Midas

Ååååh De er virkelig pene!

I dag var det så glatt ute at vi kom oss nesten ikke bort til garasjen. Måtte kjøre skoda for å komme oss frem. Gata vår er siste prioritet når det gjelder strøing, så da er jeg glad jeg har en bil som fungerer nesten som traktor og kan la frøkenbilen (egolf) til mannen stå i garasjen Det vises at det har vært litt mye den siste tiden. Øynene er så hovne at jeg nesten ikke får de opp Jeg fikk hakket is av trappen og strødd med både salt og grus utenfor til oss og til leieboeren, så nå skal det være mulig å bevege seg her ute uten å brekke hverken det ene eller det andre.

Jeg ser verdien av å ha barn med for eksempel to års mellomrom, at de kan ha mye glede av hverandre og at det er fint. Personlig så hadde jeg ikke orket å hatt en på to år og en baby. Mest sannsynlig blir det bare en her, men om det skulle bli en til så blir det ikke før lillemor er begynt på skolen eller noe. Jeg er kanskje farget av at helsen ikke tåler det, men jeg synes det er krevende å ha barn. Det er mye som skal følges opp, og jeg vil heller kunne følge opp datteren min på best mulig måte enn på død og liv få flere barn. Det er nok fordi jeg har så begrenset med energi at jeg tenker sånn, for jeg kunne selvsagt egentlig tenkt meg å få et barn til, men når situasjonen er som den er så vurderer jeg enten ingen eller 6-7 års aldersforskjell. Det er jo supermye glede og kos å ha barn og, så jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått et barn.

Åååååh så søt hun er Jeg blir helt sussesyk når jeg ser sånne søtinger jeg Ja, og så hit Er så skuffa over at det ikke blir mer EM altså! For en spennende kamp!! Nå skal jeg spise is igjen og se på jenteserien min som jeg kan se mens jeg er alene hjemme Og prøve å komme meg i seng til 23.00 i kveld. Jeg er så B menneske, og når jeg våkner er jeg så kjørt at det kjennes ut som jeg har festet minst til klokken 5 og drukket hvertfall to flasker vodka. Hvorfor kan ikke kroppen oppføre seg?!

Marsipangrislunsj er jo ikke å forakte Takk og lov for svigermor som ordner middag til meg og lille når mannen er borte. Ryggen er så kranglete at alt er vondt.

God bedring til Strider og lykke til på intervju. Håper han kvikner til før du må dra. Hvis du kommer frem til at du skal kjøpe deg kjøkkenmaskin, så ville jeg holdt meg langt unna kitchen aid iallefall. Vi fikk den i bryllupet, og den klarer jo knapt å håndtere en enkel bolledeig... Den er beregnet på eggedosis og små kakedeiger. Det er mange kjøkkenmaskiner som selges pent brukt, så får du kanskje en sterkere en for halve prisen av en ny

Det virker på meg som at folk mener at når en får barn så skal en legge resten av livet på hylla. Jeg konkurrerte med Midas frem til tre uker før fødsel, og dro på min første trening når lille var 3 uker gammel. Jeg har ikke så mye å gå på, så jeg har aldri orket å ha henne med meg på trening/konkurranser. Da har jeg hatt nok med Midas. Men ungen har da heldigvis en far, så det har aldri vært noe problem. Ser at mange jeg trener sammen med har med seg barna både på trening og konkurransehelger, og det virker ikke som det er noe problem. Jeg trillet/bar henne på turer, så vi var mye på turer sammen alle tre. Jeg har sittet i komité frem til for 1,5 år siden, og da var jeg borte hele dagene når vi arrangerte stevner. Da kom lille og mann innom på besøk der vi hadde stevner. Det har ikke bydd på noen problemer, og helt ærlig så har hund vært fristedet mitt. Jeg har ikke jobb da, så jeg kan kanskje ikke uttale meg, men med dager som består mye av å være hjemme og være mamma og kone, så har hundelivet vært et sted der jeg kan gjøre noe for meg selv og ikke tenke på alt det andre. Siden jeg ikke har jobb så kunne jeg trene/ture med hunden når hun er i bhg, men når vi har vært på kurs og treninger så er jo det på kveldstid og det har alltid gått fint. Mange som sa til meg at når jeg fikk barn kom Midas til å synke i kurs og jeg måtte justere hundeholdet til et minimum for da ville det bli barnet som var viktigst og følelsene mine til Midas ville blekne. Jeg er enig i at barnet skal ha første prioritet, men bortsett fra det så ble ikke mitt hundehold noe dårligere når jeg fikk barn, og jeg elsket Midas like høyt som før jeg ble mor. Det er overdrevet, men det er jo noen som lever ene og alene for ungene sine og ikke har behov for noe annet i livet sitt. Det er supert det, men sånn er ikke jeg. Edit for å si at Marie har rett i at dette innebærer at man får et friskt barn. Det blir noe helt annet om man får et barn med store utfordringer som må tas hensyn til.

