke noe med at du er mislykket. Det har med gemyttet og psyken hennes å gjøre. IKKE føl at det er du som feiler her, for du har gjort en god jobb i lang tid. Det er langtfra sikkert at hun blir bedre noen gang. I så fall må du innse at hun er som hun er. Kanskje det faktisk fører til et mer avslappet forhold til henne også? Med at du vet at hun er sånn, så har du ikke forventninger som hun ikke greier, og dermed kan du senke skuldrene litt, og ikke føle sånt press selv. Om ingenting virker, så ta henne heller med på ting som hun har glede av.Turer i skogen med bare dere to...ja, jeg vet at det er ensomt i lengden, men kanskje er det sånne ting som gjør at hundeholdet får litt mer glede også.

Jeg vet ikke jeg. Ikke enda ihvertfall. Men valpen min er 4,5 mnd, og han spiser ikke noe ute enda. Ingen interesse for bæsj, spiser ikke småstein, lukter bare på ting han kommer over som andre har hivd fra seg. Håper ikke det endrer seg etterhvert Det eneste han har interesse av å spise på ute, er små greiner og pinner.

Her er kennel Soltrollet sin hjemmeside: http://aandal.net/ Synes den er informativ når det gjelder Jaktgolden. Jeg trener sammen med denne damen, og hun er utrolig flink! Og veldig hyggelig. Er allsidig innenfor trening, og har oppnådd mye med hundene sine. De vurderer å ha et kull snart, men jeg vet ikke sikkert. Uansett kan hun nok sette deg i kontakt med andre gode oppdrettere.

Flott at andre enn de som driver oppdrett både røntger og øyelyser! Det hjelper jo oppdretterne og evt søsken av dine som skal avles på. Samt at du selv vet status. Jeg har også gjort det.

Det er synd at det er sånn. Ikke bare for valpekjøpere, men mest for de ulike rasene. En skulle tro at de mest seriøse oppdretterne ville gjøre noe med det? Og burde ha tyngde nok til å få det til også. Men det er vel ikke bare bare. Og NKK burde kunne overstyre raseklubbene sånn sett. Nå er ikke jeg oppdretter, og har kun begrenset kjennskap til hva som er mulig på dogweb. Men det er jo sånn at veterinærer melder inn Hd/AA resultater, og at de blir synliggjort der. Alle anser det jo som viktig å røntge hunden sin, uansett om oppdretter er aktiv eller ikke. Ikke bare for eget bruk, men også fordi søsken til ens egen hund muligens skal brukes i avl. Så jeg skulle som sagt ønske at andre sykdommer, samt dødstidspunkt/årsak også ble sendt inn av veterinærene og registrert der.

Veldig enig i det du sier her. Det er "enklere" for de som får førstegenerasjonen av disse hundene, ikke de som får de som kommer etter. Men da er skaden allerede gjort, og de "enklere" hundene har gjerne fått noen kull.

Ja, du har vært max uheldig, og jeg skjønner hva du sier utfra det. Det er IKKE noen lett prosess å avlive unge hunder uansett årsak. Og det medfører mange skuffelser og mye sorg. Jeg vet mye om det selv. Har samme erfaring med flere hunder. Men ikke så ille som det du har erfart. Å måtte avlive 5 hunder på 9 år, er nesten ikke til å klare med. Så jeg må si at jeg skjønner deg bedre nå. Dette visste jeg ikke fra før. Jeg har ikke vært noe fast medlem her, og har ikke kjennskap til de enkelte. Det viser bare enda bedre at vi trenger bedre verktøy til å evaluere avlen. Det skal da ikke være sånn!

Det er helt klart veldig trist og vondt å få en hund som er syk, og må avlives i ung alder. Jeg har vært der selv, og vet hvor vondt det er. Og det har nok ført til at jeg er enda mer selektiv mht til hvem jeg kjøper valp fra. Men selv om en er det, er en jo ikke sikker på å få en frisk hund. En vil bare sikre seg best mulig. Statistisk sett så er det jo større sjans for å få en frisk hund om de aller fleste andre i slekta er friske, enn om 70% hadde helseproblemer. Jeg ville ikke kjøpt valp hos en oppdretter som hadde oppdrettet mange syke hunder. Det er større sjans for å få en frisk hund om 9 av 10 er friske enn om 3 av 10 er det. Så enkelt er det. Selv om en kan være den ene av 10 som får en syk hund. Retrieverklubben har faktisk krav om øyelysning for å være med på valpelista. Det kommer nok flere og flere av raseklubbene til å ha, der øyesykdommer er et problem. Som jeg sa i forrige innlegg, som du tydeligvis fortsatt ikke har lest, så ønsker jeg at Dogweb blir utvidet til også å registrere andre sykdommer enn Hd/AA, samt dødstidspunkt og årsak. Det tror jeg vil være til hjelp for avlen framover. Tilbake til topic. Når det gjelder rasehunder framfor blandinger, så er det egenskaper jeg vektlegger. Jeg vil ha bestemte egenskaper hos mine hunder, og det er mer usikkert å få med en blanding. Det er jo ikke uten grunn at noen planlegger valp og ser etter rette oppdretter i flere år. En ser etter rette oppdretter, rette foreldredyr, linjer, søsken, helse, gemytt hos disse osv. Det finner en ikke plutselig på plass hos et blandingskull. Jeg tror at du også er av den typen, 2ne. Uten at jeg vet det da.

Det er jeg enig i. Se forøvrig mitt forrige innlegg, som du antagelig ikke har lest. At du hadde den ene som ble syk i hele slekta, betød forøvrig at alle de andre var friske. Det var altså ikke en overhyppighet av sykdom der, og det var stor sjans til å få en frisk valp. Det er forresten flere og flere som øyelyser, fordi det er blitt et økt fokus også på slike sykdommer, og det er også blitt et krav i endel raseklubber for å bli oppført på valpelista. Ser også at diverse raseklubber jevnlig har annonser på finn.no, hvor de oppfordrer folk som har tenkt å kjøpe rasen, til å ta kontakt med raseklubben for å finne godkjente kull. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men alder er som kjent et relativt begrep

På 90-tallet var det særlig noen svensker i Finnskogtraktene som holdt på med oppdrett av ulvehybrider. Husker de annonserte i Bondebladet den gangen, og jeg ringte dit. Det var 50 eller 25 % ulv i de hybridene etter hva jeg kan huske, og da jeg snakket med dem, fikk jeg inntrykk av at det var bare å komme og kjøpe en. Er veldig glad for at jeg ikke vurderte det nærmere enn at jeg var nysgjerrig.

Gneldring og bjeffing som ligger til rasen kan nok ikke enkelt trenes bort. Du får heller regne med det, og anse deg som heldig om du klarer å bli kvitt det. Liker du ikke gneldring, så velg heller en annen rase. Finsk lapphund er vel ikke så veldig førerorientert heller? Hvit gjeterhund har noe problemer med gemyttet, de kan være både sky og skarpe. Det er også endel som har erfart at de ikke er så motiverte for trening som de trodde. De kan være vanskelig å motivere både med godbiter og lek. Du bør først og fremst finne en rase som har de egenskapene du vil ha. Og som ikke har de du IKKE vil ha. Rams opp en mer utførlig liste av egenskaper du vil ha og ikke, så kan vi hjelpe deg mer. Samojed kan f.eks yte mye på ski- og fjellturer, men den er kanskje ikke så førerorientert, og den kan kanskje ikke gå løs på turer. Er det viktig for deg? Vet ikke hvordan den er med bjeffing. Vil du kun prøve agility, men ikke konkurrere, så synes de fleste hunder at det er gøy, innenfor sitt nivå. Vil du mer, så begrenser det seg litt.

Jeg tenker på det at lillemor snappet beinet ut av kjeften på den eldre. Det er ikke fin hundeoppførsel, det regnes nok som helt uakseptabelt av de fleste hunder. En tar ikke mat som den andre har i munnen, det er gjeldende blandt både hunder og ulver. Om den andre slipper beinet, og går litt bort, så er det greit. Så hun var overmåte frekk, og provoserte antagelig med vitende og vilje. Den eldste er 10 år, over sin glansalder, og det ser ut som den yngste ville prøve ut hvor langt hun kunne gå, samt at hun ville poengtere at den eldste slett ikke kunne ta sin status som "ledertispe" for gitt. Dette kan en se en hos tisper som bor sammen, for rangordning finnes blandt hunder av samme kjønn, selv om vi ikke har rangordning i forholdet menneske/hund. Det er også derfor en ikke alltid kan regne med at tisper går godt sammen (særlig innenfor enkelte raser, og når de er for tett i alder). Din unghund har vel nå prøvd å utfordre den andre tispa sånn sett. Det kan hende de finner ut av dette selv, og at eldstetispa overlater rangen til den yngre, men det kan også hende at de ikke kan være sammen etterhvert om hun ikke finner seg i det. Aldersmessig er det naturlig at den yngste etterhvert går inn som den som bestemmer.

Joda, jeg ser hvor du vil. Og jeg er enig i at det bør bli større fokus på slike ting (og det har det vel også blitt i det siste), og at det er mange oppdrettere som "ikke snakker" om disse problemene. Jeg vet at det er mange oppdrettere som går for å være "seriøse", men som slett ikke er det, fordi de avler på hva som helst, så lenge det "går bra" og de får solgt. HD/AA er vel det de fleste valpekjøpere er obs på, men som du sier, er det så mye mer. Schæferne har jo allergi og kløe, det vet jo "alle" nå. Samt at en ser dette også hos endel andre raser. Men den jevne valpekjøper vet ikke så mye om det, og oppdrettere som har slike ting på sine hunder, får solgt likevel. Dogweb er jo et hjelpemiddel som kunne vært så mye bedre når det gjaldt å avdekke de andre sykdommene. Der ser en jo om hundene i slekta er AdAa røntget, men fint lite mer? Det skulle vært sånn at veterinærer meldte inn f.eks allergier, spondylose og epilepsi også, samt dødstidspunkt og dødsårsak hos hunder. Om det er offentlig info at mange hunder innen en rase/slekt har dødd unge, og ofte av samme sykdom/mentalbrist, så vil det nok bidra til økt fokus både hos valpekjøpere og oppdrettere. Og ja, jeg vet at førstegangskjøpere gjerne ikke engang vet at Dogweb finnes. Men ettersom det er MULIG å finne info der, så ville nok de oppdretterne som ikke er så nøye på de helseproblemene du nevner hatt dette mer i fokus enn de har i dag. Så jeg er enig i at helsearbeidet i avlen burde vært bedre. Det er vel det du etterlyser også. Så det gjelder vel bare å finne metoder som fremmer dette.

Det er da ingen som snakker om garantier her? Heller ikke om ekstremavl. Men når du først nevner ekstremavl, så sier det seg nesten selv at risikoen for helseproblemer er relativt stor? Og da kan jo valpekjøpere som er opptatt av helse unngå de rasene. Det gjør ihvertfall jeg. Det ER mindre risiko for å få en hund med helseproblemer om en velger en valp der en vet forhistorien til slekta. Og er man uenig i det, så sier man jo samtidig at det ikke er noen vits i å helseteste hunder i avlssammenheng. Da kan man jo like godt avle på hva som helst?