Åååh, i dag er jeg helt ødelagt Vondt overalt og helt utslitt. Har vært for mye aktivitet i det siste. Er så mye jeg har lyst til å gjøre hele tiden, men det går bare ikke. Får ikke hvilt skikkelig heller for adrenalinet rusher. Jaja, det er iallefall fint vintervær som jeg kan ligge inne og se på

Vi bor egentlig veldig fint til for å få ha det hundeholdet jeg ønsker. Jeg bare har ikke hund Inngjerdet hage, og fem minutter til marka som har uendelige muligheter. På grunn av helse kan jeg ikke ha akkurat det hundeholdet jeg vil ha. Jeg kunne tenkt meg å ha flere hunder som funket både til trekk på ski og sykkel og til trening og konkurranser. Det som er innenfor rekkevidde og som også er en drøm er å ha én velfungerende hund som kan være med på alt vi gjør og ikke gjør. En ukomplisert hund som kan gå løs og som går overens med andre dyr og mennesker og som i tillegg er brukende til trening og konkurranser, men som ikke går bananas i roligere perioder.

Altså, han er da såpass at han kjører noen mil for å levere is og han der Det er bare å si fra! Har vært på tur med Zenta i dag med en venninne med ei JRT tispe på 11 år. De har møttes før og det har vært litt knuffing. De fikk ikke hilse inne i dag før turen, men på tur gikk det veldig harmonisk for seg. Da vi var turet ferdig skulle vi inn og ta en kaffe før de dro, og da tok vi inn begge hundene. Tenkte ikke videre over det siden de var så greie sammen, men så feil kunne vi ta. Litt frekk fremferd på gamlemor og de røyk i tottene på hverandre. Fikk skilt de uten noe videre, men det hørtes rimelig alvorlig ut. Så da vet vi det. De to kan gå tur, men ikke kjede seg sammen. Vært på middag hos søster i kveld. Det er forunderlig hvor mye energi en 2 og en 3 åring har etter en dag i bhg

Uff, føler med deg Migrene er helt grusomt. Ja, planleggingsdag her og på fredag. Satser på vi slipper unna spysjuken og annet knask frem til da Han skulle bare visst hvor mye sympati han sanker for den handlingen sin

Migrene er drepen! Du har ikke medisin? Jeg elsker sånn vaniljeis med sjokoladeflak, så nå måtte jeg spise opp det som var i boksen i fryseren for jeg har skrevet opp en ny boks på handlelisten til min stakkars mann som drar land og strand for å handle til meg (oss), og det var ikke plass til to bokser i fryseren oppe Jeg skal være alene hjemme resten av uken, og da krysser vi alt som krysses kan for at lillegull holder seg frisk så hun kan i bhg

Jeg er hjemmeværende, sånn at hos meg vil en hund aldri være noe særlig mye alene. Det er likevel noe jeg velger å legge like stor vekt på som om jeg skulle ha jobbet. Både fordi jeg gjerne vil ha muligheten til å dra bort uten hunden, og at jeg tenker at det må være fryktelig slitsomt for en hund å ha seperasjonsangst/være redd for å være alene. Så mitt råd er og trene på å være hjemme alene når valpen er trygg i sitt nye hjem. Begynn forsiktig og øk tiden etterhvert som dere ser at valpen takler det. Høres veldig bra ut den planen om at noen skal passe den og at dere kan ta hjemme-alene-treningen i valpen sitt tempo

Ja, det er de virkelig Hun er så veloppdragen og flink. Så bra Luftsmerter kan gjøre hinsides vondt.. Har jeg vært å tatt inn hestene. Glemte votter og fytti inni granskauen så kaldt det var! Fingrene frøys nesten til is! Godt det er veloppdragne hester som bare tusler på hver sin side uten at jeg trenger å holde i de

Ja, det er supert for alle parter det

Unnskyld, men Kan piggsko være noe å prøve? Har kost med meg Zenta i dag. Hun var en eksemplarisk stallhund til tross for at hun aldri har vært i en stall før. Og så var det bonus at mannen ikke ble noe allergisk selv om hun hadde vært her i dag, så da kan jeg begynne å ha henne her på mandager så hun slipper så lang dag alene

God bedring! Håper det bare er gass. Det kan gjøre sabla vondt.

y Ja, det forstår jeg. For en kjip situasjon Lykke til Håper det ordner seg! Det er uansett sykt surt å ha jobbet gratis for noen som er såpass lite sympatisk...

Det er veldig fint at du får hjelp økonomisk. Jeg tenkte også på om du kan få noe fri rettshjelp eller noe til å hjelpe deg med å få de pengene du faktisk har krav på fra arbeidsgiver. Du har jo jobbet mange timer i julen som du ikke får betalt for? Håper det ordner seg, dette er en skikkelig kjip situasjon. Har du fått den nye jobben du snakket om?

Det spørs litt hva du liker. Jeg har hatt en retriever som elsket alle på sin ferd og ville hilse på alle med unntak av noen barn. Han ble heftig begeistret når vi fikk besøk. Jeg synes det ble litt i overkant. Neste gang vil jeg ha en hund som ikke er så overstadig begeistret for alle, for alle mennesker blir en fristelse. Det kommer veldig an på hvilke preferanser du har egentlig. Det finnes jo mellomting og. Hunder som kan hilse og kose med folk de ikke kjenner så godt, men som likevel ikke blir helt ute av seg i glede over å se et menneske. Hvis du lærer hunden å gå pent i bånd fra den er liten så vil det ikke ødelegge alt om du tidvis glemmer å være konsekvent. Jeg hadde en hannhund på ca 25kg, og han var ekstremt sterk. Jeg hadde ikke problemer med å holde han igjen, men det var mer oppdragelse enn styrke. Nå er ikke jeg spesielt stor selv heller, men en liten hund kan faktisk være ganske sterk. Så jo større hunden er jo viktigere er det å ha kontroll på den og lære den å oppføre seg så du slipper å "måle styrke" med den.

Herlighet er det mulig??! Kanskje du må få noen til å hjelpe deg? Dette er jo helt sykt!

Hos mennesket så er det egeninteressen av å få barn som gjør at vi helt ukritisk avler i vei Så jeg vil tro at det behovet er like sterkt som hos en oppdretter som avler for profitt. Det skulle kanskje vært litt mer kritisk sans bak produksjon av barn og Jeg er litt enig i at det blir urealistisk kravstort. Det er mange faktorer som spiller inn, og så har man også den usikkerheten rundt at hunden kan bli syk senere i livet som man ikke aner noe om. For eksempel som foreldrene til Midas. De var supre hunder begge to. Friske og gode mentalt. De var vel rundt 4-5 år når de ble foreldre. Da de var 9 fikk de kreft som var hissig og brutal og som de døde ganske raskt av begge to. Midas fikk også kreft, og søsteren til Midas har hatt samme type svulst som Midas, men bare én som ble fjernet og ikke kommet tilbake. Dette er umulig å forutse. Derfor tenker jeg iallefall at man kan ikke legge noe ansvar på oppdretter for at ting kan skje senere i livet til hunden. Man kan holde seg unna de rasene som er syke selv om de er friske, altså som aldri vil bli en velfungerende og frisk hund fordi de er helt ødelagt gjennom avl, man kan undersøke linjer og sjekke at avlen er godt begrunnet og foreldredyrene testet og håpe at oppdretter er ærlig om det som ikke står på papiret. Mer enn det kan man faktisk ikke gjøre. Og da må man faktisk bare håpe på det beste. Merker det i min leting og at det blir jo tilslutt ingenting som går igjennom nåløyet for man blir så redd for at noe skal være galt, og det blir litt overdrevet.

Har besøk av denne frøkna i dag det er rundt -15 så jeg tør ikke være så mye ute pga lungebetennelsen. Blir en liten tur etterhvert og så skal vi opp og ordne til hestene. Er ferdig med den første av fem mariusgensere. Tipper jeg blir rimelig lei etterhvert

Ja, det er jo gråsoner. Altså noen raser som kan ha enkelte utfordringer, men hvor sjansen for å få en frisk hund er ganske god om man undersøker linjer. Det var vel mer ekstremt usunne raser jeg tenkte på. Hvor det er flaks om man får en hund som er frisk. Det forstår jeg ikke. Da er det kun utseende man kjøper hunden for da. Det er vel få raser som er så dårlig mentalt over hele linja at man aldri i verden kan få en velfungerende hund, men det finnes endel raser som er så forkrøplet igjennom avl at det omtrent er umulig å få en hund som er frisk. Jeg forstår ikke begrunnelsen for å velge slike raser, men det er mulig jeg er ignorant.

Det kommer litt an på da. Hvis drømmerasen har kjente og vanlige sykdommer som er veldig alvrolig og potensielt kan bli helt håpløst å leve med, så går jeg for nest beste alternativ. Hvis det er snakk om HD på små og lette raser for eksempel så ville jeg godtatt det. Så det kommer helt an på. Den mentale biten er viktigere for meg. Det er dét jeg setter først. Jeg har hatt et par mentalt dårlige hunder, og det krever så ekstremt mye tilrettelegging, bekymring og unngåelser som gjør hverdagen problematisk. Det er grusomt å ha syk hund, og det er en enorm skuffelse på mange måter å miste en alt for ung hund som en for det første er veldig knyttet til, og for det andre har lagt ned MYE tid og krefter i å trene frem til å bli brukendes og veloppdragen. Det er tungt å begynne på nytt, og man blir redd for å nok en gang bli dypt forelsket i den nye hunden, bruke masse tid og krefter (og penger) på å oppdra og trene for så å miste igjen "før tiden". For man går jo inn med hele seg og hele hjertet i den nye hunden og. Jeg er i en situasjon nå der jeg leter etter ny rase, og jeg merker at jeg nærmest blir paranoid. Både med tanke på helse og mentalitet. Jeg vil ha en frisk hund med solid og god mental helse som har et godt utgangspunkt og som skal være velfungerende og frisk i minst 12 år Så lurer jeg på; hvis helse og mentalitet ikke skal være grunn nok til å velge bort "drømmerasen", hva er kriteriene for at man skal kalle noe drømmerase? Hvorfor har man en drømmerase som er både syk og dårlig mentalt? Da står man jo kun igjen med utseende da? Eller er det arbeidsviljen som bestemmer det? Hvis hunden er helt kokko kommer man jo ikke langt med den uansett? Jeg ville aldri kjøpt en rase som er avlet frem til et liv i lidelse. Kortnesa, hudfolder, nedtrykt, tønneformet/overvektig eller utstikkende øyne, for trang hodeskalle og alt det syke som mennesket har produsert i sin lengsel etter det ekstreme. Det er no go for meg. Jeg vil ha en hund som fungerer, jeg driter i om de ser kjedelige ut eller egentlig hvordan de ser ut i det store og hele.